Redigerer Østfronten (første verdenskrig)

{{Infoboks slag
|navn =  Østfronten
|bilde= Russian infantry 1914 railroad.jpg
|underskrift=Russiske infanterister på vei mot fronten
|konflikt =  [[Første verdenskrig]]
|dato =  [[17. august]] [[1914]] - [[3. mars]] [[1918]]
|sted =  [[Sentral-Europa]] og [[Øst-Europa]]
|resultat =  [[Sentralmaktene]] seiret
* Kollapset av [[Det russiske keiserdømmet|det russiske imperiet]].
* Ledet til [[den russiske revolusjonen]].
* [[Freden i Brest-Litovsk]] med Russland.
* [[București-traktaten (1918)|București-traktaten]] med Romania.
|part1 = '''[[Sentralmaktene]]''':<br />{{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Det tyske keiserdømme]]<br />{{Flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Østerrike-Ungarn]]<br /> [[Fil:Ottoman Flag.svg|22px|Det osmanske rikets flagg]] [[Det osmanske riket]] <br /> {{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]]
|kommandant1 =  {{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Paul von Hindenburg]]<br />{{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Erich Ludendorff]]<br />{{Flagg|Østerrike-Ungarn}} [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf]]<br />{{Flagg|Bulgaria}} [[Stefan Toshev]]<br />{{Flagg|Bulgaria}} [[Nikola Zhekov]]
|styrke1 =  
|tap1 = 
|part2 = '''1914&ndash;1917:'''<br />'''[[Ententemaktene]]''':<br />[[Fil:Russian Empire 1914 17.svg|22px|Det russiske keiserdømmet]] [[Det russiske keiserdømmet]]<br />{{Flagg|Romania}} [[Kongedømmet Romania|Romania]] (fra 1916)<br /><hr> '''1917:'''<br />{{Flagg|Russland}} [[Russiske provisoriske regjering|Den russiske republikk]]<br />{{flagg|Romania}} [[Kongedømmet Romania|Romania]]<hr> '''1917&ndash;1918:'''<br /> [[Fil:Flag_RSFSR_1918.svg|22px|Sovjet-Russland]] [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Russiske SFSR]]
|kommandant2 =  {{flagg|Russland|1917}} [[Nikolaj II av Russland|Keiser Nikolaj II]]<br /> {{flagg|Russland|1917}} [[Nikolaj Nikolajevitsj av Russland|Storfyrst Nikolaj]]<br />{{Flagg|Romania}} [[Constantin Prezan]]<br /><hr> {{Flagg|Russland}} [[Georgij Lvov]]<br />{{flagg|Russland}} [[Aleksandr Kerenskij]]<br />{{flagg|Russland}} [[Aleksej Brusilov]]<br />{{Flagg|Russland}} [[Lavr Kornilov]]<br /><hr>{{flagg|Russland|1937}} [[Vladimir Lenin]]<br />{{flagg|Russland|1937}} [[Lev Trotskij]] 
|styrke2 = 
|tap2 = |
}}
'''Østfronten''' var en krigsskueplass i [[første verdenskrig]] i [[Sentral-Europa|Sentral]]- og hovedsakelig [[Øst-Europa]]. Betegnelsen står i kontrast til Vestfronten. Krigsskueplassene i vest og øst påvirket likevel hverandre. 

Fronten i øst var mye lengre enn den i vest. Krigsskueplassen var avgrenset av [[Østersjøen]] i vest og [[Minsk]] i øst, en lengde på 1 200 kilometer, og [[St. Petersburg]] i nord og [[Svartehavet]] i sør, en lengde på drøyt 1 600 kilometer. Dette hadde en drastisk effekt på krigens gang. Mens første verdenskrig på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] ble [[skyttergrav]]skrig, var frontlinjene på østfronten flytende og skyttergraver ble aldri skikkelig etablert. Den lange fronten førte til lav soldattetthet. Terrenget i den østeuropeiske krigsskueplassen var ganske fast, hvilket gjorde det nærmest umulig å konstruere kompliserte skyttergravssystemer. På grunn av dette ble frontlinjene i øst flyttet gjennom hele konflikten. Den største framrykkingen på østfronten var den tyske fremrykkingen sommeren 1915.

I motsetning til krigen totalt sett vant Sentralmaktene en knusende seier på østfronten, noe som kom klart frem ved [[freden i Brest-Litovsk]].

== Bakgrunnen ==
[[Fil:Eastern_Front,_1914.jpg|thumb|left|Krigsplanene i [[1914]]]]
=== Den tyske strategien ===
På begynnelsen av det tjuende århundre var den tyske strategien rettet mot å unngå en [[tofrontskrig]]. Dette var en respons på nyheten om [[den fransk-russiske militærallianse]]n inngått i [[1893]]. I en tofrontskrig kunne ikke Tyskland ha militære ressurser til å gjennomføre vellykkede felttog med styrkene på separate fronter. Dette ville ha uheldige konsekvenser for de tyske styrkene mot to sterke motstandere i en krig.

For å unngå en slik situasjon var den såkalte [[Schlieffenplanen]] utviklet av stabssjef [[Alfred Graf von Schlieffen]] i 1905. Den forutsatte en rask seier mot vest ved å ta [[Paris]] i en gigantisk [[knipetangsmanøver]], dette ville være mulig takket være stor jernbanekapasitet som tillot en hurtig konsentrasjon av styrker. Dette skulle gjennomføres på under to måneder. De tyske militære strategene regnet med at Russland trengte tre måneder på å mobilisere. Denne strategiske tenkningen medførte at Tyskland hadde utplassert noe svakere militære krefter i øst enn hva som viste seg å være nødvendig. Den tyske generalstaben godkjente Schlieffens plan om å slå ut Frankrike innenfor en tidsramme på seks til åtte uker før russerne hadde fullførte mobiliseringen.

Tyskerne regnet med at russerne ville trenge minst tre måneder på å mobilisere og utruste så store styrker som det ville bli behov for. Videre regnet tyskerne med at nettopp de store og lite utbygde områdene i øst med lite jernbanekapasitet ville medføre at dette felttoget ville kreve mye mer tid enn felttoget i vest. Med de store områdene som skulle forseres i øst, måtte tyskerne ha ryggen fri vestover. Deretter var det meste av den tyske styrken rede til å angripe Frankrike, mens en liten styrke skulle bevokte grensen mot en hvilken som helst russisk offensiv.

=== Den russiske strategien ===
{{Østfronten (første verdenskrig)}}
Siden 1890-årene hadde det russiske imperiet innsett faren for en krig med Tyskland som allierte av Frankrike som var revansjesultent etter nederlaget i [[Den fransk-prøyssiske krig]] i 1870-71, deretter utarbeidet den russiske staben en rekke strategiske krigsplaner. I utgangspunktet hadde man en defensiv strategi med elvene [[Wisla]] og [[Nemunas|Nemen]] som forsvarslinje med de sterke festningene i Warszawa, Novogeorgievsk, Kovno, Grodno, Osowiec og Brest-Litovsk i Polen. Den russiske stabssjefen i 1890-årene, Obruchev, følte at man burde holde seg til den defensive strategien: «frem til vi har utvidet vår jernbane, det vil ikke være en plan som kan garantere suksess». Plan XVIII i 1906 var egentlige en plan for et forsvar i dybde med festningene som det sentrale elementet i deres strategi mot tysk aggresjon. Hele Vest-Polen og grensetraktene mot Øst-Preussen skulle evakueres for deretter å bli et [[ingenmannsland]] mellom tyskerne og russerne.

Plan XIX ble utarbeidet og akseptert av den russiske staben i 1910, før den ble endret i 1912, og etter krigsutbruddet revidert i tråd med utviklingen. Plan XIX i sin opprinnelige form forutsatte et angrep på Øst-Preussen ved hjelp av fire armeer som skulle renske opp det tyske forsvaret før et fremstøt mot den tyske hovedstaden [[Berlin]] vil være mulig.

I den endrede form hadde Østerrike-Ungarn blitt trukket inn som en potensiell motstander, og det var antatt at de østerriksk-ungarske armeene representerte en større trussel enn de tyske mot Russland. De fire armeene som skulle angripe Øst-Preussen, kunne nemlig ikke sikre sin flanke i sør mot [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] om det kom et østerriksk-ungarsk angrep. To av de øremerkede armeer for angrepet på Øst-Preussen ble omgruppert til sør for å styrke stridskreftene i sørvest fra den østerriksk-ungarske landsdelen Galicia. Dette medførte færre mannskaper mot Øst-Preussen og dermed kortere front mot den tyske forsvarstyrken, som ville være sterkere i møte med en russisk invasjon. Etter den reviderte Plan XIX skulle 46 og en halv divisjoner konsentreres i sør mot Galicia mens 29 og en halv divisjoner tildeles planen om et angrep på Øst-Preussen.

Ved krigsutbruddet bestemte man seg for å sende to russiske armeer til [[Schlesien]] for å forberede en invasjon av Tyskland fra sørøst. Men den russiske staben, ''[[Stavka]]'', hadde ikke gjennomførte krigsforberedelser for Vest-Polen vest for floden [[Wisla]] med et lite utbygd landskap med lite jernbanenett som var planlagt utvidet for akkurat et slikt scenario.

=== Den østerriksk-ungarske strategien ===
Den østerriksk-ungarske overkommandoen, som var klar over sin militære underlegenhet overfor den sterkere Russland, var kommet i et dilemma ved krigsutbruddet med Serbia den 28. juli. For å hemme den russiske mobiliseringen og dermed komme et russisk angrep i forkjøpet, ville [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf]] gå til angrep i retning Warszawa fra Galicia. I likhet med tyskerne hadde overkommandoen regnet med at den russiske mobiliseringen vil bli fullført på minst seks uker, og med dette i bakhodet bestemte man seg for å sende større styrker først mot Serbia etter krigsutbruddet ifølge en mobiliseringsplan som tok sikte på en mulig tofrontskrig.

Conrad von Hötzendorf, som utarbeidet mobiliseringsplanen, valgt å dele omtrent 49 divisjoner i den østerriksk-ungarske hæren i tre strategiske enheter, «''A-Staffel''», mesteparten for den planlagte russiske fronten i Galicia, «''B-Staffel''», en reservestyrke øremerket for det serbiske scenarioet med tolv divisjoner og «''Minimalgruppe Balkan''» som sikringsgruppe mot grensen til Serbia. Ved krigsutbruddet ble ''B-Staffel'' på tilsammen syv korps mobilisert sammen med Balkan-gruppen, og jernbanenettet, som ikke var så godt utbygd som vestover, begynte å frakte hundretusener av soldater med materiell mot sør.  Da det var blitt åpenbart at en krig med Russland ville begynne, var det for sent å vende om styrkene fra sør til nord. Det ville ha ført til et sammenbrudd i rikets transportsystem.

Mobiliseringen av styrkene i ''A-Staffel'' startet etter 31. juli, først som respons på den russiske mobiliseringen, deretter som krigsforberedelse etter krig var formelt erklært den [[6. august]] fra [[Wien]] til [[St. Petersburg|Petrograd]]. Conrad von Hötzendorf, som hadde feilberegnet den russiske reaksjonen og kommet under politisk press deriblant av den ungarske statsminister [[István Tisza|grev Tisza]], beordret ett korps i 2. armé til å stoppe ved ankomsten i sør og deretter vente i ti dager, slik at mobiliseringen av ''A-Staffel'' kunne fullføres uten forstyrrelser. Med tilgjengelige tog skulle korpset og deretter resten av 2. armé komme seg til Galicia etter 18. august.

== Russisk angrep på Øst-Preussen ==
[[Fil:Russian Guard in Insterburg.jpg|thumb|250px|Russiske kavaleri i [[Insterburg]]]]
[[Fil:Tannenberg3008.jpg|thumb|left|Posisjonene ved [[Slaget ved Tannenberg (1914)|slaget ved Tannenberg]]. [[Gumbinnen]] og [[Stallupönen]] er avmerket øverst til høyre]]
Tyskland erklærte krig mot Russland [[1. august]] da de fikk rede på at russerne hadde kommet lengre i sin planlegging og mobilisering enn hva de tyske planene hadde forutsatt. Men Tyskland hadde store styrker bundet opp på vestfronten, hvor fremrykningen gikk langsommere enn forutsatt og i slutten av august kjørte den seg fast. Men tyskerne hadde undervurdert russernes hurtighet, og russerne på sin side vurderte de østerrikske styrkene til å være dårlig organiserte, tatt i betraktning hvor sammensatt de var, både språklig og kulturelt. 

Russland tok derfor initiativet og krysset grensen til [[Tyskland]] i [[Øst-Preussen]] [[17. august]] og den første militære konfrontasjonen kom, uten at dette var planlagt av noen av partene ved byen [[Stallupönen]] i Øst-Preussen, i det såkalte [[slaget ved Stallupönen]] samme dag. Dette endte imidlertid med tysk seier og de russiske styrkene trakk seg tilbake. Også de tyske styrkene trakk seg tilbake i henhold til de opprinnelige ordrene, 24 km vestover til nye posisjoner ved [[Gumbinnen]] hvor det kom til en ny konfrontasjon i det såkalte [[slaget ved Gumbinnen]] 19. og 20. august. Svak tysk koordinering og russisk overtallighet førte til russisk seier og tyskerne trakk seg panikkartet tilbake vest- og sørover da de fryktet å bli avskåret av en russisk [[knipetangsmanøver]]. Tyskland skiftet ut feltledelsen og satte inn den pensjonerte generalen [[Paul von Hindenburg]] øverstkommanderende for de tyske styrkene i Øst-Preussen, med [[Erich Ludendorff]] som stabssjef. 

De tyske styrkene ble forsterket med styrker fra [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] og i [[Slaget ved Tannenberg 1914|slaget ved Tannenberg]] [[23. august]] – [[2. september]] fikk tyskerne en viktig seier. Fire dager etter dette møttes de tyske og russiske styrkene igjen, i [[det første slaget om de masuriske sjøer]] i perioden 6. – 14. september. [[De masuriske sjøer|Dette området]] inneholder flere tusen innsjøer, og ligger 130-240 km nordøst for [[Warszawa]]. Etter den tyske seieren her, hadde de kontroll over Øst-Preussen og initiativet i forhold til kampene i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]], hvor [[Østerrike-Ungarn]] hadde satt i gang en offensiv inn i [[Russisk Polen]] 24. august, samme dag som slaget ved Tannenberg begynte for alvor.

Selv om [[Königsberg]] var truet etter nederlaget ved Gumbinnen medførte den tyske seieren ved Tannenberg og senere i [[det første slaget om de masuriske sjøer]] at tyskerne hadde tatt tilbake initiativet og avverget at Øst-Preussen falt i russiske hender. Men dette kostet en del, da tyskerne for å sikre sine posisjoner måtte i strid med Schlieffenplanen sette inn styrker som skulle ha vært på vestfronten, og dette svekket de tyske posisjonene og framrykkingen der.

== Kraftige kamper i Galicia ==
[[Fil:EasternFront1915b.jpg|thumb|210px|Situasjonen i mai [[1915]]]]
I [[slaget om Galicia]] mot Østerrike-Ungarn i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] gikk det bedre for russerne. Av politiske grunner hadde Østerrike-Ungarn prioritert frontavsnittet mot [[Serbia]] (se [[Serbiafelttoget (første verdenskrig)]]), og samtidig med at deres første offensiv mot Serbia falt sammen, påførte russerne dem et så kraftig nederlag i Galicia at hæren holdt på å falle sammen. Russerne rykket over grensen til de østerrikske områdene av Galicia og okkuperte blant annet [[Lemberg]] 3. september. De østerrikske styrkene hadde i disse innledende slagene mistet rundt 350&nbsp;000 mann og trakk seg i en noe kaotisk retrett 160 km tilbake mens de appellerte om tysk hjelp. Tyskerne svarte ved å trappe opp sine aktiviteter i Øst-Preussen og økte presset på russerne der, samt fraktet styrker inn mot [[Katowice]] og [[Kraków]]-området for å lette det direkte presset mot Østerrike-Ungarn.

Det ble utkjempet en rekke kraftige slag i Galicia utover høsten og vinteren [[1914]]/[[1915]], blant annet om festningen i [[Przemyśl]] og frontlinjene bølget fram og tilbake. Sentralmaktenes første store offensiv var i perioden 28. september til 17. oktober, hvor formålet var å presse russerne ut av Galicia. Dette gikk over i en russisk motoffensiv i perioden 17. oktober til 1. november, hvor russerne greide å gjenopprette en linje langs elven [[Warta]]. Etter hvert stabiliserte frontlinjene seg i en linje mellom [[Łódź]] og Warszawa, mens russerne under ledelse av [[Aleksej Brusilov]] hadde tatt store områder fra Østerrike-Ungarn i det sørlige Galicia helt fram til [[Karpatene]].

Utover i [[1915]] var tyskerne stort sett på offensiven, store deler av året i den såkalte [[Gorlice-Tarnow-offensiven]]. I et nytt slag øst for [[De masuriske sjøer]] 4.-22. februar vant tyskerne under ledelse av [[August von Mackensen]] over de russiske styrkene, og kunne til slutt rykke inn i [[Lvov]], Warszawa, [[Vilnius]] og i nord nesten helt fram til [[Riga]]. Mot høsten ble russerne presset helt ut av Galicia, Polen og [[Litauen]] i [[Den store retretten]].

== Offensiv mot Russland ==
[[Fil:Eastern Front As of 1917.jpg|thumb|210px|Situasjonen under Kerenskijoffensiven i juli 1917]]
Parallelt med offensivene i Galicia, åpnet tyskerne en ny offensiv mot [[Serbia]] [[6. oktober]] under ledelse av Mackensen, og [[23. november]] var Serbia på sentralmaktenes hender. Nederlaget på Balkan gjorde situasjonen enda vanskeligere for Russland, og etter den store tyske framrykkingen fram til slutten av 1915, lå frontlinjen mer stabil, men langt inne på russisk side av de tidligere grensene, noe som fjernet trusselen av en russisk invasjon av Tyskland eller Østerrike-Ungarn. Den tysk-østerrikske fremgangen stoppet på linjen Riga–Jakobstadt–Dvinsk–Baranovichi–Pinsk–Dubno–Ternopil, og denne fronten endret seg ikke vesentlig frem til den russiske kollapsen i 1917: Russiske forsøk på motoffensiver ble slått tilbake (med unntak av [[Brusilovoffensiven]] sommeren 1916 som var Russlands siste store seier i krigen), og de indre problemene i Russland ble stadig sterkere. Etter årsskiftet [[1916]]/[[1917]] var den russiske økonomien i ferd med å bryte sammen.

=== Romania inn i krigen ===
[[14. august]] [[1916]] gikk [[Romania]] inn i krigen på Ententemaktenes side, og [[27. august]] invaderte rumenske styrker [[Transilvania]]. Rumenerne hadde en vellykket offensiv fram til september hvor de ble stoppet av de tyske styrkene etter at de hadde rykket 80 km inn i landet. Men de dårlig utstyrte rumenske styrkene kunne ikke få noen støtte fra sine russiske allierte og fikk en rekke nederlag i kamp mot tyske og østerrikske styrker og [[6. desember]] rykket disse inn i [[București]].

=== Russlands siste forsøk ===
Matmangel skapte politisk uro i Russland og dette første til [[tsar]]ens abdikasjon og [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917. Det var også tilløp til [[mytteri]] i de russiske styrkene. [[Russiske provisoriske regjering|Det nye styret]] under [[Aleksandr Kerenskij]] åpnet under ledelse av Brusilov en mislykket offensiv mot Galicia i perioden 1. – 19. juli, den såkalte [[Kerenskijoffensiven]]. Etter en innledende framgang mot Lviv, stanset denne 16. juli og Sentralmaktene gikk til motoffensiv og russerne måtte trekke seg tilbake. I stedet for å virke styrkende på den russiske moralen, virket det motsatt. De siste kampene på østfronten kom da tyskerne angrep og [[Slaget om Riga|erobret Riga]] 1. september. De forsvarende russiske styrkene nektet i hovedsak å kjempe og flyktet fra de framrykkende tyske styrkene.

Da [[bolsjevik]]ene tok makten i november [[1917]], prøvde de å slutte fred med Tyskland, men de tyske kravene var for harde.

== Freden i Brest-Litovsk ==
{{Utdypende|Freden i Brest-Litovsk}}
[[Fil:Trotzki Deutsche Brest-Litowsk1917.jpg|thumb|left|Den sovjetiske delegasjonen med [[Leo Trotskij]] i spissen ankommer Brest]]
[[Fil:Map Treaty of Brest-Litovsk-en.jpg|thumb|210px|Situasjonen mellom våpenhvilen i desember 1917, og etter [[freden i Brest-Litovsk]] [[3. mars]] [[1918]]]]
[[26. november]] ba den nye [[bolsjevik]]iske regjeringen i Russland om våpenhvile, og forhandlinger om våpenhvile ble umiddelbart innledet i [[Brest (Belarus)|Brest-Litovsk]]. Våpenhvilen var klar [[15. desember]] og med dette opphørte kamphandlingene på østfronten.

Fredsforhandlinger ble innledet [[22. desember]], under ledelse av [[Erich Ludendorff]] og [[Leo Trotskij]]. Forhandlingene ble preget av [[Den russiske borgerkrigen|den pågående russiske borgerkrigen]] og uenighet mellom [[Lenin]] og Trotskij om hvordan den skulle svare på de harde tyske kravene. Lenin ønsket en øyeblikkelig fredsavtale, mens Trotskij var mer avvisende til de tyske kravene. Forhandlingene ble derfor ganske aggressive, og [[10. februar]] ble det brudd. Tyskerne gjenopptok [[18. februar]] krigshandlingene, og Lenin, som tidligere hadde vært isolert med sitt standpunkt, fikk da gjennomslag i den sovjetiske [[sentralkomité]]en om at avslutningen av krigen var nødvendig for å «sikre revolusjonen». [[24. februar]] godtok de russiske sovjetene de tyske kravene.

[[Fil:TratadoDeBrestLitovsk NO.svg|miniatyr|Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar]]
En [[freden i Brest-Litovsk|fredsavtale ble derfor undertegnet]] [[3. mars]] [[1918]]. For å unngå videre krig måtte Russland gi etter for de harde tyske kravene og avstå [[Ukraina]], [[Belarus]] og [[Baltikum]]. Dette utgjorde omtrent halvparten av de russiske besittelsene i Europa og rundt 3/4 av tungindustrien. De måtte også si fra seg krav på Finland. I tillegg mistet Russland sine besittelser i [[Kaukasus]] og måtte betale krigserstatning til Tyskland. Etter det tyske nederlaget i første verdenskrig tok [[Sovjet-Russland]] tilbake Ukraina, Belarus og områdene i Kaukasus gjennom erobring av de nå selvstendige statene.

== Fredstraktaten i București ==
{{Utdypende|București-traktaten (1918)}}
Etter Russlands sammenbrudd, hadde Romania undertegnet et våpenhvileavtale med Tyskland 9. desember. Fredsforhandlingene var her kompliserte da det var mange land som hadde territorielle krav på hverandre. [[7. mai]] [[1918]] måtte Romania inngå den såkalte fredstraktaten i București, hvor Romania måtte avgi territorier til [[Bulgaria]], [[Karpatene]] til Østerrike-Ungarn og sikre oljeforsyninger og jordbruksoverskudd til Tyskland i 90 år. Traktaten ble annullert etter fredsslutningen etter første verdenskrig.

== Historiske vurderinger i ettertid ==
[[Fil:Imperium Germaniae NO.jpg|miniatyr|Skisse over Tyskland og avhengige områder, det økonomiske området som var hjørnesteinen i de tyske krigsmålene]]
Østfronten var den eneste fronten Sentralmaktene vant, og spesielt for tyskerne var fronten vellykket. De hadde – i motsetning til Østerrike-Ungarn – ikke tapt noen større slag der de selv var den aktive part på Sentralmaktenes side. [[Freden i Brest-Litovsk]] bekreftet dette: Mens Østerrike-Ungarn ble marginalisert, ble alle de nye statene (avgitt fra tidligere russisk territorium) liggende under tysk innflytelse. Tyskland hadde fått kontroll over enorme områder, og det var oppstått en form for ''Pax Germanica'' – fred på tyskernes vilkår. Bl.a skulle en million tonn hvete leveres årlig fra Ukraina som en betingelse for landets fortsatte uavhengighet. 
Enkelte historikere peker derfor på at inntrykket Tyskland fikk av denne seieren var medvirkende til den tyske revisjonismen opp mot andre verdenskrig. Spesielt krigsveteraner fra østfronten hadde vanskelig for å godta at Tyskland kunne tape krigen når de hadde gjort det så sterkt på østfronten. I nazistisk ideologi kom dette frem igjen med ideen om [[Lebensraum]]: Det var områdene øst for Tyskland og Østerrike som skulle koloniseres, land i f.eks nord og vest var det mindre viktig å kontrollere; Ressursene fra øst skulle komme det tyske herrefolket til gode, mens man gjerne kunne ha fred med de samme vestmaktene som i sin tid påtvang Tyskland [[Versaillestraktaten]].

Russland var frontens store taper, både når det gjaldt militære tap og tap av landområder i forbindelse med fredsavtalen. I ettertid kan man likevel merke seg at ut ifra grensene [[Russland]] har i dag (med unntak av [[Kaliningrad]] som først ble russisk land og befolket av russere etter andre verdenskrig) var det aldri fiendtlige soldater eller krigshandlinger/slag på dette territoriet, eller noe tap av dette landområdet ved fredsavtalen. Ikke var konflikten heller ideologisk av noen art da alle de tre store aktørene var keiserdømmer da krigen startet, og man ikke hadde noe mål om regimeskifte. Østfronten under første verdenskrig er dermed ansett som en klar imperialistisk krig, om hvem som skulle styre områdene mellom «ekte Tyskland», «ekte Østerrike-Ungarn» og «ekte Russland», et gigantisk landområde hvor det i stor grad ikke var en majoritet av hverken etniske tyskere, ungarere, eller russere.

Kontrasten til [[østfronten (andre verdenskrig)]] for Russlands del er dermed stor. Her var målsetningen for det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] Tyskland å knuse det sittende Sovjet-regimet, okkupere og kolonisere hele [[Europeisk Russland]] og sulte i hjel 3/4 av befolkningen og beholde den resterende 1/4 som slavekraft. Dermed ble det også enorme krigshandlinger inne på det som i dag er russisk territorium.

== Se også ==
* [[Den russiske hær under første verdenskrig]]

== Litteratur ==
* Norman Stone, ''The Eastern Front 1914-1917'' 1975 ISBN 0-14-026725-5
* Norman Stone, ''Første verdenskrig'' (''World War One. A Short History'') 2008 ISBN 978-82-05-37978-7
* G. Irving Root, ''Battles East – A History of the Eastern Front of the First World War'' 2007 ISBN 1-4241-6800-7
* Nik Cornish, ''The Russian Army and the First World War'' 2006 ISBN 1-86227-288-3
* Nik Cornish, ''The Russian Army 1914-18'' 2001 ISBN 1-84176-303-9
* H.P. Willmott, ''Første Verdenskrig'' (revidert og utvidet utgave) 2008 ISBN 978-82-04-15556-6
* Geoffrey Jules, ''Carpathian disaster – death of an army'' 1971 ISBN 0-345-09800-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{Portal|Første verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østfronten (første verdenskrig)]]