Redigerer Østkant og vestkant i Oslo

[[Fil:Oslo Øst-Vest.png|thumb|320px|Kart over de sentrale delene av Oslo. [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], det tradisjonelle skillet mellom østkanten og vestkanten, er markert i sort.]]
'''Østkanten''' og '''vestkanten''' brukes om de to delene av [[Oslo]] som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]]. [[Akerselva]] blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.

Vestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært [[bymarken]], fra 1840-årene med strøket [[Bak Slottet]] som start.  Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste [[strøk]]ene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at [[Høyre]] og [[Arbeiderpartiet]] til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom [[sosiolekt|sosiolektene]] i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.

[[Liste over Oslos bydeler|Bydelene]] på vestkanten ([[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]], [[Bydel Frogner|Frogner]], [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]) har rundt {{formatnum:235000}} innbyggere per 1.&nbsp;januar&nbsp;2020, mens resten av Oslos [[Liste over Oslos bydeler|bydeler]] som utgjør østkanten har rundt {{formatnum:450000}} (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] holdt utenfor) per 1. januar 2020.<ref>[http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/index.jsp?catalog=http%3A%2F%2Fstatistikkbanken.oslo.kommune.no%3A80%2Fobj%2FfCatalog%2FCatalog48&submode=catalog&mode=documentation&top=yes ''Befolkningen etter bydel, delbydel, grunnkrets, kjønn og alder''] {{Wayback|url=http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/index.jsp?catalog=http%3A%2F%2Fstatistikkbanken.oslo.kommune.no%3A80%2Fobj%2FfCatalog%2FCatalog48&submode=catalog&mode=documentation&top=yes |date=20200430050044 }}. Utviklings- og kompetanseetaten, Oslo kommune (Hentet 29. april 2020)</ref>

På østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.

Siden 1970-årene har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra [[Vest-Europa]] og [[Nord-Amerika]] fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80 % av de som bor i Oslo med bakgrunn fra land i [[Asia]], [[Afrika]] og [[Latin Amerika]] bor på østkanten.<ref>Aarbakke, Mari og Lindis Sloan. Mars 2016. Oslo kommune. Bydel Alna. [http://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/2016_2_en_trygg_voksen.pdf  ''En trygg voksen: Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unges psykiske helse i Bydel Alna '']</ref>

Likevel er det slik at de strøkene på østkanten som er dårligst stilt, relativt sett har gode leveforhold og høyt utdanningsnivå i forhold til de dårligst stilte strøkene i de fleste andre storbyer i Europa. Klasseskillene er mindre følbare for en stor andel av befolkningen enn i de fleste andre land, og det norske samfunnets likhet i økonomisk evne og levemåte preger også hovedstaden. Det spesielle med Oslo er den stabile ''todelingen'' som i nesten 150 år har vært en geografisk markering av klasseskillene i byen. At «Oslo er en delt by», slik det ofte uttrykkes, må forstås på denne måten.

== Grensen – og unntakene ==
[[Fil:Uelands gate fra Aexander Kiellands plass.JPG|thumb|right|Uelands gate, sett nordover fra [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]] – ca. 300 meter vest for [[Akerselva]]{{byline|Helge Høifødt}}]]

Forskere innen språk og historie regner Uelands gate som grensen mellom østkanten og vestkanten.<ref>[http://www.hf.uio.no/tekstlab/Presseklipp/Ostkant_pa_begge_sider_av_Akerselva_Ostlandssendingen.htm ''Østkant på begge sider av Akerselva''. Presseklipp. Historisk-filosofisk fakultets nettsted] (lest 21. juli 2008). Se også Oslo bys historie under Litteratur nedenfor og [[Knut Kjeldstadli]]: ««Den fine verden søger vestover» – om Vestkant og Østkant i Oslos historie.» I: [[Jan Eivind Myhre]] og Knut Kjeldstadli: ''Oslo – spenningenes by''. Oslo, Pax, 1995, side 94, der han viser at områdene på begge sider av Akerselva ble arbeiderstrøk, og at grensen går omtrent langs [[Ila (Oslo)|Iladalen]].</ref> Grensen er ikke skarp, og forskjellene mellom Iladalen rett øst for Uelands gate og området ved [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]] er ikke markert verken i arkitektur eller økonomisk. Nærmere sentrum går grensen langs [[Akerryggen]] øst for [[Vår Frelsers gravlund]] og omtrent langs [[Hammersborg]]høyden. I sentrum er grensen vagere; området mellom [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] og [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] har ingen klar øst-vesttilknytning.

Nord for Uelands gate går skillet langs [[Voldsløkka]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]. Lenger nord hadde villastrøkene [[Kjelsås]], [[Grefsen]] og [[Korsvoll]] i bydel Nordre Aker en blandet befolkning – i dag er boligprisene her høye, mens stemmegivningen ved valg har et mye mindre klart vestkantpreg enn lenger vest. I denne artikkelen er hele bydel Nordre Aker regnet til vestkanten.

Det er vanlig å si «øst og vest for elva» og mene det økonomiske skillet. Imidlertid regnes altså begge sider av [[Akerselva]] til østkanten – [[Sagene]], [[Bjølsen]] og [[Hausmannsområdet]] vest for elva er typiske østkantstrøk.

Av [[Liste over Oslos bydeler|bydelene]] i [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]], ligger [[Bydel Frogner|Frogner]] og [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] (unntatt Hausmannskvartalene og [[Fredensborg (Oslo)|Fredensborg]]) på vestkanten (indre vest), mens [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] og [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] ligger på østkanten og utgjør indre øst. [[Bydel Ullern|Ullern]], [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] og [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] utgjør ytre vest. Ytre øst er bydelene [[Bydel Alna|Alna]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]] i [[Groruddalen]], og [[Bydel Østensjø|Østensjø]] og [[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]] lenger sør.

[[Bydel Nordstrand]] er unntaket fra øst-vestskillet. I bydelen ligger villastrøkene [[Bekkelaget]], [[Nordstrand]], [[Ljan]] og flere sørover fra [[Ekebergskråningen]], med byens antakelig beste utsikt, solforhold og avstand til industri. Dette er velstående områder, der befolkningen har samme økonomiske og sosiale kjennetegn som ytre vest.

Arbeiderstrøkene som fantes på vestkanten, som [[Pipervika]], [[Skøyen]], [[Hoff (Oslo)|Hoffsbyen]] og [[Lilleaker]], er ikke lenger arbeiderstrøk.

== Geografiske og økonomiske skiller før 1840 ==
[[Fil:TRS 050626 019.jpg|thumb|right|Damstredet{{byline|Trond Strandsberg}}]]
[[Fil:Lassonløkken.JPG|thumb|right|Lassonløkken, også kalt Soenerløkken, Grønnegata 19,  [[Homansbyen]]. Hovedbygningen er bygget av [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] midt i 1830-årene{{byline|Helge Høifødt}}]]

I førindustrielle byer bodde rike og fattige i samme gårder og husholdninger i større utstrekning enn det som ble vanlig fra annen halvdel av 1800-tallet. I Christiania bodde eliten i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] (innenfor byvollene, den gang kalt «Kvartalerne»). Her utgjorde velstående næringsdrivende et tyngdepunkt i den østlige delen (nær [[Bjørvika]]), mens mange håndverkere bodde i den nordvestlige delen langs [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] og Vollgatene.

Plikt til å bygge i mur eller utmurt bindingsverk ([[murtvang]]) gjaldt i kvartalene fra 1624, og tidlig på 1700-tallet ble murtvangen utvidet til 300 alen (cirka 200 meter) utenfor byvollene. Det var flere ganger så dyrt å bygge i mur som i tre. Murtvangen, som var begrunnet i forebygging av brann, viste seg vanskelig å gjennomføre helt fra 1624, og det var adskillige kamper om den ettersom byen vokste.

I 1766 var om lag 50&nbsp;% av alle våningshus i Kvadraturen av bindingsverk, 30&nbsp;% av [[Lafteverk|laft]] og 20&nbsp;% av «grundmur».<ref>Roede, Lars: ''Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814''. Oslo, AHO 2001, side 9.</ref> Murtvangen var likevel en av årsakene til at byen var befolket av næringsdrivende og embetsmenn, mens folk med lav inntekt måtte bo i trehus utenfor byen. 300-alengrensen førte til at forsteder ble liggende litt utenfor byen. Beslutningene om utvidelse av murtvangen, bl.a. i 1837, 1844, 1855 og 1858, holdt ikke tritt med byveksten, og det grodde opp trehusforsteder rett utenfor det som til enhver tid var murtvanggrensen.

Trehusforstedene fra 1600-tallet er borte: Pipervika, Vaterland, Sagene, Grønland, «Oslo» (Gamlebyen). Noen nyere er bevart og er attraktive boliger: [[Telthusbakken]] fra slutten av 1700-tallet og gatestumpen [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] fra tidlig på 1800-tallet. Av de trehusforstedene som grodde opp rett utenfor bygrensen i årene før byutvidelsene i 1859 og 1878, er [[Rodeløkka]], [[Kampen]] og [[Vålerenga]] bevart, mens Ruseløkkbakken, [[Enerhaugen]] og [[Ny York (Oslo)|Ny York]] er borte.

I noen av forstedene (Storgaten, Grensen, [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]) bodde det også embetsmenn og velstående mennesker. På Sagene bodde både fabrikkeierne og arbeiderne nær fabrikkene, slik det var vanlig for de tidlige industrisamfunnene (Bryn er et eksempel fra ytre by). Rundt 1840 var [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] det strøket som klassemessig hadde mest gjennomsnittlig befolkning.

I 1629 ble et større område vest for Akerselva utlagt til byens felles [[bymarken|bymark]]. Der kunne borgerne la dyrene beite, og de kunne mot avgift disponere [[Byløkke|løkker]], der de kunne drive landbruk til husbehov. De mektigste og mest ressurssterke skaffet seg uforholdsmessig store løkker og bygget allerede på 1600-tallet hus for mennesker, selv om det ikke var tillatt. Etter hvert ble løkkene omgjort til privat eiendom. Slik oppsto et marked for landlige sommerhus og etter hvert helårsboliger på det som skulle bli vestkanten.

== Fra 1840-årene til 1900 ==
=== Slottet blir kjerne i den nye vestkanten – sosialt ensartede strøk både i øst og vest ===
[[Fil:Lovisenberg1.JPG|left|miniatyr|Løkkebygningen på Lovisenberg, eiet av [[Fritz Heinrich Frølich|F.H. Frølich]]{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Malteby.JPG|miniatyr|Maltheby, en av byens første leiegårder, Akersgata 65, 1844{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Meltzers gate1.JPG|miniatyr|Leiegård på vestkanten (Meltzers gate, et kvartal [[bak Slottet]], bygget 1899) {{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Vestkantsilhuett fra Dronningberget.jpg|miniatyr|Bysilhuett av vestkanten, sett fra [[Dronningberget]] ved Sæterhytten med [[Uranienborg kirke]] som landemerke{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Seilduksgata.JPG|miniatyr|Leiegård og industri på østkanten. [[Seilduksgata (Oslo)|Seilduksgata]] på [[Grünerløkka]]{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Birkelunden1.JPG|miniatyr|Birkelunden på Grünerløkka{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Vindretning Oslo.pdf|miniatyr|Informasjon om vind i Oslo. Fra Generalplan for Oslo 1950, side 15]]

Plasseringen av [[Det kongelige slott|Slottet]] (byggingen startet i 1824) skulle få betydning for danningen av østkant og vestkant. Slottsarkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] tegnet i en byplan fra 1838 forbindelsen mellom den daværende byen og Slottet, slik at det skulle være boliger for samfunnets øverste skikt langs forbindelsesgatene [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] og [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]]. Langs de to sistnevnte ble det ikke noe klart overklassepreg. Det ble det derimot i strøket som fikk navnet «[[Bak Slottet]]», langs [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]], der det fra 1840-årene ble anlagt byvillaer for å sikre et høvelig og landlig naboskap for den nye kongeboligen med [[Slottsparken]]. [[Homansbyen]] for det øvre borgerskap kom fra slutten av 1850-årene. I 1860- og særlig i 1870-årene ble det bygget en ring av nye, sosialt ensartete boligområder rundt den gamle byen: Hegdehaugen, [[Uranienborg]], langs [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], [[Meyerløkka]] i vest, Fredensborg, Youngsløkka, nedre del av Grünerløkka og Nedre [[Tøyen]] i øst.

På denne tiden flyttet mennesker med penger og andre ressurser fra det som skulle bli østkanten, til den nye vestkanten; professorene fra universitetsanleggene ved Tøyen, fabrikkdirektørene fra Sagene, embetsmennene fra Gamlebyen, folk i bygårdene i Kvadraturen som ble til forretningsgårder osv. På østkanten ble befolkningen mer ensartet enn før: store grupper nye innflyttere fra det øvrige Østlandet og den opprinnelige bybefolkningen dannet til sammen den nye arbeiderklassen i storbyen Kristiania, sysselsatt i den fremvoksende industrien, håndverk, i transport m.m.

Rundt 1880 var todelingen i østkant og vestkant tydelig, men ikke gjennomført. I denne tidlige fasen ble det bygget store leiligheter for velstående i strøk som Gamlebyen ([[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]), og det var attraktivt å slå seg ned i Kvadraturen. Leiegårdene var  opprinnelig en boform for de øvre skikt (byens første kom i 1840-årene og lå ved [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]], langs Karl Johans gate, og Maltheby i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 65), da arbeiderklassen bodde i trehus i forstedene. Den voldsomme utbyggingen av byen på 1890-årene bekreftet imidlertid delingen og det systematiske skillet. I 1910 var gjennomsnittsinntekten på [[Sofienberg]] en tiendedel av tilsvarende på [[Frogner (strøk)|Frogner]].

Betegnelsene østkanten og vestkanten kom i bruk gradvis. I 1866 skrev Aftenbladet at «Homansbyen er «byens West End»»,<ref>Myhre, Oslo bys historie, bind 3 side 308</ref> og henviste nok til [[London]]. Der hadde et tilsvarende nokså gjennomgående sosialt og økonomisk skille mellom øst og vest etablert seg med den sterke befolkningsveksten, Londons nye rolle som verdens finanssentrum på 1700-tallet og utbyggingen av kongens grunn vest i byen til boligstrøk for dem som jobbet i det nye finanssenteret City.<ref>Barry Bergdoll: ''European Architecture 1750–1890.'' Oxford University Press, 2000, side 120 og 132-4. Oxford History of Art. ISBN 978-0-19-284222-0</ref>

Offentlig kommunikasjon gjorde det praktisk mulig å bo mye lenger fra arbeidsplassen enn før. I 1875 hadde bare en seksdel av kvinnelige arbeidere i byen mer enn 10 minutter å gå til arbeidsplassen.<ref>Myhre, side 334</ref> Hestesporvogn åpnet til [[Homansbyen]] og Gamlebyen samme år, linjen til Grünerløkka kom i 1878, og den elektriske [[Trikken i Oslo|sporveien]] kom i drift i 1894 og ble raskt utbygget med nye linjer. Dette bidro til å danne de nye strøkene med sosialt og økonomisk ensartet befolkning, som lå i et belte på 2–3 kilometer rundt det gamle bysentrum og i dag danner [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]].

=== Middelklassestrøkene ===
Strøkene nord for sentrum tilhører vestkanten, men fikk tidlig, og har fortsatt, et middelklassepreg med mange funksjonærer, høyt utdanningsnivå og få rike. Dette er [[Meyerløkka]], [[Gamle Aker]], [[St. Hanshaugen]], deler av [[Ila (Oslo)|Ila]], [[Bislett]], [[Bolteløkka]], [[Valleløkken]], [[Fagerborg]], [[Lindern]] og [[Adamstuen]].

Villaforstedene i dagens ytre by grodde langs den nye jernbanen, og hadde ved århundreskiftet ca. {{formatnum:12000}} innbyggere; i vest [[Lysaker]], [[Skøyen]], [[Bestum]], i øst [[Bryn]] (byens første fra 1860-årene), [[Grorud]], [[Bekkelaget]], [[Nordstrand]], [[Ljan]] – med blandet befolkning, uten noe klart østkantpreg.

=== Arbeiderstrøk på vestkanten ===
Noen arbeiderstrøk fantes på vestkanten: 
* [[Balkeby]] ved Hegdehaugen var et [[filantropi]]sk arbeiderboligprosjekt bygget i 1860-årene, men mistet særpreget etter en storbrann i 1879.
* [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]] vokste fram etter byutvidelsen i 1859, utenfor den nye bygrensen som fulgte Briskebyveien. Et par trehus fra denne forstaden har overlevd byfornyelsen i 1970-årene.
* [[Ruseløkkbakken]], med tilnavnet «Røverstatene» eller ''Algier, Tunis og Tripolis'', ble revet i 1880-årene for å gi plass til leiegårdskomplekset [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] og basarene ved Ruseløkkveien.
* [[Pipervika]] sto inntil 1930-årene, da de trange gatene med tett trehusbebyggelse og leiegårder måtte vike for [[Oslo rådhus]] og nye forretningsgårder.
* Vestre Vika holdt lenger, inntil 1950- og 1960-årene, da også dette arbeiderstrøket ble erstattet med forretningsgårder.
* Langs [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] var det på slutten av 1800-tallet bygget boliger for arbeiderne ved industribedriftene opp til [[Bislett]].

=== Murbyen med leiegårder: arkitektur, parker ===
{{Utdypende|Murbyen (Oslo)}}
Boligene var først og fremst leiegårder i rette kvartaler, bygget én og én gård i regi av byggmestere og eiendomsspekulanter, det som i dag kalles [[Murbyen (Oslo)|murbyen]].<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Plan-%20og%20bygningsetaten/Internett/Dokumenter/plan/planer/utredninger/bevstatus1999_kart-6a.jpg 1800-tallets murgårdsbebyggelse.] Kart. Plan- og bygningsetaten, 1999</ref> Kvartalsstrukturen var nokså lik på øst- og vestkanten, og fasadene på gårdene i pusset teglstein og med dekorasjoner var ikke svært ulik. [[Gråbeingårdene]] på Tøyen uten dekorasjoner og med synlig teglstein skilte seg ut og ble kritisert for fattigslig utforming for boliger å være – på den tiden var det fabrikkbygninger, kirker, brannstasjoner og sykehus som hadde teglsteinsfasader.

Det var likevel klare forskjeller:
* I vest var leilighetene store, med rom for tjenere (piger), flere stuer og egne soverom for voksne og barn – i øst var leilighetene mye mindre, men ble likevel, av økonomiske grunner, ofte bebodd både av en familie og andre (slekt eller leietakere).
* I vest var det få bygninger i gårdsrommet (men enkelte leiligheter som vendte bare mot gårdsrommet) – i øst var det vanlig at utbyggerne plasserte en indre rekke av bygninger (de egentlige ''bakgårdene'') med enda mindre lys og luft enn leilighetene mot gaten. Her bodde de dårligst stilte i arbeiderstrøkene.
* I vest hadde gårdene vertikale fremspring ([[risalitt]]er), balkonger og frodige detaljer i mur – i øst var fasadene mer dempet i utformingen, svært få hadde balkonger.
* I vest kom det allerede ved utbyggingen bak Slottet og i Homansbyen regler om at næringsvirksomhet ikke var tillatt (man ville unngå skitt, støy og et gatebilde med sterkt innslag av arbeiderklasse) – i øst var førsteetasjene og gårdsrommene dominert av små bedrifter og det fantes fabrikkområder, blant annet langs Akerselva og på [[Dælenenga]].
* I vest var det mange leiegårder med forhager – i øst var det sjeldent.
* I vest fantes områder med byvillaer i mur eller sveitserstil – i øst fantes de tette og trangbodde trehusforstedene.

Fra rundt 1870 ble det sett som en kommunal oppgave å anlegge [[Parker i Oslo|parker i byen]], og bystyret fordelte bevisst ressursene til østkanten, med [[Kampen park]] som den fineste og mest brukte. På Grünerløkka kom [[Olaf Ryes plass]] og [[Birkelunden]] som åpne kvartaler i et velregulert strøk, og særlig Birkelunden ble i tiårene som fulgte viktig som sted for politiske møter. Tidligere i århundret hadde [[Oslo Byes Vel]] anlagt alleer langs Grønlandsleiret, Trondheimsveien og andre gater, men disse ble ikke stående.

=== Årsaker til øst–vest-skillet ===
Det finnes ikke én åpenbar årsak til at Oslo fikk det markerte skillet mellom øst og vest. De velstående byborgerne hørte allerede til på bymarken som ble vestkanten. Arbeiderne bodde i forsteder i øst, langs innfartsårene fra de østlandsområdene der mange av dem kom fra, og dessuten nær arbeidsplassene, særlig begge sider av Akerselva, men også nær de få industribedriftene som ble lagt på vestkanten (Pilestredet, Skøyen, Lilleaker m.fl.).

Borgerskapet markerte sterkere ønske om å bo atskilt fra arbeidsfolk på 1800-tallet enn før, og det å bo i «riktig strøk» ble viktigere. Trikken gjorde atskillelsen mulig. Da først vestkanten var etablert som nokså rene boligstrøk med større, dyrere leiligheter enn arbeidere hadde råd til, var skillet vanskelig å oppheve. Dessuten ønsket få å bo i et strøk med mennesker som hadde en helt annen økonomisk evne og omgangsform enn en selv.

I mange av Europas storbyer blåser oftest vinden fra vest mot øst. At dette fører til renere luft vest i byene, fordi industrirøyken blåser mot øst, fremholdes av og til som en forklaring på øst–vest-skillene. Dette er en spekulasjon – for Oslos del var øst–vest-skillet under tydelig utvikling før industrirøyk ble et innslag i byen. Forklaringen stemmer heller ikke med vinden: I sommerhalvåret blåser det mest fra sør og sørvest, dernest nordøst. I vinterhalvåret, da forurensning lettest legger seg som et teppe over byen, er nord og nordøst de fremherskende vindretningene. Vind fra vest og nordvest er sjelden i Oslo.

== Første halvdel av 1900-tallet ==
=== Aktiv kommunal boligpolitikk ===
[[Fil:Lindern gårdsrom.JPG|thumb|right|Gårdsrom i [[Lindern]] hageby, bygget 1919{{byline|Helge Høifødt}}]]
Etter [[Kristianiakrakket|finanskrakket i 1899]] stoppet boligbyggingen nesten helt opp. Fra 1911 tok kommunen ansvar for å bygge boliger, og frem til litt etter 1930 ble det bygget store boliganlegg beregnet på arbeidsfolk. Dette var boliger av høy kvalitet, med vekt på god regulering med lys, luft og parker. Men øst-vestskillet slo igjennom; på Torshov, Nordre Åsen, Vøyenvolden, Rosenhoff, Marcus Thranes gate 8–20 og Tøyengata 47 ble befolkningen arbeiderfamilier. I boligene som ble bygget på vestkanten, ble det funksjonærer og annen middelklasse som flyttet inn; (Ullevål hageby, Lindern, Jessenløkken). [[Ilakomplekset|Ilaløkken]], som ligger på skillet ved Uelands gate, fikk karakteristisk nok en blanding av funksjonærer og arbeidere.

Fra 1935 var [[OBOS]] utførende selskap for den kommunalt drevne boligbyggingen. I ytre by, både øst og vest, kom det villaområder langs banene. Oslo var den dominerende industribyen i landet, med atskillig større inntekter per skatteyter enn gjennomsnittskommunen, og klarte fra [[første verdenskrig]] og gjennom 1920- og 30-årene å bygge opp gode kommunale tjenester. Innen skole, forebyggende helsearbeid, økonomisk støtte til folk i fare for å bli fattige, og på mange andre områder var hovedstaden ledende ved å innføre før andre, gi egne bidrag i tillegg til statlige og ved anerkjente fagmiljøer som fikk innflytelse utover byens grenser. Helseforholdene ble bedre på østkanten, men øst–vest-skillet besto.

=== Arbeiderpartiet og Høyre deler byen i to politisk ===
Øst-vest-skillet ble dannet i en tid da få hadde stemmerett: I 1868 hadde 348 arbeidere stemmerett i Christiania, og bare elleve av dem brukte den. Menn fikk allmenn stemmerett i 1898, kvinner i 1910.  Politisk har Oslo vært langt mer todelt enn resten av landet. [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] ble tidlig stort, mens folk med alminnelig inntekt ofte stemte på [[Høyre]] hvis de jobbet på kontor, i servicenæring eller offentlig sektor. Ved valget i 1906 hadde Høyre og Arbeiderpartiet til sammen 86&nbsp;% av stemmene mot 49&nbsp;% i landet som helhet, og denne dominansen av de to store partiene holdt seg sterk det meste av 1900-tallet. Av bystyrets 84 plasser vant de to partiene i perioden fra 1905 til 1938 til sammen mellom 70 (1905 og 1911) og 82 (1919).<ref>Kjeldstadli, Oslo bys historie, bind 4, side 271</ref> Ordførerne i Oslo fra 1900 til 2009 har vært fra de to partiene, med unntak av korte fungeringsperioder.

Høyre har vært vestkantpartiet og Arbeiderpartiet østkantpartiet. I 1915, da byen valgte fem representanter i enmannskretser, fikk Ap 11,8&nbsp;% i Uranienborg og 69,4&nbsp;% i Grünerløkka krets, mens Høyre fikk 81,1&nbsp;% i Uranienborg og 23,1&nbsp;% i Grünerløkka. I 1961 fikk venstresidens partier fra 64&nbsp;% (Gamlebyen) til 83&nbsp;% (Lilleborg) i østkantkretsene, og fra 17&nbsp;% (Vigeland-museet) til 45&nbsp;% (Katedralskolen) i vestkantkretsene.<ref>Øidne side 8 og 88, tabell side 13. Tallene for landet er fra [http://www.ssb.no/histstat/tabeller/25-25-3t.txt SSB]</ref>

== Annen halvdel av 1900-tallet ==
[[Fil:Tonsenhagen.JPG|thumb|right|[[Tonsenhagen]], bygget på slutten av 1950-årene{{byline|Helge Høifødt}}]]
Etter [[andre verdenskrig]] kjøpte kommunen store arealer i [[Aker|Aker kommune]] (som ble slått sammen med Oslo i 1948), og satte i gang boligbygging av stort omfang i det som i dag kalles ytre øst. De nye drabantbyene ble befolket av arbeider- og funksjonærfamilier som opplevde dette som en kraftig forbedring av boligstandard. Velstandsøkningen, veksten i høyere utdanning og overgangen fra industri til servicenæringer førte til et mindre skarpt klasseskille mellom øst og vest enn før andre verdenskrig. Fra rundt 1960 skjedde en inntektsutjevning mellom arbeidere og funksjonærer.

Men byen tapte terreng i forhold til resten av landet: i 1950 var gjennomsnittsinntekt for personlige skattytere 155&nbsp;% av landsgjennomsnittet, i 1980 var tallet 113&nbsp;%. Folketallet sank og kommunen fikk fra 1970-årene dårligere råd. Skoler og helsestell var ikke lenger ledende, parkene forfalt og folk følte seg utrygge der på grunn av rusmisbrukerne, antallet sosialhjelpsmottakere ble seksdoblet fra 1964 til 1989 ({{formatnum:30000}}) og antall anmeldte forbrytelser økte med to og en halv gang mellom 1970 og 1986.

Den gamle østkanten ble tappet for ressurssterke familier, barnetallet sank kraftig, og andelen av befolkningen som var avhengig av offentlig understøttelse (trygd, sosialhjelp) økte spesielt sterkt her. Boligene hadde landets dårligste standard med stor andel uten toalett i leiligheten. Denne opplevelsen av elendighet og følelse av å sakke akterut bygget på reelle forhold, og understreket forskjellene mellom indre øst og den velstående vestkanten. Så sent som i 1980-årene kunne leiegårder på østkanten sjokkere stortingsrepresentanter fra andre kanter av landet, som ble vist gårder som skulle byfornyes. Sånne forhold ante de ikke fantes i Norge.

Det var i disse områdene de første innvandrerne fra Asia, på begynnelsen av 1970-årene, fant boliger de kunne betale for. De tok de dårlig betalte og usikre jobbene, ofte med ubekvem arbeidstid, slik det historisk har vært for nye innflyttere i de strøkene de bodde. På slutten av 1970-årene bodde to tredjedeler av dem i indre by. Ved utgangen av 1980-årene hadde det endret seg, andelen i indre by var nå 38&nbsp;%.<ref>Edgeir Benum: ''Byråkratienes by''. Oslo bys historie, bind 5, side 341-45</ref> Da hadde de unge mennene som kom først, fått store familier, og innvandrerne begynte en flyttestrøm som liknet norske innflyttere – ut til bedre og større leiligheter i ytre øst, særlig til [[Groruddalen]] og Søndre Nordstrand. De ikke-vestlige innvandrerne utgjorde fem prosent av byens befolkning i 1987 og 14&nbsp;% i år 2000.
 
[[Fil:Rudolf Nilsens plass1.JPG|thumb|right|Rudolf Nilsens plass, rustet opp med midler fra Handlingsprogram Oslo indre øst{{byline|Helge Høifødt}}]]

Fra 1970 kom aksjoner mot riving av trehusområder som Kampen og Rodeløkka, og unge mennesker med lang utdannelse flyttet inn og drev forbedring av områdene. Fra 1980 satte kommunen i gang byfornyelse, det vil si at leiligheter ble oppgradert til moderne standard, og en del ble også slått sammen. Gårdsrom ble ryddet og gjort til hager, og fasadene ble pusset opp. Dette motvirket den negative trenden. «Handlingsprogram Oslo indre øst»<ref>[http://www.prosjekt-indreoslo.oslo.kommune.no/ Handlingsprogram Oslo indre øst, egen nettside, Oslo kommune]  {{Wayback|url=http://www.prosjekt-indreoslo.oslo.kommune.no/ |date=20110322055338 }} (lest 24. oktober 2009)</ref> ble gjennomført fra 1997 til 2006, med opprustning av det offentlig rom og mange andre tiltak rettet mot levekår.

Hovedbildet er at trangboddheten nesten ble borte i løpet av 1900-tallet, og at boligforhold og levestandard ble kraftig forbedret for de fleste over hele byen. Nye villastrøk kom til på vestkanten og utover i [[Bærum]], og drabantbyer mot øst. Men øst-vestskillet besto og spredte seg til ytre by. Oslo hadde ved slutten av 1900-tallet fortsatt en mye høyere andel av befolkningen i de høyeste og laveste inntektskategoriene enn de andre større norske byene, og geografiske skiller var sterkere: Mens 11 til 14&nbsp;% av folk i Bergen, Trondheim og Stavanger bodde i typiske høystatus- eller lavstatusstrøk, var andelen i Oslo 40&nbsp;% (1994).<ref>Myhre og Kjeldstadli: ''Oslo – spenningenes by'', side 153</ref>

En bygget by legger sterke føringer: I 2001 hadde 36&nbsp;% av boligene i bydel Frogner mer enn tre rom og kjøkken, i bydel Sagene var andelen 10&nbsp;%.

== Østkant og vestkant på 2000-tallet ==
[[Fil:Kristinelundveien_-_2009-08-24_at_19-02-57.jpg|thumb|[[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]], beliggende i strøket [[Frogner (strøk)|Frogner]] på vestkanten, har noen av Oslos dyreste hus og leiligheter.]]
[[Fil:Tveita - 2012-05-27 at 14-04-33.jpg|thumb|Høyblokker på [[Tveita]], en drabantby på østkanten.]]
Forskjellen i levekår, inntekt og formue mellom øst og vest er tydelig på 2000-tallet, som tallene nedenfor viser. De fleste som faller utenfor den moderne velstanden og tryggheten bor på østkanten, men disse utgjør en liten andel av befolkningen. De fleste som rår over store økonomiske verdier bor på vestkanten, men de utgjør også forholdsvis få. De lønnstakerne og pensjonistene som utgjør flertallet, fordeler seg nokså jevnt på skalaene for inntekt og levekår, og skillet mellom øst og vest er ikke så skarpt som det har vært. I mange av statistikkene ligger bydel St. Hanshaugen i indre vest, med sin svært unge befolkning, og bydel Østensjø i ytre øst, nær hverandre, og langt fra ytterpunktene.

I Oslo kommunes publikumsundersøkelse viser svarene som gjelder totalvurdering av området man bor i, hvor pent det er der og tilknytning til og stolthet over området, at ytre vest kommer best ut. I indre vest er befolkningen noe mer fornøyd enn i indre øst. Av alle østkantbydelene har Østensjø den klart mest fornøyde befolkningen.<ref>[http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådet%20(BYR)/Internett%20(BYR)/Dokumenter/Oslo-k-Rapport-Presentasjon-07.web.pdf ''Publikumsundersøkelsen 2007'', Oslo kommune, byrådet.]  {{Wayback|url=http://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Byr%C3%A5det%20%28BYR%29/Internett%20%28BYR%29/Dokumenter/Oslo-k-Rapport-Presentasjon-07.web.pdf |date=20110614171656 }} Se lysark 14, 18, 22, 30, 34, 35 og 36 med bydelsfordelinger (avlest 30. oktober 2009)</ref>

=== Levealder og helse ===
En artikkel i 2005 oppga en forskjell i levealder for menn på 12 år mellom bydelene Vestre Aker i vest og Sagene i øst i perioden 2002–2004.<ref>Dybendahl, Kirsten og Hallvard Skiri (2005): «Klare geografiske forskjeller i levealder mellom bydeler i Oslo», ''Samfunnsspeilet'' 6, 2005, Statistisk sentralbyrå, side 18–27. Et eksempel på bruk av tallene fra 2011 er [http://www.dagsavisen.no/innenriks/article515516.ece «–Dobbel undertrykkelse av østkantfolk»]. Intervju med [[Magnus Marsdal]]. ''Dagsavisen'', 27. april 2011 {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article515516.ece |date=20110430123716 }} (besøkt 24. mai 2011)</ref> Denne forskjellen ble godt kjent etter at den er mye brukt i offentlig debatt siden. 
I perioden 2008 til 2011 var forventet levealder i Oslo 78,6 år for menn og 83,0 år for kvinner. Forskjellene i forventet levealder mellom bydelene er fortsatt store, og følger stort sett øst-vest-skillet: For menn er forventet levealder ved 0 år i 2008–2011 høyest med 82,0 år i bydel Vestre Aker og lavest i Sagene med 73,2, det vil si en forskjell på 8,8 år. For kvinner ligger Vestre Aker høyest med 86,0 år og Grünerløkka lavest med 79,1 en forskjell på 6,9 år. Det er de tre bydelene i indre øst (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene) som skiller seg ut med etter norske forhold svært lav forventet levealder. Groruddalsbydelene Stovner, Alna og Grorud ligger også lavt, mens Bjerke, Østensjø og Søndre Nordstrand ligger over bygjennomsnittet både for menn og kvinner. St. Hanshaugen ligger under både for menn og kvinner. Tallet for menn i Sagene henger bl.a. sammen med at bydelen har særlig mange kommunale utleieboliger og helse- og sosialinstitusjoner. Levealder for menn i indre øst er omtrent som i Polen og Slovakia, mens kvinner i ytre vest lever nesten like lenge som kvinner i Japan, som lever lengst i verden.<ref>[http://ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fortsatt-store-forskjeller-i-levealder-i-oslo  «Forventet levealder i Oslos bydeler. Fortsatt store forskjeller i levealder i Oslo.» ''Samfunnsspeilet'' 4/2013, side 18–25 i pdf-en. Statistisk sentralbyrå.] (besøkt 16. oktober 2014). Forrige periode er behandlet i [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Dokumenter/Oslostatistikken/5.%20Oslospeilet/2011-03/Oslospeilet%203%202011.pdf  ''Forventet levealder i Oslo og refleksjoner rundt sosioøkonomiske indikatorer''.  Oslospeilet 3/2011, side 18-26. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten.] (besøkt 16. oktober 2014)</ref>

[[NTNU]] offentliggjorde i 2013 forskning som viste at hovedårsaken til helsemessige klasseskiller i Norge var røyking, i motsetning til andre land hvor det i større grad skyldtes overvekt eller manglende fysisk aktivitet.<ref>[http://gemini.no/2013/12/royking-skaper-klasseskille-i-folks-helse/ Gemini.no] - ''Røyking skaper klasseskille i folks helse'' (6. desember 2013)</ref>

Forskjellene mellom øst og vest når det gjelder folks egen vurdering av helsen, og ulike mål på redusert funksjonsevne, er tydelige. De største helseproblemene på 2000-tallet har eldre, ikke-vestlige innvandrere, viser en undersøkelse bestilt av Oslo kommune som ble lagt frem i 2007.<ref>''Levekår på vandring'', kap. 4, Se litteraturlisten</ref>

En undersøkelse av overvekt hos åtte- og tolvåringer i bydelene i Oslo i 2004 viser at i vestlige bydeler er rundt 15–19 prosent av barna på disse alderstrinnene overvektige, mens 26–29 prosent er overvektige i østlige bydeler.<ref name="2010-05-18_FHI"/><ref name="Vilimas_2005_DNLF"/>

=== Inntekt, formue og yrkesaktivitet ===
Yrkesaktiviteten er høyere i vest, særlig markert er det etter 55 års alder. Andelen som har trygdeytelse som hovedinntektskilde varierer mellom 12 og 13&nbsp;% i områdene i vest, og mellom 16 og 20&nbsp;% i øst. Andel av befolkningen som mottar sosialhjelp og deres familiemedlemmer varierte i 2008 på vestkanten mellom 1,9&nbsp;% av befolkningen i bydel Ullern og Vestre Aker og 4,5&nbsp;% i bydel St. Hanshaugen, på østkanten mellom 4,5&nbsp;% i bydel Alna og 11,6&nbsp;% i bydel Gamle Oslo.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2009.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008''. Tabell 9.12.]</ref>

Inntektsfordelingen følger øst-vestskillet systematisk. I 2001 varierte husstandsinntekt for familier med store barn mellom {{formatnum:364000}} og {{formatnum:515000}} i de daværende bydelene på østkanten (Nordstrand holdt utenfor) og mellom {{formatnum:508000}} og {{formatnum:712000}} i bydelene i vest.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/fobhusinnt/tab-2003-12-18-01.html SSB]  {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/fobhusinnt/tab-2003-12-18-01.html |date=20120912133014 }} SSB Inntektsstatistikk. I [http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Inntektsforskjellene-ker-mellom-vest-og-st-6681649.html Knut A. Jahr. ''Inntektsforskjellene øker mellom vest og øst.'' Aftenposten 27. oktober 2011](besøkt 3. november 2011), gis oppdaterte inntektsopplysninger og tall for enkelte strøk som plasserer seg spesielt høyt og lavt.</ref>  Tabellen nedenfor med tall for alle skattytere for 2007 bekrefter inntrykket. Gjennomsnittlig inntekt varierer mye mer fra år til år i Ullern og Vestre Aker enn i de andre bydelene (i Ullern i 2005 kr {{formatnum:928000}}, i 2006 {{formatnum:522000}}), fordi gjennomsnittet her påvirkes av kapitalinntekter og tilpasning endringer i skattereglene. Skattepliktig formue fordeler seg som tabellen viser med store utslag etter bydel i øst med {{formatnum:292000}} (Grorud og Gamle Oslo) til {{formatnum:477000}} (Østensjø), i vest fra {{formatnum:437000}} (St. Hanshaugen) til {{formatnum:3050000}} (Vestre Aker). Bare en liten andel av markedsverdi av boligeiendommer er skattepliktig, slik at disse formuestallene gir et ufullstendig bilde av formuesforholdene – i vest er boligenes markedsverdi langt høyere enn i øst og forskjellene i faktisk formue er derfor større enn tabellen viser. De lave tallene for de fem bydelene i [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]] har sammenheng med at andelen unge skattytere her er svært høy i forhold til resten av byen og landet.<ref>[http://www.ssb.no/inntekt/ Tabell 06547. ''Inntekt og formue, etter bydelar i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim (kr) (2004 - 2007)''] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/inntekt/ |date=20100325131128 }} (Velg ''Lag egne tabeller i Statistikkbanken'' i høyre spalte, deretter let etter tabell 06547 under ''Skattestatistikk''....) SSBs hjemmeside] (avlest 25. oktober 2009)</ref>

{| class="wikitable sortable"
|+ '''Inntekt og formue fordelt på bydeler i Oslo, 2007.''' Alle tall i tusen kroner 
! Bydel !! Bruttoinntekt 2007,<br /> gjennomsnitt !! Bruttoinntekt 2007,<br /> [[median]] !! Skattepliktig bruttoformue 2007,<br /> gjennomsnitt !! Skattepliktig bruttoformue 2007,<br /> median
|-
| colspan="5" class="sortbottom"| '''Øst'''
|-
| [[Bydel Alna|Alna]] || align="right"|292 || align="right"|279|| align="right"|{{Sorterbar|382}}|| align="right"|221
|-
| [[Bydel Bjerke|Bjerke]] || align="right"|310 || align="right"|287|| align="right"|{{Sorterbar|420}}|| align="right"|211
|-
| [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]] || align="right"|297 || align="right"|280|| align="right"|{{Sorterbar|292}}|| align="right"|113
|-
| [[Bydel Grorud|Grorud]] || align="right"|281 || align="right"|270|| align="right"|{{Sorterbar|364}}|| align="right"|202
|- 
| [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] || align="right"|308 || align="right"|291|| align="right"|{{Sorterbar|292}}|| align="right"|106
|-
| [[Bydel Sagene|Sagene]] || align="right"|316 || align="right"|306|| align="right"|{{Sorterbar|319}}|| align="right"|127
|-
| [[Bydel Stovner|Stovner]] || align="right"|290 || align="right"|268|| align="right"|{{Sorterbar|401}}|| align="right"|229
|-
| [[Bydel Søndre Nordstrand|Søndre Nordstrand]] || align="right"|294 || align="right"|272|| align="right"|{{Sorterbar|362}}|| align="right"|199
|-
| [[Bydel Østensjø|Østensjø]] || align="right"|331 || align="right"|272|| align="right"|{{Sorterbar|477}}|| align="right"|255
|-
| [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] || align="right"|418 || align="right"|324|| align="right"|{{Sorterbar|876}}|| align="right"|304
|-
| colspan="5" class="sortbottom" | '''Vest'''
|-
| [[Bydel Frogner|Frogner]] || align="right"|465 || align="right"|323|| align="right"|{{Sorterbar|1592}}|| align="right"|186
|-
| [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] || align="right"|406 || align="right"|338|| align="right"|{{Sorterbar|796}}|| align="right"|301
|-
| [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] || align="right"|353 || align="right"|311|| align="right"|{{Sorterbar|437}}|| align="right"|129
|-
| [[Bydel Ullern|Ullern]] || align="right"|575 || align="right"|376|| align="right"|{{Sorterbar|2858}}|| align="right"|469
|-
| [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] || align="right"|599 || align="right"|365|| align="right"|{{Sorterbar|3050}}|| align="right"|478
|-
|}

Av {{formatnum:85000}} barn i fattige familier i Norge i 2006, bodde {{formatnum:15900}} i Oslo, noe som utgjør en andel av alle barn på 14,7&nbsp;% mot 7,9&nbsp;% i landet. Gamle Oslo hadde høyest andel av alle kommuner og bydeler i landet med 32,5 % av alle barn i fattige familier. Tallene for Grünerløkka og Sagene var hhv. 25,2 og 21,8&nbsp;%, de fire bydelene i Groruddalen og Søndre Nordstrand lå mellom 18 og 20&nbsp;%, indre vest mellom 12 og 14&nbsp;%, Østensjø 10&nbsp;% og ytre vest rundt 5&nbsp;%. Av barna, er 78&nbsp;% barn i ikke-vestlige innvandrerfamilier. De familiene det gjelder kjennetegnes av lav yrkesaktivitet og stor familie. Fordelingen på bydeler forklares også av hvor det finnes boliger med lav pris og mange kommunale boliger. Den høye barnefattigdommen i Oslo er først og fremst en side ved den høye innvandringen til byen og innvandreres problemer med å få tilknytning til arbeidslivet og en tilstrekkelig inntekt til en stor familie.<ref>[http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/index.html Marjan Nadim og Roy A. Nielsen: ''Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon.'' Oslo, Fafo, 2009.] {{Wayback|url=http://www.fafo.no/pub/rapp/20128/index.html |date=20100907204555 }} Fafo-rapport 2009:38. EUs definisjon av barnefattigdom er brukt: Husholdning med mindre enn 60 prosent av medianinntekten, korrigert for husholdninger med mer enn {{formatnum:50000}} kroner i formue</ref>

=== Flyttemønster og boligpriser ===
Flyttestrømmene følger øst-vestskillet som hovedmønster ved at flyttingen innen delområdene av østkanten (indre øst, Groruddalen og de sørlige byområdene) er markert større enn flyttingen til og fra vestkanten, og tilsvarende gjelder for flytting til, fra og innen vestkanten. Unntaket er den betydelige flyttestrømmen mellom indre øst og vestkanten.<ref>[http://www.nibr.no/uploads/publications/6a2c6054ab8a9b1278404d8fb5c33528.pdf Rolf Barlindhaug: ''Boligmarked og flytting i storbyene''. Oslo, Norsk institutt for by- og regionforskning. NIBR-rapport 2010:15.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Tabeller og tekst om delområder i Oslo finnes på side 72-90. Her gis informasjon om flytting til og fra andre deler av landet, alder, utdanning, boligtype og andel innvandrere knyttet til delområdene av byen. (besøkt 3. november 2011)</ref>

Boligprisene på vestkanten dro fra prisene på østkanten på 2000-tallet. Fra januar 2002 til november 2010 steg prisene på leiligheter med 67 % i byen – på vestkanten fra 68 % (St. Hanshaugen) til 76 % (Ullern), på østkanten fra 57 % (Stovner og Søndre Nordstrand) til 72 % (Sagene, nest sterkest er Bjerke med 68 %). Stigningen i Nordstrand var 70 %. Kvadratmeterprisen for leiligheter varierte i november 2010 i østkantbydelene fra 25 700 i Stovner og Søndre Nordstrand til 39 900 i Sagene og i vest fra 42 800 i Nordre Aker til 49 500 i Frogner.<ref>[http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk/historiske_priser/index.html ''Historiske priser''. Norges Eiendomsmeglerforbunds hjemmeside, 2010] {{Wayback|url=http://www.nef.no/xp/pub/topp/boligprisstatistikk/historiske_priser/index.html |date=20110108035525 }} (avlest 10. desember 2010)</ref>

Oslos nabokommuner følger øst-vest-skillet. Boligprisene ligger i 2009 mellom 20 og 40&nbsp;% høyere i nabokommunene i vest (Asker og Bærum) enn nabokommunene i øst (Follo og Nedre Romerike).<ref>[http://www.nef.no/asset/2004/1/2004_1.pdf ''Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk. Mars 2009. Med Boligbarometer''. Utgitt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening]  {{Wayback|url=http://www.nef.no/asset/2004/1/2004_1.pdf |date=20090521051631 }} Se side 21-23 (besøkt 5. mars 2009)</ref> Inntekter er fordelt på samme måte, med forskjeller som er fra noen få prosent opp til cirka 50&nbsp;% mellom ulike kommuner og familietyper.<ref>[http://www.ssb.no/emner/05/01/nos_inntektpersoner/nos_d338/nos_d338.pdf NOS D 338 ''Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003''. Oslo, Statistisk sentralbyrå, 2005]. Se tabell 60 side 87 (besøkt 5. april 2009)</ref>

=== Politikk ===
Øst-vestskillet er tydelig til stede i politikk i Oslo på 2000-tallet. Valgdeltakelsen er størst i vest: Ved kommunevalget 2011 deltok 71&nbsp;% i bydel Vestre Aker på topp, mens Gamle Oslo og Grünerløkka lå lavest med 53&nbsp;%. Østensjø lå klart høyest på østkanten med 63&nbsp;%. Alle de 23 valgkretsene som hadde over 70 % fremmøte, ligger i vest.<ref>Aften, 13. september, side 10-11</ref>

Den gamle dominansen av Høyre og Arbeiderpartiet er ikke borte.  I valget 2011 fikk Høyre ca. 7,7&nbsp;% flere stemmer i Oslo enn på landsbasis, Ap 1,4&nbsp;% flere enn i landet. I øst var oppslutningen om Arbeiderpartiet i gjennomsnitt 43&nbsp;%, mens Høyre fikk 25&nbsp;%. I valgkretsen Gran skole, stemte hele 57&nbsp;% på Ap. I vest fikk Høyre et gjennomsnitt på 49&nbsp;% av stemmene, mens Arbeiderpartiet fikk 22&nbsp;%. Høyre varierer i bydelene  i vest fra 35,1&nbsp;% i St. Hanshaugen til 60,0&nbsp;% i Vestre Aker, i øst fra 19,3&nbsp;% i Gamle Oslo til 31,1&nbsp;% i Østensjø. Arbeiderpartiet varierer fra 16,2&nbsp;% (Vestre Aker) til 28,6&nbsp;% (Nordre Aker) i vest, i øst fra 36,0&nbsp;% i Grünerløkka til 51,0&nbsp;% i Grorud. Venstre er stort i vest og indre øst, Fremskrittspartiet står sterkest i Groruddalen i øst, SV er sterkest i indre øst og litt større i ytre øst enn vest.<ref>[http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=669 Flest røde bydeler. Nettstedet pollsofpolls, 22 oktober 2011 (besøkt 1. november 2011) Tall for valget 2007 finnes på [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2012.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008'', tabell 12.4 side 331] (avlest 28. mars 2010) Se også [http://www.dagbladet.no/2011/09/19/kultur/debatt/valg_11/fabian_stang/libe_rieber-mohn/18200298/ Én by. Én by. Dagbladet, 19. september 2011] (besøkt 20. september 2011)</ref> Alle bydelsutvalgene i øst har rødt flertall, alle i vest (og Nordstrand) blått med unntak av St. Hanshaugen der [[Miljøpartiet De Grønne]] er i vippeposisjon. Også her mottok imidlertid de fire borgerlige partiene et solid flertall av stemmene.<ref>[http://www.valg.oslo.kommune.no/getfile.php/Valg%20%28VALG%29/Internett%20%28VALG%29/Dokumenter/Resultater%20-%20Kommunestyrevalg%20og%20bydelsutvalg%202011/eCounting%20-%2004%20Bydel%20St.%20Hanshaugen.pdf ''Valg 2011. Valgoppgjør for Bydel St. hanshaugen.'' Oslo kommunes nettside for valg] (besøkt 14. mai 2012)</ref>

Det er stor offentlig oppmerksomhet om fordelingen av listekandidater, og det er vanlig at partiene sliter med å unngå et vestkantpreg på listene. Av byrådene høsten 2009 (den gang bestod byrådet av FrP og Høyre) bodde en 32-åring fra FrP på Grünerløkka, de seks andre på vestkanten.

=== Unge voksne med lang utdanning overtar indre øst ===
Bydelene i indre øst har de siste 20 årene hatt en særlig sterk stigning i andelen av befolkningen med høyere utdanning (høyskole- eller universitetsutdanning blant befolkningen fra 30 til 59 år). Fra å ligge under bygjennomsnittet i 1995, ligger bydelene Sagene og Grünerløkka i 2007 henholdsvis cirka åtte og fem prosent over, og har nesten tatt igjen forspranget til St. Hanshaugen og Frogner.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistikk%202009/Oslospeilet-2009-05.pdf ''Oslospeilet'', 5/2009, figur 5A, side 29, gjelder høyskole- eller universitetsutdanning blant befolkningen fra 30 til 59 år] (lest 24. oktober 2009)</ref> Denne endringen skyldes blant annet at bydelene i øst har svært stor andel mennesker under 40, årsklassene med mye høyere utdanningsfrekvens enn årsklassene over 50. Tilbudet av uteliv, handel og kultur i strøk som [[Grünerløkka]], [[Sagene]], [[Torshov]], [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] har fra 1990-årene vist trendene for hva det gode, moderne byliv er, særlig for unge mennesker.

[[Fil:Gruners gate.JPG|miniatyr|Grünerløkka, Grüners gate ved [[Olaf Ryes plass (Oslo)|Olaf Ryes plass]]{{byline|Helge Høifødt}}]]

Dette fremstilles som [[gentrifisering]], det vil si at middelklasse med høy inntekt og utdannelse flytter inn i og dominerer tidligere arbeiderstrøk, industri- og institusjonsområder i de indre områdene i storbyer. De tidligere beboerne blir presset ut av høyere boligpriser.<ref>Gentrifisering i indre øst er behandlet blant annet i Jonny Aspen (red.): ''By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo''. Oslo, Spartacus 2005, særlig artiklene side 121-75. Torkel Bjørnskau og Randi Hjorthol har i rapporten [http://www.toi.no/article12802-8.html ''Byutvikling og arbeidsreiser – gentrifisering og reurbanisering som miljøfaktorer'', Transportøkonomisk institutt, 2003], lagt frem data, se side 20-28, som viser at mulighet for å kunne gå og sykle til arbeid og andre daglige aktiviteter, er den viktigste grunnen til å bosette seg i indre by i Oslo, og at strøkets kultur- og utelivstilbud har langt mindre betydning enn omtalen i medier gir inntrykk av.</ref> De tre trehusområdene er unntaket, med eldre befolkning. Gentrifiseringen i leiegårdsstrøkene Torshov, Sagene, Grünerløkka, Gamlebyen og Grønland er mye omtalt, men lett å overtolke:

* Offentlig ansatte med høyere utdanning har til dels mye lavere lønn i forhold til lønnstakere uten høyere utdanning, enn i de fleste andre land. Inntektsmessig medfører derfor de nye innflytterne mindre forandring enn det mange forbinder med gentrifisering. 
* Kvadratmeterprisene for leiligheter ligger høsten 2009 omtrent på bygjennomsnittet: Sagene 37 400, Grünerløkka 35 700, Gamle Oslo 34 700, bygjennomsnittet 35 100.<ref>[http://www.nef.no/asset/2086/1/2086_1.pdf Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, september 2009]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Leilighetene i indre øst er små (i 2001 hadde 36&nbsp;% av boligene i bydel Frogner mer enn tre rom og kjøkken, i bydel Sagene var andelen 10&nbsp;%). At det finnes få boliger i høy prisklasse, gjør det mulig for unge mennesker og enslige å etablere seg her. Prisforskjellene er svært store til Aker Brygge, et tilfelle av gentrifisering der en mye eldre kjøpergruppe har etablert seg på området til et tidligere skipsverft. 
* En stor andel av de unge, ressurssterke voksne flytter ut av indre øst før de er 40 år, og før de oppnår toppinntekt og maktposisjoner. 
* Den forandringen som har skjedd ved at unge voksne som klarer livet bra dominerer befolkningen, er tydelig, særlig sammenliknet med 1970- og 80-årene. Historisk var den perioden imidlertid unntaket. Dagens befolkning med unge enslige og familier skiller seg mindre fra situasjonen før industrien ble borte og mange familier flyttet til de nye drabantbyene.  
* Innvandrere fra Afrika og Asia er i antall ikke fortrengt av unge nordmenn. Andelen er omtrent den samme i 2008 som i 2000 (cirka 30&nbsp;% i Gamle Oslo, drøyt 20&nbsp;% i Grünerløkka og 15–17&nbsp;% i Sagene).<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådsavdeling%20for%20finans%20og%20utvikling/Internett/Dokumenter/arsstatistikk/planxogxanalyseseksjonen/statistikk/stats_aarbok_02.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2000'', tabell 2.15 side 55] og [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistisk%20årbok%202008/Statistisk%20aarbok%20Oslo%202008%20Kap%2002.pdf ''Statistisk årbok for Oslo 2008'', tabell 2.15].</ref> Relativt er dette likevel en «fornorsking», fordi andelen innvandrere i byen har steget sterkt i denne perioden.
* De tre bydelene i indre øst har fortsatt i 2008 en andel av befolkningen med ulike levekårsproblemer som ligger på toppen blant kommuner og bydeler i landet.

Den kommersielle fasen av gentrifisering, da det blir lønnsomt å bygge nye eller rehabilitere boliger for øvre middelklasse, har altså ikke kommet til indre øst. [[Sørenga]], som bygges ut fra 2010, vil være et stort, nytt boligområde og vil vise om det er marked for en slik befolkningsendring.

=== Innvandringen ===
Den store, nye innvandrerbefolkningen i Oslo har fordelt seg etter øst–vest-skillet.

[[Fil:Diversity of youth in Oslo Norway.jpg|thumb|Ungdom i Oslo, med bakgrunn fra mange områder i verden]]

Innvandrere fra EU/[[EØS]]-landene, Canada, USA, Australia og New Zealand lykkes jevnt over godt i Norge. Av ca. {{formatnum:48000}} innvandrere fra disse områdene som per 1. januar 2011 bor i Oslo, bor ca. {{formatnum:21000}} på vestkanten (i 2004 var tallene totalt {{formatnum:21000}} og på vestkanten {{formatnum:13000}}). Innvandrerne fra øvrige [[Europa]], [[Afrika]], [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]] og [[Asia]] har jevnt over dårligere forutsetninger for å lykkes i det norske samfunnet, og større problemer med å få uttelling på arbeidsmarkedet for sin utdanning og andre ressurser (blant innvandrere i Norge med høyere utdanning over fire år var 56 prosent i yrker med relevante utdanningskrav i 2007–2009, mens tilsvarende andel blant nordmenn var 85 prosent.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-14.html?id=647388 NOU 2011: 14 ''Bedre integrering.  Mål, strategier, tiltak'']. Se punkt 9.6 side 258.</ref> Av disse ca. {{formatnum:122000}} innvandrerne, bor bare ca. {{formatnum:17000}} på vestkanten (i 2004 var tallene totalt {{formatnum:86000}}, av disse {{formatnum:10000}} på vestkanten). I tillegg kommer mennesker uten lovlig opphold, som av Statistisk sentralbyrå er beregnet til mellom {{formatnum:10500}} og {{formatnum:32000}}, mest sannsynlig rundt {{formatnum:18000}} i landet ved inngangen til 2006. Hvordan tallet har endret seg fra 2006 og hvor mange som i dag oppholder seg i Oslo er ikke kjent.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf Li-Chun Zhang: ''Developing methods for determining the number of unauthorized foreigners in Norway''. Documents, 2008/11] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf |date=20111218054940 }}. Referert i [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07.html?id=642496 NOU 2011: 7 ''Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid''.] Se punkt 8.6 side 207.</ref>

Konsentrasjon av innvandrere fra land utenfor Europa i noen strøk og drabantbyer har fått stor oppmerksomhet i offentlig debatt. I bydel Alna bor det flere ikke-vestlige innvandrere enn i noen kommune utenfor Oslo, og andelen ikke-vestlige innvandrere er i enkelte drabantbyer (kommunens begrep delbydel) passert 60 prosent av befolkningen (Smedstua og Rommen i bydel [[Stovner]] og [[Bjørndal]] i bydel [[Søndre Nordstrand]]). Av andre byer er det bare Drammen som har en nevneverdig konsentrasjon av innvandrere i enkelte områder. Konsentrasjonen i Oslo sett under ett gikk imidlertid litt ned fra 1998 til 2008.  Ingen av områdene med høy konsentrasjon har stor konsentrasjon av én nasjonalitet, her er høyeste tall rundt 20 prosent pakistanere på [[Bjørndal]]. Ingen boområder i Oslo har kjennetegnene som vanligvis knyttes til ghetto (utpreget fysisk forfall, høy kriminalitet, utrakt fattigdom og sosial elendighet). Målt mot storbyområder ellers i Europa med høy konsentrasjon av mennesker fra andre verdensdeler har Oslo gode forhold.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-14.html?id=647388 NOU 2011: 14 ''Bedre integrering.  Mål, strategier, tiltak.''] I kapittel 12 Bokonsentrasjon av innvandrere i byområder, side 354-80, gjør Kaldheim-utvalget en gjennomgang av kunnskap av utviklingstrekk og virkninger av den høye konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere, hvorav en høy andel nokså nylig innvandret. Se også [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/ ''Innvandring 2011''. Se tabellene 06:06, 06:07 og 06:09]. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Skjønnsmessig er 500 ikke-vestlige innvandrere i Hausmannskvartalene i bydel St. Hanshaugen regnet med i tallet for østkanten, og tallene for uten fast adrese er fordelt forholdsmessig. (lest 24. mai 2011)</ref>

Blant innvandrergruppen fra Asia, Afrika osv. er det store forskjeller, og mange greier seg bra, men gjennomsnittlig har gruppen markert lavere yrkesdeltakelse og inntekt, og større helseproblemer enn resten av bybefolkningen.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Bilder/Statistikk/Notatserien%20nr.%203-2008 ''Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør.'' Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Notatserien 3/2008. 201 sider. Gir detaljert befolknings- og levekårsstatstikk for bydeler og delområder (drabantbyer og strøk)] (lest 31. mars 2009). Se også [http://www.ssb.no/emner/05/01/notat_200753/notat_200753.pdf Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland: ''Inntektsstatistikk for Oslo - nivå, utvikling og fordeling''. SSB-notat 2007:53. Statistisk sentralbyrå.] Se særlig kap. 4 Barn i lavinntektsfamilier i Oslo</ref>

Av Oslos 123 kommunale grunnskoler, er minoritetsspråklige elever i flertall på 53 (skoleåret 2009–2010). Alle disse ligger på østkanten.<ref>[http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/EFP/Dokumenter/MinsprProsent2009.pdf  For skoleåret 2009-2010 se ''Språklige minoriteter i grunnskolen i Oslo – skoleåret 2009/2010''. Oslo kommune, Utdanningsetaten]</ref> På østkanten er det blitt vanlig at barn vokser opp med stor andel jevnaldrende som har etnisk bakgrunn fra samfunn som er til dels svært forskjellig fra Norge.

[[Fil:Rubina Ranas gate.JPG|right|thumb|Omstridt boligbygging, med trange gater og dårlige uteområder.<ref>«Stiklestadkvartalet i Oslo: Bygger vi ny slum?» ''park & anlegg'', 7/2008, side 29–34.</ref> Grønlandskvartalene, [[Rubina Ranas gate (Oslo)|Rubina Ranas gate]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]]{{byline|Helge Høifødt}}]]

Helt fra 1970-årene har innvandrere fra Asia og Afrika drevet små bedrifter, særlig matforretninger og serveringssteder. I strøkene [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Hausmannsområdet]] domineres gatebildet av bedrifter drevet av innvandrere fra disse verdensdelene.

=== Boligbygging ===
Fra 2000 har det vært mye større boligbygging i Oslo enn i 1990-årene, og en stor del av de nye boligene har kommet i indre øst. I årene 2000–2009 ble det bygget {{formatnum:12000}} boliger i indre by og {{formatnum:14000}} i ytre, mens det fra 1990 til 1999 til sammen ble bygget ca. {{formatnum:16000}}.<ref>[http://statistisk-arbok.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ ''Statistisk årbok for Oslo 2010''. Tabell 4.1] {{Wayback|url=http://statistisk-arbok.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/ |date=20110125064317 }} (besøkt 24. mai 2011)</ref> Nye boliger kan bidra til å øke strøkenes status, men mange av de nybygde boligområdene har små leiligheter beregnet på unge voksne (ned til under 30 kvadratmeter) og svært høy utnyttelsesgrad som gir dårlige lysforhold og små uteområder dårlig egnet for barns lek. I offentlig debatt er det hevdet at disse boligene kan få preg av sliten trangboddhet og lav status så snart de ikke regnes som nye lenger, og på den måten bidra til å befeste øst–vest-skillet.

På vestkanten har det vært færre store boligprosjekter. Fra 1990-årene ble [[Skøyen]] bygget ut, på 2000-tallet [[Pilestredet park]], som med lavere utnyttelse og uteområder av høy kvalitet har fått høy attraktivitet.

== Språk og bruk av fornavn==
På grunn av de sosiale ulikhetene mellom øst og vest, har det tradisjonelt vært markerte [[Sosiolingvistikk|sosiolingvistiske]] forskjeller mellom de to delene av byen. Talemålet på østkanten har sin opprinnelse i [[oslodialekten]] (østkantmål), mens talemålet på vestkanten har sin opprinnelse i overklassens [[dannet dagligtale|dannede dagligtale]], som har utviklet seg til dagens [[standard østnorsk]]. To talemål har dermed eksistert side om side i byen i lang tid, klart inndelt etter sosiale skillelinjer.

Det er fremdeles forskjeller mellom dia- og [[sosiolekt]]ene på øst- og vestkanten, men de mest særegne trekkene, særlig i østkantspråket, er i ferd med å viskes ut, i tråd med den generelle utviklingen som skjer på hele Østlandet, der lokale dia- og sosiolekter fortrenges av standard østnorsk. Økt utdannelsesnivå, mer bruk av massemedier og større sosial mobilitet bidrar til denne utviklingen.<ref>Arild Leitre; Einar Lundeby; Ingvald Torvik. ''Språket vårt før og nå''. Oslo, Gyldendal, 1994</ref>

A-endelser («gata»), diftonger («aleine», «blei»), tjukk ''l'' og trykk på første stavelse («b''a''nnan») er tradisjonelle kjennemerker på østkantspråk. Vestkantens talemål, basert på dannet dagligtale, har bl.a. [[felleskjønn]] og en-endelser, betraktelig færre diftonger («alene», «ble») og annerledes uttale og også til dels vokabular enn på østkanten. Også talespråket på vestkanten har endret seg de siste årene, men mindre enn på østkanten, med bl.a. noe større toleranse for a-endelser på enkelte ord.<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340557.ece «Oslo-språket smelter sammen.» ''Dagsavisen'', 25. mars 2008]  {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article340557.ece |date=20100826055522 }}</ref> De mest formelle språk- og omgangsformene på vestkanten oppleves gammeldagse av mange yngre.{{tr}}

I 2007 sa praktisk talt alle under 25 år i hele byen «Oslo» med sj-lyd ({{IPA|/uʃlu/}}). I aldersgruppen mellom 25 og 50 på vestkanten gjorde 90&nbsp;% av kvinnene og 63&nbsp;% av mennene det samme.<ref>''Aften'', 3. april 2007, side 7</ref> Denne uttalen var for bare noen tiår siden begrenset til sosiolekten på østkanten. Språklige særtrekk fra Oslo øst som er i ferd med å forsvinne, er blant annet former som «a'Kari» og «n'Per».

[[T-banen i Oslo]] kalles på østkanten «banen», fordi den her ble anlagt med det offisielle navn ''T-bane'' fra 1960-årene. På vestkanten (og i Bærum) kalles T-banen gjerne «trikken», fordi den som forstadsbane på folkemunne naturlig fikk samme navn som bytrikken, siden dette var mange år før den ble koplet til de østlige T-banene. Når «trikken» brukes om T-banen, brukes gjerne også «blåtrikken» som betegnelse på bytrikken, siden dennes vognsett i svært mange år har vært malt nettopp blå.

Det er tydelige forskjeller i hvilke fornavn som er populære på østkanten og vestkanten. Navnemoter beveger seg, geografisk og sosialt, fra sentrum til periferi og fra overklasse til arbeiderklasse. Hovedmønsteret er at vestkanten og Bærum er trendsetter for fornavn i landet, østkanten og resten av landet følger etter.

Nyeste data om navneskikk på bydelsnivå er fra 1997. Da var typiske vestkantnavn Henrik, Carl, Haakon, Bendik, Jens, Peder, William, Magnus, Axel, Nora, Thea, Andrea, Anna, Cecilie, Hanna, Hedda, Julie, Oda, Vibeke og Vilde. Mange av dem er mye brukte navn rundt forrige århundreskiftet, og med norsk og nordisk opprinnelse, blant dem flere kongsnavn. 

Typiske østkantnavn var Daniel, Glenn, Kenneth, Tommy, Christer, Frank, Johnny, Anita, Jeanette, Mona, Nadia og Monica. Navn som Linda, Jeanette, Kim, Patrick og Robin ble først tatt i bruk på vestkanten, men er i dag mest brukt i øst. Mange av østkantnavnene har opprinnelse i engelskspråklige land. En gruppe navn har vært nøytrale i forhold til øst-vestskillet: Bente, Elin, Grete, Gunn, Merete, Siv, Espen, Geir, Kristian, Markus, Simon, Sindre, Thomas, Johan, Jens.

Innvandringen har endret bildet. I 2008 fikk 120 Oslogutter navnet Mohammad, og dette var det vanligste navnet blant guttene som ble født i Oslo dette året. For 2000-tallet foreligger ikke data om navnebruk skilt på øst og vest, heller ikke om forskjellene mellom øst og vest er blitt mindre. Forskjellene var i 1997 ikke på vei til å bli utvisket.<ref>[http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9806/3.shtml Jan Erik Kristiansen og Jørgen Ouren: «Navnebruk i Oslo: Johnny fra Stovner?». I ''Samfunnsspeilet'' nr. 6, 1998, Statistisk sentralbyrå]</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="2010-05-18_FHI">[http://www.fhi.no/tema/overvekt-og-fedme/overvekt-hos-barn-og-unge ''Overvekt hos barn og unge. Faktaark med helsestatistikk.''] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/tema/overvekt-og-fedme/overvekt-hos-barn-og-unge |date=20150818161121 }}. [[FHI]]</ref>

<ref name="Vilimas_2005_DNLF">[http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1289960 ''Overvekt hos åtte- og 12-åringer i Oslo i 2004'', K Vilimas K Glavin M L Donovan]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, [[Tidsskrift for Den norske legeforening]], Nr. 22 – 17. november 2005, 125:3088-9. Også omtalt i [http://eavis.aftenposten.no/aftenposten/85405/archive/demo/12 Tunge unge. Skolebarna skal opp på vekten igjen], Elisabeth Randsborg, 2010-10-04, ''[[Aftenposten]]'', Innsikt, side 12-13</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Magne Bråthen, Anne Britt Djuve, Tor Dølvik, Kåre Hagen, Gudmund Hernes, Roy A. Nielsen: [http://www.fafo.no/pub/rapp/20005/index.htm ''Levekår på vandring. Velstand og marginalisering i Oslo''.] {{Wayback|url=http://www.fafo.no/pub/rapp/20005/index.htm |date=20091111100739 }} Fafo-rapport 2007:05, 230 sider. Inneholder en grundig og omfattende dokumentasjon av levekår i Oslo. (besøkt 15. desember 2011)
* [[Asbjørn Fossen]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086 ''Livet på Østkanten''.] Oslo, Memoria Bok og Forlag, 1998. ISBN 82-992173-7-7. Fra Nasjonalbibliotekets base med bøker tilgjengelig på nett.
* Leif Gjerland: ''Østkanten. Historien om en livskraftig byutvikling.'' Oslo, Kom, 2010. ISBN 978-82-92496-86-2. Populæfremstilling med fint bildemateriale og bedriftshistorie, stoff om enkeltstrøk m.m.
* Kåre Hagen, Anne Britt Djuve og Pernille Vogt: [https://web.archive.org/web/20120401234218/http://www.fafo.no/pub/rapp-rot/161.htm ''Oslo: den delte byen?'']. Fafo-rapport 1994, ISBN 82-7422-116-8
* [https://web.archive.org/web/20110322055338/http://www.prosjekt-indreoslo.oslo.kommune.no/ ''Handlingsprogrammet Oslo indre øst'', 2006.] Gir informasjon om mange prosjekter med mål å forbedre oppvektsvilkår, boliger, felles byrom og miljø m.m. (besøkt 15. desember 2011)
* [[Bård Isdahl|Isdahl, Bård]]: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202008%20-%20web.pdf Barndommens landskap på østkanten]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.4-2008, s.32-39
* Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen (red.): ''Språk i Oslo. Ny forskning om talespråk''. Oslo, Novus, 2008. ISBN 978-82-7099-471-7.
* [[Knut Kjeldstadli]] og [[Jan Eivind Myhre]]: ''Oslo – spenningenes by. Oslohistorie''. Oslo, Pax, 1995. 246 sider. ISBN 82-530-1745-6. Boka kombinerer lupe (egne kapitler om enkeltbedrifters historie, selskapsklubber, enkelte strøk osv.) med overblikk og lange linjer i utviklingen av levekår og klassedeling i Oslo. Velskrevet og ganske lettlest.
* [[Heidi Marie Kriznik]]: ''Den delte byen''. Oslo, Manifest, 2015. ISBN 9788283420029. Gjennom historiene til to jenter som vokser opp på hver sin side av byen gir Kriznik mye relevant kunnskap om levekår og delingen mellom øst og vest. [http://www.manifesttidsskrift.no/den-delte-byen/ ‘’Den delte byen’’. Omtale av boken på tidsskriftet Manifests hjemmeside]  (besøkt 28. oktober 2015). Boken finnes også i pamflett-utgave med ISBN 9788292866979.
* Ljunggren, Jørn (red.): ''Oslo – ulikhetenes by''. Oslo, Cappelen Damm, 2017. Forskning om historie, bolig, helse, formue, minoriteter, geografi og klasskiller. Ikke brukt som kilde i artikkelen per juni 2017. ISBN 978-82-02-52161-5
* Lützow-Holm, Ida: ''[http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202011%20-%20web.pdf Kjenner du Oslo, egentlig]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}?'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr. 4-2011, s. 32-39
* [https://web.archive.org/web/20120614032903/http://mediabase1.uib.no/paxlex/alfabetet/o/o06.html#oslo «Oslo»]. Av [[Erik Melvold]]. ''PaxLeksikon'', nettutgave. Historisk oversikt og tall som viser forskjellene mellom øst og vest i 1970-årene. (besøkt 15. desember 2011) 
* [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/statistisk_arbok/ ''Statistisk årbok for Oslo'', Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten] (besøkt 15. desember 2011)
* [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20(UKE)/Internett%20(UKE)/Dokumenter/Oslostatistikken/ARKIV/statistikk/Statistikk%202006/Oslospeilet%20nr.%206%20desember%202006.pdf Oppdatert levekårsindeks for bydelene i Oslo 2006, ss. 4–14 i ''Oslospeilet'' nr. 6/2006.] Gir tall og kommentarer for utdanning, trygding, arbeidsløshet, dødelighet m.m. (besøkt 15. desember 2011)
* ''[[Oslo byleksikon]]''
* ''Oslo bys historie''. Oslo, Cappelen, 1990–94. Her er bind 3 til 5 mest relevante: Jan Eivind Myhre: ''Hovedstaden Christiania. Fra 1814 til 1900.'' Bind 3, 1991. ISBN 82-02-09144-6. Knut Kjeldstadli: ''Den delte byen. Fra 1900 til 1948''. Bind 4, 1990. ISBN 82-02-09145-4. Edgeir Benum: ''Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager.'' Bind 5, 1994. ISBN 82-02-12305-4. Grensene mellom østkanten og vestkanten er omtalt i bind 3 side 379 og bind 4 side 45. Dannelsen av skillet er behandlet en rekke steder, se særlig «Østkanten og vestkanten oppstår», side 304-35 i bind 3.
* [[Gabriel Øidne]]: ''Østkant og vestkant i Oslos politiske historie. Sosial og politisk struktur i Oslo 1906-69''. Oslo, Gyldendal, 1973. 168 sider. ISBN 82-05-05994-2.
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-31-2006-2007-.html?id=469140 ''Åpen, trygg og skapende hovedstad. Hovedstadsmeldingen''. Stortingsmelding 31 (2006-2007).] Inneholder oversiktskunnskap på mange samfunnsområder, mest relevant for økonomiske og sosiale forskjeller, se kap. 3.1, 3.4, 9.2 og 9.3 (besøkt 15. desember 2011)

== Eksterne lenker ==
* [https://kart.1881.no/?r=F1600889 Kart over indre by] – [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] ved [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]] er markert
* Artikkelen med nytt avslutningskapittel er trykket som ''Helge Høifødt: Østkant og vestkant i Oslo'' i Oslo Museums tidsskrift [https://www.nb.no/nbsok/nb/14692586c219e7d42d1efacc3a5c54d2?index=4#15 Byminner nr. 4/2011 ss. 14-31] 
* [https://web.archive.org/web/20150408024249/http://gaffa.com/nyhet/70206 ''Nilsen''. Låt med tema delingen av Oslo i øst og vest] av [[Don Martin]] og [[Tommy Tee]], med musikkvideo. Nettstedet gaffa, 13. mars 2013 (besøkt 13. april 2013)

Noen avisartikler:
* [http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3749700.ece Bjørn Egil Halvorsen: «Oslo på tvers.»]  Aftenposten, ''A-magasinet'', 2. august 2010 (besøkt 31. oktober 2011)
* [http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3749700.ece%20 Stein Erik Kirkebøen: «Best medisin i vest».] ''Aftenposten'', 24. januar 2010. Om at pasientenes ressurser har innflytelse på hvilke medisiner som gis på blå resept. (besøkt 31. oktober 2011)
* {{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1101497.ece 
 |tittel=Velgere på østkanten sitter hjemme
 |besøksdato=2009-04-03
 |utgiver=''Aftenposten''
 |dato=25. august 2005
}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article262638.ece
 |tittel=Et hjertevalg å bo på østkanten
 |besøksdato=2009-04-03
 |utgiver=''Dagsavisen''
 |dato=5. april 2005
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101123021716/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article262638.ece
 |arkivdato=2010-11-23
 }}
* {{Kilde www
 |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.3799687
 |tittel=Ber østkanten lære av vestkanten
 |besøksdato=2009-04-03
 |utgiver=''NRK Østlandssendingen''
 |dato=20. oktober 2007
}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/06/12/503306.html 
 |tittel=Østkanten i Oslo forsvinner
 |besøksdato=2009-04-03
 |utgiver=''Dagbladet''
 |dato=12. juni 2007
}}
* [https://www.youtube.com/watch?v=Qt1Vgg8Ewko «Oslos østkant og vestkant»], Kristina Eklund i [[NRK Oslo og Viken|NRK Østlandssendingen]] intervjuer Helge Høifødt, på YouTube
{{Utmerket}}
{{Portal|Oslo}}
{{koord|59|54|N|10|44|Ø|type:city(538411)_region:NO-03|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslos geografi]]
[[Kategori:Oslos historie]]