Redigerer Østervåg

{{Infoboks gate}}
'''Østervåg''' i [[Stavanger]] er en [[gågate]] parallelt med sjøen (Østervåg). Den startet i krysset med [[Klubbgata]] og ender ved [[Nedre Holmegate]]. Den er i dag en livlig handlegate.

Gata har sitt navn fra vågen utenfor. Navnet brukes i dagligtalen også om et større område avgrenset oppover av [[Sølvberget (Stavanger)|Sølvberget]].

Navnet ble fra gammelt uttalt med «Y».<ref>Mandius Berentsen</ref> Den normaliserte skrivemåten med «Ø», har etterhvert overtatt fullstendig.

== Historikk ==
[[Fil:2009-Ostervaag.JPG|right|thumb|250px|Jul i Østervåg. {{Byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]Den østre delen av Østervåg gikk i middelalderen og noe senere under navnet [[Arnegård]]. Den vestlige delen av området (ved [[Breigata (Stavanger)|Breigata]]) ble kalt for Bakken.

Fra Østervåg gikk «Gaten til Østervåg» (dagens [[Steinkargata]]), som forbant Østervåg med [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] og [[Skagen]]. [[Sølvberggata]], [[Hølleberggata]] og [[Søregata]] forbinder Østervåg med [[Arneageren]] og [[Sølvberget (Stavanger)|Sølvberget]]. Mot den gamle Kuholmen ([[Holmen (Stavanger)|Holmen]]) går [[Øvre Holmegate]] og [[Nedre Holmegate]].

I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved.<ref>DN II nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str=).</ref> Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om Østervåg eller [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Vi vet også at biskop [[Hoskuld Hoskuldsson]] hadde et naust og ildhus i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]] og at [[Gårdsbrygga]] i Vågen hørte til Kongsgård. Bispebrygga står på [[Arnegård]] sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen. 

[[Asbjørn Kloster]] arbeidet i sin ungdom hos kolonialhandler Villumsen, som også solgte brennevin i Østervåg. Dette dannet grunnlag for hans arbeid med avholdsbevegelsen.

== Brannene ==
28 hus i Østervåg og [[Kjerringholmen (Stavanger)|Kjerringholmen]] brant i [[1716]].<ref>Johannes Elgvin: En by i kamp, 1956, side 232</ref> 

[[13. mars]] [[1860]] var det storbrann ("[[Holmenbrannen]]"). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over [[Valberget]] til [[Skagen (Stavanger)|Skagen]]. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Nedre Holmegate og Breigata ble anlagt. Alle husene i Øvre Holmegate brant ned. De fleste av husene i gata er bygd i løpet av 1860-årene. 

== Kaier ==
På sjøsida var det to offentlige kaier: 
*[[Bispebryggen|Bispebrygga]] (navnet Bispeallmenningen er også brukt om denne) og 
* Laksebrygga ved Steinkaret (nederst i [[Steinkargata]]). 
I dag er det bygget kaier med tilhørende vei ([[Havneringen]]) på utsiden av sjøhusrekken.

== Omkring Lars Oftedals plass==
[[Fil:Myhregården.jpg|thumb|Myhregården {{Byline|Jarle Vines, 2010}}]]
Fra Lars Oftedals plass gikk på 1800-tallet en vei til Jorenholmen – Jorenholmstredet. Klubbgata og plassen fikk sin utforming på 1960-tallet. Plassen har sin navn etter [[Stavanger Aftenblad]]s første redaktør og stifter – [[Lars Oftedal]].

Under gata og mellom to hus renner [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]], i dag lagt i rør.

Myhregården er i krysset mellom [[Nygata (Stavanger)|Nygata]], Østervåg og [[Klubbgata]] og ved [[Lars Oftedals plass]] i [[Stavanger]]. Det var i 1835 et våningshus og et brennevinsbrenneri på eiendommen.<ref>Statsarkivet i Stavanger, Stavanger byfogdembetet, Panteregister for Stavanger 1835-1855.</ref> Fram til 1900 var det to trehus. Det nederste var i to fulle etasjer og med loft med en ark vendt ut mot Klubbgata. Første etasje ble brukt som butikklokaler.<ref name="Stavanger Aftenblad, 1966">Stavanger Aftenblad, 1966</ref> Dagens bygning ble bygd i 1901 i teglstein, og påbygd i 1905-1906 av John G. Myhre.<ref name="Stavanger Aftenblad, 1966" /> Det var fram til 1966 Stavangers største privateide hus. Regnet en smått og stort hadde huset 120 rom.<ref name="Stavanger Aftenblad, 1966" /> Myhre drev fargeri i huset (farging av klær og stoffer), og senere et vaskeri. I år 2000 var det kontorer i tre etasjer og en leilighet på toppen. I 2010 ble det innviet som  hotell.<ref>Olsen, 2006</ref> 

[[John Haugvaldstad]] hadde fargeri i Østervåg 5.

== Fra Søregata til Bispebrygga ==
[[Fil:Babels-tårn.JPG|right|thumb|250px|Babels tårn i Østervåg. {{Byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
I bygget på hjørnet med [[Søregata]] bodde på 1800-tallet byens stortingsmann [[Erik Johnsen (politiker)|Erik Johnsen]]. Her startet i sin tid [[K. Grude A/S herrekonfeksjonsfabrikk|K. Grude sin konfeksjonsfabrikk]]. Dagens hus ble bygget i 1898 av Håkon Aslaksen, og var da den ble bygget et særsyn. Det gikk under flere navn som «Babels tårn», «Skorsteinen», «Glasskapet» eller «Håkonshallen». I første etasje var i mange år Grænsens Dampbakeri. 

Manufakturforretningen til Sophus Jacobsen er en de butikkene som har holdt til lengst i dette området. De overtok etter Jacobsen og Pedersen like etter år 1900. En tid hadde de også konfeksjonsfabrikk i tilknytning til butikken.

Byens første [[kjøpesenter]] var her og het [[Marnburg]]. Her var også byens første [[rulletrapp]].

Ved siden av Marnburg lå tidligere et trehus, der Gundersen hadde en [[jernvare]]butikk og sildesalteri. Etter at butikkdriften opphørte ble den leiet ut som «Gjøgleri». Blant annet kunne verden sterkeste mann – kjempen Edmann ses mot betaling. Huset ble senere revet og det ble bygd et murhus her. Her holdt blant annet Østervåg kinomatograf til. I 1913 ble det til butikken «Strong».

== Fra Bispebrygga til Holmegatene==
[[Fil:Ostervåghus.JPG|right|thumb|250px|Hus i krysset Østervåg og [[Øvre Holmegate]]. Husene i [[Øvre Holmegate]] er spesielt fargerike. {{Byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]

I Østervåg 19 holdt i sin tid Brennevinssamlaget til – populært kalt for Bolaget fra 1874 til 1896.

[[Steinkargata]] var fram til bybrannen i 1860 hovedveien fra Østervåg til Skagen via Kirkegata. Breigata ble anlagt etter brannen i 1860, og har overtatt mye av de funksjonene som Steinkargata hadde før.

Her lå også Laksebrygga, men på slutten av 1800-tallet ble området fylt ut med kaier, og senere er også [[Havneringen]] kommet. Fram til 1850-tallet la fiskerne til ved Laksebrygga og Norbøbrygga og solgte sine varer, senere var det [[Torget i Stavanger|Torget]] som overtok.<ref>Stavanger Aftenblad: Torvet og torvehandelen. Før og nu, 1907.</ref>

== Kilder ==
* Arne Kvitrud: Arnegård i Stavanger, [[Ætt og heim]], 2009.
* [[Arne Kvitrud]]: Huseiere i Stavanger, http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm.
* [[Bernhard Lund]]: Bedre at et verktøy slites opp enn at det ruster, Stavanger Aftenblad, 1967.
* [[Johannes Elgvin]]: En by i kamp, Stavanger, 1956.
* [https://web.archive.org/web/20100505000856/http://www.aftenbladet.no/lokalt/article368115.ece Magne Olsen: «Nytt hotell i sentrum, Myhregården i Nygata 24, et av Stavangers mest markante bygg, blir hotell,» ''Stavanger Aftenblad'', 3. november 2006]
* [[Mandius Berntsen]]: Vårt bymål i gatenavn og stedsnavn, Stavanger Aftenblad.
* [[Stavanger Morgenavis]]: Østervåg – tradisjonsrikt handelsstrøk, 16. august 1966.
* Stavanger Aftenblad: Aslaksens nye murhus, 17. september 1897.
* Stavanger Aftenblad: Østervaagen med stenkarrene, 9. august 1924.
* Stavanger Aftenblad: En mangfoldig byskriver regulerte Østervåg i 1716, 14. januar 1964.
* Stavanger Aftenblad: Myhrehuset overtas av Brannkassen, 1. juli 1966.

==Noter==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Stavanger]]