Redigerer Øvregaten (Bergen)

{{Infoboks gate
| bilde = Øvregate, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0303.jpg
|bildetekst=Øvregaten med trikkespor forbi Christi Krybbe skole, tidlig 1900-tall 
| navn = Øvregaten
| bydel = [[Bergenhus]]
| kommune = [[Bergen]]
| land = [[Norge]]
| tilstotende = [[Nikolaikirkeallmenningen (Bergen)|Nikolaikirkeallmenningen]], [[Vetrlidsallmenningen]], [[Lille Øvregate]]}}
'''Øvregaten''' er en gate som går parallelt med [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og danner [[Bryggen i Bergen|Bryggens]] øvre grense i [[Bergen]] sentrum. Den er kjent fra tidlig 1100-tall og er Bergens, og kanskje Norges, eldste gateløp.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen |forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|utgave = 2. |utgivelsesår=1999}}</ref><ref name=":0" /> Navnet har vært i bruk siden rundt 1500.

Gaten går mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Vetrlidsallmenningen]] der gateløpet fortsetter sørover som [[Lille Øvregaten]] (stadfestet som eget navn i 1857<ref name=":1" />). Den går parallelt med [[Bryggen i Bergen|Bryggen]]s fremside, krysses av [[Nikolaikirkeallmenningen]] midt på Bryggen, og danner øvre grense for Bryggens område.<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Ersland, Geir Atle | utgivelsesår = 1994 | tittel = Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar | utgivelsessted = Bergen | forlag = Historisk institutt, Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012500036 | side = }}</ref> Ved Mariakirken krysser Øvregaten Dreggsallmenningen og Nye Sandviksvei. I en periode gikk det [[Trikken i Bergen|trikk]] langs gaten.

Øvregaten var en av de fire [[fjerding]]ene byen var delt i etter [[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], Øvregaten, [[Vågsbunnen]] (Korskirkens kvarter) og [[Strandsiden (Bergen)|Stranden]].<ref name=":1"/> Øvregaten med [[Lille Øvregaten]] og Stranden (hovedsakelig [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]]) dannet fra middelalderen av en hesteskoform av bebyggelse og ferdselsårer rundt Vågen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848008|tittel=Historiske havner|forlag=Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avd.|isbn=8291201013|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1993}}</ref>
[[File:Bergens by nr 20- Kart over Bergen med Omegn, 1864 (Nikolaikirkeallm).jpg|thumb|Utsnitt av kart fra 1864 viser Øvregatens løp mellom Mariakirken (øvre venstre hjørne) og Vetrlidsallmenningen (nedre høyre hjørne). {{byline|Kartverket}}]]
[[File:Øvregate, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0305.jpg|thumb|Øvregaten sett nordover, Christi Krybbe skole til høyre der Martinskirken sto til 1702 (kirkegården til 1872).]]

==Navn==
Det eldste navnet er ''Strete'' kjent fra 1100-tallet og var da trolig byens eneste gate. I middelalderen var den kjent som ''Langstrete hit æfra'' (eller som ''hit æfra stræti''<ref name=":1" />) noe som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor. Dagens navn er kjent fra 1527 da skrevet som ''Øffregathenn.''<ref name=":0" /> Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt ''Garpestrete'',<ref name=":1" /> der [[tilnavn]]et «[[garp]]» skrev seg fra [[hanseatene]] i byen.<ref>{{Kilde avis|tittel=garp – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/garp|besøksdato=2017-01-22|språk=no}}</ref>

== Trase ==
[[Fil:1699 Bergen. Tyskekirken - no-nb digifoto 20160202 00158 bldsa PK20237 (cropped).jpg|thumb|Øvregatens nordlige ende ved Mariakirken den gang det kjørte [[trikk]] i gaten.]]
[[Vekter (eldre tid)|Vekterordningen]] fra 1200-tallet beskriver gaten fra Sandbru (ved [[Holmen (Bergen)|Holmen]] litt nord for Mariakirken) til [[Bergen domkirke|St. Olavs kirke (den nåværende domkirken]]).<ref name=":0" /> Ved [[Bergen domkirke]] møtte Øvregaten «sjøstretet» som gikk omtrent langs det som nå er [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscarsgate]] (i senmiddelalderen videre nordover langs bryggen). I middelalderen gikk [[Vågen (Bergen)|Vågen]] forbi [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og nesten til domkirken, der den innerste delen var langgrunn og myrete. Korskirken ble reist på et nes i Vågen, og i tidlig middelalder var det ikke gateløp der Bryggen går i moderne tid.<ref name=":5" /><ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name="Solberg1983">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Strekningen fra Vetrlidsallmenningen til domkirken heter nå [[Lille Øvregaten]]. I 1625 oppgis det at gatens nordlige ende gikk helt til Bontelabo (mellom [[Skoltegrunnskaien]] og [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]]) gjennom det som nå er [[Koengen]] (bak [[Bergenhus festning]]) og gatestubben Kroken.<ref name=":1" />

Øvregatens trase kan ha endret seg noe med tiden. Professor [[Geir Atle Ersland]] tror at gaten i middelalderen gikk høyere opp i nordlige del slik at den gikk klar av Peterskirken samtidig som gaten svingte ned på nedsiden av Mariakirken. Mens den nærmere Vetrlidsallmenning, ifølge Ersland, kan ha gått litt nærmere sjøen, slik at murrestene som er påvist et par meter under gatelegemet kan være restene av Steinkirken (Columbakirken). Steinkirken  er ikke påvist arkeologisk og skulle ifølge byloven av 1276 ligge ovenfor gaten.<ref name=":4" /> Lorentzen mener at gaten i middelalderen gikk litt lavere og mer mot vest enn dagens trase forbi [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]].<ref name=":5" />

==Bebyggelse==
[[Fil:Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870. Rettighetshaver til fotoet er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf Marcus Selmer - Skriftlig godkjent for opplasting på Wikipedia.jpg|thumb|«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870» med fasaderekken på øvre side av Øvregaten (Mariakirken med ett tårn) {{Byline|Marcus Selmer}}]]
På 1500-tallet var det omkring 25 hus langs gatens øvre side.<ref name=":5" />

[[Schøtstue]]ne på Bryggen ligger i Øvregaten 50.<ref name=":1" /> Frantz Theodor Rosenberg opprettet i 1860 på egen hånd et sinnssykeasyl i Øvregaten 29 hvor han ble bestyrer. Det ble nedlagt i 1906.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Tschudi-Madsen, St. (1888-1957) | utgivelsesår = 1931 | tittel = Medisinsk Liv i Bergen: Festskrift i anledning av 100 års jubileet for Det Medicinske Selskap i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Selskabet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060608147 | side = }}</ref> I nr. 29 var det handelsskole på 1900-tallet, senere [[Kyrre skole]]. Bergens læregutthjem holdt til i nr. 47 og dette bygget ble ødelagt av [[eksplosjonen på Vågen]] i 1944. I nr. 17 er det rester av det som trolig er en bakerovn fra middelalderen. I 1441 søkte bakeren om tillatelse til å sette opp bakerovn, og det ble drevet [[bakeri]] med korte avbrudd til 1953.<ref name=":1" />

I Lille Øvregate 38 lå byens [[latinskole]], senere [[Bergen skolemuseum]]. [[Fløibanen|Fløibanens]] nedre stasjon ligger ved søndre ende i krysset med Vetrlidsallmenningen.

===Kirker===
{{se også|Middelalderkirkene i Bergen}}
I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten i middelalderen og 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Historikeren [[Robert Kloster]] antar at gaten er eldre enn Martinskirken, men yngre enn Mariakirken og Steinkirken.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert | utgivelsesår = 1957 | tittel = Øvregatens krønike | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015 | side = }}</ref> Historikeren [[Christian Koren Wiberg]] antok at Peterskirken var eldre enn Øvregaten, mens ifølge historikeren [[Bernt Lorentzen]] behøver det ikke være tilfelle.<ref name=":5">{{Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt  | utgivelsesår = 1952 | tittel = Gård og grunn i Bergen i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Griegs boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537 | side = }}</ref>

I middelalderen var det i tillegg til Mariakirken og Bergen domkirke flere andre kirker langs gaten: Peterskirken (rester nær [[Schøtstue]]ne er avdekket 60 meter sør for Mariakirken, deler av tomten ligger under dagens gate), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]], en forsvunnet kirke ({{Ikkerød|Columbakirken}}, også kjent som Steinkirken nedenfor Nikolaikirken) og [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] der [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]] ligger.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425108|tittel=Peterskirken {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2024-09-08|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748127|tittel=Kirken mellom de syv fjell|forfatter=Hellemann, Audun|forlag=Helle forl.|isbn=8230301107|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803012|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Trebbi, Marco (1941-)|forlag=ARFO|isbn=8291399042|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Hallvardskirken lå ved Korskirkeallmenningen nedenfor Lille Øvregate.<ref name=":5" />

I [[Bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] brant Martinskirken og ble stående som [[ruin]]. I 1738 ble fundamentet/tomten brukt til å bygge [[Christi Krybbe skoler]] på samme sted. Kirkegården ble i 1735 overdratt til [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og i 1750 utvidet mot sør. I 1839 ble den nedlagt, og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord og den gamle ombygget, i forbindelse med dette arbeidet ble kirkens grunnmurer (40–45 [[alen]] lange) avdekket.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022|tittel=Norges kirker|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1980}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904068|tittel=Christi krybbe skoler gjennom 225 år|forlag=[Skolen]|side=|utgivelsesår=1965}}</ref> Peterskirken gikk ut av bruk rundt år 1500 i forbindelse med reformasjonen eller etter branner på 1400-tallet.<ref name="Liden1990" />

==Historie==
===Opphav og middelalder===
[[File:Bergen-13ème.jpg|thumb|Engelskspråklig kartskisse av Bergen rundt år 1300, med Bryggen, Øvregaten og kirker avmerket.]]
Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet,<ref name=":4" /> og arkeolog [[Asbjørn Herteig]] mener derfor at Bryggen vokste frem 200 år før [[Hansaforbundet|hanseatene]] tok kontrollen på 1300-tallet. Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården [[Alrekstad]] ved [[Store Lungegårdsvannet|Store Lungegårdsvann]].<ref name=":3" /> Vågen var havn for kongsgården selv om Store Lungegårdsvann var nærmere, trolig fordi det frøs til om vinteren og det var vanskelig å ta seg gjennom [[Nygårdsbroene|Nygårdsstrømmen]].<ref name="Solberg1983" />

[[Bernt Lorentzen]] antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og vokste mot [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med Korskirken, mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.<ref name="Liden1990" /> Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll2000">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":7" /> 

Gården «Bjørgvin» kan ha ligget der Øvregaten går,<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sverdrup, Georg  | utgivelsesår = 1927 | tittel = Bergen fra sagatid til våre dager: en populær fremstilling | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nygaard | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042308109 | side = }}</ref> ifølge Byleksikonet er dette uklart og navnet kan skrive seg fra en gård i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] eller på [[Årstad]].<ref name=":1" /> Sagaen forteller at [[Sigurd Munn]] ble drept mens han drakk i Sigurd Sætas gård ovenfor Øvregaten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sigurd 2 Haraldsson Munn – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Sigurd_2_Haraldsson_Munn|besøksdato=2017-01-22|etternavn=Helle|fornavn=Knut|dato=13. februar 2009|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I ''[[Magnus Blindes saga]]'' fortelles det at kong Magnus gikk gjennom «stretet» (Øvregaten).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) | utgivelsesår = 1943 | tittel = Snorres kongesagaer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112807028 | side = 553}}</ref> 

Kulturhistoriker [[Christian Koren Wiberg]] så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var [[Båtstø (båt)|båtstøer]] og [[naust]]. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården [[Alrekstad]] og kongsgårdens naust på [[Bergenhus festning|Holmen]]. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for byens fremvekst, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] eller øverst på Vetrlidsallmenningen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt| utgivelsesår = 1952 | tittel = Gård og grunn i Bergen i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = John Griegs boktrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537 | side = }}</ref>

Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med [[Sigtuna]]s grunnleggingsfase. Vikingbyene [[York]], [[Dublin]] og [[Lincoln (England)|Lincoln]] hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen.<ref name=":6">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = By og land i middelalderen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054 | side = }}</ref> De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.<ref name=":6" />

Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, Tønsberg og [[Kirkwall]] ([[Orknøyene]]). I [[Middelalderbyen Oslo|middelalderens Oslo]] var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom bygget seg var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye. Også husene ovenfor Øvregaten skulle være jevnhøye.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd | utgivelsesår = 1933 | tittel = Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo | utgivelsessted = Oslo | forlag = Akademiet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070508183 | side = }}</ref>

I senmiddelalderen og [[Hansaforbundet|Hansatiden]] var Øvregaten byens hovedgate og gikk mellom gårdene på Bryggen og bebyggelsen i bakkene ovenfor. Den ble regulert av kong [[Magnus Lagabøter]] etter bybrannen i 1248. [[Magnus Lagabøtes bylov]] krevde at gaten skulle være tolv [[alen]] bred (6,64 m<ref name=":1" />), mens allmenningene som gikk vinkelrett på gaten skulle være åtte alen brede. Mellom kjøpsmanngårdene på Bryggen gikk de smale [[veit]]ene.<ref name=":0" /> Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.<ref name=":5" /> Robert Kloster antar at middelalderens gate var smalere enn i dag, omtrent som dagens Lille Øvregaten.<ref name=":0" /> Bergens første torg kan ha ligget i krysset mellom Nikolaikirkeallmenningen og Øvregaten,<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=16|utgivelsesår=1994}}</ref> senere lå torget litt nærmere Vågen. Byens første rådhus lå ved Nikolaikirkeallmenningen fra omkring 1300 til 1558. Dette var trolig byens midtpunkt inntil torget og rådhuset ble flyttet på 1500-tallet.<ref name="byleksikon2">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047|tittel=Under kirke og kongemakt: 1130-1350|forfatter=Helle, Knut|forlag=Aschehoug|isbn=8203220282|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

Håndverkere og småhandlere var tildelt hvert sitt område langs gaten: Foran det som nå er [[Christi Krybbe skoler|Christi Krybbe skole]] var for eksempel gullsmedene (omtalt som Gullsmedstretet av [[Absalon Pedersson Beyer|Absalon Pedersøn Beyer]]), kammakerne var tvers over gaten, lenger nord mot [[Nikolaikirkeallmenningen]] var mathandlerne og ved Mariakirken var brynjemakere og sverdslipere.<ref name=":0" /> Salmakerne holdt til på gatens nedside. Ved Øvregaten fantes i middelalderen også skjoldmakere. [[Bøkker]]ne holdt til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1936 | tittel = Middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges håndverkerforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607002 | side = }}</ref> I høymiddelalderen var Øvregaten byens mest fornemme område store gårder og de viktige kirkene. Gullsmeder, skreddere og salmakere holdt til ved gaten. På 1400-1500-tallet fikk gaten mer preg av å være byens forlystelsesstrøk med mange vertshus og skjenkesteder hvorav en del også var bordeller.<ref name=":2" /> 

Magnus Lagabøters bylov av 1276 delte byen administrativt i fjerdinger, i 1520 nevnes disse som Stranden, [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] (rundt [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]), Øvregaten og Bryggen.<ref name=":1" /> 

Tidlig i middelalderen (slutten av [[vikingtiden]]) gikk Vågens strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Herteig, Asbjørn E.  | utgivelsesår = 1961 | tittel = Bryggen i Bergen | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052 | side = }}</ref> Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.<ref name=":0" />

=== Hansatiden ===
[[File:LILLE ØVREGATE 7 2.jpg|thumb|[[Lille Øvregaten]] inngår i et sammenhengende gateløp mellom Mariakirken og Domkirken. Den ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har beholdt middelalder-<br>preget. Her sett mot Øvregaten.]]
I løpet av [[Hansaforbundet|Hansatiden]] brukte de tyske kjøpmennene og håndverkerne stadig større del av gaten. Av byens 7&nbsp;000 innbyggere på 1400-tallet var omkring tusen tyske.<ref name=":1" /> [[Sverre Steen]] anslår at byen før 1350 hadde omkring 10&nbsp;000 innbyggere, av disse var kanskje tusen tyske.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Steen, Sverre | utgivelsesår = 1969 | tittel = Bergen: byen mellom fjellene : et historisk utsyn | utgivelsessted = Bergen | forlag = I kommisjon hos Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604099 | side = }}</ref> Tre av kirkene ved gaten ble tyske.<ref name=":2" /> 

Hanseatenes samfunn på Bryggen var et lukket mannssamfun som i utgangspunktet besto bare av menn som var utsendt fra hjemlandet. Kvinner hadde ikke adgang til Bryggen og de ansatte hadde ikke lov til å gifte seg. Dette førte særlig på 1400-tallet til oppblomstring av vertshus og prostitusjon langs gaten utenfor den egentlige Bryggen, særlig i området kalt ''Kopr'' (under [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]]) og langs Øvregaten. Skattemanntallet fra 1521 navngir 151 «fattige kvinner» i 29 eiendommer langs gaten, de fleste var trolig [[prostituert]]e. Mange eiendommer langs Øvregaten fungerte trolig som [[bordell]]er. Tyskerne på Bryggen var trolig de viktigste kundene. Noen hadde faste [[Frille|friller]] og i mange tilfeller ble frillene og deres barn tatt godt vare på. I katolsk tid var kirkens menn pålagt sølibat og de prostituerte hadde en del geistelige som kunder. De mange tilreisende bidro til etterspørselen.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen | isbn = 8292241000 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Det hanseatiske museum og Schøtstuene | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061308210 | side = }}</ref><ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062138109|tittel=Bryggen guide|forlag=Mangschou forl. & Stiftelsen Bryggen|isbn=8291948216|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2004}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031108279|tittel=Hanseatene og Bryggen i Bergen|forfatter=Ersland, Geir Atle|forlag=Kapabel|isbn=8281630035|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> De prostituerte var pålagt å bruke grå klær og hadde forbud mot å gå fint kledd, slik at de var lett synlige.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103032|tittel=Bergen under lupen|forfatter=Sivertsen, Aage Georg|forlag=Sofista forl.|isbn=8279100008|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

Fra 1500-tallet ble Hansaforbundet svekket. flere medlemmer av [[det tyske kontor]] tok bergensk borgerskap og byborgere tok fra 1600-tallet gradvis over handelshusene på Bryggen. Det tysk kontor ble nedlagt i 1754.<ref name=":8" />

===Etter reformasjonen===
[[File:Scoleus (cropped) Bryggen.jpg|thumb|[[Scholeusstikket]] (1570) med de forsvunne [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] (nedbrutt tårn) og Martinskirken (G) på øversiden av gaten; [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] (I); [[Bergen domkirke|Domkirken]] (K) for enden av gaten; [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] (C) og [[Bergenhus festning|Holmen]] (A) i nord; midt på bryggen «inngang til byen fra den tyske brygge» (H).]]
På slutten av 1500-tallet ble hanseatenes stilling svekket, blant annet i lensherre [[Christoffer Valkendorf]]s tid. Valkendorf sørget for å brolegge en tverrforbindelse mellom Strandsiden og Bryggesiden slik at Strandgaten og Øvregaten ble forbundet. Lensherre [[Erik Rosenkrantz]] foreslo i 1562 å anlegge brede [[Allmenninger i Bergen|allmenninger]] vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> 

Valkendorf fordrev i 1556 mange av de prostituerte fra Øvregatens sentrale område til Bontelabo ved sjøen nord for Bergenhus festning mellom [[Skuteviken (Bergen)|Skutviken]] og nåværende [[Skoltegrunnskaien]]. Valckendorf ga de prostituerte et område på Sverresborg der de kunne bygge, bo og drive sin virksomhet videre. Virksomheten forsvant ikke fra Øvregaten før sent på 1600-tallet da [[Nøstet]] i byens utkant overtok. Fra rundt 1700 ble Øvregaten i økende grad boligstrøk for byens fremste kjøpmenn og embetsmenn.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090206035|tittel=Til Indwohnernes større Sicherhed|forfatter=Fossen, Anders Bjarne|forlag=Bergen politikammer|isbn=8271281747|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> 

Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], og utviklet der en ny bydel med [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] som trafikkåre.<ref name=":0" /> På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og [[Torget (Bergen)|torget]] ble flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] (der det fortsatt ligger).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Nielsen, Mona | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000: Bryggens museum 24. mai-24. september 1995 | isbn = 8290289618 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029 | side = }}</ref> På slutten av 1600-tallet hadde Bergen anslagsvis 16&nbsp;000 innbyggere og var den klart største byen i Norge og en av de største i Skandinavia.<ref name=":6" /> 

I 1625 oppgis det at Øvregaten gikk til Bontelabo over [[våtmark]] som senere på 1600-tallet ble [[drenering|drenert]] og fylt opp, slik at Øvregatens nordligste ende dannet [[Koengen]]. Gatebebyggelsen ved Bontelabo ble rundt 1650 revet av militære grunner. I 1570 ble Øvregaten mellom Mariakirken og Vetrlidsallmenningen [[brolegning|brolagt]] av tyskerne.<ref name=":1" />

=== Etter brannen i 1702 ===
[[Fil:1741 Bergen. Fløibanen, Stasjonen - no-nb digifoto 20160128 00104 bldsa PK19971 (cropped).jpg|thumb|Øvregatens sørlige ende er nå ved [[Fløibanen]]s stasjon der gateløpet fortsetter som Lille Øvregaten sør for [[Vetrlidsallmenningen]].]]
Etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] ble ønsket om branngater fullført ved utvidelse av  Vetrlidsallmenningen til 100 alen sør for Bryggen og den nesten like brede Dreggsallmenningen i nord ved Mariakirken. Martinskirken ble så ødelagt i 1702 at den ble revet, og [[murstein]]en brukt til andre bygg, og Christi Krybbe skoler oppført på tomten. Reguleringen etter 1702-brannen gjorde Øvregaten om til en åpen terrassegate (blant annet ved at det ble anlagt en 60 alen ubebygd stripe på nedsiden av Øvregaten fra Vetrlidsallmenningen til Mariakirken), med kjøpmennenes bolighus langs gatens øvre side og Bryggens hager på nedre side. Etter dette ble gaten regnet som byens fineste boligstrøk.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070548104|tittel=Byen brenner|forfatter=Bækken, Ingfrid|forlag=Det hanseatiske museum og Bryggens museum|isbn=8292241027|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020102107541|tittel=Vandringer i Bergen|forlag=Eide|isbn=8251403219|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1988}}</ref>

Etter bybrannen i 1702 ble Dreggs- og [[Vetrlidsallmenningen]] anlagt for å hindre brannspredning. Mellom Vetrlidsallmenning og Mariakirken ble det plantet [[lindetre|lindetrær]], og småhusbebyggelsen på Øvregatens vestside ble revet. På østsiden ble det reist romslige boliger for Bryggens kjøpmenn med gårdsplass på baksiden og plass til tjenerfløy, terrassehager og [[bryggerhus]]. Bak der igjen, høyere oppe, lå det forfatteren [[Claus Fasting]] kalte et strøk for «gemene folk, som dragere, flytmænd og andre arbeidsfolk.» Planen om å ombygge gatestrekningen bort mot [[Bergen domkirke]] ble frafalt, og [[Lille Øvregaten]] har fått beholde sitt middelalderpreg med småhus og smalt gateløp.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/k62M3j/visste-du-at-landets-eldste-eksisterende-gate-er-bergensk Bjørn Arvid Bagge: «Fra Langstretet til Øvregaten»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 30. juli 2022</ref> 

Det åpne feltet mellom kjøpmannsgårdene på Bryggen og Øvregaten skulle hindre brannspredning. Dette området var kålhager for kjøpmennene på Bryggen allerede i middelalderen. Lille Øvregaten ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt middelalderpreget. Frem til 1870 endte Øvregaten blindt ved gatestubben Kroken rett nord for Mariakirken.<ref name=":0" /> 

Omkring 1870 ble Øvregaten forbundet med det nye gateløpet [[Nye Sandviksvei]] på øvre side av [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] forbi [[Rothaugen]] mot [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]], og gjennomgangstrafikken gikk etter dette gjennom nordlige enden av Øvregaten i stedet for den gamle ruten opp Nikolaikirkeallmenningen og gjennom Steinkjelleren og [[Stølen (Bergen)|Stølen]] mot [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]].<ref name=":0" /> Ruten fra Øvregaten gjennom Steinkjellergaten og over Stølen var tidligere hovedforbindelsen for trafikk over land mellom byen, Sandviken og landdistriktene lenger nord.<ref name=":1" /> I 1870–1872 ble Øvregaten utvidet mot vest (mot Vågen) slik at den ble 20 alen, muren mot vest fikk samtidig jerngitter. Omkring 1900 ble trehusene på gatens nedside mellom Nikolaikirkeallmenningen og Vetrlidsallmenningen erstattet med murbygg.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1914 | tittel = Bergen 1814-1914 | utgivelsessted = Bergen | forlag = I kommission hos John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011907565 | side = }}</ref>

===Moderne tid===
[[File:Bergen, Øvregaten (2).jpg|thumb|Krysset med Nikolaikirkeallmenningen i 2018. Dette var trolig byens midtpunkt i middelalderen og byens først torg kan ligget omtrent på dette stedet.<ref name="byleksikon">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047|tittel=Under kirke og kongemakt: 1130-1350|forfatter=Helle, Knut|forlag=Aschehoug|isbn=8203220282|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>]]
I 1897 ble [[Trikken i Bergen|trikkelinjen til Sandviken]] (linje 1) lagt opp Vetrlidsallmenningen, langs Øvregaten og Nye Sandviksvei nesten til [[Sandvikskirken]]. Linjen var opprinnelig enkeltsporet og hadde vikespor (krysning) blant annet i Øvregaten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl (1958-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra Minde til Sandviken: historien om trikkene i Bergen | isbn = 8291448140 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Baneforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803012 | side = }}</ref> Sandvikslinjen ble nedlagt i 1961.<ref name=":1" />

Etter 1900 ble trebryggene langs Bryggen erstattet av kaier av stein. Samtidig ble den sørlige delen av de gamle kjøpmannsgårdene av treverk erstattet av høye murhus med spissgavler, bare [[Finnegården]] ble stående.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert  | utgivelsesår = 1952 | tittel = Borg og by: på oppdagerferd i det historiske Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = (F. Beyer bok- og papirhandel) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707560 | side = }}</ref>

[[Eksplosjonen på Vågen]] i 1944 medførte betydelige skader på bebyggelsen langs Øvregaten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd  | utgivelsesår = 1970 | tittel = 20. april: en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nordanger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400053 | side = }}</ref>

Øvregaten er oppbygget på fundament av rundt ti cm [[sand]], andre lag bestående av [[leire]] og [[silt]], samt [[morene]]masser. Vibrasjoner fra tungtrafikk omdanner disse lagene til en tykk grøt som, avhengig av vanninnholdet, trykker mot husmurene, der spesielt kjellermurer kan gi etter. Busstraséen ble derfor flyttet til Bryggens fremside i løpet av 1990-tallet.<ref>[https://www.ba.no/gammel-brolegger-a-kjore-trafikken-over-ovregaten-er-galskap/o/5-8-2156969 Arvid Fjæren: «Å kjøre trafikken over Øvregaten er galskap»,] ''[[Bergensavisen]]'' 14. februar 2023</ref>

Gaten ligger innenfor den automatisk fredete delen av det middelalderske Bergen og alt arbeid i grunnen overvåkes av arkeologer. I 2024 gravde man to meter og kom da ned til det som trolig var gatens nivå flere hundre år tidligere blant annet med rester av brannen i 1702. Kulturlagene som avdekkes omfatter blant annet av en god del søppel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/bymiljo/gravemaskin-og-graveskje-side-om-side-i-bergens-eldste-gate|tittel=Bergen kommune - Gravemaskin og graveskje side om side i Bergens eldste gate|besøksdato=2024-09-08|dato=21. mai 2024|språk=no|verk=Bergen kommune - Gravemaskin og graveskje side om side i Bergens eldste gate}}</ref>

Dersom [[Bybanen i Bergen|Bybanens]] trase mot Åsane legges over Bryggen kan det føre til økt biltrafikk gjennom Øvregaten. [[Riksantikvaren]] har stilt krav om at det ikke blir mer biltrafikk dersom Bybanen legges over Bryggen. Når [[Fløyfjelltunnelen|Fløyfjellstunnelen]] er stengt er Bryggen og Øvregaten eneste vei mellom nord og sør i Bergen og det har vært skissert ny tunnel i fjellet (den såkalte bymiljøtunnelen) bak Øvregaten for å avlaste gatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/dette-svarar-fagfolka-pa-pastandane-om-bybanen-over-bryggen-1.12912803|tittel=Dette svarar fagfolka på påstandane om Bybanen over Bryggen|besøksdato=2024-09-08|dato=2016-04-22|fornavn=Sølve|etternavn=Rydland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/vil-droppe-bymiljotunnelen-i-bergen-1.15379950|tittel=Vil droppe Bymiljøtunnelen i Bergen|besøksdato=2024-09-08|dato=2021-02-18|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Dersom Bybanen legges i tunnel vil den i fjellet bak Øvregaten (fra sentrum til Sandvikskirken) og det er foreslått underjordisk holdeplass med utgang til Øvregaten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/tunnelkompromiss-i-bergen-_-sender-bybanen-gjennom-tunnel-1.16996154|tittel=Tunnelkompromiss i Bergen – sender Bybanen gjennom tunnel|besøksdato=2024-09-08|dato=2024-08-09|fornavn=Synne Lykkebø|etternavn=Hafsaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnefaglig-innspill-bybane-i-tunnel-i-fjellsiden|tittel=Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden|besøksdato=2024-09-08|dato=1. oktober 2021|språk=no|verk=Bergen kommune - Kulturminnefaglig innspill: Bybane i tunnel i Fjellsiden}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424420 Øvregaten], Bergen byleksikon/Byarkivet
*[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Øvregaten_(Bergen) Øvregaten] på Lokalhistoriewiki
*[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-wil-a-180.html Øvregaten fra Tyskekirkens taarn], foto av Ralph L. Wilson, spesialsamlingene hos [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]
{{anbefalt}}