Redigerer Østfoldbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Østfoldbanen
| bilde = Train on the border near Kornsjø 20060715.jpg
| bildetekst = NSB-tog på Østfoldbanen,<br />passerer riksgrensen ved Kornsjø
| type = Jernbane
| system = Dobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane
| status = 
| start = [[Oslo sentralstasjon]] 
| slutt = [[Halden stasjon]] 
| stasjoner = 24
| åpnet = 1879
| nedlagt = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy]], [[CargoNet]]
| type trafikk = Passasjerer og gods
| lok = [[Type 69 (motorvognsett)|Type 69]], [[Type 73 (motorvognsett)|73]], [[Type 74 (motorvognsett)|74]], [[Type 75 (motorvognsett)|75]], [[El 14]]
| lengde = 170 km
| lengde dobbeltspor = 64 km
| krysningsspor =
| høyeste hastighet = 200
| største stigning = ø 25 ‰ (Halden&ndash;Tistedal)
| broer = 134
| tuneller = 17
| planoverganger = 85
}}
[[Fil:Lysedal viadukt.jpg|thumb|Lysedal viadukt over Elja mellom Prestebakke og Kornsjø]]
[[Fil:20200423 194758 resized 1.jpg|miniatyr|Kurver og skjæringer nord for Vevelstad.]]
'''Østfoldbanen''' (inntil 1918 ''Smaalensbanen'') er en 2-dekt jernbanelinje som går fra [[Oslo]], gjennom deler av [[Follo]] og så gjennom [[Østfold]] til riksgrensen ved [[Halden|Halden kommune]] ([[Østre Linje]] går fra [[Ski stasjon]] via stasjoner som [[Kråkstad stasjon|Kråkstad]], [[Askim stasjon|Askim]], [[Mysen stasjon|Mysen]] og [[Rakkestad stasjon|Rakkestad]] i indre deler av [[Østfold]], mens vestre linje går via [[Son]] og [[Moss]] og ytre deler av [[Østfold]] som [[Fredrikstad stasjon|Fredrikstad og Sarpsborg]]). Videre fortsetter toglinja til [[Halden stasjon]] før den går videre inn i [[Sverige]] som [[Norge/Vänerbanan]]. 

Østfoldbanen betjenes av linjene L2 [[Stabekk stasjon|Stabekk]]–[[Ski stasjon|Ski]], R21 Stabekk–[[Moss stasjon|Moss]], R22 [[Oslo Sentralstasjon|Oslo]]–[[Mysen stasjon|Mysen]]–([[Rakkestad stasjon|Rakkestad]]) og RE20 [[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]–[[Halden stasjon|Halden]]–([[Göteborg sentralstasjon|Gøteborg]]). Per 2019 var det [[Vy]] som opererer disse linjene, men [[Jernbanedirektoratet]] planla å [[Anbud|konkurranseutsette]] disse linjene gjennom trafikkpakke 4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2019/konkurranseutsetting-av-persontrafikktjenester-pa-ostlandet/|tittel=Konkurranseutsetting av persontrafikktjenester på Østlandet|besøksdato=2022-11-10|dato=2019-06-19|språk=no|verk=www.jernbanedirektoratet.no|forlag=Jernbanedirektoratet|sitat=Det anbefales å legge til grunn en topakkeløsning hvor trafikkpakke fire består av linjene på Østfoldbanen, Gjøvikbanen samt L1 med trafikkstart i desember 2022 samtidig med åpning av Follobanen. Trafikkpakke fem blir linjene som i dag trafikkerer 10-minutters systemet i Oslokorridoren, med anbefalt trafikkstart etter ferdigstillelse av ombygd Drammen stasjon i 2024.|arkiv-dato=2022-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221110152535/https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2019/konkurranseutsetting-av-persontrafikktjenester-pa-ostlandet/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2021/togkonkurranse-avlyses-direktoratet-forbereder-direktetildeling-av-togtilbudet-pa-ostlandet/|tittel=Togkonkurranse avlyses, direktoratet forbereder direktetildeling av togtilbudet på Østlandet|besøksdato=2022-11-10|dato=2021-11-19|språk=no|verk=www.jernbanedirektoratet.no|arkiv-dato=2022-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221110152530/https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2021/togkonkurranse-avlyses-direktoratet-forbereder-direktetildeling-av-togtilbudet-pa-ostlandet/|url-status=yes}}</ref> I [[tildelingsbrev]] av 19. november 2021 ga [[Samferdselsdepartementet]] imidlertid Jernbanedirektoratet pålegg om å stanse konkurranseutsettingen av linjene som var omfattet av trafikkpakke 4.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/trafikkavtaler/aktuelle-konkurranser/trafikkpakke-4/|tittel=Trafikkpakke 4|besøksdato=2022-11-10|dato=2022-01-24|språk=no|verk=www.jernbanedirektoratet.no|sitat=Konkurranseutsettingen av Trafikkpakke 4 er stanset. Jernbanedirektoratet ble i brev fra Samferdselsdepartementet 19.desember 2021 bedt om å stanse videre konkurranseutsetting av togtrafikken. (---) Konkurranseutsettingen ble formelt stanset gjennom tildelingsbrev nr 7 for 2021, datert 19.november. I brevet heter det blant annet: {{!}} "Jernbanedirektoratet bes med dette om å stanse videre konkurranseutsetting av persontransport med tog. Konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 4 avlyses. {{!}} Konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 5 startes ikke opp. Jernbanedirektoratet bes starte arbeidet med direktetildeling av togtilbudet som ikke konkurranseutsettes slik at togtilbudet kan tildeles innenfor rammene av gjeldende regelverk, og innen 25. desember 2023. "|arkiv-dato=2022-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221110152534/https://www.jernbanedirektoratet.no/no/trafikkavtaler/aktuelle-konkurranser/trafikkpakke-4/|url-status=yes}}</ref> Dette pålegget var i tråd med [[regjeringen Støre]]<nowiki/>s politiske linje om å stanse konkurranseutsetting av jernbanedrift i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/togtilbudet-pa-ostlandet-regjeringen-avlyser-konkurransene-om-trafikkpakkene-4-og-5/id2888667/|tittel=Togtilbudet på Østlandet: Regjeringen avlyser konkurransene om trafikkpakkene 4 og 5|besøksdato=2022-11-10|dato=2021-11-19|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

Østfoldbanen er en del av det såkalte [[InterCity-triangelet]] (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.<ref>«Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3093537.ece «Mye enkeltspor også om ti år»], ''Aftenposten'', 16. oktober 2011</ref> Via [[Vestre linje]] er den også en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av De forente nasjoners Økonomiske Kommisjon for Europa ([[UNECE]]) som internasjonal hovedtransportstrekning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unece.org/trans/wp24/documents/AGTCmap.pdf|tittel=IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES|besøksdato=2012-06-28|dato=2009-05-23|forfatter=|utgiver=[[UNECE]]}}</ref> Ikke desto mindre er det ikke uten innenrikspolitisk diskusjon man bygger ut banestrekningen med sikte på dobbeltspor Oslo-Halden tur-retur.   


== Trasé ==
Banen går med dobbeltspor fra [[Oslo S]] til [[Ski (by)|Ski]]. I Ski er det en avgrening til [[Østre linje|Østfoldbanen østre linje]]. [[Vestre linje|Østfoldbanen]] fortsetter med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for [[Moss]], og deretter med enkeltspor til [[Rygge]], dobbeltspor til Haug ved [[Råde]], enkeltspor via [[Fredrikstad]] til [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ([[Svenskegrensen]]). 

== Historie ==
[[Fil:Smaalensbanen map 1884.jpg|thumb|left|Kart over Smaalensbanen, 1884.]]6. juni 1873 vedtok [[Stortinget]] å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og [[Østre linje]] ble åpnet i 1882.

Den 7. oktober 1953 [[Bekkelagsraset|raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget]] i Oslo. Selv om ingen tog ble rammet, omkom en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn som følge av sjokk, i tillegg til fire personer som mistet livet i raset. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.

1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss<ref>{{Kilde www |url=http://www.lotsberg.net/data/norway/rail.html |tittel=Railway Tunnels in Norway > 1 000 m |besøksdato=2012-01-20 |arkiv-dato=2010-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101217220555/http://www.lotsberg.net/data/norway/rail.html |url-status=yes }}</ref> og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Deler av denne strekningen er dimensjonert for 200 km/t, men dagens høyeste hastighet er 160 km/t.

== Planer og utbygginger ==
[[Fil:Bekkelaget 1958.jpg|thumb|left|Omlegging av Østfoldbanen ved Bekkelaget 1958]]Store deler av Østfoldbanen er under utbygging eller planlagt modernisert.

=== Follobanen ===
Strekningen Oslo-Ski går nå under navnet [[Follobanen]]. Sporene er dimensjonert for 250 km/t og går direkte Oslo – Ski. Ski stasjon har nå seks spor mot plattform. Anlegget sto ferdig i desember 2022. Reisetiden mellom Oslo og Ski er nå på 11 minutter. Flesteparten av togene benytter den nye banen, mens den eksisterende benyttes av [[Lokaltog i Oslo-området|lokaltog]] og gods. Planen er at det skal gå lokaltog som stopper på alle stasjoner på den eksisterende strekningen hvert 15. minutt.
Follobanen omfatter [[Blixtunnelen]]. Reisetiden Oslo - Halden er etter åpningen av tunnelen blitt kraftig redusert, men tunnelen har til nå også vært beheftet med en del tekniske problemer.

=== Dobbeltspor på Vestre linje ===
Som en del av Intercityutbyggingen skal flere parseller på Østfoldbanen bygges ut. Det er [[kvikkleire]] som gjør utbyggingen kostbar.<ref>''Aftenposten'', 10. januar 2020, side 16–18</ref>

==== Sandbukta-Moss-Såstad ====
Strekningen Sandbukta–Moss–Såstad og Moss stasjon er en flaskehals på Østfoldbanen. Nytt dobbeltspor skal legges i tunnel under Moss og ny stasjon med fire spor mot plattform anlegges sør for dagens stasjon. Byggestart var i 2019 og strekningen skulle stått ferdig i 2025,<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/sandbukta-moss-sastad/|tittel=Sandbukta-Moss-Såstad |besøksdato=2020-11-21|verk=Bane NOR SF}}</ref> til en pris av rundt 5 milliarder kroner. Grunnet omfattende problemer med leire er anslått ferdigstilling (pr. 2025) nå 2030, til en antatt pris av 25 milliarder kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bane Nor må stikke fingeren i jorden|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/O89xnb/bane-nor-maa-stikke-fingeren-i-jorden|dato=5. oktober 2023|sitat=Prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad er en strekning på 10 kilometer. Den skal få dobbeltspor og gå gjennom Moss sentrum. I 2017 var kostnadsrammen 5,7 milliarder kroner. Nå er prislappen 25 milliarder. Årsaken er at man har funnet store mengder kvikkleire i Moss, akkurat der dobbeltsporet skal gå. I tillegg til at det blir nesten fem ganger så dyrt som planlagt, kommer også nyheten om at prosjektet ikke blir ferdig i 2024 likevel. Åpningen er utsatt til 2030.}}</ref>

==== Haug-Seut ====
Strekningen Haug–Seut (Fredrikstad) vil føre til dobling av antall togavganger til Fredrikstad og rundt 5 minutter kortere reisetid. Planlagt byggestart er ikke feststilt men man håper å ha strekningen skal ferdig i 2029.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ostfoldbanen2/haug-seut/|tittel=Haug - Seut|besøksdato=2018-11-21|verk=Bane NOR SF}}</ref>

==== Fredrikstad-Sarpsborg ====
Strekningen mellom Seut i Fredrikstad og Sarpsborg er en av de mest omdiskuterte strekningene i IC-utbyggingen. Strekningen inkluderer ny stasjon i Fredrikstad på Grønli og ny bru over Rolvsøysund og [[Sarpefossen]]. Mulig byggestart er i 2023 og det kan stå ferdig til 2029.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ostfoldbanen2/seut--sarpsborg/|tittel=Fredrikstad – Sarpsborg|besøksdato=2018-11-21|verk=Bane NOR SF
}}</ref>

Et alternativ eller tillegg har vært en mer direkte bane Haug–Sarpsborg. Ved å bruke deler av eksisterende bane og bygge Ørmen–Greåker, sparer man 11 km. Men da utelukkes den største byen i Østfold, Fredrikstad. Den valgte traseen har en tunnel og en ny stasjon i Fredrikstad og sparer 1 km. Det går mot Oslos ønsking om høyhastighetsbane til København.<ref>http://8millioncity.com/</ref>

==== Sarpsborg - Halden ====
Strekningen Sarpsborg–Halden er planlagt ferdig utbygd til 2034.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ostfoldbanen2/sarpsborg-halden/|tittel=Sarpsborg - Halden|besøksdato=2018-11-21|verk=Bane NOR}}</ref>

=== ERTMS på Østre linje ===
I 2012 ble det satt i gang en utbygging av det nye signalsystemet [[European Rail Traffic Management System|ERTMS]]. Samtidig ble det gjennomført en oppgradering av flere av stasjonene. I september 2015 åpnet banen for kommersiell trafikk med ERTMS.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/_ertms/|tittel=ERTMS - Jernbaneverket|besøksdato=2016-09-03|verk=www.jernbaneverket.no}}</ref>

=== Nasjonal transportplan ===
Østfoldbanen er i nasjonal transportplan for 2012/2013 en del av «Korridor 1» mellom Oslo og Svinesund/Kornsjø.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-26-20122013/id722102/|tittel=Meld. St. 26 (2012–2013)|besøksdato=2016-09-03|dato=2013-04-11|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Lengre sikt ===
I 2012 var det langsiktige planer om å bygge høyhastighetsbane Oslo–Gøteborg.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.arkitekturnytt.no/2012/06/oslo-vil-prioritere-hyhastighetstog-til.html|tittel=Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet|besøksdato=2022-11-10|dato=2012-06-28|forlag=Arkitekturnytt}}</ref> Blant andre ledelsen i Oslo kommune gikk inn for å etablere høyhastighetsbane Oslo–København med 300&nbsp;km/t og en reisetid på to og en halv time.<ref name=":0" />

I Bane-NORs planverk for perioden frem til år 2050 var det per 2011 ikke planer om å bygge om strekningen Halden–Kornsjø.<ref>[https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ostfoldbanen2/ Østfoldbanen]</ref> Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er dyr å bygge om, men per 2016 ble det diskutert å utjevne linjenettet på stedet, fordi den såkalte «Tistedalsbakken» var et stort hinder for godstog. Det ble presisert at det var en problematisk strekning å bygge om, og at lange strekk av toglinjen i så fall måtte føres i tunnel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/jBllz/denne-bakken-maa-bort-om-svenskene-skal-kjoere-750-meter-lange-tog-til-norge|tittel=Denne bakken må bort om svenskene skal kjøre 750 meter lange tog til Norge|besøksdato=2022-11-10|dato=2016-05-24|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Den beryktede «Tistedalsbakken» øst for Halden sentrum må bort. Lykkes man kan svenskene kjøre sine 750 meter lange tog til Norge – tog som veier 1500 tonn!}}</ref>

På svensk side har strekningen Ed–Göteborg (på [[Norge/Vänerbanan]]) en gjennomsnittshastighet på 121&nbsp;km/t siden 2012 (161 km på tid 1:20). På lang sikt betyr Bane-NOR:s og Trafikverkets planer en reisetid år 2040 Oslo-Halden på 1:05, Oslo–Göteborg på 3:00 og Oslo-København på 5:20.

== Linjekart ==
:''Se [[Østfoldbanen Oslo–Ski‎]], [[Vestre linje]], [[Østre linje]] og [[Østfoldbanen Sarpsborg–Kornsjø‎]] for detaljer.''

=== Oversiktskart ===
{{veibilde|Holmlia Stasjon 3 2021.jpg|Holmlia stasjon}}
{{veibilde|NSB type 69 ved Ski stasjon TRS 070804 022.jpg|Ski stasjon}}
{{veibilde|Mysen_stasjon.jpg|Mysen stasjon}}
{{veibilde|NSB type 72 ved Moss stasjon TRS 070820 004.jpg|Moss stasjon {{Byline|Trond Strandsberg}}.}}
{{veibilde|FredrikstadTrainStation.JPG|Fredrikstad stasjon}}

{{BS-tabell}}
{{JBS|BHF|0,27 km|'''[[Oslo S]]'''|(1854)|}}
{{JBS3||ABZgl|STR+r|||[[Follobanen]]|}}
{{JBS3||HST|LSTR|5,95 km|[[Nordstrand stasjon|Nordstrand]]|(1880)|}}
{{JBS3||HST|LSTR|7,18 km|[[Ljan stasjon|Ljan]]|(1879)|}}
{{JBS3||HST|LSTR|8,68 km|[[Hauketo stasjon|Hauketo]]|(1925)|}}
{{JBS3||BHF|LSTR|9,85 km|[[Holmlia holdeplass|Holmlia]]|(1932)}}
{{JBS3||HST|LSTR|11,35 km|[[Rosenholm holdeplass|Rosenholm]]|(1988)|}}
{{JBS3||BHF|LSTR|12,86 km|[[Kolbotn stasjon|Kolbotn]]|(1895)|}}
{{JBS3||HST|LSTR|14,05 km|[[Solbråtan holdeplass|Solbråtan]]|(1939)|}}
{{JBS3||BHF|LSTR|15,72 km|[[Myrvoll stasjon|Myrvoll]]|(1919)|}}
{{JBS3||HST|LSTR|17,36 km|[[Greverud holdeplass|Greverud]]|(1939)|}}
{{JBS3||BHF|LSTR|18,25 km|[[Oppegård stasjon|Oppegård]]|(1879)|}}
{{JBS3||HST|LSTR|20,12 km|[[Vevelstad holdeplass|Vevelstad]]|(1985)|}}
{{JBS3||BHF|LSTR|20,51 km|[[Langhus stasjon|Langhus]]|(1989)|}}
{{JBS3||ABZg+l|STRr|||[[Follobanen]]|}}
{{JBS|BHF|24,29 km|[[Ski stasjon|'''Ski''']]|(1879)|}}
{{JBS2|BS2+l|BS2+r|||}}
{{JBS2|LSTR|BHF|5,78 km|[[Kråkstad stasjon|Kråkstad]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|HST|9,68 km|[[Skotbu stasjon|Skotbu]]|(1908)|}}
{{JBS2|LSTR|BHF|12,89 km|[[Tomter stasjon|Tomter]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|HST|17,48 km|[[Knapstad stasjon|Knapstad]]|(1912)|}}
{{JBS2|LSTR|BHF|20,32 km|[[Spydeberg stasjon|Spydeberg]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|BHF|29,10 km|[[Askim stasjon|Askim]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|HST|35,02 km|[[Slitu stasjon|Slitu]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|BHF|39,47 km|[[Mysen stasjon|Mysen]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|HST|44,32 km|[[Eidsberg stasjon|Eidsberg]]|(1882)|}}
{{JBS2|LSTR|HST|49,14 km|[[Heia stasjon|Heia]]|(1896)|}}
{{JBS2|LSTR|BHF|54,31 km|[[Rakkestad stasjon|Rakkestad]]|(1882)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|31,00 km|[[Ås stasjon|Ås]]|(1879)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|38,00 km|[[Vestby stasjon|Vestby]]|(1879)|}}
{{JBS2|HST|LSTR|45,20 km|[[Sonsveien holdeplass|Sonsveien]]|(1932)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|53,84 km|[[Kambo stasjon|Kambo]]|(1898)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|60,16 km|[[Moss stasjon|'''Moss''']]|(1879)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|69,28 km|[[Rygge stasjon|'''Rygge''']]|(1879)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|77,01 km|[[Råde stasjon|'''Råde''']]|(1879)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|94,26 km|[[Fredrikstad stasjon|'''Fredrikstad''']]|(1879)|}}
{{JBS2|BHF|LSTR|109,47 km|[[Sarpsborg stasjon|'''Sarpsborg''']]|(1879)|}}
{{JBS2|ABZgl+l|STRr|||}}
{{JBS2|BHF||136,64 km|[[Halden stasjon|'''Halden''']]|(1879)|2,8 moh.}}
{{JBS2|hZOLLae|||}}
{{JBS2|LSTR||||[[Dalslandsbanan]]}}
|}

== Ruter ==
I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:
{{PtogNorge-RE20}}{{PtogNorge-R21}}{{PtogNorge-L2}}
Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=37–51 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=40}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Erik Wiggo Larsen| redaktør= | utgivelsesår= 2010 | tittel= Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske spor | bind= | utgave= | utgivelsessted=Fredrikstad | forlag=Hybris | side= | isbn=978-82-998480-0-8 | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1992 | tittel= Bygningsregistrering: Oslo distrikt: Østfoldbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/157084}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Ostfoldbanen/ Bane NOR: Østfoldbanen]
* [http://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Ostfoldbanen-ostre-linje/ Bane NOR: Østfoldbanen, østre linje]
* [https://www.nsb.no/reisemal/regionstrekninger/ostfoldbanen NSB: Østfoldbanen]
* [http://www.banenor.no/Marked/Informasjon-for-togselskapa/Network-Statement-2017/ Bane NOR: Network Statement] {{Wayback|url=http://www.banenor.no/Marked/Informasjon-for-togselskapa/Network-Statement-2017/ |date=20170619062326 }}
* [https://web.archive.org/web/20110708180732/http://www.comitato.com/V1/3-3-2-3.pdf Jernbaneverket – Linjestigninger 2012]

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østfoldbanen| ]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:1879 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1879]]