Redigerer Østersjøfinske språk

{{Infoboks språkgruppe
|land={{flagg|Finland|lenke}}<br />{{flagg|Estland|lenke}}<br />{{flagg|Norge|lenke}}<br />{{flagg|Sverige|lenke}}<br />{{flagg|Latvia|lenke}}<br />{{flagg|Russland|lenke}}
|kart=Balto-Finnic language family.png
|altname = Baltic Finnic, Balto-Finnic
|slektskap=[[Uralske språk|Uralsk]]
|slekt2=[[Finsk-ugriske språk|Finsk-ugrisk]]
|slekt3='''Østersjøfinsk'''
|inndeling=[[Finsk]]
|inndeling2=[[Kvensk]]
|inndeling3=[[Meänkieli]]
|inndeling4=[[Karelsk]]
|inndeling5=[[Vepsisk]]
|inndeling6=[[Ingrisk]]
|inndeling7=[[Bjarmiske språk|Bjarmisk]] † (siden ca 1400)
|inndeling8=[[Estisk]]
|inndeling9=[[Sørestisk]]
|inndeling10=[[Votisk]]
|inndeling11=[[Livisk]] † (siden 2013)
|inndeling12=[[Ludisk]]
|offisielt={{flagg|Finland|lenke}} (finsk)<br />{{flagg|Estland|lenke}} (estisk)<br />{{flagg|EU|lenke}} (finsk og estisk)<br />{{flagg|Nordisk råd|lenke}} (finsk)
}}
'''Østersjøfinske språk''', også kalt '''balto-finske språk''', er en gruppe [[finsk-ugriske språk]] som blir talt i området omkring [[Østersjøen]] og i [[Russland]]. [[Finsk]] og [[estisk]] er offisielle språk i nasjonalstatene [[Finland]] og [[Estland]], i [[nordisk råd]] og i [[den europeiske union]].<ref name="Tuomi2004"/>

[[Livisk]] er et utdødd [[minoritet]]sspråk i [[Latvia]]. De øvrige språkene har en mer marginal utbredelse, og er eller har vært  minoritetsspråk i [[Norge]], [[Sverige]] og Russland.<ref name="Tuomi2004"/>

Østersjøfinske språk deles i en nordlig, en sørlig og en østlig undergruppe. Den nordlige undergruppen omfatter [[bjarmiske språk|bjarmisk]], finsk, [[meänkieli]], [[kvensk]], [[ingrisk]], [[karelsk]], [[ludisk]] og [[vepsisk]]. Den sørlige undergruppen omfatter [[votisk]], estisk, [[sørestisk]] og livisk.<ref name="Tuomi2004"/>. Austersjøfinsk utgjør i lag med de [[samiske språk]]a og i st de [[mordvinske språk]]a  [[Moksja (språk)|moksja]] og [[erzja]] (og nå utdødde [[merja]], [[muroma]] og [[mesjera]]) den vestlige delen av den [[uralske språk]]familien. 

Østersjøfinske språk har sin opprinnelse i [[urfinsk]], som en gang ble snakket på begge sider av [[Finskebukta]]. Oppdelingen i flere språk begynte omkring 600-650 f.Kr. da sørestisk skilte seg ut fra urfinsk, først som en dialekt av urfinsk og senere som et eget språk.

== Historie ==
=== Forhistorie===
[[Fil:Fenno-Ugrian people.png|thumb|Den [[uralske språk]]familien{{byline|Tegnet av Martintg|18. november 2007}}]]

De østersjøfinske språkene tilhører den vestlige delen av den [[uralske språk]]familien, sammen med [[samiske språk|samiske]] og [[mordvinske språk|mordvinske]] språk.

Ifølge Sammallahti (1977), Viitso (1998) og Kallio (2014) er det mulig å sette opp følgende genetiske språktre, basert på kronologien og utbreiinga av de ulike lydendringene språka har gått gjennom:

{{clade
|label1=&nbsp;Østersjøfinsk&nbsp;
  |1={{clade
  |label1=&nbsp;Innlandet:&nbsp;
  |1=&nbsp;[[Sørestisk]]
  |label2=&nbsp;Kysten:&nbsp;
  |2={{clade
    |label1=&nbsp;Sør:&nbsp;Rigabukta
    |1={{clade
    |1=&nbsp;[[Livisk]]&nbsp;
    }}
    |label2=&nbsp;Nord:&nbsp;Finskebukta&nbsp;
    |2={{clade
      |label1=&nbsp;Nordfinske&nbsp;språk&nbsp;
      |1={{clade
	  |label1=&nbsp;Vestlig nordfinsk&nbsp;
  	  |1={{clade
        |1=[[Meänkieli]]
        |2=[[Kvensk]]
        |3=&nbsp;Vestfinske dialekter
        }}
        |label2=&nbsp;Østlig nordfinsk&nbsp;
        |2={{clade
        |1=&nbsp;[[De østfinske dialektene|Østfinske dialekter]]&nbsp;
        |2=&nbsp;[[Ingrisk]]
        |3=&nbsp;[[Karelsk]]
        |4=&nbsp;[[Livvisk]]
        |5=&nbsp;[[Vepsisk]]
        }}
      }}
    |label2=&nbsp;Sentralfinske språk&nbsp;
    |2={{clade
    |1=&nbsp;Nordestisk (dvs. standard [[etisk]])
    |2=&nbsp;[[Votisk]]
    }}
    }}
    }}
  }}
}}


<!-- Mikko Heikkilä (2011) daterer begynnelsen på skillet mellom sørestisk og urfinsk til 150 e.Kr. (bygg ut)-->

===Forholdet til den kamkeramiske kulturen===
{{utdypende|Den kamkeramiske kulturen|det før-finsk-ugriske substrat}}
[[Fil:Comb Ceramic Culture.jpg|thumb|Området for [[den kamkeramiske kulturen]].{{byline|Tegnet av Krakkos|16. januar 2020}}]]
[[Den kamkeramiske kulturen]] var en [[steinalder]]kultur som eksisterte i [[barskog]]beltet i Nordøst-Europa i [[mesolitikum]] og [[neolittisk tid]], fra 5 600 f.Kr. til 2 300 f.Kr. På det største var denne kulturen utbredt fra [[Bottenvika]] og Østersjøen i vest til uralfjellene i øst, og fra munningen av elven [[Wisła]] i sør til [[Nordishavet]] i nord. Den kjennetegnes av kar av [[keramikk]] av samme form, men med en viss variasjon i dekorasjonene.<ref name="Mallory1997_439-440"/>

Området til den kamkeramiske kulturen er mer eller mindre det samme området hvor det senere ble snakket finsk-ugriske språk. Det har derfor blitt foreslått at denne kulturen er knyttet til forfedrene til finsk-ugrierne.<ref name="Mallory1997_11"/>

Denne hypotesen er nå forkastet. Den kamkeramiske kulturen eksisterte i området lenge før finsk-ugriernes ankomst, og den talte et ukjent og utdødd [[paleo-europeiske språk|paleo-europeisk språk]].

Det finnes nemlig et [[Substrat (lingvistikk)|substrat]] i finsk-ugrisk som ikke er uralsk. [[Det før-finsk-ugriske substrat]] refererer til et [[vokabular]] i finsk-ugrisk som er arvet som [[lånord]] fra et annet språk. Disse lånordene stammer fra et språk som verken er uralsk eller [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]]. Eksistensen av dette paleoeuropeiske språket ble påvist av språkforskeren [[Ante Aikio]] (f. 1977) i 2004.<ref name="Aikio2004"/> Språkforskeren [[Janne Saarikivi]] (f. 1973) påviste i 2006 at deler av dette vokabularet i snevrere forstand også er tilstede i østersjøfinske språk.<ref name="Saarikivi2006"/>

De finske ordene ''jauho'' (hvetemel), ''lehmä'' (ku), ''tähti'' (stjerne), ''tammi'' (eik) og ''ihminen'' (menneske) er eksempler på subtratord. Det samme gjelder urfinsk ''*täštä'' (stjerne) og ''*kümmin'' (ti).<ref name="Zhivlov2015"/><ref name="Häkkinen2009"/>

Enkelte finske [[toponym]]er og [[hydronym]]er er av ikke-uralsk opprinnelse. Ordet ''koita'' opptrer regelmessig i hydronymer for lange og trange kropper av vann. Det er et før-finsk-ugrisk ord for «lang, trang».<ref name="Rahkonen2003"/> Mange andre finske toponymer er subtrater som er hentet fra et paleoeuropeisk språk, deriblant [[Saimaa]], [[Imatra]], [[Päijänne]] og [[Enare träsk (innsjø)|Enare]].<ref name="Kotimaisten2022"/>


De nærmeste slektningene til den østersjøfinske språkgruppa er [[samiske språk|de samiske språkene]].

==Skriftspråk og litteratur==
===Finsk===
Finsk og estisk har blitt skrevet med [[det latinske alfabetet]] i omkring 500 år. Det eldste eksempel på finsk er fra en [[tyskland|tysk]] reisejournal fra ca 1450. Den lyder: ''Mÿnna tachton gernast spuho sommen gelen Emÿna daÿda''. På moderne finsk blir dette ''Minä tahdon kernaasti puhua suomen kielen, [mutta] en minä taida'' («Jeg ønsker å snakke finsk, [men] kan det ikke»).<ref name="Wulf1982"/>

Det første omfattende skriftsystemet for finsk ble utviklet av biskopen [[Mikael Agricola]] (1500–1557). I 1543 publiserte han [[ABC-bok]]en ''Abckiria''; i 1544 fulgte bønneboken ''Rucouskiria''. ''Se Wsi Testamenti'' (en oversettelse av [[Det Nye Testamente]]) kom i 1548 og Davids salmer ble utgitt fra 1551 til 1552. Språkets [[ortografi]] var basert på [[svensk]], tysk og [[latin]]sk ortografi og var laget for [[de sørvestfinske dialektene]].<ref name="Heininen"/>

===Estisk===
De eldste eksemplene på estisk er fra første halvdel av 1200-tallet. ''Originates Livoniae'' i ''den [[livlandske krønike]]'' (1180–1227) inneholder estiske stedsnavn, ord og fragmenter av setninger. ''[[Kong Valdemars jordebok]]'' fra 1231 inneholder estiske stedsnavn og familienavn.<ref name="Kurman1997"/> Det eldste eksempel på sammenhengende estisk er «Kullamaa-bønnene» fra 1524 og 1528.<ref name="Sinor1997"/>
[[Fil:Birch-bark letter 292 real.jpg|thumb|450px|[[Neverbrev nr. 292]] fra 1200-tallet er det eldste bevarte dokument på et østersjøfinsk språk.]]
===Sørestisk===
Et av de eldste skrevne bevis på sørestisk, er en oversettelse av Det Nye Testamente (''Wastne Testament'') som ble utgitt i 1686. Statusen til dette språket begynte å avta i 1880-årene.<ref name="Toivanen2013"/>

===Livisk===
Livisk er dokumentert i form av ord i ''den livlandske krønike'' (1180–1227).<ref name="Vääri1966"/> Skrevne kilder på livisk dukket opp på 1500-tallet. En samling av «sjøfolks hellige sanger og bønner» (''Jūrnieku svētās dziesmas un lūgšanas'') ble oversatt til [[latvisk]] og utgitt i 1845.<ref name="Vääri1966b"/><ref name="Latvian_enc2007"/> Den første boken på livisk var [[Matteusevangeliet]], som ble utgitt i 1863 i både østlige og vestlige dialekter fra [[Kurland]].<ref name="Laanest1975"/> Den siste talende med livisk som morsmål, morsmål, [[livisk|Grizelda Kristiņa]], døde den 2. juni 2013, 103 år gammel.<ref name="Charter2003"/>

===Votisk===
Votisk hadde ikke noe alfabet før [[Dmitri Tsvetkov]] (1890–1930) på 1920-tallet skapte en ortografi basert på [[det kyrilliske alfabet]]. Det nåværende alfabetet stammer fra 2004.<ref name="Ernits2006"/> Votisk er et språk som har utgått fra de nordøstlige dialekter av gammel estisk; språket har også hentet mange låneord fra ingrisk.<ref name="Ariste1956"/>

===Ingrisk===
Fra 1932 til 1937 eksisterte det en latin-basert ortografi for ingrisk; den ble lært i skolene på [[Soikinskijhalvøya]] og i området omkring munningen av elven [[Luga (elv)|Luga]]. Flere lærebøker ble utgitt, deriblant en grammatikk fra 1936. I 1937 ble dette skrevne språket forkastet, ettersom masseundertrykkelsen av bøndene begynte. Det nåværende alfabetet er fra 2005 og ligner det finske alfabetet.<ref name="Ott1994"/>

===Ludisk===
Ludisk har ikke et eget skriftspråk; det karakteriseres noen ganger som en mellomting mellom karelsk og vepsisk, andre ganger som en dialekt av karelsk, mens andre igjen betrakter det som et eget språk.<ref name="Pahomov2011"/>
[[Fil:Sortavalan saaristoa.jpg|thumb|Innsjøen [[Ladoga]], befinner seg i grensområdet mellom [[Karelen]] (hvor det [[karelsk]]e språket språket snakkes) og det tidligere [[Ingermanland]] (området for [[ingrisk]]).{{byline|Foto: Yoneh|9. januar 2005}}]]

===Karelsk og vepsisk===
De nåværende dialektene av karelsk, stammer fra gammel-karelsk som ble snakket i området omkring innsjøen [[Ladoga]] i det 9. århundre e.Kr. [[Neverbrev nr. 292]] fra 1200-tallet, er det eldste bevarte dokument på et østersjøfinsk språk. Det ble oppdaget i 1957 av en [[sovjetunionen|sovjetisk]] ekspedisjon som ble ledet av [[Artemij Artsikhovskij]] (1902–1978) under utgravningen av Nerev på vestkysten av [[Novgorod]].<ref name="Арциховский1963"/>

I 1804 ble ''A Translation of some Prayers and a Shortened Catechism'' oversatt til dialektene nord-karelsk og glonets. Matteusevangeliet ble oversatt til den sørkarelske dialekten Tver i 1820. I denne sammenheng ble det kyrilliske alfabet benyttet.<ref name="Taagepera1999"/> Deretter kom det et latinsk alfabetet på 1930-tallet, men det kyrilliske alfabet ble gjeninnført i 1937. Etter [[Sovjetunionen]]s sammenbrudd, har ABC-bøker blitt publisert på det latinske alfabetet. Vepsisk har gått gjennom den samme utvikling av vekslende ortografier.

===Tornedalsfinsk og kvensk===
Tornedalsfinsk (meänkieli) utviklet seg i den finsktalende delen av Sverige etter [[Finskekrigen]] i 1809. Kvensk utviklet seg i den finsktalende delen av [[Nord-Norge]]; [[kvener]] er dokumentert i Norge siden 1500-tallet. Tornedalsfinsk og kvensk er nært beslektet, og ingen av disse språkene har hatt egne skriftspråk.


===Referanse til bjarmer i norrøne kilder===

[[Fil:Bajarmaland.jpg|thumb|upright=1.2|''Det nordlige landet'', portrett av [[Bjarmeland]] malt av [[Malerkunst|kunstmaleren]] [[Apollinary Vasnetsov]], 1899.]]

Norrøn litteratur inneholder tallrike referanser til ''bjarmene'', et folk vikingene fortalte at de støtte på øst for [[Finnmark]]<ref name=":1">{{Cite thesis|last=Koskela Vasaru|first=Mervi|title=Bjarmaland|publisher=University of Oulu|location=Oulu, Finland|type=PhD|series=''Acta Universitatis Ouluensis'' B Humaniora 145|year=2016|isbn=978-952-62-1396-5}}</ref>. Både [[samiske språk|samiske]] og østersjøfinske toponymer er funnet blant befolkningen i Dvinabukta.<ref name=":0">{{Cite thesis|last=Saarikivi|first=Janne|title=Substrata Uralica: Studies on Finno-Ugrian Substrate in Northern Russian Dialects|type=PhD|publisher=University of Helsinki|location=Helsinki, Finland|url=https://helda.helsinki.fi/handle/10138/19635|isbn=978-952-10-4519-6}}</ref>. Stadig flere [[pomorer]] ankom i området i det 14. og 15. århundre, noe som førte til at Bjarmlands beboere ble assimilert av [[slavere]].

Østersjøfinske substratord kan bli funnet i [[nordrussiske dialekter]] langs elven [[Pinega]], deriblant ordene: лахта (''lahta'') 'myr, fuktig sted, eng',  луда (''luda'') 'steinete holme', каска (''kaska'') ‘unge skoger’ og щелья (''schelja'') ‘høyde eller bratt bredd ved en elv’.<ref name=":0" />

==Grammatikk==
De østersjøfinske språkene er [[agglutinerende språk]]: De grammatiske [[morf]]ene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig. Hvert grammatisk morfen har en identifiserbar mening, og tilføyes uten at det skjer en indre bøying i rotmorfemet, og uten at de enkelte morfene blander seg med hverandre eller påvirker hverandre.

Syntaktisk sett er de østersjøfinske språkene [[SVO-språk]]. Rekkefølgen av [[setningsledd]] i pragmatisk umarkerte [[helsetning]]er opptrer i formen [[subjekt (grammatikk)|subjekt]]–[[verbal]]–[[objekt (grammatikk)|objekt]]. Også norsk er et SVO-språk.<ref name="Laanest1982"/>

Et særpreg ved østersjøfinske språk er at de mangler [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]] ([[maskulinum]], [[femininum]], [[utrum]] og [[nøytrum]]). På finsk benyttes eksempelvis det kjønnsnøytrale ''hän'' uansett kjønn.<ref name="Sinor1988"/> Ordklassen [[Artikkel (ordklasse)|artikkel]] finnes heller ikke; dette er (for eksempel på norsk) en ordklasse som forteller hvilket kjønn, [[grammatisk tall]] og [[kasus]] et substantiv har. Det skilles heller ikke mellom [[Bestemthet|bestemt og ubestemt form]] av et substantiv, noe som krever en artikkel.<ref name="Sinor1988"/>

[[Morfofonologien]] (måten en grammatisk funksjon eller et morfem påvirker på) er kompleks. Østersjøfinske språk har kasis-[[suffiks]]er, [[tempus]] eller grammatisk tid (skille mellom fortid, nåtid og fremtid), [[grammatisk modus]] og personmarkører (som tilsvarer [[personlig pronomen]]) – de har [[singularis]] og [[pluralis]], men ikke [[dualis]] – så vel som [[partikkel (lingvistikk)|partikler]] og flere [[infinitiv]]-former, [[possessivsuffiks]]er, [[klitikon]]er, etc. Antallet kasus er generelt sett høyt (finsk har 15 kasus, estisk har 14, sørestisk har 14, ingrisk har 12, etc.), mens infinitivformene varierer mer mellom språkene.

Det er en del variasjon i lydsystemene de østersjøfinske språkene i mellom. Alle har rike vokalsystem, men der finsk og livisk har det samme vokalsystemet som svensk, har estisk og de østligste språkene en del andre vokaler, bl.a. /õ/, en bakre, urundet vokal. Karelsk og vepsisk har [[palatalisering]] som en viktig prosess, dette er et fenomen de deler med [[russisk]], som de er sterkt påvirket av.<ref name="Laanest1982"/>

Grammatisk sett fremstår de østersjøfinske språkene som en gruppe svært like språk, med trekk som samler dem og skiller dem fra [[samiske språk|samisk]] og «mordvinsk». Alle språkene har mange [[kasus]], bl.a. med dobbelt sett (indre og ytre) [[lokalkasus]]. [[Adjektiv]] og [[determinativ]]er kongruerer med hovedordet [[substantiv]] i kasus, ingen andre språk i verden enn de østersjøfinske har kasuskongruens, men ikke [[genus]]distinksjon.<ref name="Laanest1982"/>

[[Verb]]ene blir bøyd i [[person]] og [[tall]] (singularis, pluralis), og i [[Grammatisk modus|modus]].<ref name="Laanest1982"/>

==Leksikon==
Forskjellene de østersjøfinske språkene i mellom er særlig leksikalske. Det uralske ordforrådet og de gamle lånordene er det samme i alle språkene, men det siste tusenåret har lånordskildene vært ulike: Finsk har fått lånord fra svensk, estisk fra tysk, livisk fra latvisk, og de andre østersjøfinske fra russisk. 

Skillet mellom finsk og estisk er større enn en kan få inntrykk av ved å høre på språkene, de har nemlig mange såkalt "falske venner", av typen norsk "kunstig", svensk "konstig", f.eks. fi ''piimä'' "surmelk" est. ''piim'' "melk", fi. ''huvittava'' "morsomt", est. ''huvitav'' "interessant".

==Referanser==
<references>
<ref name="Aikio2004">[[#Aikio2004|Aikio 2004]]</ref>
<ref name="Арциховский1963">[[#Арциховский1963|Арциховский 1963]]</ref>
<ref name="Ariste1956">[[#Ariste1956|Ariste 1956]]</ref>
<ref name="Charter2003">[[#Charter2003|Charter 2003]]</ref>
<ref name="Ernits2006">[[#Ernits2006|Ernits 2006]]</ref>
<ref name="Häkkinen2009">[[#Häkkinen2009|Häkkinen 2009]]</ref>
<ref name="Heininen">[[#Heininen|Heininen]]</ref>
<ref name="Kotimaisten2022">[[#Kotimaisten2022|Kotimaisten 2022]]</ref>
<ref name="Kurman1997">[[#Kurman1997|Kurman 1997]]</ref>
<ref name="Laanest1975">[[#Laanest1975|Laanest 1975]]</ref>
<ref name="Laanest1982">[[#Laanest1982|Laanest 1982]]</ref>
<ref name="Latvian_enc2007">[[#Latvian_enc2007|Latvian Enc 2007]]</ref>
<ref name="Mallory1997_11">[[#Mallory1997|Mallory 1997]], side 11</ref>
<ref name="Mallory1997_439-440">[[#Mallory1997|Mallory 1997]], side 439-440</ref>
<ref name="Ott1994">[[#Ott1994|Ott 1994]]</ref>
<ref name="Pahomov2011">[[#Pahomov2011|Pahomov 2011]]</ref>
<ref name="Rahkonen2003">[[#Rahkonen2003|Rahkonen 2003]]</ref>
<ref name="Saarikivi2006">[[#Saarikivi2006|Saarikivi 2006]]</ref>
<ref name="Sinor1988">[[#Sinor1988|Sinor 1988]]</ref>
<ref name="Sinor1997">[[#Sinor1997|Sinor 1997]]</ref>
<ref name="Taagepera1999">[[#Taagepera1999|Taagepera 1999]]</ref>
<ref name="Toivanen2013">[[#Toivanen2013|Toivanen 2013]]</ref>
<ref name="Tuomi2004">[[#Tuomi2004|Tuomi 2004]]</ref>
<ref name="Vääri1966">[[#Vääri1966|Vääri 1966]]</ref>
<ref name="Vääri1966b">[[#Vääri1966b|Vääri 1966b]]</ref>
<ref name="Wulf1982">[[#Wulf1982|Wulf 1982]]</ref>
<ref name="Zhivlov2015">[[#Zhivlov2015|Zhivlov 2015]]</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref=Aikio2004
  | forfatter=[[Ante Aikio|Aikio, Ante]]
  | utgivelsesår=2004
  | artikkel=An Essay on Substrate Studies and the Origin of Saami
  | redaktør=Hyvärinen, Irma; Kallio, Petri; Korhonen, Jarmo;
  | tittel=Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen: Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag
  | side=5–34
  | forlag=Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki 63. Helsinki, 2004
  | isbn=
  | url=https://www.academia.edu/4811770
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Арциховский1963
  | forfatter=Арциховский, А.В.; Борковский, В.И.
  | utgivelsesår=1963
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Новгородские грамоты на бересте (из раскопок 1956–1957 гг.)
  | side=
  | forlag=Из-во Акад. Наук СССР, 1963
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Ariste1956
  | forfatter=Ariste, Paul
  | utgivelsesår=1956
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Eesti rahva etnilisest ajaloost. Läänemere keelte kujunemine ja vanem arenemisjärk
  | side=
  | forlag=Artikkeli kokoelma. Eesti Riiklik Kirjastus, 1956
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Charter2003
  | forfatter=Charter, David
  | utgivelsesår=2003
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Death of a language: last ever speaker of Livonian passes away aged 103
  | side=
  | forlag=The Times, 5. juni 2003, 1.01am BST
  | url=https://www.thetimes.co.uk/article/death-of-a-language-last-ever-speaker-of-livonian-passes-away-aged-103-8k0rlplv8xj
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Ernits2006
  | forfatter=Ernits, E. (Эрнитс Э)
  | utgivelsesår=2006
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Ob oboznachenii zvukov v vodskom literaturnom yazyke (Об обозначении звуков в водском литературном языке)
  | side=
  | forlag=Linguistica Uralica, Volume 42, Issue 1, 2006
  | isbn=
  | url=http://www.kirj.ee/public/va_lu/ling-2006-1-1.pdf
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Heikkilä2011
  | forfatter=Heikkilä, Mikko
  | utgivelsesår=2011
  | artikkel=
  | redaktør=
  | side=75–90
  | tittel=Germaanisia etymologioita saamelais-suomalaisille sanoillesekä huomioita kantasaamen ajoittamisesta ja paikantamisesta
  | forlag=Virittäjä 115, Helsinki, 2009
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Häkkinen2009
  | forfatter=Häkkinen, Jaakko
  | utgivelsesår=2009
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Kantauralin ajoitus ja paikannus: perustelut puntarissa
  | forlag=Helsinki, 2009
  | url=https://www.sgr.fi/susa/92/hakkinen.pdf
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Heininen
  | forfatter=Heininen, Simo 
  | utgivelsesår=
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Agricola, Mikael (1510–1557)
  | forlag=Henkilöhistoria, Suomalaisen Kirjallisuuden Seura
  | url=https://kansallisbiografia.fi/english/person/14
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Itkonen1983
  | forfatter=Itkonen, Terho 
  | utgivelsesår=1983
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Välikatsaus suomen kielen juuriin [Preliminary overview of the roots of Finnish]
  | forlag=Helsingin yliopisto. Suomen kielen laitos, 1983
  | url=http://www.kotikielenseura.fi/virittaja/hakemistot/jutut/1983_349.pdf
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Kotimaisten2022
  | forfatter=Kotimaisten kielten keskus
  | utgivelsesår=2022
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Mistä tulee nimi Saimaa?
  | forlag=Asiantuntijoiden kirjoituksia ajankohtaisista kielikysymyksistä, besøkt 17. juni 2022.
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Kurman1997
  | forfatter=Kurman, George
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=The Development of Written Estonian by George Kurman
  | side=
  | isbn=0-7007-0380-2
  | id=ISBN 978-0700708901
  | forlag=Taylor & Francis Group, 29. juli 1997
  | url=https://books.google.com/books?id=owQBH74N8CIC&dq
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Laakso2000
  | forfatter=Laakso, Johanna
  | utgivelsesår=2000
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Omasta ja vieraasta rakentuminen
  | side=21
  | forlag=Helsinki University Department of Finno-Ugrian Studies, oktober 2000
  | isbn=
  | url=http://www.helsinki.fi/hum/sugl/proj/finnic.html
  | besøksdato=2022-06-23
  | arkiv-dato=2007-08-26
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070826141005/http://www.helsinki.fi/hum/sugl/proj/finnic.html
  | url-status=unfit
  }}
*{{Kilde bok
  | ref=Laanest1975
  | forfatter=Laanest, Arvo
  | utgivelsesår=1975
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Basics Finno-Ugric Linguistics (Finnic, Sami and Mordovia languages)
  | side=21
  | forlag=Science, Moskva, 1975
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Laanest1982
  | forfatter=Laanest, Arvo; Bartens, Hans-Hermann (oversetter)
  | utgivelsesår=1982
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Einführung in die ostseefinnischen Sprachen
  | side=
  | forlag=Buske, H; Hamburg, 1. januar 2014
  | isbn=387118487X
  | id=ISBN 978-3871184871
  | url=https://www.amazon.de/Einf%C3%BChrung-ostseefinnischen-Sprachen-Arvo-Laanest/dp/387118487X
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Latvian_enc2007
  | forfatter=Latvian encyclopedia
  | utgivelsesår=2007
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Latvian encyclopedia, Volume 4
  | side=832-833
  | forlag=Valery Belokon's Publishing, [[Riga]], 2007
  | isbn=978-9984-9482-4-9
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Mallory1997
  | forfatter=Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q.
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Pit-Comb Ware Culture
  | side=429–430
  | forlag=Encyclopedia of Indo-European Culture, Taylor & Francis, 1997
  | isbn=1884964982
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Ott1994
  | forfatter=Ott, Kurs
  | utgivelsesår=1994
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Ingria: The broken landbridge between Estonia and Finland
  | side=107–113
  | forlag=''GeoJournal'' 33.1, 1. mai 1994
  | isbn=
  | url=https://doi.org/10.1007%2FBF00810142
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Феоктистов2008
  | forfatter=Феоктистов, А. П.
  | utgivelsesår=2008
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Очерки по истории формирования мордовских письменно-литературных языков
  | side=
  | forlag=Мордов. кн. изд-во, Саранск, 2008
  | isbn=978-5-7595-1753-5
  | url=http://www.lib.e-mordovia.ru/Library/data/FeoktistovAlexandrPavlovich/001.pdf
  | besøksdato=2022-06-23
  | arkiv-dato=2017-10-31
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171031063121/http://www.lib.e-mordovia.ru/Library/data/FeoktistovAlexandrPavlovich/001.pdf
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok
  | ref=Pahomov2011
  | forfatter=Pahomov, Miikul
  | utgivelsesår=2011
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Kuujärven lyydiläistekstejä, Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia, vol. 263
  | side=
  | forlag=Suomalais-Ugrilainen Seura, Helsinki, 2011
  | isbn=978-952-5667-32-5
  | url=https://www.sgr.fi/fi/items/show/87
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Piispanen2006
  | forfatter=Piispanen, Peter S.
  | utgivelsesår=2006
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Statistical Dating of Finno-Mordvinic Languages through Comparative Linguistics and Sound Laws
  | side=1–18
  | forlag=Fenno-Ugrica Suecana Nova Series. 15, 2016
  | isbn=
  | url=https://www.academia.edu/35093062/Statistical_Dating_of_Finno_Mordvinic_Languages_through_Comparative_Linguistics_and_Sound_Laws
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Rahkonen2003
  | forfatter=Rahkonen, Pauli
  | utgivelsesår=2003
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=SOUTH-EASTERN CONTACT AREA OF FINNIC LANGUAGES IN THE LIGHT OF ONOMASTICS
  | side=
  | forlag=University of Helsinki, 11. mai 2003
  | isbn=
  | url=https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/38908/southeas.pdf?sequence=1&isAllowed=y
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Saarinen2019
  | forfatter=Saarinen, Sirkka
  | utgivelsesår=2019
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Erzya e-learning course, Grammatical Description
  | side=
  | forlag=Ludwig-Maximilians-Universität München, besøkt 2019
  | isbn=
  | side=
  | url=https://www.infuse.finnougristik.uni-muenchen.de/e-learning/mordvin/o3_erzya.pdf
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Saarikivi2006
  | forfatter=Saarikivi, Janne
  | utgivelsesår=2006
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Studies on Finno-Ugrian substrate in Northern Russian dialects
  | side=257—279
  | forlag=Tartu University Press, 2006
  | isbn=
  | url=http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/hum/suoma/vk/saarikivi/substrat.pdf
  | besøksdato=2022-06-16
  | arkiv-dato=2017-08-30
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170830213340/http://ethesis.helsinki.fi/julkaisut/hum/suoma/vk/saarikivi/substrat.pdf
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok
  | ref=Sammallahti1977
  | forfatter=Sammallahti, Pekka
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Suomalaisten esihistorian kysymyksiä
  | side=
  | forlag=Virittäjä, 2 (81), 1977
  | isbn=
  | side=119–133
  | url=https://journal.fi/virittaja/article/view/36810
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Sinor1988
  | forfatter=Sinor, Denis
  | utgivelsesår=1988
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=The Uralic Languages: Description, History and Foreign Influences
  | side=
  | forlag= (Handbook of Oriental Studies: Part 8 Uralic Studies & Central Asia): 1 (Handbook of Oriental Studies. Section 8 Uralic & Central Asi), Brill; 1. desember 1988
  | isbn=90-04-07741-3
  | id=ISBN 978-9004077416
  | url=https://books.google.com/books?id=TM2NQ78dP2wC
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Sinor1997
  | forfatter=Sinor, Denis
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Aspects of Altaic Civilization, Volum 1
  | side=
  | forlag=Routledge; 29. juli 1997
  | isbn=0-7007-0823-5
  | id=ISBN 978-0700708239
  | url=https://books.google.no/books?id=uuQlrDJRtXUC&dq=0700708235&hl=no&sa=X&redir_esc=y
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Taagepera1999
  | forfatter=Taagepera, Rein
  | utgivelsesår=1999
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=The Finno-Ugric republics and the Russian state
  | side=111
  | forlag= Routledge; 15. september 1999
  | isbn=978-0415919777
  | id=ISBN 0415919770
  | url=https://www.amazon.com/Finno-Ugric-Republics-Russian-State/dp/0415919770
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Toivanen2013
  | forfatter=Toivanen, Reetta; Koreinik, Kadri; Åkermark, Sia Spiliopoulou; Kühhirt, Eva; Sarhimaa, Anneli
  | utgivelsesår=2013
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=The Võro language in Estonia: ELDIA Case-Specific Report
  | side=
  | forlag=Studies in European Language Diversity 23, Universität Wien, 2013
  | id=[[ISSN]] 2192 2403 ;  DOI 11353/10.308888
  | url=https://phaidra.univie.ac.at/detail_object/o:308888?SID=76572&actPage=1&type=listview&sortfield=fgs.createdDate,STRING&sortreverse=0
  | besøksdato=2022-06-12
  | arkiv-dato=2022-08-08
  | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220808140801/https://phaidra.univie.ac.at/detail_object/o:308888?SID=76572&actPage=1&type=listview&sortfield=fgs.createdDate,STRING&sortreverse=0
  | url-status=yes
  }}
*{{Kilde bok
  | ref=Tuomi2004
  | forfatter=Tuomi, Tuomo (toim.)
  | utgivelsesår=2004
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Itämerensuomalainen kielikartasto (østersjøfinsk språkatlas)
  | side=
  | forlag=[[Suomalaisen Kirjallisuuden Seura]] og Kotimaisten kielten tutkimuskeskus, [[Helsingfors]]
  | isbn=951-746-327-8
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Vääri1966
  | forfatter=Vääri, Eduard E.
  | utgivelsesår=1966
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Ливский язык: Языки народов СССР: Финно-угорские и самодийские языки
  | side=139
  | forlag=Nauka, Moskva, 1966 
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Vääri1966b
  | forfatter=Vääri, Eduard E.
  | utgivelsesår=1966
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Juhrneeku svehtas dseesmas un luhgschanas, sadomahtas no zitkahrtiga Pises basnizas ķestera Jahņa Prinz, un viņņa vezzaka dehla Jahņa
  | side=138
  | forlag=Jelgavā pee Jahņa Wridriķķa Steffenhagen un dehla. 1845
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Viitso1985
  | forfatter=Viitso, Tiit-Rein
  | utgivelsesår=1985
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Lapi vokaalistiku kujunemisvõimalusi
  | side=141–145
  | forlag=Läänemeresoomlastest neenetsiteni. Uurimusi ja memuaare. Tallinn, 1985
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Viitso2000
  | forfatter=Viitso, Tiit-Rein
  | utgivelsesår=2000
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Finnic Affinity. Congressus Nonus Internationalis Fenno-Ugristarum I
  | side=
  | forlag=Orationes plenariae & Orationes publicae, 2000
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wulf1982
  | forfatter=Wulf, Christina
  | utgivelsesår=1982
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Zwei finnische Sätze aus dem 15. Jahrhundert
  | side=90–98
  | forlag=Ural-Altaische Jahrbücher, Neue Folge, Band 2, Societas Uralo-Altaica, O. Harrassowitz, 1982
  | isbn=
  | url=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Zhivlov2015
  | forfatter=Zhivlov, Mikhail
  | utgivelsesår=2015
  | artikkel=
  | redaktør=
  | tittel=Неиндоевропейский субстрат в финно-волжских языках
  | side=
  | forlag=Academia, 27. mars 2015
  | isbn=
  | url=https://www.academia.edu/11689161/%D0%9D%D0%B5%D0%B8%D0%BD%D0%B4%D0%BE%D0%B5%D0%B2%D1%80%D0%BE%D0%BF%D0%B5%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%B8%D0%B9_%D1%81%D1%83%D0%B1%D1%81%D1%82%D1%80%D0%B0%D1%82_%D0%B2_%D1%84%D0%B8%D0%BD%D0%BD%D0%BE-%D0%B2%D0%BE%D0%BB%D0%B6%D1%81%D0%BA%D0%B8%D1%85_%D1%8F%D0%B7%D1%8B%D0%BA%D0%B0%D1%85
}}

{{østersjøfinske språk}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Østersjøfinske språk| ]]
[[Kategori:Østersjøfinner]]