Redigerer Østlandet

{{infoboks geografi}}
[[File:Ostlandet in Norway (plus).svg|thumb]]
'''Østlandet''' er en av [[Norge|Norges]] landsdeler og omfatter fylkene [[Innlandet]], [[Oslo]], [[Akershus]], [[Vestfold]], [[Telemark]], [[Østfold]] og [[Buskerud]]. Dette utgjør i hovedtrekk områdene sør for [[Dovrefjell]] og øst for [[Langfjella]] (til riksgrensen mot [[Sverige]]), noe som tilsvarer [[Vannskille|hovedvannskillet]] i Sør-Norge.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=https://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-01-28|språk=no|etternavn=MetLex}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Østlandet|url=https://snl.no/%C3%98stlandet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-01-28|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401064|tittel=Vi og vårt land|forfatter=Klunde, Trygve|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=63-65|utgivelsesår=1968}}</ref> Østlandet har til sammen 2 804 007 innbyggere (første kvartal 2023)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen|tittel=Fakta om befolkningen - hvor mange bor det i Norge?|besøksdato=2022-11-21|språk=nb|verk=SSB}}</ref> og 94&nbsp;584 kvadratkilometer,<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963|tittel=statkart.no: fylkesareal|besøksdato=2007-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140327234445/http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963|arkivdato=2014-03-27|url-status=død}}</ref> hvilket utgjør 51 % av Norges befolkning (første kvartal 2023)<ref name=":3">https://snl.no/%C3%98stlandet</ref> og 29,2 % av arealet i Fastlands-Norge. [[Befolkningstetthet|Befolkningstettheten]] er den høyeste i Norge<ref name="Norge1986" /> med 29,6 innbyggere per kvadratkilometer.

Østlandets andel av Norges befolkning har vokst fra det laveste nivået på 44,6 % i 1845.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/3-2.html Statistisk sentralbyrå: Historisk statistikk. Hjemmehørende folkemengde, etter fylke.]</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257302449 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070805086 | side = }} </ref> Østlandet hadde 58,7 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009. Veksten var konsentrert om Oslo og Akershus som til sammen hadde 23,0 % av befolkningen i Norge, og hele 41,2 % av landets befolkningsvekst. Til sammenligning hadde de resterende østlandsfylkene til sammen 27,0 % av befolkningen og bare 17,6 % av befolkningsveksten i perioden.

15,5 % av befolkningen var per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarte 380 724 mennesker. Disse utgjorde 63,4 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bodde 48,2 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2011-04-28-08.html Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011]</ref>

Østlandet består av 121 [[kommuner]] og har til sammen 42 [[Liste over norske byer|byer]], inklusive landets [[hovedstad]] og største by, [[Oslo]]. De fire østlandsfylkene hadde en verdiskapning på 744 mrd kroner i året (2006),<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/tab-2009-03-03-01.html |tittel= Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430) |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-17 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> 53,3 % av Norges totale verdiskapning.<ref>Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".</ref> [[Bruttonasjonalprodukt]] (BNP) per innbygger i landsdelen er {{formatnum:360883}}&nbsp;kr, litt over landsgjennomsnittet på {{formatnum:336667}}&nbsp;kr (2006). Oslo fylke skiller seg ut med en BNP per innbygger på {{formatnum:635107}}&nbsp;kr.<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/ |tittel= Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt. |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-27 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>

Østlandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom de fire fylkene i landsdelen som fokuserer på områdene regional utvikling og samferdsel, kompetanse og internasjonalt samarbeid.

De fire andre landsdelene i Norge er [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. Landsdelene har ingen offentlige administrative funksjoner.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048|tittel=Norge|forlag=Aschehoug|isbn=8203059910|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref> Østlandet er den mest kontinentale landsdelen ved at den i liten grad er vendt mot havet. Havnene på Østlandet er viktige og står for en stor del av landets internasjonale handel. Østlandet har omtrent halvparten av Norges jordbruksareal og over halvparten av den produktive skogen. Omtrent en fjerdedel av landets vannkraft er på Østlandet. Østlandet har i norsk sammenheng relativt mye sletteland og jevnere relieff (er flatere) enn Vestlandet. Bortsett fra fjellområdene langs vannskillet har Østlandet lite ville fjellformasjoner. Mellom [[Gaustatoppen]] og [[Tinnsjå|Tinnsjøens]] bunn er det over 2000 meter høydefjorskjell. Mange steder også i lavlandet er det tynt jorddekke og berget stikker frem mange steder. Lavlandet under 200 meter over havet omkring Oslofjorden med marine avleiringer er de viktigste jordbruksområdene og er tett bosatt.<ref name="Norge1986" />

Østlandet har i hovedtrekk varmere somre og mindre [[nedbør]] enn andre landsdeler. De varmeste somrene er rundt Oslofjorden og minst nedbør faller i regnskyggen i nord i Gudbrandsdalen og på Dovre.<ref name="Norge1986" />

== Historikk ==
Avgrensingen av Østlandet har ikke vært entydig. For eksempel ble de øvre deler av de store dalene regnet til Vestlandet, og avgrensingen mot Sørlandet (som til omkring 1900 ble regnet som del av Vestlandet) variert.<ref name=":1" /> 

Det vi i dag kaller for landsdelen Østlandet var tidligere regnet som to landsdeler, med to forskjellige domsmyndighetsområder og to bispedømmer. Inndelingen av landsdelen i kystdistrikter og innlandsdistrikter har tradisjoner helt tilbake til [[Vikingtiden]] da man omtalte kystområdene som [[Viken (historisk område)|Viken]] (derav muligens benevnelsen [[vikinger]]<ref>Myhre, Bjørn, Før Viken ble Norge. Borregravfeltet som religiøs og politisk arena. Utgitt av Vestfold fylkeskommune 2015. (Norske oldfunn; XXXI), s. 149</ref>) og områdene nord for [[Oslofjorden]] som [[Opplandene]]. 

De vestlige innlandsområdene ([[Valdres]] og [[Hallingdal]]) tilhørte lenge [[Gulatinget]]s virkeområde (omtrent det nåværende [[Vestlandet]]). Fra midten av 900-tallet var [[Egdafylke|Egdafylket]] (ytre deler av Agder) underlagt Gulatingsloven. Ifølge [[Magnus Lagabøtes landslov|Landslova fra 1274]] skulle utsendinger («nemndemenn») fra Valdres, Hallingdal og [[Setesdal]] (Vall, Bygland og Evje) møte på Gulatinget. Rogaland og Agder ble på 1100-tallet eget bispedømme med biskop i Stavanger. Valdres og Hallingdal hørte kirkelig til Vestlandet til 1631 (først Bergen og fra 1125 Stavanger). Områdene i [[Viken (historisk område)|Viken]] (Grenland, Vestfold, [[Vingulmark]] og [[Ranrike]])  soknet til [[Borgartinget]].<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 2001 | tittel = Gulatinget og Gulatingslova | isbn = 8279590226 | forlag = Skald | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011306082 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vest-Oppland og Valdres | isbn = 8205131937 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062624003 | side = }}</ref> [[Opplandene]] hørte under [[Eidsivatinget]].<ref name=":4" /> 

Øvre Telemark og [[Numedal]] (del av Søndre Oppland) hørte til Eidsivatinget. Det politiske og rettslige skillet mellom Opplandene og Viken hang trolig sammen med vesentlig dansk innflytelse i Viken i tidlig middelalder. De kirkelige og rettslige grensene var for en stor del sammenfallende der Hamar bispedømme (etablert på 1100-tallet) tilsvarte i hovedtrekk Eidsivatingslagen (Opplandene, Øvre Telemark, Numedal, Krødsherad og Ringerike). Det er uklart om Romerike og [[Solør]] hørte rettslig til Eidsivatinget og kirkelig til Oslo bispedømme, og grensen for Eidsivating ble trolig flyttet nordover i middelalderen. De nordligste bygdene i [[Østerdalen]] ([[Tynset]], Alvdal, [[Kvikne]], Folldal) hørte i middelalderen til Nidaros bispedømme. Oslo bispedømme omfattet i år 1223 Viken.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000002746|tittel=Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder|etternavn=Ødegård|fornavn=Marie|forlag=Cappelen Damm Akademisk|isbn=9788202632267|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2021}}</ref>
[[File:Bilveg ved Halnefjorden.JPG|thumb|[[Riksveg 7]] på [[Hardangervidda]] nær vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet]]
I inndelingen av Norge som er gjort i [[Historia Norvegiæ]] fra slutten av 1100-årene er Norge delt i tre hoveddeler: Kystdistrikt (''maritima''), fjellsonen eller Opplandene (''zona montana'') samt samenes land:<ref name=":5" /> «Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer.» (''[[Historia Norvegiae]]'', oversatt av [[Halvdan Koht]]).<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref>

Det er usikkert når Østlandet begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («[[Oslofjorden|Viken]]»).{{tr}} Men dette gjaldt ganske sikkert ikke Opplandene (det indre Østland) som alt hadde egne selvstyrte småkongeriker uten særlig dansk innflytelse.

Frem til omkring 1800 ble alt nord og vest for [[Langfjella]] regnet til «[[Nordenfjells|nordenfjeldske]]», menst områdene øst for Langfjella og sør for Dovre var [[Sønnenfjells]]. Denne inndelingen av landet ble brukt til omkring slutten av 1700-tallet. Til 1700-1800-tallet reiste man fra Østlandet «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn», av dette kommer betegnelsen «nordmannavegar» for ferdselsveiene over [[Hardangervidda]]. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Grensen i Agder mellom nordafjells og sønnfjells var mer uklar ([[Lindesnes]] og [[Åna-Sira|Åna Sira]] har vært nevnt som grenser). [[Eilert Sundt]] skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved [[Egersund]]. [[Erik Pontoppidan]] noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. [[William Thrane]] skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av [[Christiansand stift]] (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark<ref>{{Kilde www|url=http://www.ntnu.no/ihs/regionene|tittel=Regionene|besøksdato=2017-02-25|fornavn=Christian|etternavn=Fossen|språk=nb|verk=www.ntnu.no}}</ref>) og hele Bergen stift.<ref>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av [[Knut Helle]]). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref name="NoHistLeks">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304141|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forfatter=[[Steinar Imsen]]|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|isbn=82-456-0552-2|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|side=337|kapittel=Sønnafjellske Norge|utgivelsesår=1999}}</ref>

I 1964 ble bygda Innset i [[Orkdalen]] overført fra Hedmark til [[Sør-Trøndelag]].<ref name="Norge1986">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304067|tittel=Norge. Bind 5. Sørvestlandet, Sørlandet, Østlandet.|forlag=Cappelen|isbn=8202090067|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1986}}</ref>

==Dialekt==
{{utdypende|Østnorsk (dialektgruppe)}}
Østlandets dialekter inndeles ofte i to hovedgrupper: «midlandsk» i fjellbygdene (Nord-Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Vest-Telemark, Numedal) og «østlandsk» i Hedmark, omkring [[Mjøsa]] og lavlandet sør for Mjøsa til svenskegrensa og [[Grenland]]. Midt-Gudbrandsdalen og Øst-Telemark havner ikke klart i en hovedgruppe.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Austlandsmål i endring: dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet | isbn = 8252153542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021600111 | side = }} </ref>Dialektene på Østlandet skiller seg fra Vestlandet blant annet med bruk av [[Retrofleks flapp|tjukk l]] som er vanlig over det meste av Østlandet (tjukk l finnes også i [[Romsdal]], trøndske dialekter og sør i Nordland). Konsonantgrupper som ''rt'' blir ofte uttalt som ''lt'' med tjukk l slik at ''svært'' lyder som ''svælt''. Nord i Hedmark er det også innslag av [[trøndsk|trønderdialekt]].<ref name=":7" /> 

Den nordlige [[Gudbrandsdalen]] skiller seg ut med særpreget trykk på stavelser i en del ord avhengig av antall ledd eller stavelser i ordet.<ref name=":7">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Austlandsmål: språkarv og språkbruk på indre Austlandet | isbn = 8252103014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804086 | side = }} </ref> Dialekten i Nord-Gudbrandsdalen har hatt høy status og har holdt seg bedre enn dialektene andre steder på Østlandet. I Østerdalen og Vest-Oppland har også de tradisjonelle dialektene holdt seg. Valdres, Hallingdal og Numedal har tradisjonelt nokså like dialekter, og der var det på slutten av 1900-tallet klar tendens til at befolkningen snakket mer likt [[standard østnorsk]].<ref name=":0" /><ref name="Norge1986" /> 

De såkalte «vikværske» dialektene (Østfold, Vestfold og Grenland), folkelig [[oslodialekt]] og dialektene på [[Romerike]] og Ringerike har hatt lav status, og tenderte på slutten av 1900-tallet mot standard østnorsk. På slutten av 1900-tallet fikk «talt bokmål» eller [[standard østnorsk]] større utbredelse på Østlandet på bekostning av lokale dialekter. Samtidig har det skjedde en viss regionalisering ved at noen dialekter har spredd seg over et større område. Blant annet var dialekten i Numedal på veg til å forsvinne omkring år 2000.<ref name=":0" /><ref name="Norge1986" />

==Østlandets geografi==
{{utdypende|Norges geografi}}
[[File:Alvdal1.jpg|thumb|[[Alvdal]] nord i [[Østerdalen]].]]

=== Avgrensing ===
Østlandets grense mot Vestlandet og Trøndelag knyttes til topografien. Her er det store høyfjellsområder (blant annet [[Langfjella]], [[Hardangervidda]], [[Jotunheimen]], [[Strynefjellet|Strynefjell]] og [[Dovrefjell]]). Høyfjellsområdene utgjør både [[Vannskille|vannskiller]] og værskiller. Røros i Trøndelag hører til [[Glomma|Glommas]] nedbørsfelt, mens [[Kvikne]] ligger [[Orkla (elv)|Orklas]] nedbørsfelt. [[Bjorli]] i [[Lesja|Lesja kommune]] ligger vest for vannskillet ved [[Rauma|Raumas]] løp. Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt, naturlig skille mellom Agder og Telemark. [[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og tidligere hadde Agder og deler av Telemark blitt regnet til Vestlandet. Kragerø med skjærgården regnes ofte som en del av Sørlandskysten. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]]. Mellom Telemark og Agder er det en glidende overgang i dialekt blant annet i form av R-lyden.<ref>Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref>https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref><ref name=":6" /><ref name="Norge1986" /> [[Glommavassdraget]] med utløp ved Fredrikstad drenerer nær halvparten av Østlandet. Østlandet svarer i hovedsak til det [[Østafjells|østafjellske]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801034|tittel=Norsk allkunnebok. Band 1.|forlag=Fonna|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1948}}</ref><ref name="Norge1986" />

=== Landskap ===
Østlandets landskap kjennetegnes særlig av:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Diversity and distribution of landscape types in Norway|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00291951.2021.1892177|dato=2021|forfattere=Trond Simensen, Lars Erikstad & Rune Halvorsen|bind=75|hefte=2|sider=79-100}}</ref><ref name="delta">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>{{Sfn|Dokken|1999|s=40}}<ref name="delta2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name="NINA20092">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

* [[Dal|Daler]] er landformer nedskåret i berggrunnen, skapt av isbreer i [[Tertiærtiden]]. På Østlandet er dalene lange, slakke og oftest U-formet. Dalene er generelt åpnest i lavere høyder og høydene mellom dalene er ofte under skoggrensa og danner skogkledde åser.<ref>[[Norges geografi#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20–23.</ref> I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange og slake før de munner ut i sletteaktig landskap ved Solør, ved Hamar, på [[Romerike]], [[Ringerike]] og [[Hadeland]]. På Østlandet er dalsidene til dels så slakke at de har blitt dyrket opp; mange av de store gårdene ligger på den solvendte dalsiden.<ref name="Norge">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref><ref name="Axelsen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062805065|tittel=Dal og fjell|forfatter=Axelsen, Bjørn|forlag=Aschehoug|isbn=8203065023|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> I lengderetningen har mange daler tydelige trinn eller avsatser dannet av bergterskler der elven går i stryk, foss eller dypt gjel. Ovenfor slike trinn dannes ofte langstrakte innsjøer, for eksempel [[Losna (innsjø)|Losna]] i Gudbrandsdalen ovenfor [[Tretten]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070938005|tittel=Geologi og landformer i Norge|forfatter=Trømborg, Dagfinn|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252928595|side=|utgivelsesår=2006}}</ref>
* [[Fjellvidde|Fjellvidder]] - store åpne arealer - som [[Hardangervidda]], grensetraktene [[Engerdal]]-[[Lierne]], høydedragene mellom de store dalførene (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen).
* [[Ås|Åser]] og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og omfatter ofte innsjøer, myrer og elveløp, blant annet lavlandet på Østlandet sør for Mjøsa og lavlandet i Telemark. Småkupert høyfjell finnes over skoggrensen og har større høydeforskjeller enn fjellviddene. 
* Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen som i på Østlandet finnes blant annet i [[Rondane]] og Jotunheimen.
* Sand-/leirsletter av betydning finnes omkring Glomma, [[Vorma]] og [[Randselva]].

=== Geologi ===
På Østlandet finner vi det høyeste fjellområdet i landet, som hevet ved [[den kaledonske fjellkjedefolding]]. Norges høyeste fjell er konsentrert mellom Sognefjordens innerste del og Valdres/Gudbrandsdalen med [[Jotunheimen]] og [[Skarvheimen]]. Området Hardangervidda-Gausta har topper på over {{formatnum:1500}} meter. Rondane-Dovrefjell har topper over {{formatnum:2000}} meter. [[Reinheimen]] har mange topper opp mot {{formatnum:2000}} meter.<ref name="Reusch1927">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010808161|tittel=Norges geografi|forfatter=Reusch, Hans|forlag=Brøgger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref>

Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet.<ref name="Dokken">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045|tittel=Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø|forfatter=Dokken, Øyvind mfl|forlag=Cappelen|isbn=8202173078|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> De største avsetningene finnes på Østlandet: [[Eggemoen]] (ved Hønefoss) og [[Gardermoen]] (Akershus) er de største i Norge målt i volum.<ref>Ramberg, I. B. (Ed.). (2008). ''The making of a land: geology of Norway''. Geological Society of London.</ref>

Landskapet er gjennomskåret av nær nord-sørgående [[U-dal]]er som ble utformet i siste istid. Terrenget faller også fra nord til sør ned til lavlandet i [[Stor-Osloregionen]] og områdene på begge sider av [[Oslofjorden]].

Berggrunnen består i hovedtrekk av<ref name="fjellverden">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120738029|tittel=Norges fjellverden|forlag=Det Beste|isbn=8270101079|utgivelsessted=Oslo|side=12|utgivelsesår=1980}}</ref>

* [[Oslofeltet]]: fra Grenland via Oslo og Ringerike til Mjøsa
* [[Grunnfjell]]:
** [[Prekambrium]]: Telemark og Det sentrale Østlandet uten Oslofeltet
* Senprekambrium: Østlandet nord for Mjøsa

=== Vassdrag og vannskiller ===
{{utdypende|Vassdrag i Norge}}
Østlandet har mange [[fjordsjø]]er som er utformet av isbreer i siste istid, slik som [[Mjøsa]], [[Randsfjorden]], [[Krøderen]], [[Sperillen]], [[Gjende]] og [[Bygdin]]. Noen av Østlandets innsjøer var saltvannsfjorder etter istiden, men er senere avskåret fra havet på grunn av [[Landheving|landhevingen]].<ref>{{Cite web|url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|title=Fjord|date=|access-date=30. januar 2016|website=|publisher=Norwegian Biodiversity Information Centre|last=|first=|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|archivedate=3. februar 2016|df=|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=30. januar 2016|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkivdato=3. februar 2016}} {{Kilde www|url=http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2020-05-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6|arkiv-dato=2016-02-03|url-status=yes}}</ref> På slutten av istiden lå Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag - i forhold til havnivået. Det høyeste nivået havet nådde på et sted kalles stedets [[Den marine grense|marine grense]]. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet [[Tyrifjorden]] var deler av havet. Drammensdalen var en smal fjord. I [[vikingtiden]] var [[Drammensfjorden]] fortsatt 4-5 meter høyere enn i moderne tid og nådde trolig så langt som [[Hokksund]], mens deler av den nåværende [[Drammen]] sto under vann.<ref>{{cite book|title=Fra fangstmann til viking|last=Johansen|first=Øystein Klock|publisher=Øvre Eiker kommune|year=1994|location=Hokksund}}</ref> På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel [[Randsfjorden]] og [[Mjøsa]], som geologisk er del av de lange U-formede dalene som [[Gudbrandsdalen]].<ref name="Dokken2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045|tittel=Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø|forfatter=Dokken, Øyvind mfl|forlag=Cappelen|isbn=8202173078|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Ved [[Notodden]] sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom [[Heddalsvatnet]] helt til [[Hjartdal]]. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr.<ref>''Telemark.'' Oslo: Gyldendal. 1975. {{ISBN|8205068445}}.</ref><ref>''Norge sett fra luften''. Oslo: Det Beste. 1980. {{ISBN|8270100935}}.</ref><ref>Mikkelsen, Egil (1989). ''Fra jeger til bonde: utviklingen av jordbrukssamfunn i Telemark i steinalder og bronsealder.'' Oslo: Universitetets oldsaksamling. {{ISBN|8271810790}}.</ref>

Mjøsa er landets største i overflateareal og i volum, og den fjerde dypeste i Europa.<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN|etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name="Okland">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081|tittel=Vann og vassdrag|forfatter=Økland, Jan|forlag=Vett & viten|isbn=8241201613|utgivelsessted=Stabekk|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref name=":12">{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> Elver skifter ofte navn når de passerer en innsjø for eksempel innløpet til [[Sperillen]] heter [[Begna]] mens utløpet heter [[Ådalselva]].<ref name="Wold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. De største elvene på Østlandet samles i Glomma og i [[Drammenselva]] som når havet på hver sin side av Oslofjorden. Vann fra [[Valdres]]/[[Begnadalen]]/[[Sperillen]] og fra Land/[[Randsfjorden]] møtes ved Hønefoss og ved utløpet av Tyrifjorden kommer [[Hallingdalsvassdraget]] og [[Simoa]] til. Gudbrandsdalslågen/[[Vorma]] flyter ved [[Nes på Romerike]] sammen med Glomma (fra Østerdalen) som når havet ved Fredrikstad.<ref>[[Norges geografi#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref>{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} [[Skiensvassdraget]] (som drenerer store deler av Telemark) og [[Numedalsvassdraget]] har utløp i Skagerrak. [[Trysilelva]] har avløp til Sverige og [[Haldenvassdraget]] til Iddefjorden. De mindre elvene i Oslo, Bærum og Asker har utløp i [[Indre Oslofjord]] ([[Akerselva]] og [[Askerelva]] blant annet). Skiensvassdraget (Telemarksvassdraget) er sterkt forgrenet, er i stor grad utbygget til kraftproduksjon og ble tidligere brukt til omfattende fløting av tømmer. Den sørlige delen av Telemark dreneres av [[Arendalsvassdraget]].{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}

De store elvene følger lange, velutviklede dalfører med mange sidegrener, og elveløpet er ofte [[Meandrerende elv|meandrerende]]. Sideelvene har sitt utløp fra fjellvidder der de har slake, meandrerende løp før de faller bratt ned i hoveddalen.

[[Glommavassdraget]] drenerer om lag {{formatnum:42000}} km<sup>2</sup> av Østlandet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no|date=20150212153705}} Besøkt 2013-05-23</ref><ref name="Norge2">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref> [[Drammensvassdraget]] er Norges tredje største og drenerer omkring {{formatnum:17000}} km<sup>2</sup>. Andre store vassdrag er [[Skiensvassdraget]] og [[Numedalslågen]]. [[Trysilvassdraget]] fortsetter over grensen til Sverige. [[Enningdalselva]] i Østfold renner delvis gjennom Sverige.

Det viktigste vannskillet går mellom Vestlandet/Trøndelag og Østlandet og følger i grove trekk [[Langfjella]]-[[Jotunheimen]]- [[Strynefjellet]]-[[Trollheimen]]-[[Dovrefjell]]. Vannskillet ligger nær det viktigste værskillet i Norge. Nedbør som faller øst for vannskillet vil følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten.<ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet|date=20150709140009}}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref><ref name="Werenskiold">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref><ref name=":52">https://snl.no/vannskille_-_meteorologi</ref>

De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[Agnordal|agnordaler]] med en unaturlig vinkel på hoveddalføret.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017|tittel=Kvartærgeologi|forfatter=Jørgensen, Per|forlag=Landbruksforl.|isbn=8252921078|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Vassdragene, særlig ved snøsmeltingen om våren, frakter slam (små jord- eller sandpartikler) til innsjøer og fjorder. Dette er særlig tydelig i områder med mye leirjord på Østlandet.{{Sfn|Dokken|1999|s=46}} Glomma har i [[Øyeren]] lagt opp store sandbanker og elven finner løp etterhvert som sandbankene bygges opp. Smeltevann fra isbreer frakter ofte mye slam og små fjellvann kan etterhvert fylles opp med løsmateriale fra breen. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i [[Skim]] i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen. Elveavsetninger danner vifter eller delta for eksempel ved [[Fåvang]] i Gudbrandsdalen der [[Tromsa (Ringebu)|Tromsa]] har avsatt løsmateriale.{{Sfn|Dokken|1999|s=46}}<ref name=":02">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045|tittel=Norge: Land og miljø|forlag=Cappelen|isbn=8202090083|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1984}}</ref>

Elvene var tidligere nyttige til [[tømmerfløting]]. [[Telemarkskanalen]] samt [[Haldenkanalen]] ([[Tista]]) er Norges eneste kanaler av betydning.<ref name="Werenskiold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1927}}</ref><ref name="Wold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Vannføringen i vassdragen er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes. På Østlandet har elvene generelt stor nedbørsfeltet sammenlignet med resten av landet.<ref name="SSB1983">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref><ref name="Wold4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>

=== Klima ===
{{se også|Norges klima}}
[[File:Norway Köppen.svg|thumb|[[Köppen klimasoner]].]]

==== Temperatur ====
Østlandet har i hovedsak varmere somre og mindre [[nedbør]] enn andre landsdeler. De varmeste somrene er i Oslo med omland og andre lune steder rundt Oslofjorden blant annet Ringerike og Bygdøy. De indre flatbygdene har ikke så høye sommertemperaturer, mens de øverste bygdene i Gudbrandsdalen har omtrent samme temperaturer som de indre fjordbygdene i Finnmark. Bygdene i Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdal ligger i ly av fjellene og har av den grunn klart høyere sommertemperatur enn steder i Østerdalen med samme høyde over havet; disse bygdene nær vannskillet i vest får mer [[Føn|fønvind]].<ref name="Norge1986" /> 

I juli varierer middeltemperaturen fra 17&nbsp;℃ omkring Oslofjorden til 0&nbsp;℃ på de høyeste toppene i [[Jotunheimen]]. Kystområdene omkring Oslofjorden har flest såkalte sommerdager (antall dager med middeltemperatur over 10&nbsp;℃).<ref name="geolex1982">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900083|tittel=Geografisk leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> 

==== Nedbør ====
Langfjella danner et viktig klimaskille der nedbøren for det meste faller på vestsiden mens dalene på østsiden ligger i regnskygg og er til dels utsatt for tørke. Årsnedbøren på Østlandet ligger under 800 millimeter de fleste steder; mest nedbør faller på vest og nord for Oslofjorden med Kragerø som mest nedbørsrik med 1200 millimeter årlig. Øverst i Østerdalen og Gudbrandsdalen er nedbøren under 500 millimeter. Østlandet for stort sett mest nedbør i august og til dels i juli, mens nedbørsmengden stort sett sett faller utover vinteren.<ref name="Norge1986" />

[[Langfjella]] beskytter Østlandet fra de store nedbørmengdene i vest noe som gir nedbør vanligvis under 1000&nbsp;mm i året. Dette betyr og at Østlandet har flere dager med sol og varmere [[Vær (meteorologi)|vær]]. Indre strøk nord i Sør-Norge er de tørreste områdene på fastlandet. [[Skjåk]] har høye fjell både nord, vest og sør for seg, og fra øst kommer det vanligvis lite nedbør. Dette fører til en normal årsnedbør på bare 278&nbsp;mm. Den minste årsnedbøren som noen gang er registrert i Norge var på [[Hjerkinn]] i [[Dovre]] i 1914 med bare 65&nbsp;mm.<ref name=":03">{{Kilde www|url=http://www.yr.no/artikkel/norske-steder-blant-de-torreste-i-europa-1.13096592|tittel=Norske steder blant de tørreste i Europa|besøksdato=2016-08-26|forfattere=|dato=21. august 2016|etternavn=NRK|forlag=|sitat=}}</ref> Store deler av Østlandet får moderat nedbør 500 til 1000 millimeter årlig. [[Ottadalen]]-[[Dovre]], [[Rondane]] og [[Folldal]] får minst nedbør med 200 til 400 millimeter årlig middelnedbør. I høyfjellsområder som Rondane med lite nedbør er det ikke [[Isbre|isbreer]] av betydning.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106006|tittel=Dal og fjell: Nynorsk|forfatter=Axelsen, Bjørn|forlag=Aschehoug|isbn=8203065031|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rondane|url=http://snl.no/Rondane|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-02-12|besøksdato=2021-07-04|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> Gjennomsnitt for hele Norge er 1380 millimeter nedbør årlig.<ref name="Wold3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=Hønefoss|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref name="Økland1998">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081|tittel=Vann og vassdrag|forfatter=Økland, Jan|forlag=Vett & viten|isbn=8241201613|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1998}}</ref>

==== Snø og tåke ====
Tåke er vanlig rundt Oslofjorden i vinterhalvåret og i innlandet om høsten. I nedbørsfattige øvre bygder kan snødekket være tynt mens det i fjellet kan være dyp snø på grunn av mer nedbør og lavere temperaturer. Det er generelt mest snø i vestlige fjellstrøk og det kan være mye snø i åsene rundt Oslo.<ref name="Norge1986" />

=== Vegetasjon ===
Omlag 60 % av arealet ligger under barskoggrensen og 38 % er produktiv skog. Rundt Oslofjorden vokser en del varmekjære arter ([[Lønneslekten|lønn]], [[ask]], [[Eikeslekta|eik]], [[hassel]], [[lind]] og [[bøk]]), det indre lavlandet (særlig over den [[Marin grense|marine grensen]] opp til 800 meter) er dominert av [[barskog]], over barskoggrensen er det mye bjørk og den alpine regionen er over skoggrensen. Barskogen er grunnlaget for en stor skognæring. Østlandet har omtrent to tredeler av landets barskog.<ref name="Norge1986" />

=== Dyr og fisk ===
[[Elg|Elgen]] er dominerende hjortedyret på Østlandet og beiter på løvkratt, trekker inn i frukthager og spiser skudd av bartrær. Rådyr er utbredt. Både rådyr og elg er utsatt for kollisjon med veitrafikk. Bjørn og ulv finnes i lite antall.<ref name="Norge1986" />

[[Lagesild|Lågåsild]], [[mort]] og bras er særegne for Østlandet. [[Astacoidea|Ferskvannskreps]] finnes bare på det sørlige Østlandet.<ref name="Norge1986" />

== Distrikter på Østlandet ==
[[File:Hedrum (14572005134).jpg|thumb|Hedrum i Vestfold med [[Numedalslågen]].]]
[[File:Gjøvik and Lake Mjøsa seen from Oeverby September 2016 a.jpg|thumb|Gjøvik ved [[Mjøsa]] som er Norges største og en av de dypeste.]]
{{kolonner}}
*[[Halden]]
*[[Nedre Glomma]]
*[[Indre Østfold (distrikt)|Indre Østfold]]
*[[Mosseregionen]]
*[[Follo]]
*[[Romerike]]
*[[Akershus Vest]]
*[[Oslo]]
*[[Glåmdalen]]
*[[Hedmarken]]
*[[Østerdalen]]
*[[Gudbrandsdal]]
*[[Valdres]]
*[[Vestoppland]]
*[[Ringerike (distrikt)|Ringerike]]
*[[Hallingdal]]
*[[Numedal]]
*[[Midt-Buskerud]]
*[[Drammensregionen]]
*[[Vestfold]]
*[[Grenland]]
*[[Aust-Telemark]]
*[[Vest-Telemark]]

Se også: [[Distrikter i Norge]].

== Byer på Østlandet ==
[[File:Drammen from east.png|thumb|[[Drammen (tettsted)|Drammen]] med omland er det nest største tettstedet på Østlandet.]]
Rangert etter tettstedets folketall ({{tettsted|år|ref}}): [[Oslo]], [[Drammen]], [[Fredrikstad]], [[Tønsberg]], [[Skien]], [[Sarpsborg]], [[Moss]], [[Sandefjord]], [[Porsgrunn]], [[Hamar]],[[Halden]], [[Larvik]], [[Kongsberg]], [[Lillehammer]], [[Gjøvik]], [[Horten]], [[Jessheim]], [[Hønefoss]], [[Ski (by)|Ski]], [[Elverum]], [[Askim]], [[Drøbak]], [[Kongsvinger]], [[Brumunddal]], [[Notodden]], [[Hokksund]], [[Holmestrand]], [[Stathelle]], [[Mysen]], [[Stavern]], [[Langesund]], [[Kragerø]], [[Moelv]], [[Svelvik]], [[Rjukan]], [[Åsgårdstrand]], [[Brevik]], [[Vinstra]], [[Fagernes]] og [[Otta]]. I tillegg kommer byene [[Sandvika]] og [[Lillestrøm]] som ikke er klart avgrenset innenfor tettstedet Oslo, og som derfor ikke kan rangeres på listen. Det er totalt 42 byer i landsdelen.

Se også: [[Liste over norske byer]].

== Bosetning ==
Norge er tettest befolket i og rundt Oslo og rundt Oslofjorden samt rundt i og rundt byene Stavanger, Bergen og Trondheim.<ref>[[Norges demografi#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50-52.</ref> I Oslo fylke bodde 99&nbsp;% av innbyggerne i et [[tettsted]], i Hedmark fylke 58&nbsp;%. Av landets kommuner var det i 2018 28 som ikke hadde noe tettsted etter SSBs definisjon. [[Tettstedet Oslo]] hadde i 2018 1 million innbyggere, noe som tilsvarer nær 19&nbsp;% av landets befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/over-1-million-innbyggere-i-oslo-tettsted|tittel=Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted|besøksdato=2020-08-08|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Veksten i Oslo kommunes befolkning stoppet opp på 1960-tallet med netto utflytting fra 1964 og fødselsunderskudd fra 1975. Det har vært en sentraliseringstendens regionalt mot Oslo-området og samtidig mer lokale sentraliseringstendenser fra skogbygder som Solør til tettsteder som Elverum og Kongsvinger. På det sentrale østlandsområdet har skille mellom by og land blitt utvisket blant annet ved veksten i tettsteder og biltrafikk.<ref name="Norge1986" />

Folketettheten varierer fra over 1000 per km<sup>2</sup> i byene til 1 per km<sup>2</sup> i de øverste fjellbygdene. Noen skogområder og åser sentralt på Østlandet er tilnærmet uten bosetning. Historisk har grunnlag for åkerdyrking dannet grenser for fast bosetning, i lavlandet særlig knyttet til marin leire opp til 200 meter, mens det rundt Mjøsa og Randsfjorden også finnes god matjord i større høyder. I dalene finnes det en del god morenejord slik at temperaturen har begrenset åkerbruket i høyden. I dalene er bosetningen konsentrer til smale striper, mens i det flatere lavlandet er bosetningen spredt utover. Langs Oslofjorden er en del av bosetningen historisk knyttet til sjøfart og fiske. De fleste byene av noe størrelse er ved kysten ofte ved en elvemunning eller innerst i en fjord, Horten og Stavern er unntak og har vokst frem som marinebaser. Utskiping av trelast var særlig viktig for byveksten på 1600-1700-tallet og i blant annet Halden, Moss, Larvik og Sarpsborg var tømmer og fossekraft en viktig kombinasjon. Østlandet er den eneste landsdel av byer og tettsteder av betydning inne i landet: Lillestrøm, Lillehammer og Notodden i tilknytning til elv og innsjø, mens andre sentralsteder ikke har hatt slikt grunnlag for vekst.<ref name="Norge1986" />

=== Tettsteder på Østlandet ===
Nedenfor angis de største av de 94 tettstedene på Østlandet per {{tettsted|d|ref}}: 

{| class="wikitable sortable"
|+
! Tettsted !! Innbyggere !! Kommunetilhørighet
|-
|[[Oslo (tettsted)|Oslo]]||align="right" |{{sorter|101|{{tettsted|0801}}}}||[[Oslo]] {{tettsted|08010301}}, [[Bærum]] {{tettsted|08013024}}, [[Asker]] {{tettsted|08013025}}, [[Lillestrøm]] {{tettsted|08013030}}, [[Lørenskog]] {{tettsted|08013029}}, [[Nordre Follo]] {{tettsted|08013020}}, [[Rælingen]] {{tettsted|08013027}}, [[Nittedal]] {{tettsted|08013031}}, [[Lier]] {{tettsted|08013049}}. Bystatus: [[Oslo]], [[Sandvika]], [[Lillestrøm]].
|-
|[[Drammen (tettsted)|Drammen]]||align="right" |{{sorter|103|{{tettsted|2003}}}}||[[Drammen]] {{tettsted|20033005}}, [[Lier]] {{tettsted|20033049}}, [[Øvre Eiker]] {{tettsted|20033048}}, [[Asker]] {{tettsted|20033025}}. Bystatus: [[Drammen]] og [[Hokksund]].
|-
|[[Fredrikstad/Sarpsborg]]||align="right" |{{sorter|102|{{tettsted|0022}}}}||[[Fredrikstad]] {{tettsted|00223004}}, [[Sarpsborg]] {{tettsted|00223003}}. Bystatus: [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]].
|-
|[[Porsgrunn/Skien]]||align="right" |{{sorter|104|{{tettsted|3005}}}}||[[Skien]] {{tettsted|30053807}}, [[Porsgrunn]] {{tettsted|30053806}}, [[Bamble]] {{tettsted|30053813}}. Bystatus: [[Skien]], [[Porsgrunn]], [[Brevik]], [[Langesund]] og [[Stathelle]].
|-
|[[Tønsberg (tettsted)|Tønsberg]]||align="right" |{{sorter|105|{{tettsted|2521}}}}||[[Tønsberg]] {{tettsted|25213803}}, [[Færder]] {{tettsted|25213811}}.
|-
|[[Moss (tettsted)|Moss]]||align="right" |{{sorter|106|{{tettsted|0031}}}}|| [[Moss]] {{tettsted|00313002}}, [[Vestby]] {{tettsted|00313019}}.
|-
|[[Sandefjord]]||align="right" |{{sorter|107|{{tettsted|2531}}}}||Sandefjord
|-
|[[Hamar]]||align="right" |{{sorter|108|{{tettsted|1001}}}}||[[Hamar]] {{tettsted|10013403}}, [[Ringsaker]] {{tettsted|10013411}}, [[Stange]] {{tettsted|10013413}}.
|-
|[[Gjøvik]]||align="right" |{{sorter|115|{{tettsted|1511}}}}||Gjøvik
|-
|[[Larvik]]||align="right" |{{sorter|110|{{tettsted|2541}}}}||Larvik
|-
|[[Halden]]||align="right" |{{sorter|109|{{tettsted|0001}}}}||Halden
|-
|[[Jessheim]]||align="right" |{{sorter|112|{{tettsted|0659}}}}||Ullensaker
|-
|[[Kongsberg]]||align="right" |{{sorter|111|{{tettsted|2015}}}}||Kongsberg
|-
|[[Ski (tettsted)|Ski]]||align="right" |{{sorter|116|{{tettsted|0512}}}}||[[Nordre Follo]] {{tettsted|05123020}}, [[Ås (kommune)|Ås]] {{tettsted|05123021}}.
|-
|[[Lillehammer]]||align="right" |{{sorter|113|{{tettsted|1501}}}}||Lillehammer
|-
|[[Horten]]||align="right" |{{sorter|114|{{tettsted|2511}}}}||Horten
|-
|[[Hønefoss]]||align="right" |{{sorter|117|{{tettsted|2033}}}}||Ringerike
|-
|[[Elverum]]||align="right" |{{sorter|119|{{tettsted|1121}}}}||Elverum
|-
|[[Råholt]]||align="right" |{{sorter|120|{{tettsted|0675}}}}||[[Eidsvoll]] {{tettsted|06753035}}, [[Ullensaker]] {{tettsted|06753033}}.
|-
|[[Askim]]||align="right" |{{sorter|118|{{tettsted|0111}}}}||[[Indre Østfold]]
|-
|[[Drøbak]]||align="right" |{{sorter|121|{{tettsted|0531}}}}||Frogn
|-
|[[Nesoddtangen]]||align="right" |{{sorter|122|{{tettsted|0541}}}}||Nesodden
|-
|[[Kongsvinger]]||align="right" |{{sorter|123|{{tettsted|1011}}}}||Kongsvinger
|-
|[[Brumunddal]]||align="right" |{{sorter|124|{{tettsted|1021}}}}||Ringsaker
|-
|[[Ås (tettsted)|Ås]]||align="right" |{{sorter|125|{{tettsted|0523}}}}||Ås
|-
|[[Fetsund|Fetsund-Østersund]]||align="right" |{{sorter|128|{{tettsted|0609}}}}||[[Lillestrøm]]
|-
|[[Notodden]]||align="right" |{{sorter|127|{{tettsted|3021}}}}||Notodden
|-
|[[Kløfta]]||align="right" |{{sorter|129|{{tettsted|0651}}}}||Ullensaker
|-
|[[Vestby (tettsted)|Vestby]]||align="right" |{{sorter|130|{{tettsted|0508}}}}||[[Vestby]]
|-
|[[Holmestrand]]||align="right" |{{sorter|132|{{tettsted|2501}}}}||Holmestrand
|-
|[[Rotnes]]||align="right" |{{sorter|133|{{tettsted|0635}}}}||Nittedal
|-
|[[Mysen]]||align="right" |{{sorter|135|{{tettsted|0121}}}}||Indre Østfold
|-
|[[Bekkelaget (Stange)|Bekkelaget]]||align="right" |{{sorter|134|{{tettsted|1058}}}}||Stange
|-
|[[Åmot/Geithus]]||align="right" |{{sorter|136|{{tettsted|2114}}}}||Modum
|-
|[[Sundet (Eidsvoll)|Sundet/Eidsvoll]]||align="right" |{{sorter|138|{{tettsted|0673}}}}||Eidsvoll
|-
|[[Spydeberg]]||align="right" |{{sorter|137|{{tettsted|0101}}}}||Indre Østfold
|-
|[[Stavern]]||align="right" |{{sorter|138|{{tettsted|2551}}}}||Larvik
|-
|[[Grønlund]]||align="right" |{{sorter|139|{{tettsted|0642}}}}||Gjerdrum
|-
|[[Kragerø]]||align="right" |{{sorter|140|{{tettsted|3054}}}}||Kragerø
|-
|[[Tranby (Lier)|Tranby]]||align="right" |{{sorter|141|{{tettsted|2144}}}}||Lier
|-
|}

De 52 neste tettstedene med over 2000 innbyggere per ({{tettsted|d|ref}}) er: [[Sørumsand]] ({{tettsted|0594}}) {{,}} [[Brandbu/Jaren]] ({{tettsted|1675}}) {{,}} [[Jevnaker]] ({{tettsted|1652}}) {{,}} [[Rakkestad]] ({{tettsted|0141}}) {{,}} [[Moelv]] ({{tettsted|1023}}) {{,}} [[Ytre Enebakk]] ({{tettsted|0612}}){{,}} [[Svelvik (tettsted)|Svelvik]] ({{tettsted|2562}}){{,}} [[Årnes]] ({{tettsted|0662}}) {{,}} [[Flateby]] ({{tettsted|0611}}) {{,}} [[Sætre (Asker)|Sætre]] ({{tettsted|2165}}) {{,}} [[Vear]] ({{tettsted|2621}}) {{,}} [[Røyken]] ({{tettsted|2154}}) {{,}} [[Rjukan]] ({{tettsted|3102}}) {{,}} [[Maura]] ({{tettsted|0681}}) {{,}} [[Stokke (tettsted)|Stokke]] ({{tettsted|2623}}) {{,}} [[Gol]] ({{tettsted|2061}}) {{,}} [[Aursmoen]] ({{tettsted|0581}}) {{,}} [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]] ({{tettsted|0582}}) {{,}} [[Vestfossen]] ({{tettsted|2122}}) {{,}} [[Tofte]] ({{tettsted|2166}}) {{,}} [[Åsgårdstrand]] ({{tettsted|2603}}) {{,}} [[Bø (Telemark)|Bø]] ({{tettsted|3081}}) {{,}} [[Dokka]] ({{tettsted|1691}}) {{,}} [[Auli]] ({{tettsted|0721}}){{,}}[[Tjøme]] ({{tettsted|2651}}) {{,}} [[Løten]] ({{tettsted|1042}}) {{,}} [[Lervik]] ({{tettsted|0185}}) {{,}} [[Stange]] ({{tettsted|1052}}) {{,}} [[Teigebyen]] ({{tettsted|0682}}) {{,}} [[Tynset]] ({{tettsted|1191}}) {{,}} [[Vinstra]] ({{tettsted|1571}}) {{,}} [[Selvik]] ({{tettsted|2571}}) {{,}} [[Sem]] ({{tettsted|2631}}) {{,}} [[Geilo]] ({{tettsted|2092}}) {{,}} [[Revetal|Revetal/Bergsåsen]] ({{tettsted|2597}}) {{,}} [[Innbygda (Trysil)|Innbygda]] ({{tettsted|1133}}) {{,}} [[Ulefoss]] ({{tettsted|3072}}) {{,}} [[Skarnes]] ({{tettsted|1071}}) {{,}} [[Ryggebyen]] ({{tettsted|0201}}) {{,}} [[Ål]] ({{tettsted|2081}}) {{,}} [[Fagerstrand]] ({{tettsted|0543}}) {{,}} [[Rena]] ({{tettsted|1141}}) {{,}} [[Nesbyen]] ({{tettsted|2051}}) {{,}} [[Sande (Vestfold)|Sande]] ({{tettsted|2572}}) {{,}} [[Haugsbygd|Vang]] ({{tettsted|2025}}) {{,}} [[Spetalen]] ({{tettsted|0191}}) {{,}} [[Harestua]] ({{tettsted|1664}}) {{,}} [[Sand (Ullensaker)|Sand]] ({{tettsted|0653}}) {{,}} [[Karlshus]] ({{tettsted|0193}}) {{,}} [[Andebu (tettsted)|Andebu]] ({{tettsted|2612}}) {{,}} [[Kapp]] ({{tettsted|1631}}) {{,}} [[Skjønhaug]] ({{tettsted|0091}})

== Næringsliv og infrastruktur ==
Østlandet har 28 % av landets vannkraft. Det sentrale østlandet har et allsidig næringsliv og den tette bosettingen rundt Oslofjorden gir grunnlag for stort lokalt marked. Oslo er Norges viktigste internasjonale havn, men skipstrafikken spiller relativt liten rolle innad på Østlandet. Fiske i Oslofjorden-Skagerak har relativt begrenset kommersiell verdi.<ref name="Norge1986" />

Østlandet er den eneste landsdelen med nettverk av jernbaner. Veinettet er for en stor del tett trafikkert og er i liten grad (sammenlignet med Vestlandet og Nord-Norge) oppstykket av fjorder, sund og vanskelige fjelloverganger.<ref name="Norge1986" />

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ostsam.no Østlandssamarbeidets nettsider]

{{Landsdel}}
{{Norges fylker}}
{{Byer på Østlandet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Undernasjonale områder i Norge‎]]