Redigerer Øvre Eiker

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Øvre Eiker
| ordførernavn = [[Adrian Tollefsen]]
| ordførerparti = [[Høyre |H]]
| ordførerår = [[2023]]
| varaordførernavn = [[Trond Bermingrud]]
| varaordførerparti = [[Fremskrittspartiet |Frp]]
| varaordførerår = [[2023]]
|kommuneblomst=Krekling|altkart=NO 3314 Øvre Eiker.svg}}
[[Fil:Øvre_Eiker_Budskap_CMYK.png|høyre|300x300pk]]
'''Øvre Eiker''' er en kommune i [[Drammensregionen]] i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Den grenser mot kommunene [[Kongsberg]], [[Flesberg]], [[Sigdal]], [[Modum]], [[Lier]], [[Drammen]] og [[Holmestrand]]. Sammen med tidligere Nedre Eiker er kommunen en del av landskapet [[Eiker]], som er et frodig dalføre langs [[Drammenselva]] med [[Modum]] mot nord og [[Drammen]] mot øst.

== Geografi ==
Eiker er ei typisk flatbygd. Dette gjelder området langs Drammenselva og sidedalen vestover mot [[Fiskum]]. Her er det gode jordbruksområder. langs åssidene er den kuperte skogen og åkerlapper fremtredende. 

I sør renner [[Eikerenvassdraget|Eikernvassdraget,]] som domineres av de sammenhengende innsjøene [[Eikeren|Eikern]] og [[Fiskumvannet]]. [[Eikeren]] er 156 m dyp mens Fiskumvannet er grundt. Størsteparten av innsjøen [[Eikern]] ligger i Øvre Eiker, resten i [[Hof]] i [[Holmestrand]]. 

Langs [[Eikeren|Eikern]] ruver skogskledte høyder som strekker seg opp til rundt 700 moh her og ved [[Vestfossen]] og [[Darbu]] er det mye fruktdyrking.

Høyeste punkt er [[Myrehogget]], 707 moh.

==== Naturreservat, elver og vann ====
*[[Fiskumvannet naturreservat]] ble opprettet i 1974, og er et [[naturreservat]] og [[Ramsar-konvensjonen|ramsarområde]] i Øvre Eiker kommune i [[Viken (fylke)|Viken]]. Reservatet omfatter deler av [[Fiskumvannet]] og Hegstadmyra. Rødlistede arter som [[knekkand]], [[bergand]] og [[lappfiskand]] hekker her, og [[kortnebbgås|kortnebbgåsa]] raster her under trekket til og fra Svalbard.<ref>{{Kilde www|url=https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/36893.PDF|tittel=Fiskumvannet naturreservat}}</ref>
* [[Eikeren]], Eikeren med [[Fiskumvannet]] er 20 km lang, inntil 2,5 km bred, 156 m dyp. [[Eikeren]] har en god bestand av blant annet [[gjedde]], [[abbor]] og [[ørret]], men her finnes også [[sik]], [[mort]], [[brasme]], [[vederbuk]], [[ål]], [[stam]], [[ørekyte]], [[røye]] og [[krøkle]].
* [[Hellefossen]] er et populært sted for laksefiskere. Alt på [[1200-tallet]] ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum), der ble den så fanget.
* [[Skarragruvene]] ved [[Jungeren]] er et populært turmål.
* [[Trollbrua (Eikeren)|Trollbrua]] ved Eikeren er ei naturskapt [[Bro|bru]] over [[Tryterudelva]] på grensen mellom Øvre Eiker kommune og [[Holmestrand]] kommune. 
* [[Smedbrua]] er en [[Steinhvelvbro|steinhvelvbru]] fra ca. 1767 som ligger langs Gamle Kongsbergvei. 

*Populære badesteder er Sundhaugen ved [[Fiskumvannet]] og [[Hoensvannet]].

==== Arealfordeling<ref>Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07, [http://www.snl.no/article.html?id=810837 www.snl.no]{{død lenke|dato=september 2017|bot=InternetArchiveBot}} 22.06.2006</ref> ====
* Jordbruk 	12 %
* Produktiv skog 	64 %
* Ferskvann 	8 %
* Annet areal 	16 %

=== Klima ===
Klimaet i Øvre Eiker er preget av varme sommere og kalde vintere. Ekstremer kan variere ifra +33 til -30. I 1991 satte Bioforsk opp en værstasjon i Hokksund, denne målte -29,5 grader i 1994, men uoffisielt har det vært betydelig kaldere før stasjonen ble opprettet. Hokksund har også fylkesrekorden for høyeste temperatur i mars og mai, med henholdsvis 22,5 og 30,6 grader.
{{Weather box
|location = Hokksund (1991-2014)
|metric first = yes
|single line = yes
|Jan record high C = 12.7 | Jan record low C = -29.5
|Feb record high C = 15.6 | Feb record low C = -29.5
|Mar record high C = 22.5 | Mar record low C = -24.3
|Apr record high C = 25.7 | Apr record low C = -17.5
|May record high C = 30.6 | May record low C = -6.0
|Jun record high C = 31.1 | Jun record low C = -0.2
|Jul record high C = 33.0 | Jul record low C = 1.7
|Aug record high C = 32.0 | Aug record low C = 0.1
|Sep record high C = 27.8 | Sep record low C = -4.6
|Oct record high C = 20.2 | Oct record low C = -12.7
|Nov record high C = 15.6 | Nov record low C = -22.5
|Dec record high C = 13.6 | Dec record low C = -26.5
 |kilde= [http:// http://lmt.bioforsk.no Landbruksmeteorologisk Tjeneste]<!-- kilde (valgfri) -->
}}

== Samfunn ==
[[Fil:Övre Eiker raadhus IMG 2721.JPG|miniatyr|300x300pk|Øvre Eiker rådhus i Hokksund]]

=== Befolkning ===
Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret [[Hokksund]], mens resten i hovedsak er bosatt i [[tettsted]]ene [[Vestfossen]], [[Skotselv]], [[Ormåsen]] og [[Darbu]]. 

En innbygger kalles [[eikværing]] og [[Dialekt|dialekten]] som brukes er [[Eiker-dialekta|Eiker-dialekt]].

===Offentlige tjenester===
Kommunen har åtte [[Grunnskole|grunnskoler]] fordelt på fem [[Barneskole|barneskoler]], to [[Ungdomsskole|ungdomsskoler]] og en 1-10.-skole. I kommunen finner vi også [[Buskerud Folkehøgskole]].

Den er en del av det interkommunale renovasjonssamarbeidet i [[Drammensregionen]]. Sykehjemmet [[Eikertun helsehus]] i Hokksund består av langtidsavdelinger for [[somatisk]] syke og for personer med demens, avdeling for lindrende behandling samt felles nattjeneste. Kommunen har felles brannvesen med flere nabokommuner gjennom Drammensregionens Brannvesen IKS.<ref>{{Kilde www |url=http://drbv.no/om_oss/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-12-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161223201734/http://drbv.no/om_oss/ |arkivdato=2016-12-23 |url-status=død }}</ref>

Hokksund likningskontor betjener kommunene Øvre Eiker,[[Modum]] og [[Sigdal]]. [[Kongsberg og Eiker tingrett]] har sete i [[Hokksund]], og [[Eiker videregående skole]] ligger også her. [[Buskerud folkehøgskole]] holder til på [[Darbu]].
[[Fil:Hokksund skole IMG 2716.JPG|miniatyr|300x300pk|Hokksund barneskole]]

====Kommunens grunnskoler====
*[[Hokksund]] [[barneskole]]
*[[Ormåsen]] barneskole
*[[Darbu]] barneskole
*[[Røren]] barneskole
*[[Fil:Vestfossen ungdomsskole.jpg|miniatyr|300x300pk|Vestfossen ungdomsskole]][[Vestfossen]] barneskole 
*[[Skotselv]] skole (1.-10.)
*[[Hokksund ungdomsskole]]
*[[Vestfossen ungdomsskole]]

===Svømmehaller og bibliotek===
* [[Hokksund]] [[svømmehall]] ligger i Hokksund rådhus. Hallen har ett basseng som er 25 meter lang og 2 meter dyp på det dypeste.
* [[Vestfossen]] [[Svømmehall|folkebad]] ligger i samme bygg som [[Vestfossen skole|Vestfossen barneskole]]. Svømmehallen har ett basseng som er 16 meter langt og 1,6 meter på det dypeste.
* Øvre Eiker [[Bibliotek]] ligger, som Hokksund svømmehall, også i Hokksund rådhus.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Fiskumsundet i Øvre Eiker ca 1910.jpg|miniatyr|300x300pk|Fiskumsundet i Øvre Eiker ca 1910.]]

==== Vannveier ====
Fra den første bosettingen i Eiker og frem til nyere tid har [[Drammenselva]], [[Vestfosselva]] og [[Eikeren]] vært viktige samferdselsårer gjennom kommunen til [[Eidsfoss]], [[Drammen]], [[Modum]] og videre til [[Ringerike]] og [[Hallingdal]], samt vestover.

Det var [[tømmerfløting]] i disse elvene og flere bielver og på Eikeren i mange år, i [[Bingsvassdraget]] var det fløtning helt fram til 1969. [[Kverk hengsle]] nedenfor [[Skotselv]] var et sentralt [[Tømmerhengsle|hengsle]] for slipping av tømmer til nedre del av vassdraget. [[Skotselv Cellulosefabrik]] og [[Papirindustri|papirfabrikken]] [[Holmen-Hellefos]] hadde egne hengsler for mottak av tømmer i elva. Tømmeret til [[Vestfos Cellulosefabrik]] ble samlet ved [[Steinberg hengsle]] og fraktet opp [[Vestfosselva]], fram til 1904 ble dette gjort av tømmerdragere med hest, men etter det fikk Vestfos Cellulosefabrik egen [[Taubåt|slepebåt]]. På Eikeren ble tømmeret seilt som flåter.

[[Eidsfos Jernverk]] hadde først [[Jakt (båt)|seiljakter]] og senere [[Dampskip|dampbåter]], [[Hjuldamper|hjuldamperen]] [[DS «Ekeren»]] og senere [[DS «Stadshauptmand Schwartz»]], som fraktet [[jernmalm]] og også passasjerer mellom Vestfossen og Eidsfoss.

Dampskip gikk også på Drammenselva så seint som i 1915.
[[Fil:Gamle Hokksund bru.jpg|miniatyr|300x300pk|Gamle Hokksund bru i årene 1905–14.]]

==== Veier ====
Det finnes noen gamle [[Hulvei|hulveier]] ved Hokksund og landets første riksvei, [[kongevei]], fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Veien gikk fra Kongsberg (Gamle Kongsbergveien) over den gamle [[Steinhvelvbro|steinhvelvbru]], [[Smedbrua]], fra 1624 og til Hokksund (Christian IVs vei) hvor den krysset Drammenselven ved sundstedet (Sundgata), før [[Hokksund bru|Hokksund Bru]] ble bygget, og gikk på nord-østsiden av elven (Klommesteinveien) til Drammen.

I 1989 ble hovedveien flyttet til sør-vestsiden av Drammenselva fra Langebru til [[Mjøndalen]]. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum. Den nye traseen ble forlenget mot [[Kongsberg]] i 1992. Dette er i dag [[Europavei 134]] mellom Drammen og Kongsberg, fra [[Vassum]] til [[Karmøy|Karmø]]. Den gamle veien mellom Drammen og Kongsberg blir også kalt Sølvveien i turistsammenheng.

En annen gammel hovedvei følger østsiden av Drammenselva til Modum, [[Riksvei 350]].

Veiforbindelsen langs Eikern fra [[Vestfossen]] til [[Eidsfoss]], og [[Tønsberg]], var lenge bare en ridevei og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. Eikernveien er i dag en del av [[Fylkesvei 35]]. 

==== Jernbane og buss ====
[[FIl:Hokksund stasjon back.jpg|thumb|Paul Dues monumentale stasjonsbygning i Hokksund|300x300pk]]Utbyggingen av [[Randsfjordbanen]] gjennom Eiker, som var ferdig i 1868, gjorde elva mindre viktig enn før med hensyn til person- og godstransport. [[Bergensbanen]] benytter Randsfjordbanens trase gjennom kommunen. Sidelinjen fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i 1871, [[Sørlandsbanen]] benytter denne strekningen. Lokaltogene Eidsvoll-Kongsberg stopper på tre stasjoner i kommunen, [[Hokksund stasjon|Hokksund]], [[Vestfossen stasjon|Vestfossen]] og [[Darbu stasjon|Darbu]].

Det er flere ekspressbusser tilknyttet Øvre Eiker, og det er lokal busstrafikk som kjøres av [[Vy Buss]].

=== Energiforsyning ===
Øvre Eiker Energi AS er kommunen sitt selskap innen strømleverandør og fibernett.

Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk bygde sin første [[Kraftverk|kraftstasjon]] ved [[Hoenselva]] i 1915, men allerede i 1909 bygget [[Fredfoss Uldvarefabrik|Fredfoss Uldvarefabrikk]] Fredfoss Kraftstasjon. Gamle [[Vestfossen kraftverk|Vestfossen kraftstasjon]] ble bygget i 1910, og ble lagt ned når den nye kraftstasjonen ble satt i drift i 1984.

[[Hakavik kraftverk|Hakavik-kraftverket]] ble satt i drift i 1922 og produserer «jernbanestrøm» (enfaset 16 2/3 Hz). Det er et av landets eldste kraftverk i drift og kraftverket er et nasjonalt kulturminne og er foreslått fredet i [[Statkraft|Statkrafts]] verneplan for bevaringsverdige anlegg.

Det første kraftverket ved [[Hellefoss kraftverk|Hellefoss]] ble satt i drift i 1952, men allerede i 1895 ble mekaniske slipemaskiner på Hellefoss Træsliperi drevet direkte av vannturbiner. I nyere tid startet [[Skotselv kraftverk|Skotselv Kraftverk]] produksjon i 1992.

=== Livssyn ===
I kommunen utgjør sognene [[Fiskum]], Haug og Bakke [[Eiker prestegjeld]], som er en del av Eiker prosti i [[Tunsberg bispedømme]] ([[Den norske kirke]]). [[Pinsebevegelsen|Pinsevenner]] og [[adventister]] holder også til i kommunen, og [[Human-Etisk Forbund]] har rundt 400 medlemmer. I Øvre Eiker ligger også det [[Thailandsk buddhisme|thailandsk-buddhistiske]] tempelet Watsanpong ([[thai]]: วัดสันโป่ง).<ref>{{kilde www|dødlenke=ja|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190903063103/https://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=19466|url=https://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=19466|tittel=Åpner Buddhistisk tempel i Hokksund|forfatter=Roy Hansen|utgiver=Eikernytt|dato=2017-07-11|arkivdato=2019-09-03}}</ref>

== Næringsliv ==
Tettstedet Hokksund (Gamle Hokksund) vokste fram rundt sundstedet med ferjetrafikk og med laksefiske i Drammenselva. Sener var det også [[tømmerfløting]], [[Nøstetangen glassverk]] og transport til [[Kongsberg Sølvverk|Kongsberg sølvverk]]. Den største samlingen av [[sagbruk]] i [[Drammensvassdraget]] var sagene under [[Herregård|herregårdene]] [[Fossesholm]] i [[Vestfossen]] og [[Sem (setegård)|Sem]]. [[Skotselv]] hadde den nest største samlingen av sagbruk og her lå også [[Hassel Jernværk|Hassel jernverk]] med [[jernverk]] og kullbrenning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-25|tittel=Tettstedene vokser fram|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref> Det var også en rekke andre sager i distriktet og også en rekke møller. Vestfossen var på slutten av 1700-tallet et sted med over hundre hus og rundt 750 innbyggere som var omtrent på størrelse med kjøpstaden [[Kristiansund]] og større enn småbyer som [[Sandefjord]], [[Grimstad]], [[Lillesand]], [[Flekkefjord]] og [[Egersund]]. 

Den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as ble begjært konkurs i 2013 av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefoss.com/|tittel=Hellefoss Paper AS|besøksdato=2021-08-05|verk=www.hellefoss.com}}</ref> Andre hjørnesteinsbedrifter er [[Loe Rørprodukter]], som produserer betongkummer, betongrør og tilbehør til dette<ref>{{Kilde www|url=https://loe-ror.no/|tittel=Loe Rørprodukter – betongvarer til vann- og avløpssektoren|besøksdato=2021-08-05|språk=nb-NO|verk=Loe Rørprodukter}}</ref>. [[Loe Betongelementer]] produserer betongelementer til tak, dekker, søyler, bjelker, fasader, trapper og andre elementer til byggeprosjekter.<ref>{{Kilde www|url=http://loe-betong.no/|tittel=Loe Betong AS {{!}} Forsiden|besøksdato=2021-08-05|verk=loe-betong.no}}</ref>

[[Oso Hotwater]] produserer beredere til boliger, industri og marine.<ref>{{Kilde www|url=https://www.osohotwater.no/no-nb|tittel=OSO Hotwater|besøksdato=2021-08-05|språk=nb|verk=OSO Hotwater|arkiv-dato=2021-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210805112525/https://www.osohotwater.no/no-nb|url-status=død}}</ref> [[Fjerdingstad Trevarefabrikk]] ble etablert i 1949, og i 1962 startet de produksjon av H-vinduet (husmorvinduet), i 2010 skiftet de navn til H-vinduet Fjerdingstad AS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fjerdingstad.no/|tittel=H-vinduet Fjerdingstad AS|besøksdato=2021-08-05|verk=www.fjerdingstad.no}}</ref> Hellik Teigen har siden 1901 drevet med gjenvinning av jern og metall og har nå avdelinger mange steder i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellik-teigen.no/|tittel=Hellik Teigen AS - Vi gjenvinner alt av jern og metall|besøksdato=2021-08-05|språk=no|verk=www.hellik-teigen.no}}</ref>

[[Eiker Gårdsysteri]] produserer håndlaget kvalitetsost basert på moderne teknologi og naturlig råvareproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://eikergardsysteri.no/|tittel=Ysteri - Egenprodusert ost - Eiker Gårdsysteri|besøksdato=2021-08-05|språk=nb-NO|verk=Eiker Gårdsysteri}}</ref> 

Det privateide rehabliteringssenteret [[Hokksund Kurbad|Unicare Hokksund]] tar seg av pasienter etter avtale med [[Helse Sør]].<ref>{{Kilde www|url=https://unicare.no/tjenester/rehabilitering/vare-enheter/unicare-hokksund/|tittel=Unicare Hokksund {{!}} Rehabiliteringssenter i Øvre Eiker kommune|besøksdato=2021-08-05|språk=nb-NO|verk=Unicare}}</ref>

=== Industri ===

==== Treforedlingsindustri ====
Det ble anlagt en rekke sager som utnyttet kraften fra elvene, da spesielt ved bielvene. Bare under herregårdene [[Sem (setegård)|Sem]] og [[Fossesholm]] var det ti vannsager. [[Tømmerfløting|Fløtingen]] og [[Sagbruk|sagene]] var viktige for utviklingen ikke bare i Eiker men for hele [[Drammensregionen]].

Med all sagbruksvirksomheten ble det også etablert [[Treforedling|treforedlingsindustri]] i Eiker. [[Haugianisme|Haugianerne]] anla Ekers Papirfabrik allerede i 1801, det var den tredje papirfabrikken som ble satt i drift i Norge. I [[Vestfossen]] ble også Vestfossen Træmassefabrik og Borchs Træsliberi, senere Ekers Træsliberi, startet i perioden 1868-70. Treforedlingen skjøt for alvor fart ved etableringen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i 1886, som var Norges første produsent av sulfittcellulose, dette var en bedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet [[Skotselv Cellulosefabrik]] og i 1889 [[Holmen Hellefoss|Hellefos Træsliberi]].

Dampsagene tok etter hvert over for vannsagene, Eker Dampsag & Høvleri, fra 1899 og Loe Brug var eksempler på det. Når elektrisitet var kommet til Eiker ble firmaer som Haugsund Elektriske Sag & Høvleri etablert. Denne bedriften ble startet opp i 1912, gikk konkurs i 1931 og startet opp igjen som Haugsund Sag & Høvleri i 1932, med drift frem til 1954. Også trevarebedrifter ble etablert, her kan nevnes Vestfossen Trævarefabrik, som ble startet i 1914 og var i drift fram til 1970-tallet, og Hokksund Trevarefabrikk.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/?s=Glimt+fra+industrien+p%C3%A5+Eiker|tittel=Søkeresultater for "Glimt fra industrien på Eiker" {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-5-1|tittel=Før den industrielle revolusjon|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

==== Meierier og møller ====
Det var en rekke mindre [[Meieri|meierier]] på Øvre Eiker, tre av de større var Vestfossen Meieri (etablert i 1884), Fiskum Meieri (etablert i 1887), og Haugsund Meieri som ble etablert i 1891; alle tre meieriene fortsatte fram til sammenslåingen i Eiker Meieri i 1958. Da flyttet de til nye lokaler på Langebru i Hokksund.

Det lå en rekke møller langs elvene, da spesielt ved bielvene. Hoens nedre mølle, som nå har navnet [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] Agri SA Region 4 avd Eiker Mølle, ble etablert ved [[Hoenselva]] i 1897 og overtatt av Øvre Eiker kommune i 1914.<ref name=":2" />

==== Tekstilindustrien ====
Utenfor Vestfossen ble også [[Fredfoss Uldvarefabrik|Fredfoss Uldvarefabrikk]] satt i drift i 1895, det var den største bedriften som ble etablert i Eiker på denne tiden. Den ble en del av de fem bedriftene i [[De Forenede Ullvarefabrikker|De Forenede Uldvarefabrikker]] i 1916.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredfoss_Uldvarefabrikk#:~:text=Fredfoss%20Uldvarefabrikk%20etter%20utvidelsene%20i%201912.%20Fredfoss%20Uldvarefabrikk,R%C3%B8kebergtjern%20f%C3%A5r%20god%20fart%20ned%20den%20bratte%20lia.|tittel=Fredfoss Uldvarefabrikk – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-03|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Et spinneri ble anlagt i Vestfossen på 1840-tallet og siden utvidet med veveri, bedriften het Nøsted Dampvæveri.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/N%C3%B8sted_Dampv%C3%A6veri|tittel=Nøsted Dampvæveri – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-03|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

[[Eiker Trikotagefabrikk]] ble etablert i Hokksund i 1923 og var i virksomhet til 1975.<ref name=":2" />

==== Glassverk ====
Det berømte glassverket [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]] ble startet i Hokksund i 1741 og var i drift fram til 1776.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://buskerudmuseet.com/nostetangen-norsk-glassmuseum/|tittel=Nøstetangen Norsk glassmuseum – Buskerudmuseet|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO|arkiv-dato=2021-07-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210711061605/https://buskerudmuseet.com/nostetangen-norsk-glassmuseum/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/nostetangen-norsk-glassindustris-vugge/|tittel=Nøstetangen – norsk glassindustris vugge {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref>

==== Jernverk og støperi ====
[[Hassel Jernværk|Hassel jernverk]] startet produksjon av støpte ovnsplater og andre ulike typer jerngods i 1649, og driften her varte i over 200 år.

Norsk Elektrisk Stålstøperi ble anlagt i Hokksund i 1916, men gikk konkurs allerede i 1922.<ref name=":2" />

==== Bergverksindustri ====
[[Eiker Kobberverk|Bergsgruvene]] med kobberholdige forekomster har blitt utnyttet i flere perioder fra 1620, blant annet av [[Kongsberg Sølvverk]] på 1700-tallet. Ekers Kobberværk drev i årene 1848-1878, Haugsunds Kobberværk i årene 1874-1880, Ekers Kobberværk i årene 1885-1889, og i 1993 prøvde A/S Mermine å benytte ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler, men denne virksomheten ble innstilt etter kort tid.

I 1727 satte Kongsberg Sølvverk i gang drift i nordenden av [[Kjennerudvannet]], og her var det aktivitet helt fram til 1782, om enn ikke sammenhengende. [[Skarragruvene]] var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769-1798 og ble drevet på sølv og til dels gull.

I Christianus VI og Sophie Magdalenas grube ved [[Dørja (Øvre Eiker)|Dørja]] ble det forsøkt drift på 1730-tallet.

Et annet viktig gruveområde på 1800-tallet var Krambudalen øst for Ekeren.

Rundt 1900 ble det en oppsving i gruvedriften igjen, særlig i området rundt [[Fiskum]]. Firmaer som britiske The Royalberg Copper Mines Ltd og The Fiskum Syndicate limited.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kulturminner-pa-ovre-eiker-skarragruvene/|tittel=Kulturminner på Øvre Eiker Skarragruvene {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/bergsgruvene-ekers-kobberverk/|tittel=Bergsgruvene – Ekers Kobberverk {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/skjelbreddalsgruvene/|tittel=Skjelbreddalsgruvene {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref>

==== Annen industri ====
Det var også mye annen industri på Øvre Eiker, for eksempel Braathens [[Garving|garveri]] i Hokksund på 1800-tallet. På 1800-tallet lå det også en [[Treolje|treoljefabrikk]] ved Gunhildrud på Fiskum, som ble drevet av gårdens eiere. Treolje ble brukt til belysning, men ble snart utkonkurrert av jordolje.

Clausen, Kaldager & Co startet i [[Skotselv]] i 1903 med produksjon av måleutstyr, blant annet manometre og ble derfor på folkemunne kalt «Manometer'n», bedriften eksisterer fortsatt under navnet Hypteck AS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/hypteck-og-teamtrade-fusjonerer/194307|tittel=Hypteck og Teamtrade fusjonerer|besøksdato=2021-08-03|dato=2015-09-04|fornavn=Joachim|etternavn=Seehusen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://hytech.no/|tittel=Home|besøksdato=2021-08-03|språk=en-US|verk=Hytech}}</ref>

Eker Cementvarefabrik ble etablert på Losmoen i 1913, med produksjon av takstein og sementrør frem til 1995. Loe Betong ligger også på Losmoen og har eksistert siden 1933.

I 1951 etablerte A/S [[Lettbetong|Norsk Ytong]] seg ved Sem mellom Hokksund og Vestfossen, med produksjon av [[lettbetong]], bedriften fortsatte produksjonen til 2000.

[[OSO Hotwater]] som produserer [[Varmtvannsbereder|varmtvannsberedere]] flyttet fra Oslo på slutten av 1950-tallet og etablerte seg på Loesmoen, hvor de fremdeles holder til.<ref name=":2" />
[[Fil:Haugsund Middelskole i Øvre Eiker fra 1902.jpg|miniatyr|300x300pk|Haugsund Middelskole i Øvre Eiker fra 1902.]]

== Historie ==

=== Navnet ===
Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter som Eikjar, Eier, Egher, Eger og Eker.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerbygda.wordpress.com/tag/ovre-eiker/|tittel=Øvre Eiker|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO|verk=eikerbygda}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98vre_Eiker_kommune|tittel=Øvre Eiker kommune – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-03|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> 

Flere mener navnet kommer av tresorten [[Eikeslekten|eik]], dette ble hevdet allerede av [[Hans Strøm]] ([[sogneprest]] i Eiker, doktor i [[teologi]], [[Naturvitenskap|naturvitenskapsmann]] og [[forfatter]] av både [[Topografisk kart|topografiske]], [[Zoologi|zoologiske]] og [[Botanikk|botaniske]] verker, 1726-1797) og [[Oluf Rygh]] ([[arkeolog]], [[Toponymi|stedsnavngransker]] og [[historiker]], 1833-1899), men andre som [[Nils Johnsen]] ([[lærer]], [[redaktør]] og [[Bygdebok|bygdebokforfatter]] fra Vestfossen, 1868-1932) mente at navnet kom av «eikre», åker.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eiker|tittel=Eiker – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-31|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98vre_Eiker_kommune|tittel=Øvre Eiker kommune – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-31|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>
[[Fil:Flyfoto av Drammenselva i Hokksund Aug 1946.jpg|miniatyr|300x300pk|Flyfoto av Drammenselva i Hokksund, 23. august 1946.]]

=== Bosetning ===
{{utdypende|Eiker}}Det fins bevis for at mennesker har levd her siden 8000 f.Kr. Tidlig i [[Vikingtiden|vikingtida]] var Eiker den vestlige delen av kongeriket [[Vingulmark]]. [[Drammenselva]] hadde en vannstand som var 5-6 meter høyere enn i dag under vikingtida slik at Hokksund var en havn for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] skriver i bind I av ''Eikers historie'' at det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som bodde i Eiker i vikingtida, men anslår det til minst 120 gårder og rundt 3000 innbyggere. Det ble funnet en stor gullskatt på gården Nedre Hoen i [[Hokksund]] i 1834, [[Hoenskatten]]. Det dreier seg om 20 [[Mynt|mynter]], 51 smykker og over 200 perler av [[Glass (materiale)|glass]] og [[halvedelstein]] som lå tett sammen. Antakelig har de vært pakket i et klede som senere var gått i oppløsning. De fleste myntene er fra midten av 800-tallet, og man regner at skatten er deponert mellom 875 og 890. I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på [[Eiker]]. Det ble i 1911 på gården Loe funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. Ved [[Lerberg]] (Lerberghaugen) ble det i 1934 funnet to flotte bronsespennene som ble gitt til [[Universitetets Oldsaksamling]]. Også på Skott er det funnet en flott bronse gjenstand, en bronsenål som mennene pyntet seg med.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/06d-Kunstverk.pdf|tittel=Sølv og bronse fra vikingtida}}</ref>

I 2014 fant man en vikinggård ved [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] ikke langt fra Hokksund sentrum. På Sem, Bergsjordet, er det funnet spor av en rekke bygninger, mer enn 40 [[Kokegrop|kokegroper]] og 11 [[Gravhaug|gravhauger]] under de [[Arkeologi|arkeologiske]] utgravingene som er foretatt. En av bygningene har vært et stolpehus med en lengde på hele 16 meter, ett annet enormt stolpehus ble oppdaget i 2023 med en bredde på 17 meter og en lengde på over 22 meter, total lengde er ikke lett å si fordi det forsvinner under nåværende Semsveien og mest sannsynlig et stykke inn på jordet på andre siden av veien hvor man ennå ikke har foretatt undersøkelser. Dette tyder på at Sem har vært et svært viktig sted fra [[bronsealderen]], gjennom hele [[jernalderen]] og inn i [[Vikingtiden|vikingtid]] og [[Middelalderen|middelalder]]. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange av vikingene fra Eiker som man vet navnet på men Bødmund Skot, fra Skotsmoen er en av dem.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863|tittel=Vikingene var fra Hokksund|besøksdato=2023-03-06|dato=2019-07-07|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> 

Eiker har fra [[middelalderen]] vært [[Ting (forsamling)|ting]]-område, [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] og eget [[len]], men lå ellers under [[Akershus]] len. Eiker [[amt]] ble opprettet i 1675 men ble innlemma i [[Buskerud]] amt i 1679. 

En ubebodd del ble overført til [[Skoger]] i 1843 og 1. juli [[1885]] ble [[Eiker]] kommune delt i Øvre Eiker og [[Nedre Eiker]] som nå er en del av [[Drammen]] kommune.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Om kvelden 23. desember 1910 gikk et stort jordskred på Eiker. Skredet berørte tre Sanden-gårder og to Haga-gårder på Horgen, mellom [[Lerberg]] og [[Krokstadelva|Krogstadelva]]. Ingen av hovedhusene ble tatt av raset og ingen mennesker ble drept eller skadet. Raset tok med seg over 300 mål dyrket mark, husdyr og bygninger og gled ut i [[Drammenselva]]. Det sies at hestene som passerte på veien på rasdagen var urolige og ville helst ikke gå forbi.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/raset-pa-ovre-eiker-i-1910/|tittel=Raset på Øvre Eiker i 1910 {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2023-02-16|språk=nb-NO}}</ref>

=== Eker len og setegårdene ===
Da «dronning» [[Margrete I]] var [[regent]] opprettet hun i 1388 Eker lend. Eker len omfattet foruten Eiker også [[Modum]] og [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]] ([[Eggedal]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]]).

Adelsmannen, ridder, fogd og riksråd [[Benedikt Nikolausson]] ble på slutten av 1300-tallet [[lensherre]] på [[Sem (setegård)|Sem]] [[setegård]] som var i [[Kronen|kronens]] eie og ble hovedsete i [[Len|lenet]]. Det var flere kongebesøk på Sem, [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] bodde her i et par uker i 1624 i forbindelse med hans inspeksjon av de nyoppdagede sølvforekomstene på [[Sandsvær]]. Han grunnla bergstaden [[Kongsberg]], anla [[Kongsberg Sølvverk]] ved en kongelig [[resolusjon]] og ga ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[Kongevei|kongeveien]], fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten fra sølvverket. Fra 1626 til 1640 var det [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] som var lensherre på Eker. Gedde oppførte en ny hovedbygning, ikke i tre som var vanlig men et [[Renessansen|renessanse]]<nowiki/>slott i [[Murstein|mur]] og [[bindingsverk]]. 94000 [[murstein]] var hentet fra [[Harlingen (by)|Harlingen]] i [[Nederland]] og blitt rodd opp «[[Drammenselva|Dramselva]]». [[Hannibal Sehested]] (gift med [[Christiane Sehested|Christiane]], Christian IVs datter) overtok Sem med sine rundt 50 underliggende gårder. Sehesteds fortsatte med oppkjøp av undergårder og [[sagbruk]] og i 1648 hadde Sem 183 undergårder i Eiker, [[Lier]] og [[Skoger]]. Det er i dag ingen synlige rester av bygningene på Sem.

En annen setegård var Foss-[[Gods|godset]] ([[Fossesholm]]) i [[Vestfossen]] som ble samlet i 1541–1548 av [[Lensherre|lensherren]] på Akershus, [[Peder Hanssøn Litle]]. Godset strakk seg fra [[Hof]], med store skogeiendommer på begge sider av [[Eikern]], og helt ut til [[Drammensfjorden]], ca. 200 000 [[Mål (enhet)|mål]]. Det hadde omfattende [[Sagbruk|sagbruksvirksomhet]] med mange sagbruk. [[Jørgen von Cappelen]] overtok og det ble en [[Adel|adelig]] [[setegård]].

[[Ulleland (setegård)|Ulleland]] var også en adelig setegård fra cirka 1630 til 1730, av eier kan nevnes Hannibal Sehested, riksadmiral [[Henrik Bjelke]] og slektene [[Huitfeldt]], Skram og [[Stockfleth]]. Gården er første gang nevnt i et testament fra 1430. Nord for [[Fiskumvannet]] lå setegården [[Skjelbred (setegård)|Skjelbred]] som tilhørte blant annet slektene Dyre, Skak, [[Margrethe Huitfeldt|Huitfeldt]], [[Tordenstierne]] og Hannibal Sehesteds. Litt lenger syd lå nok en setegård [[Nedre Fiskum (setegård)|Nedre Fiskum]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Skjelbred|url=https://snl.no/Skjelbred|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-24|besøksdato=2024-02-07|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ulleland_(%C3%98vre_Eiker)|tittel=Ulleland (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2024-02-07|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
I 1941 ble det dannet tre motstandsgrupper i Øvre Eiker, en i [[Skotselv]] – [[Bingen (Norge)|Bingen]] området, en [[Kommunisme|kommunistisk]] gruppe og en gruppe som hadde kontakt med andre grupper i kommunene rundt Eiker. Senere samme år blir det også dannet en gruppe i [[Vestfossen]] – [[Fiskum]] området. Det ble også laget [[Illegal avis|illegale aviser]] i Eiker. I 1942 og ut krigen ble motstanden mer organisert av [[Milorg]].<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Eiker i krig|etternavn=Myklebust|fornavn=Odd|utgiver=Eiker Historielag|år=2004|isbn=82-990951-1-5}}</ref>

Ikke alle var [[Motstandsbevegelse|motstandsfolk]], [[Nasjonal Samling]] (NS) hadde i 1942 ca. 300 medlemmer i Eiker. Ikke alle meldte seg inn fordi de var tilhenger av NS-idelogien men noen mente at [[Vidkun Quisling|Quisling]] var den rette til å styre landet i den situasjonen de var i, andre hadde rent [[Økonomi|økonomiske]] årsaker til å melde seg inn og ønsket å komme best mulig økonomisk ut etter krigen selv om dette medførte at man støttet [[Okkupasjon|okkupasjons makten]].<ref name=":3" />

[[Milorg]] hadde på slutten av [[andre verdenskrig]] hjemmesteder på [[Holtefjell]]. Det ble først laget 3 leirer, «celleleiere», med meget enkle standard for en tropp på 27 mann. Senere ble det laget mer permanente «celler», med vegger tak og køyer, 3 hytter med plass til totalt 30 mann. Det var folk fra Eiker som hadde behov for å gå i dekning for Tyskerne. "[[Gutta på skauen]]" drev trening sammen med andre motstandsfolk og opprettet våpendepot.<ref>{{Kilde www|url=https://w.krigskart.no/index.php?title=Holtefjell_under_krigen|tittel=Holtefjell under krigen – KrigsKart.no|besøksdato=2023-05-25|verk=w.krigskart.no}}</ref>

Det var også «celleleier» ved [[Jungeren|Junger]] men disse ble benyttet av motstandsfolk fra [[Hurum]] og [[Røyken]].

Det var 4 flyslipp plasser ved Holtefjell, ved [[Grøllvannet]], ved [[Krokvannet (Øvre Eiker)|Krokvannet]], ved [[Prestevannet (Øvre Eiker)|Prestevannet]] og ved [[Hoensvannet]]. Totalt ble det foretatt 6 slipp av våpen og utstyr.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Holtefjell|tittel=Holtefjell – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-05-25|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

På «Arbeideren» i [[Hokksund]] var det på slutten av krigen en [[Tvangsarbeidsleiren i Hokksund|tvangsarbeidsleier]] med 101 [[Sovjetunionen|Sovjetiske]] sivile.
== Natur ==
[[Fil:Fiskumelva.jpg|thumb|300px|Fiskumelva]][[Fil:ØvreEiker landskap b.JPG|thumb|Landskap i Øvre Eiker. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}|300x300pk]]
=== Verneområder ===
[[Områdevern|Verneområder]] i Øvre Eiker kommune (alfabetisk):

* [[Fiskumvannet naturreservat]], opprettet 19. april 1974, 1&nbsp;173 da
* [[Fosseteråsen naturreservat]], opprettet 11. desember 2015, 1 1877 da<ref>{{Kilde www|url=http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00003181|tittel=Naturbase {{!}} Fosseteråsen|besøksdato=2016-12-28|verk=faktaark.naturbase.no}}</ref>
* [[Hamrefjell naturreservat]], opprettet 16. november 1984, 18 da
* [[Haugnes naturminne]], opprettet 15. januar 1988, 1 da
* [[Kolbergtjernmyra naturreservat]], opprettet 20. juni 1986, 537 da
* [[Krekling naturminne]], opprettet 15. januar 1988, 3 da
* [[Råen naturreservat]], opprettet 18. april 1986, 13 da
* [[Sandsbakken naturreservat]], opprettet 18. april 1986, 88 da
* [[Skarra naturminne]], opprettet 15. januar 1988, 2 da
* [[Stavlum naturreservat]], opprettet 18. april 1986, 17 da

==Kultur==
Øvre Eiker har ingen offisiell sang men [[Holtefjell|Holtefjellsangen]], med tekst og melodi av Knut Lie Jensen, blir mye benyttet, som for eksempel [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], ved jubileum og i andre offisielle sammenhenger. Sangen ble skrevet rett etter [[andre verdenskrig]] og er en hyllest til de lokale [[milorg]]-gruppene på Øvre Eiker.

=== Kor og korps ===
Kommunen har et aktivt kulturliv, med mange foreninger, teatergrupper, kor og korps.

'''Et utvalg av kor:'''

* Vox Egeri
* EikerKoret
* Hokksund Mannskor
* Vestfossen Mannskor

'''Et utvalg av korps:'''

* Øvre Eiker Musikkorps
* Øvre Eiker skolekorps
* Skotselv Musikkorps
* Fiskum skole- og ungdomskorps

===Idrett===
Man har en rekke idrettslag og klubber i Øvre Eiker, et av dem som har hatt størst suksess er [[Eiker O-lag]], [[orientering]], som ble stiftet i 1960 og har hatt mange kjente utøvere med nasjonale og internasjonale topplasseringer som [[Knut Berglia]], [[Morten Berglia]] og [[Anne Line Nydal]]. Også innen turn har man hatt topp utøvere fra [[Hokksund Turnforening]] og [[Vestfossen Idrettsforening]] med kjente utøvere som [[Kjersti Løken (turn)|Kjersti Løken]], [[Gro Sandberg]] og [[Sidsel Ekholdt]]. Innen ski hadde og har man kjente utøvere som [[Langrenn|langrenns]]-brødrene [[Tor Håkon Holte|Tor Håkon]] og [[Geir Holte]], [[Skihopping|skihopperen]] [[Ole Bremseth]] og i nyere tid [[Helene Marie Fossesholm]] som i tillegg til langrenn også er god i [[terrengsykling]]. Innen [[motorsport]] har navn som [[Sverre Isachsen]] og [[Morten Bermingrud]] gjort seg bemerkede, senere er det [[Frank Tore Larsen]], [[Marius Bermingrud]] og [[Martinius Stenshorne]] som plasserer seg høyt opp på resultatlistene. Men også innen andre idretter som [[functional fitness]], Kristin Holte, og ikke minst [[Alpin skiidrett|alpint]] med [[Lucas Braathen]] er Øvre Eiker representert.

[[Idrettslag|Idrettslagene]] i kommunen er: 

* [[Bakke idretsforening|Bakke IF]] – [[Allidrett]], [[Skiidrett|ski]], [[håndball]], [[fotball]] og [[E-sport]]
* [[Idrettsforeningen Eiker Kvikk|IF Eiker Kvikk]] – Fotball, [[sykkel]] og [[friidrett]]
* [[Fiskum Idrettslag]] – Sykkel
* [[Hokksund Idrettslag|Hokksund IL]] – Allidrett, ski, håndball, fotball og E-sport
* [[Vestfossen Idrettsforening]] – Allidrett, håndball, fotball, [[turn]], [[tennis]] og [[Atlet|atletklubb]]

I tillegg er det en rekke klubber som for eksempel:

* Eiker [[Badminton]]<nowiki/>klubb
* Eiker [[Brettseiling|Brettseiler]]<nowiki/>klubb
* Eiker [[Cheerleading]] Team Eagles (ECT Eagles) 
* Eiker [[Ridning|ride]]- og kjøreklubb
* Eiker [[Padling|padle]]<nowiki/>klubb
* Eiker [[Skiidrett|Ski]]<nowiki/>klubb
* Hokksund [[Pistolskyting|Pistol]]<nowiki/>klubb
* Skotselv [[Volleyball]]
* Øvre Eiker [[Svømming|Svømme]]<nowiki/>klubb
* Chon-Ji [[Taekwondo]] Academy

Man ønsket å etablere en fotballklubb i Øvre Eiker som hadde som ambisjon å spille i de øvre divisjonene. 31. oktober 1988 ble Eiker Fotballklubb stiftet og fotballgruppene i klubbene [[Hokksund Idrettslag|Hokksund IL]], [[Idrettsforeningen Eiker Kvikk|IF Eiker Kvikk]] og [[Loesmoen idretslag|Loesmoen]] slått sammen. Men klubben klarte aldri å etablere seg oppe i divisjonene og de lokale talentene fortsatte å søke til [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]] og [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]]. Etter noen år stilte Hokksund IL og IF Eiker Kvikk med egne fotballag igjen.

Idrettsanlegg:
* [[Hokksund ungdomsskole|Sentrumshallen Hokksund]], hallen brukes av [[Hokksund ungdomsskole]] og Hokksund håndball. Hallen er også til utleie

* [[Skotselv|Skotselvhallen]] er en flerbrukshall fra 2011, hallen brukes av Skotselv barne- og ungdomsskole. Hallen leies også ut til Bakke Idrettsforening

* [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen flerbrukshall]] fra 1997 brukes av Vestfossen barne- og ungdomsskole samt Vestfossen Idrettsforening

* [[Loesmoen|Loesmoen idrettspark]] består av Loesmoenhallen, fotballhall (46x66m) og kunstgressbane

* Falkbanen er [[Hokksund Idrettslag|Hokksund IL]] sin hjemmebane med 2 kunstgressbaner, klubbhus, garderober og ballbinge

* [[Hokksund Fotballklubb|Øvre Eiker stadion]], [[Hokksund Idrettslag|Hokksund IL]] [[Fotball]]  (Omregulert til boliger)

* [[Eiker Kvikk Stadion]], [[IF Eiker Kvikk]]
[[Fil:Övre Eiker raadhus IMG 2718.JPG|miniatyr|300x300pk|Øvre Eiker rådhus, svømmehall og bibliotek]]
=== Museum ===
[[Fil:Fossesholm-Vestfossen-d9290m.jpg|thumb|300px|[[Fossesholm]] ligger i Øver Eiker kommune]]

* [[Fossesholm]] ligger ved Vestfossen og er en [[herregård]] i 1700-talls stil, med en lang og spennende historie. Museet er åpent daglig i sommersesongen og etter avtale resten av året. [[Fil:Nøstetangenmuseet.jpg|thumb|Sorenskrivergården i Hokksund er museum for [[Nøstetangen glassverk]]|300x300pk]]

* Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum ligger på [[Fossesholm|Fossesholm Herregård]]. Utstillingen gir en bred presentasjon av lokale forhold og begivenheter i okkupasjonsårene 1940-1945.
* [[Nøstetangen museum|Nøstetangen Glassmuseum]] ligger i den gamle sorenskrivergården i Hokksund og presenterer glasskunst både fra Norges første glassverk, som lå på [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]] ved Hokksund, og fra andre glassverk og glasskunstnere. Museet er åpent daglig i sommersesongen
* [[Norsk Motorhistorisk Senter]] ligger på [[Burud stasjon|Burud]] og er et samlingssted som drives av [[Motorhistorisk Klubb Drammen]]. En viktig del av senteret er en utstilling av kjøretøyer og andre gjenstander fra 1950-0g 60-tallet.
* [[Vestfossen Kunstlaboratorium]] høster gode kritikker for sine kunstutstillinger.

=== Kirker ===
[[Fil:Haug kirke.jpg|thumb|Haug kirke i Hokksund har vært Eikers hovedkirke fra gammelt av.|300x300pk]][[Fil:Haugkirkev2020.jpg|miniatyr|300x300pk|Haug kirke i Hokksund]]
* [[Haug kirke (Eiker)|Haug Kirke]] er en langkirke med tårn av murstein. Det opprinnelige kirkebygget stammer fra 1152 men brant etter lynnedslag i 1818. Kirken ble gjenreist samme året men med 20 meter lavere tårn.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Haug_kirke_(%C3%98vre_Eiker)|tittel=Haug kirke (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-03-28|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

* [[Vestfossen kirke]] er en moderne arbeidskirke fra 2010. Klokketårnet er frittstående og kirken er bygd av betong, murstein, tre og glass.

* [[Vestfossen kapell]] ett kapell fra 1863. Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn, fram til Vestfossen kirke stod ferdig i 2010.

* [[Fiskum gamle kirke]] ble bygget omkring 1240 i stein og har 150 plasser. I 1866 ble den nye Fiskum kirke bygd, og gamlekirken hadde dermed ikke lenger noen funksjon i menigheten. Det ble opprinlig bestemt at kirken skulle rives, men en folkeaksjon endte med å redde den.

* [[Fiskum kirke]] er en korskirke fra 1866 som avløste for [[Fiskum gamle kirke]]. [[Fiskum kirke]] har brent to ganger, i 1902 og 1940, den nåværende kirken ble innviet i 1945.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fiskum_kirke|tittel=Fiskum kirke – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-03-28|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> 

* [[Bingen kapell]] er en langkirke fra 1924. Kirken er bygget i tre og har 100 sitteplasser.

== Kulturminner i Øvre Eiker ==

Kommunen har en rekke fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øvre Eiker, se liste over [[Liste over kulturminner i Øvre Eiker|disse]].

* [[Gamle Hokksund]] er et sentralt område i Eikers historie. Mellom sorenskrivergården og Hellefossen finnes mange bygninger fra 17- 18- og 1900-tallet. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien, og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom gatene i gamle Hokksund.
* Düvelgården på Øra i Skotselv.
* Eiker sorenskrivergård i Hokksund.

===Tusenårssted===
Øvre Eikers [[tusenårssted]] ligger i Hokksund, på østsiden av [[Drammenselva]], på den gamle sorenskrivertomta mellom «Hokksund Camping» og [[Hokksund bru]].

Tusenårsstedet ble offisielt åpnet den [[11. juni]] [[2005]], samtidig med en stor markering av hundreårsjubileet for [[unionsoppløsningen]]. På stedet er det blant annet etablert en egen skulpturpark der alle skoler i kommunen har laget hver sin skulptur. Her er det også et museum om [[Nøstetangen glassverk]], og et glassblåseri som har tatt opp igjen arven fra det opprinnelige glassverket.

=== Hoenskatten ===
[[Hoenskatten]] ble funnet på gården Nedre Hoen i [[1834]]. Det var en gårdsarbeider som grov drensgrøfter i et fuktig område som kom på gjenstandene. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg [[gull]] og noen [[Sølv|sølvsmykker]]. Skatten er utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En unnselig liten informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

=== Bygdeborger ===
I Øver Eiker er det til nå funnet 10 [[Bygdeborg|bygdeborger]]. Før trodde man at bygdeborger var forsvarsverk, nå tror man at de har hatt andre funksjoner. Borgene har vært knyttet til de store gårdene i Eiker, og her har det vært husdyrhold og åkerdrift. Det er en rikdom i funn som er gjort som viser at Øvre Eiker har hatt en større plass i historien. En av de mest kjente bygdeborgene i Eiker er «Slottet» på Slottåsen i [[Bingen (Norge)|Bingen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/1-43-6508434|tittel=Bygdeborger fra år 50|besøksdato=2021-01-03|dato=2013-02-18|språk=no|verk=www.bygdeposten.no}}</ref>

=== Smebrua ===
[[Smedbrua|Smebrua]] går over [[Fiskumelva]] og er en del av Gamle Kongsbergvei, [[fylkesvei 2757]]. Dette er Norges eldste [[Steinhvelvbro|steinhvelvbru]], fra rundt 1767 og en del av kongeveien [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] ga ordre om å bygge i 1624, den skulle gå fra [[Kongsberg Sølvverk|sølvverket]] i Kongsberg forbi [[Sem (setegård)|Sem]] til "[[Hokksund|Haugsund]]" hvor frakten videre kunne foregå på [[Drammenselva]], detter er landets eldste riksvei.

=== Fiskumøksa ===
På slutten av 1700-tallet fikk en bonde en [[Øks|steinøks]] i garnet. [[Fiskumøksa]] ble anerkjent som den aller fineste stridsøks fra norsk yngre steinalder da den ble levert til [[Universitetets Oldsaksamling]] i 1853 og er senere omtalt i en rekke arkeologiske arbeider. Øksa er en stridsøks med en lengde på 18,6 cm, som er meget forseggjort og svært godt bevart.

=== Solbergvasen ===
Solbergvasen er en enestående romersk vase som ble funnet i 1854 i ei myr ved gårdene Solberg og Grøsland. Glassvasen eller glassbegret var dessverre knust da den ble funnet, og de fleste av bitene mangler. Det som allikevel gjør at den bør nevnes er at den er fra [[1. århundre|det første århundre]], og den eneste romerske vasen i [[Kamé|kaméglass]] som har blitt funnet utenfor [[Romerriket|Romerrikets]] grenser. Delene av vasen oppbevares i [[Kulturhistorisk museum|Kulturhistorisk Museum i Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/05b-Solbergvasen.pdf|tittel=Solbergvasen}}</ref>

==Politikk==
Se også utdypende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Øvre Eiker]]

===Kommunestyrevalget 2023===
{{Valgresultat kommune||parti1=[[Høyre]]|parti1prosent=30,7|parti1prosentendring=+6,7|parti1stemmer=2 702|parti1stemmerendring=+593|parti1seter=11|parti1seterendring=+2|parti1formannskap=Adrian Tollefsen <br /> Marianne Werp <br /> Hans Kristian Sveaas|parti3=[[Fremskrittspartiet]]|parti3prosent=16,3|parti3prosentendring=+6,7|parti3stemmer=1 433|parti3stemmerendring=+589|parti3seter=6|parti3seterendring=+2|parti3formannskap=Trond Bermingrud|parti2=[[Arbeiderpartiet]]|parti2prosent=21,2|parti2prosentendring=−1,9|parti2stemmer=1 865|parti2stemmerendring=−170|parti2seter=8|parti2seterendring=-|parti2formannskap=Lasse Haugen <br /> Anita Hardangen|parti4=[[Senterpartiet]]|parti4prosent=15,3|parti4prosentendring=-13,9|parti4stemmer=1 342|parti4stemmerendring=-1 219|parti4seter=6|parti4seterendring=-5|parti4formannskap=Kim Mogen Myhre <br /> Tonje Adelsten|parti5=[[Sosialistisk Venstreparti]]|parti5prosent=5,3|parti5prosentendring=+0,8|parti5stemmer=462|parti5stemmerendring=+69|parti5seter=2|parti5seterendring=-|parti5formannskap=Kaja Klunderud|parti6=[[Venstre]]|parti6prosent=4,2|parti6prosentendring=+2,0|parti6stemmer=372|parti6stemmerendring=+174|parti6seter=2|parti6seterendring=+1|parti6formannskap=Julie Vaage|parti7=[[Kristelig Folkeparti]]|parti7prosent=2,9|parti7prosentendring=+0,4|parti7stemmer=258|parti7stemmerendring=+36|parti7seter=1|parti7seterendring=-|parti7formannskap=Kjell Erland Grønbeck|parti8=[[Rødt]]|parti8prosent=2,4|parti8prosentendring=+0,6|parti8stemmer=214|parti8stemmerendring=+55|parti8seter=1|parti8seterendring=+1|parti8formannskap=-|parti9=[[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]|parti9prosent=1,7|parti9prosentendring=+1,7|parti9stemmer=149|parti9stemmerendring=+149|parti9seter=-|parti9seterendring=-|parti9formannskap=-|valgdeltakelse=56,0|sumstemmer=8 969|sumseter=37|sumformannskap=11|ordfører=[[Adrian Tollefsen]]|ordførerparti=[[Høyre]]|varaordfører=[[Trond Bermingrud]]|varaordførerparti=[[Fremskrittspartiet]]|merknader=Kilde: [[https://valgresultat.no/valg/2023/ko/buskerud/%C3%B8vre%20eiker]]}}

== Vennskapskommuner og internasjonalt samarbeid ==
* [[Ulricehamn kommune|Ulricehamn]] i [[Sverige]]
* [[Kerteminde]] i [[Danmark]]
* [[Lempäälä]] i [[Finland]]
Øvre Eiker kommune ble i september 2011 medlem av Ring of the European Cities of Iron Works.

==Kjente personer fra Øvre Eiker kommune==
* [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] (ca. 1507-1597) var en [[Adel|adelig]], [[Godseier og proprietær|godseier]] med store landeiendommer
* [[Margrethe Huitfeldt]] (1608-1683) var en [[Adel|adelig]], [[Godseier og proprietær|godseier]] med store landeiendommer
* [[Jørgen von Cappelen]] (1715-1785), [[forretningsmann]], [[Brukseier|bruks]]- og [[Godseier og proprietær|godseier]], [[etatsråd]]
*[[Jakob Hansen Neumann]] (1721-1777), [[jernverkseier]]
*[[Hans Strøm]] (1726-1797), [[Prest]], [[Topografi|toppograf]], [[naturforsker]]
*[[Christopher Borgersen Hoen]] (1767-1845), [[haugianer]], [[Eidsvollsmann]]
*[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), [[Eidsvollmennene|eidsvollsmann]], [[teolog]], [[dikter]]
*[[Borger Hansen Ulveland]] (1788-1866), [[stortingsrepresentant]] 1833-1838
*[[John Hansen Aass]] (1795-1863), [[stortingsrepresentant]] 1836-1838
*[[Borger Chr. Hoen]] (1799-1877), [[stortingsrepresentant]] 1842-1844, 
*[[Jonas P. S. Collett|Jonas Peter Severin Collett]] (1830-1904) [[Telegrafi|telegrafipionéer]] og [[embetsmann]]
*[[Jonas Lie]] (1833–1908), [[forfatter]]
*[[Ole N. Fossum]] (1834-1910), [[stortingsrepresentant]] ([[Venstre|V]]) 1892-1894
*[[Poul Lauritz Aass]] (1836-1904), grunlegger av [[Aass Bryggeri]], [[Ordfører]] ([[Drammen]]) ([[Høyre|H]]) 1895-1896
*[[Christian J. Ihlen]] (1838-1901), [[stortingsrepresentant]] ([[Venstre|V]]) 1889-1891
*[[Hans P. Rustand]] (1843-1922), [[stortingsrepresentant]] (Buskerud liberale samlingsparti) 1906-1909
*[[Christopher Hornsrud]] (1859-1960), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1913-1936, [[statsminister]] 1928.
*[[Karl Wilhelm Wefring]] (1867-1938), [[stortingsrepresentant]] ([[Frisinnede Venstre|FV]]) 1916-1918 og 1925-1927, formann i [[Frisinnede Venstre]] 1924-1925, [[forsvarsminister]] i regjeringene [[Otto B. Halvorsens første regjering|Halvorsen I]], [[Otto B. Halvorsens andre regjering|Halvorsen II]], [[Abraham Berges regjering|Berge]] og [[Ivar Lykkes regjering|Lykke]]
*[[Knut Holst]] (1884-1977), [[langrennsløper]]
*[[Randi Thorvaldsen]] (1925 - 2011) [[Hurtigløp på skøyter|skøyteløper]]
* [[Johan Buttedahl]] (f. 1935), [[stortingsrepresentant]] ([[Sp]]) 1981-89, [[parlamentarisk leder]] for [[Senterpartiet|Sp]]
* [[Freddy Kristoffersen]] (1944-2006), [[trekkspill]] artist
*[[Kjell Hovda]] (f. 1945), [[skiskytter]]
*[[Anders Besseberg]] (f. 1946), [[skiskytter]], president i [[IBU]] 1992-2018
*[[Tove Paule]] (f. 1951), president i [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|NIF]] 2007-11, [[varaordfører]] ([[Drammen]]) ([[Høyre|H]]) 2011-15
*[[Per Olaf Lundteigen]] (f. 1953), [[stortingsrepresentant]] ([[Sp]]) 1993-97 og 2005-
*[[Arne Nævra]] (f. 1953) [[Fotograf|naturfotograf]] og [[politiker]] ([[Sosialistisk Venstreparti|SV]]) [[Fylkesting|fylkestinget]] 1979–1983, [[stortingsrepresentant]] 2017-2021
*[[Tor Håkon Holte]] (f. 1958), [[langrennsløper]]
*[[Ole Bremseth]] (f. 1961), [[skihopper]]
* [[Anders B. Werp]] (f. 1961), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) 2009-2017
* [[Mari Warlo]] (f. 1962) [[Friidrett|friidrettsutøver]]
*[[Mona Bollerud]] (f. 1968), [[skiskyting]]
*[[Sverre Isachsen]] (f. [[1970]]), [[Rallycross|rallycrossfører]]
*[[Jon Helgheim]] (f. 1981), [[stortingsrepresentant]] ([[Frp]]) 2017-2021
*[[Masud Gharahkhani]] (f. 1982),[[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]), [[stortingspresident]]
* [[Lucas Braathen]] (f. 2000–), [[Alpin skiidrett|alpinist]]

==Se også==
* [[Eiker]]
*[[Liste over kulturminner i Øvre Eiker]]
*[[Liste over ordførere i Øvre Eiker]]
*[[Grunnkretser i Øvre Eiker kommune|Grunnkretser i Øvre Eiker]]
*[[Eiker-dialekta]]
*

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* [https://www.ssb.no/kommunefakta/ovre-eiker Kommunefakta Øvre Eiker] - Statistisk sentralbyrå 
* [https://buskerudmuseet.com/nostetangen-norsk-glassmuseum/ Nøstetangen - Norsk glassmuseum] {{Wayback|url=https://buskerudmuseet.com/nostetangen-norsk-glassmuseum/ |date=20210711061605 }}
* [https://buskerudmuseet.com/fossesholm-herregard/ Fossesholm herregård]
* {{Språkikon|no}} [http://www.Eikernytt.no/ Eikernytt.no - Nettavis for Øvre og Nedre Eiker]
* {{Språkikon|no}} [http://www.visithokksund.no/ VisitHokksund.no - Næringsportal for Hokksund]
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitvestfossen.no/ VisitVestfossen.no - Næringsportal for Vestfossen]

{{Øvre Eiker}}
{{Buskerud}}
{{Norges fylker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øvre Eiker| ]]