Redigerer Østerrike

{{Koord|48|N|14|E|type:country_region:AT|vis=tittel}}
{{Infoboks land
|lokalenavn = Republik Österreich
|norsknavn  = Republikken Østerrike
|flagg      = Flag of Austria.svg
|våpen      = Austria Bundesadler.svg
|våpenstørrelse = 90px
|motto      = Land der Berge, Land am Strome (tysk)
|antallspråk= 1
|språk      = [[Tysk]]
|hovedstad  = [[Wien]]
|innbyggernavn = Østerriker, østerriksk
|styreform  = [[Republikk]]
|leder1t = [[Liste over Østerrikes presidenter|President]]
|leder1p = [[Alexander Van der Bellen]]
|leder2t = [[Østerrikes forbundskansler|Kansler]]
|leder2p = [[Karl Nehammer]]
|arealrang = 112 |areal=<!--ingen verdi genererer data fra Wikidata-->
|vann = 1.3
|befolkningsrang = 86
|befolkningsår= |befolkning=<!--ingen verdi genererer data fra Wikidata-->
|uavhengighetfra = [[Det tysk-romerske riket]]
|uavhengighettid = [[1156]]
|valuta    = [[Euro]]
|valutakode= EUR
|tidssone  = +1
|nasjonaldag = [[Østerrikes nasjonaldag|26. oktober]]
|nasjonalsang= [[Land der Berge, Land am Strome]]
|ISO 3166    = AT
|toppnivådomene= [[.at]]
|altplassering = EU-Austria.svg
|plassering    = Austria
|kart          = Au-map-no.png
}}
'''Østerrike''', offisielt '''Republikken Østerrike''',{{efn|[[tysk]]: ''Republik Österreich''}} er en [[forbundsstat]] i [[Sentral-Europa]], og består av ni delstater, hvert med eget [[parlament]] og [[regjering]]. Østerrike er [[Liste over verdens innlandsstater|omgitt av land på alle sider]], og grenser mot [[Liechtenstein]] og [[Sveits]] i vest, [[Italia]] og [[Slovenia]] i sør, [[Ungarn]] og [[Slovakia]] i øst, og [[Tyskland]] og [[Tsjekkia]] i nord. [[Hovedstad]]en er [[Wien]]. Østerrike har 9,1&nbsp;millioner innbyggere (2023), hvorav to tredeler tilhører den [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolske tro]]. Det offisielle språket er tysk, som snakkes i [[dialekt]]iske former. Ut over det er [[slovensk]], [[kroatisk]] og [[ungarsk]] anerkjente minoritetsspråk.

Republikken Østerrike ble dannet av restene av det [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] dobbeltmonarkiet etter [[første verdenskrig]], og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etter [[andre verdenskrig]] i 1945, hvor Den andre republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet med [[Den østerrikske statstraktat|statstraktaten]] [[15. mai]] 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblant [[FN]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]] og [[OPEC]]. Landets statsoverhode er [[Østerrikes presidenter|forbundspresidenten]]. [[Østerrikes kanslere|Forbundskansleren]] er regjeringssjef.

[[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]], som har 183&nbsp;medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er fem år. Stemmerettsalderen er 16&nbsp;år, den laveste i Europa. [[Forbundsrådet (Østerrike)|Forbundsrådet]] er Østerrikes [[Tokammersystem|indirekte valgte parlamentskammer]], hvor delstatenes lokale parlamenter, [[landdag]]ene, utpeker 60&nbsp;representanter. Forbundsrådet har absolutt [[veto]] i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter.

Topografisk er Østerrike dominert av [[Alpene]], som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikes [[turisme]], hvor [[alpin skiidrett]] er en betydelig ervervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter, [[stål]]- og [[metall]]varer og [[vin]] de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret store komponister som [[Wolfgang Amadeus Mozart|W.A. Mozart]], [[Joseph Haydn]], [[Franz Schubert]], [[Johann Strauss d.y.|Johann Strauss]] og [[Gustav Mahler]].

== Naturgeografi ==
[[Fil:1119 - Hallstatt.JPG|mini|[[Hallstatt]]. {{byline|Andrew Bossi}}]]
{{Utdypende|Østerrikes geografi}}
Med sin posisjon i [[Alpene]] er Østerrikes vestlige og sydlige deler fjell, og Østerrike er et velkjent vintersportssted. Det høyeste fjellet er [[Grossglockner]] på 3&nbsp;798&nbsp;meter. Den nordlige og østlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. [[Klima]]et er temperert, med kalde vintre og kjølige somre. 

De viktigste byene er hovedstaden [[Wien]] (som ligger ved [[Donau]]), [[Graz]], [[Linz]], [[Salzburg]], [[Innsbruck]] og [[Klagenfurt am Wörthersee]].

Den store fjellkjeden [[Alpene]] går igjennom Østerrike, og elven [[Donau]] renner gjennom.

== Demografi ==
Omkring ti prosent av østerrikerne er ikke av østerriksk opprinnelse,{{uklart|Må spesifiseres/defineres}}{{tr}} flesteparten av disse er fra de omkringliggende land. En stor gruppe gjestearbeidere er også til stede i landet. Det offisielle språket [[tysk]] tales av alle. [[Dialekt]]ene ligner på de tyske dialekter i den sydlige del av [[Tyskland]]. I [[Vorarlberg]] og små deler av [[Tirol (Østerrike)|Tirol]] tales [[alemannisk]], mens befolkningen i alle andre delstater taler [[bairisk]]. Tilsammen syv millioner taler mellom- eller sydbairiske dialekter.

Mer enn ¾ av østerrikerne er [[romersk-katolske]]. Andre vesentlige [[konfesjon]]er og religioner er [[protestant]]ismen og [[islam]].

=== Befolkningsutvikling ===
[[Fil:Austria population.svg|thumb|Befolkningsutviklingen 1960-2010 (x1000)]]
Den første folketellingen som kan sammenlignes med metoder anvendt i dag, fant sted i Østerrike-Ungarn i 1869-70. Folketallet var stigende innenfor det nåværende Østerrikes geografiske område fram til 1913, og økningen skyldtes i første rekke gjennom innenlandske innvandrere fra de østerriksk-ungarske [[kronland]]. Etter 1. verdenskrig var det et kortvarig tilbakefall i befolkningstallet som følge av at mange embedsmenn flyttet tilbake til sine opprinnelsesland. Den siste folketellingen før 2. verdenskrig viste et innbyggertall på 6 653 000. Etter krigen hadde man i en årrekke tilbakegang i innbyggertallet.

Et høyt fødselsoverskudd vendte utviklingen fram til 1974, da det ble nådd et nytt høydepunkt med 7&nbsp;599&nbsp;000 innbyggere i Østerrike. Tallet lå noenlunde stabilt fram til 1987, da en ny befolkningsvekst begynte, noe som blant annet kan tilskrives økt innvandring. I&nbsp;2007 var det 8&nbsp;298&nbsp;923 innbyggere i Østerrike, noe som tilsvarer 1,7 % av EUs befolkning.<ref>Eurostat [http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page?_pageid=1996,39140985&_dad=portal&_schema=PORTAL&screen=detailref&language=de&product=Yearlies_new_population&root=Yearlies_new_population/C/C1/C11/caa10000 online]</ref> Den gjennomsnittlige forventede levetid for kvinner var i 2006 82,7&nbsp;år, og for menn 77,1&nbsp;år. Barnedødeligheten var 0,36&nbsp;% i 2006.<ref>''Demographisches Jahrbuch 2006'', Statistik Austria, s.&nbsp;30-31 [http://www.statistik.at/dynamic/wcmsprod/idcplg?IdcService=GET_NATIVE_FILE&dID=57640&dDocName=028013 online] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/dynamic/wcmsprod/idcplg?IdcService=GET_NATIVE_FILE&dID=57640&dDocName=028013 |date=20090429065128 }} {{Språkikon|de|Tysk språklig}}</ref>

== Historie ==
{{Utdypende|Østerrikes historie}}
Etter å ha vært erobret av [[romer]]ne, [[hunere|hunerne]], [[lombarder]]e, [[ostrogoterne]], [[Bayern|bayrerne]] og [[franker]]ne, kom Østerrike under [[habsburg]]erne i det 13.&nbsp;århundre. Denne slekten fortsatte å regjere Østerrike inntil det 20.&nbsp;århundre.

Etter oppløsningen av [[Det tysk-romerske rike]] i 1806 ble Østerrike utropt som keiserrike, og den siste tysk-romerske keiser [[Franz II av det tysk-romerske rike|Franz&nbsp;II]], som samtidig var erkehertug av Østerrike, konge av [[Böhmen]], konge av Ungarn m.m., fortsatte således som keiser av dette. Østerrike kom formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn (som allerede hadde vært under habsburgsk styre i flere århundrer) i 1867, og unionen ble kjent som ''dobbeltmonarkiet'' [[Østerrike-Ungarn]]. Denne staten ble oppdelt etter nederlaget i [[første verdenskrig]]. Ungarn trådte ut av unionen og det resterende tysktalende Østerrike ble en egen republikk, mellom 1918 og 1919 offisielt kjent ''[[Deutschösterreich]]''. Etter at ententen gjennom [[Saint-Germain-traktaten]] nektet Østerrike å forenes med Tyskland, måtte Deutschösterreich avstå en rekke provinser, som [[Böhmen]] og [[Mähren]], presset til å endre navnet sitt til bare Østerrike. Østerrike ble i 1938 en del av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] som provinsen [[Ostmark]], gjennom det såkalte [[Anschluss]]. Etter andre verdenskrig ble Østerrike gjenopprettet som egen stat, men var nøytralt, og tilhørte hverken øst- eller vestblokken.

Etter kommunismens sammenbrudd har Østerrike i økende grad engasjert seg i europeisk samarbeid. I&nbsp;1995 ble Østerrike medlem av [[EU]], og er fra og med 1999 også en del av den europeiske økonomiske og monetære union. Konservative politikere har fra tid til annen tatt til orde for [[NATO]]-medlemskap.

== Politikk og administrasjon ==
Østerrike er en demokratisk forbundsrepublikk med utstrakt selvstyre til delstatene. Den østerrikske grunnloven skriver seg fra like etter [[første verdenskrig]] i 1920, og med unntak av årene under [[Det tredje rike|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] før og under [[annen verdenskrig]] og perioden under alliert okkupasjon etter krigen har Østerrike hatt samme politiske system siden grunnloven trådte i kraft. 

=== Statsoverhode og regjering ===
Østerrikes statsoverhode er [[Østerrikes presidenter|forbundspresidenten]] (tysk: ''Bundespräsident''), som velges ved direkte valg hvert sjette år. Presidenten har etter grunnloven relativt store fullmakter, men vervet er likevel hovedsakelig seremonielt. Samme person kan kun sitte i to sammenhengende perioder.

[[Østerrikes regjering|Den østerrikske regjeringen]] ledes av en [[Østerrikes kanslere|forbundskansler]] (''Bundeskanzler''), utpekt av presidenten. Det er i utgangspunktet intet krav at kansleren skal ha et flertall bak seg i parlamentet når hen utnevnes, men siden Østerrike har et [[parlamentarisme]] kan parlamentet vedta å kaste kansleren (og dermed også regjeringen) på et senere tidspunkt. Fra 2008 til 2016 var [[Werner Faymann]] (SPÖ) forbundskansler, etterfulgt av [[Christian Kern]] (SPÖ) til 2017. Han ble avløst av [[Sebastian Kurz]] (ÖVP), som ble utnevnt til forbundskansler to ganger inntil nå (2021): 2017 og 2020. I&nbsp;2019 var det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering ble felt av et mistillitsvotum: Som resultatet av [[Ibiza-affæren]] ledes regjeringen få dager av den tidligere finansministeren [[Hartwig Löger]]. Deretter fulgte [[regjeringen Brigitte Bierlein]] som konstitusjonell midlertidig løsning frem til [[Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019|nyvalgene i september 2019]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundeskanzleramt.gv.at/bundeskanzleramt/geschichte/kanzler-seit-1945.html|tittel=Kanzler seit 1945 - Bundeskanzleramt Österreich|besøksdato=2021-09-06|språk=de|verk=www.bundeskanzleramt.gv.at}}</ref> 

Regjeringsmedlemmene utpekes og eventuelt avsettes av presidenten på kanslerens anbefaling. Blant regjeringsmedlemmene er en [[Østerrikes visekanslere|visekansler]], som er forbundskanslerens stedfortreder. [[Josef Pröll]] ([[Österreichische Volkspartei|ÖVP]]) har siden 2008 hatt dette embetet, ved siden av å også være finansminister. Dagens østerrikske regjering har sittet med makten siden desember 2008, og er en storkoalisjon mellom [[Sozialdemokratische Partei Österreichs]] (SPÖ) og [[Österreichische Volkspartei]] (ÖVP).

=== Parlament ===
[[Fil:Austria Parlament Front-Ausschnitt.jpg|thumb|Den østerrikske parlamentsbygningen i [[Wien]]. Her holder både [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]] og [[Forbundsrådet (Østerrike)|Forbundsrådet]] til.]]
Det østerrikske parlamentet har to kamre. Underhuset kalles [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]] (tysk: ''Nationalrat''), og velges hvert femte år i [[forholdstallsvalg]]. Det har 183 representanter. Siden 2007 har stemmerettsalderen vært 16&nbsp;år. Østerrike har en [[sperregrense]] på fire prosent, selv om partier som kommer under denne likevel kan få inn representanter på direktemandat. Det østerrikske overhuset kalles [[Forbundsrådet (Østerrike)|Forbundsrådet]] (''Bundesrat'') og har 60&nbsp;medlemmer. Representantene velges av delstatene, og sitter for perioder på fire til seks år. Av de to kamrene er Nasjonalrådet det med størst makt, og Forbundsrådet har kun utsettende veto.

=== Politiske partier ===
* ''Se [[Nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019|Valget i Østerrike 2019]]''
Østerrike har et flerpartisystem med et 700-talls registrerte partier. Siden 1980-tallet har det politiske livet i [[Østerrikes parlament]] blitt dominert av fire-fem partier. [[Sozialdemokratische Partei Österreichs]] (SPÖ) ble dannet i 1888. Partiet er et tradisjonelt [[sosialdemokratisk]] parti med sterke bånd til fagbevegelsen ([[Kammer für Arbeiter und Angestellte]]).

Høyresidens største parti er de [[kristendemokrati]]ske [[Österreichische Volkspartei]] (ÖVP). ÖVP har sammen med SPÖ dominert østerriksk politikk siden [[annen verdenskrig]].

[[Freiheitliche Partei Österreichs]] (FPÖ) er det største av de høyreradikale partiene i landet. Partiets kjernesaker er [[EU]]-motstand og en restriktiv [[Politisk asyl|asyl]]- og innvandringspolitikk. 

[[Die Grünen – Die grüne Alternative]] er det minste partiet i [[Nasjonalrådet (Østerrike)|Nasjonalrådet]], og ledes av [[Werner Kogler]]. Dette partiet er venstreorientert med et spesielt fokus på [[miljøvern]], samt minoritetsrettigheter og «økososiale» skattereformer.

[[NEOS – Das Neue Österreich]] er et liberalt parti som i 2012 ble til som en sammenslåing av tidligere liberale partier i Østerrike. Partiet fikk 15&nbsp;seter i parlamentet i 2019.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Østerrikes delstater}}
Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9&nbsp;delstater (tysk: ''Bundesländer'', entall: ''Bundesland''). Disse delstatene deles igjen inn i distrikter (''Bezirke'') og [[statuarby]]er (''Statutarstädte''). Distriktene er igjen delt inn i kommuner (''Gemeinden''). Statuarbyene er i en slags mellomposisjon mellom distriktene og kommunene, og har ansvarsområder fra begge. Delstatene har utbredt selvstyre, blant annet innenfor kulturpolitikk, helse- og sosialspørsmål, naturvern, og bygg- og planleggingspolitikk.

==== Delstater ====
[[Fil:The States of Austria Numbered.svg|thumb|Kart som viser Østerrikes delstater]]
{| class="wikitable sortable"
|-
! # !! Delstat (''Bundesland'') !! Hovedstad !! Areal&nbsp;(km²) !! Folketall<br />pr. 2023
|-
! 1
| [[Burgenland]] || [[Eisenstadt]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|3965}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|301250}}
|-
! 2
| [[Kärnten]] || [[Klagenfurt am Wörthersee]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|9537}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|568984}}
|-
! 3
| [[Niederösterreich]] || [[St. Pölten]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|19180}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1718373}}
|-
! 4
| [[Oberösterreich]] || [[Linz]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|11983}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1522825}}
|-
! 5
| [[Salzburg (delstat)|Salzburg]]
| [[Salzburg]] || style=text-align:right |{{Sorterbar|7155}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|568346}}
|-
! 6
| [[Steiermark]] || [[Graz]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|16399}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1265198}}
|-
! 7
| [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]|| [[Innsbruck]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|12648}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|771304}}
|-
! 8
| [[Vorarlberg]] || [[Bregenz]]
| style=text-align:right |{{Sorterbar|2602}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|406395}}
|-
! 9
| [[Wien]] || (Wien)
| style=text-align:right |{{Sorterbar|415}} || style=text-align:right |{{Sorterbar|1982097}}
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende|Österreichs Bundesheer}}
[[Fil:Leopard 2A4 Austria 4.JPG|thumb|[[Leopard 2]] stridsvogn i østerriksk tjeneste. Leopard&nbsp;2 er hovedvåpenet i de østerrikske panserstyrkene.]]
[[Österreichs Bundesheer|Det østerrikske forsvaret]] er basert på [[verneplikt]] for menn. Førstegangstjenesten er på seks måneder, fulgt av åtte år i reservestyrkene. Kvinner kan avtjene verneplikt på frivillig basis. Pasifister har anledning til å heller avtjene en [[siviltjeneste]] på ni måneder.

Det østerrikske forsvaret deles inn i ''Streitkräfteführungskommando'', ''Einsatzunterstützung'' og ''Kommando Führungsunterstützung''. Førstnevnte er den operative biten av forsvaret, og deles igjen inn i ''Landstreitkräfte'' (landsstridskreftene), ''Luftstreitkräfte'' (luftstridskreftene), ''Internationale Einsätze'' (internasjonale operasjoner) og ''Spezialeinsatzkräfte'' (spesialstyrkene). Siden Østerrike ikke har noen kystlinje har landet heller ikke noe sjøforsvar.

I 2004 var de østerrikske forsvarsutgiftene på omtrent 0,9 % av [[BNP]]. Samlet mannskapstall er på omtrent {{Formatnum:45000}} mann, hvorav omtrent halvparten er vernepliktige. Den formelle øverstkommanderende er [[Østerrikes presidenter|Østerrikes president]], men i praksis tilfaller ansvaret for den politiske kontrollen over forsvaret til forsvarsministeren.

[[Den østerrikske statstraktat]] av 1955 gjorde slutt på den allierte okkupasjonen etter [[annen verdenskrig]]. Samme år vedtok den østerrikske forbundsforsamlingen en «evigvarende nøytralitet» der de i lovs form kunngjorde at «for all fremtid vil ikke Østerrike gå inn i noen militærallianse, og vil heller ikke tillate fremmede makter å opprette baser på østerriksk jord». Siden den tid har dette vedtaket vært hjørnesteinen i Østerrikes utenrikspolitikk.

Etter [[Sovjetunionens fall]] begynte Østerrike å myke noe opp på den strenge nøytralitetslinjen, og siden 1995 har landet deltatt i EUs [[felles utenriks- og sikkerhetspolitikk]]. Til samme tid gikk landet inn i [[NATO]]s [[Partnership for Peace]]-program.

Østerrike spiller en aktiv rolle i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]], og organisasjonens sekretariat ligger i [[Wien]]. Østerrike arbeider også aktivt innenfor [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]]. Landet har vært medlem av [[De forente nasjoner]] siden desember 1955, og av [[Den europeiske union]] siden 1995. Landet tok del i [[eurosonen]] fra oppstarten i 1999.

== Næringsliv ==
{{Utdypende|Østerrikes økonomi}}<!--Denne tabellen bør oppdateres-->
{| class=wikitable style=align:right
|-
! Økonomiske nøkkeltall !! Verdi !! % av BNP !! År, kilde
|-
| BNP || 322,4 mrd US$ || || 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) || 3,5 % || || Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon || 7,5 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006 || 1,7 % |||| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007 || 2,1 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd 2006 || 3,38 % |||| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2007 || 4,60 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Arbeidsløshet || 4,2 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 || -3,2 % |||| ''The Economist'' mai 2008
|-
| Handelsbalanse || 1,5 mrd $ |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse || 12,3 mrd $ || 12,9 % || Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse |||| -0,5 % || Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp || - 0,68 mrd US$ || || 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb || 37.373 US$ |||| 2005, ''UNDP Database''
|}
Østerrike har en velutviklet [[markedsøkonomi]] og høy levestandard (ifølge en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet til [[EU|Den europeiske union]], og da spesielt [[Tyskland]]. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2 % i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensive [[industri]]er, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavere [[skatt]]. 

Østerrikes [[bruttonasjonalprodukt]] var i 2010 på 286,2&nbsp;milliarder euro, noe som ga et BNP per capita på 34&nbsp;120 euro.<ref>[http://www.statistik.at/web_de/statistiken/volkswirtschaftliche_gesamtrechnungen/index.html Statistik Austria: «Das System der Volkswirtschaftlichen Gesamtrechnungen (VGR)»] Besøkt 31. mars 2012</ref> 

=== Bergverksdrift ===
[[Fil:Erzberg3.jpg|thumb|Erzberg, hvor det utvinnes jernmalm]]
Bergverksdrift har i de siste årtier mistet en del av sin betydning. Utvinningen av [[bly]] i [[Bad Bleiberg]] i [[Kärnten]], som kan spores helt tilbake til 800&nbsp;f.Kr.,<ref>Jf. minemuseet ''Terra Mysticas'' kronologiske oversikt på [http://www.terra-mystica.at/chronik.html hjemmesiden] {{Wayback|url=http://www.terra-mystica.at/chronik.html |date=20120102110055 }}</ref> er i dag nedlagt på samme måte som mange av [[jernmalm]]- og [[brunkull]]gruvene.

=== Land- og skogbruk ===
Østerrikes [[landbruk|land]]- og [[skogbruk]] er kjennetegnet ved mange små bedrifter, særlig på grunn av de mange fjellbøndene. Siden 1960 er antallet bedrifter halvert, mens bedriftenes arealstørrelse i tilsvarende periode er fordoblet. Tendensen går dermed i retning av større bedrifter, men 61 % har fortsatt et dyrkingsareal på under 20&nbsp;ha., mens kun 4 % har et dyrkingsareal på over 100&nbsp;ha. I alt reduseres antallet bedrifter årlig med ca.&nbsp;5000. Det er i dag omkring {{Formatnum:190000}} land- og skogbruksbedrifter, hvorav knapt 40 % drives av fjellbønder.<ref>
Statistiske data i dette avsnittet stammer fra: ''Statistik der Landwirtschaft 2006'', Statistik Austria, Wien, 2007
[http://www.statistik.at/web_de/dynamic/statistiken/land_und_forstwirtschaft/gesamtrechnung/landwirtschaftliche_gesamtrechnung/publdetail?id=215&listid=215&detail=429 online] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/web_de/dynamic/statistiken/land_und_forstwirtschaft/gesamtrechnung/landwirtschaftliche_gesamtrechnung/publdetail?id=215&listid=215&detail=429 |date=20121109132605}}</ref>

[[Fil:GruenerVeltlinerWeissenkirchen.jpg|thumb|150px|Vin er en viktig eksportvare]]
Der er 1,38 millioner hektar dyrkbar mark i Østerrike, hvorav 56,3 % benyttes til [[korn]]produksjon, 11 % til [[Vegetabilsk olje|oljeplanter]], 6,3 % til [[kløver]] og 1,6 % til [[potet]]er. Største kornproduserende delstat er Niederösterreich, som har 60 % av landets samlede areal for korn (ekskl. mais).

Der er drøyt {{Formatnum:32000}} vinbønder i landet, som dyrker [[vindruer]] på {{Formatnum:48557}} hektar hvorav 75 % går til hvitvin. Det største vinarealet ligger i Niederösterreich, som har 60 % av det samlede vindyrkningsarealet etterfulgt av Burgenland med 30 %. [[Vin]] er samtidig et viktig landbruksprodukt til eksport. Hovedimportører av vinen er med 2/3 Tyskland og deretter Sveits og [[USA]].

Fruktproduksjonen består primært av [[eple]]r, [[pære]]r, [[fersken]], [[aprikos]], [[plommer]], [[kirsebær]] og [[valnøtt]]er, som dyrkes på i alt {{Formatnum:7669}} hektar. Steiermark er langt den største fruktprodusenten av delstatene.

Dyreproduksjonen består primært av [[svin]], [[tamfe|kveg]], [[får]] og [[geit]]er. Svin står for 57 % av den samlede dyrebesetning i Østerrike, mens kveg står for 36 %.

På grunn av de små størrelsene på produsentene utsettes Østerrikes landbruk for stigende konkurransepress fra de nye EU-landene, og landet satser derfor i stigende omfang på kvalitetsprodukter, samt bio- og [[økologi]]produkter. Med en samlet andel på knapt 10 % har Østerrike den største tetthet av økologisk drevne landbruk i EU.

Skogdrift er også en viktig næring på grunn av de store skogsarealene som leverer tre til foredling i tre- og papirindustrien. Tre eksporteres primært til det sydeuropeiske området.

=== Turisme ===
[[Fil:SprüngeDamüls04.jpg|thumb|Vinterturismen har stor betydning for Østerrike]]
[[Fil:Wegweiser im Sonntagkar HQ.jpg|thumb|Østerrike har et meget stort nett av vandreruter]]
Østerrike har gode forutsetninger for [[turisme]]. Med Alpenes dominans i Østerrike er det tallrike muligheter for å dyrke [[alpin skiidrett]]. Særlig delstatene Vorarlberg, Tyrol og Salzburg tilbyr mange skiområder som er velutstyrt med gondolbaner, stol- og skiheiser. De store skiområdene i de Østerrikske alper råder over minst 50 forskjellige heisanlegg og opp til 100&nbsp;km preparerte skibakker. Områdene er imidlertid ikke alltid sammenhengende, og det tilbys derfor busstransport mellom skistedene. Også i de østlige delstatene fins mange skiområder som ofte kombineres med andre vintersportsmuligheter, for eksempel med [[langrenn]]sløyper, [[Aking|akebaner]] og [[spa]]. Den alpine skisporten er en viktig drivkraft for turismen i Østerrike og er en betydelig inntektskilde for landet.

For sommerturismen spiller fjellene også en stor rolle for aktiv ferie med fjellvandring og fjellklatring. Landskapet gir muligheter for andre villmarksopplevelser som [[rafting]], [[rappell]]ering, [[mountainbike|mountainbiking]] og [[paragliding]]. Det varme, stabile sommerværet i den sørlige og sørøstlige delen av landet gir også gode muligheter for badeferie ved de mange sjøene, f.eks. [[Neusiedler See]] og [[Ossiacher See]]. Mange sjøer oppnår ganske varme temperaturer på grunn av liten gjennomstrømning og intensiv solstråling. Også [[Bodensjøen|Bodensee]] i landets nordvestlige hjørne på grensen til [[Tyskland]] og [[Sveits]] er et populært mål for badeferie.

Storbyturismen omfatter primært [[Wien]] og de 8&nbsp;delstatshovedstedene. Mer enn halvparten av storbyturistene besøker Wien, mens [[Salzburg]] og [[Innsbruck]] også er godt besøkte. Så følger [[Linz]], [[Graz]] og [[Klagenfurt]] etterfulgt av de mindre byene [[Bregenz]], [[Sankt Pölten|St.&nbsp;Pölten]] og [[Eisenstadt]]. Østerrike tilbyr kulturmessig mange opplevelser på grunn av landets historisk betingede status som kulturtilbyder. En rekke musikkbegivenheter trekker hvert år et stort publikum til landet, f.eks. [[festspillene i Salzburg]] og Bregenz, som avholdes hvert år i juli og august, og [[Nyttårskonserten]] i [[Wiener Musikverein]]. [[Opera]], klassisk musikk og kunstutstillinger utgjør en stor del av kulturtilbudet i Østerrike.

=== Virksomheter og handel ===
Østerrike har en av verdens største [[Masseproduksjon|industrisektorer]], og industrien er kjennetegnet ved å være moderne og produktiv. Virksomhetenes størrelse er primært små eller mellomstore. Virksomheter med under 10 ansatte utgjør omkring 40 %, mens virksomheter med under 100 ansatte utgjør knapt 80 %. Den største andelen av produksjonen skjer innenfor maskin- og stålindustri, bilproduksjon (for eksempel motorer og tilbehør), kjemisk industri, møbelproduksjon og til dels også elektro- og elektronikkindustrien.<ref>Österreich 2006 – Präsidentschaft der Europäischen Union, Österreichs Wirtschaftssektoren [http://www.eu2006.at/de/Austria/Overview/sectors.html#industrie online] {{Wayback|url=http://www.eu2006.at/de/Austria/Overview/sectors.html#industrie |date=20110815173313 }}</ref> De gamle statlige industriene er stort sett privatisert.

Virksomheter innenfor [[service]]sektoren utgjør i dag størstedelen av det Østerrikske næringslivet. Det er først og fremst [[turisme]], [[handel]] og [[bank]]virksomhet som er representert innenfor sektoren. De Østerrikske bankene nyter fortsatt fordel av den i Østerrike strenge bankkonfidensialiteten. Etter at landet ble med i EU ble anonymiteten ved alminnelige bankkonti opphevet, men det er fortsatt slik at myndigheder ikke kan få kontoopplysninger uten rettslig tillatelse.

=== Samhandel ===
Østerrikes [[handelsbalanse]]underskudd har de siste årene blitt redusert, slik at landet i 2006 hadde et underskudd på 0,5 millioner euro. De største samhandelslandene er [[Tyskland]], [[USA]], [[Italia]], [[Sveits]], [[Frankrike]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]], med Tyskland som det absolutt største samhandelsland. 30 % av Østerrikes samlede [[eksport]] går til Tyskland, mens 40 % av Østerrikes samlede [[import]] kommer fra nabolandet i nord.

Østerrikes samhandel med Norge er forholdsvis beskjeden. Østerrike eksporterte varer til Norge for {{Formatnum:3709400000}}&nbsp;kr i 2010<ref>[http://www.ssb.no/emner/09/05/uhaar/tab-17.html ssb.no: «Import etter handelsområder, verdensdeler og land. 2005-2010.»]</ref>, noe som var en liten nedgang fra året før. Importen i samme periode hadde en verdi på {{Formatnum:4670500000}}&nbsp;kr<ref>[http://www.ssb.no/emner/09/05/uhaar/tab-18.html ssb.no: «Eksport etter handelsområder, verdensdeler og land. 2005-2010.»]</ref>, en tredobling siden 2005. Tall fra 2008 viser at Østerrikes eksport til Norge bare sto for 1,8 % av den totale eksporten til land utenfor EU.<ref>[http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-AR-09-010/EN/KS-AR-09-010-EN.PDF Eurostat: «External and intra-European Union trade» (s&nbsp;328). Besøkt 31. mars 2012]</ref>

I forhold til den samlede handel med utlandet er de største importgruppene målt i verdi maskiner og kjøretøy, olje og gass, kjemiske og medisinske produkter, stål- og metallvarer samt klær. De største eksportgruppene målt i verdi er stål- og metallvarer, maskiner og kjøretøy, kjemiske og medisinske produkter, drikkevarer og tre.<ref>Alle data fra: ''Der Außenhandel Österreichs 2006'', Statistik Austria [http://www.statistik-austria.at/web_de/static/der_aussenhandel_oesterreichs__020008.pdf online]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Arbeidsløshet ===
I siste kvartal 2011 var det {{Formatnum:179000}} [[arbeidsledighet|arbeidsledige]] i Østerrike, 4,2 % av arbeidsstyrken.<ref>[http://www.statistik.at/web_de/statistiken/arbeitsmarkt/index.html Statistik Austria], besøkt 31. mars 2012</ref> 

== Samfunn ==
{{Seksjonstubb}}

=== Massemedia ===
* [https://web.archive.org/web/20031205030944/http://www.rsf.fr/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr.&nbsp;26 av 139 land.

=== Urbanitet ===
{{Utdypende|Liste over byer i Østerrike}}
[[Fil:Schloss Schoenbrunn August 2006 406.jpg|thumb|[[Schloss Schönbrunn]] med [[Wien]] i bakgrunnen. Dette slottet har vært på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] siden 1996.]]
Østerrikes hovedstad og største by er [[Wien]]. Med 1,6&nbsp;millioner innbyggere er denne helt klart dominerende blant østerrikske byer, og avstanden ned til [[Graz]] som nest største by med drøye {{Formatnum:200000}} innbyggere er stor. Østerrike har totalt fem byer med mer enn {{Formatnum:100000}} innbyggere.

I 2001 bodde omtrent 65 % av østerrikerne i urbane strøk.<ref name="Austria - Population " /> Det er stadig vekst i andelen østerrikere som bor i byområder, men forstedene vokser relativt sett mer enn selve byene.<ref name="Handbook of Urban Policy" />
{| class="wikitable sortable" style=text-align:right
|-
|+ Østerrikes største byer
|- style=vertical-align:top
! rowspan=2 | # !! rowspan=2 | By !! rowspan=2 | Delstat !! colspan=3 | Innbyggertall
|-
! 1981 !! 2001 !! 2023
|-
! 1
| style=text-align:left | [[Wien]] ||style=text-align:left | Wien
| {{Sorterbar|1531346}} ||{{Sorterbar|1550123}} ||{{Sorterbar|1982097}}
|-
! 2
| style=text-align:left | [[Graz]] ||style=text-align:left | [[Steiermark]]
| {{Sorterbar|243166}} ||{{Sorterbar|226244}} ||{{Sorterbar|247698}}
|-
! 3
| style=text-align:left | [[Linz]] ||style=text-align:left | [[Oberösterreich]]
| {{Sorterbar|199910}} ||{{Sorterbar|183504}} ||{{Sorterbar|188894}}
|-
! 4
| style=text-align:left | [[Salzburg]] ||style=text-align:left | [[Salzburg (delstat)|Salzburg]]
| {{Sorterbar|139426}} ||{{Sorterbar|142662}} ||{{Sorterbar|149018}}
|-
! 5
| style=text-align:left | [[Innsbruck]] || style=text-align:left | [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]
| {{Sorterbar|117287}} ||{{Sorterbar|113392}} ||{{Sorterbar|117693}}
|-
| colspan=6 |<small>Kilde: Statistik Austria</small><ref name="byer-statistikk" />
|}

== Kultur ==
Østerrikes kultur er omfangsrik og deres bidrag på europeisk kulturkrets er enorme. Særlig har Østerrike hatt stor betydning innen musikk, film og filosofi.

=== Musikk ===
[[Fil:Haydnportrait.jpg|thumb|upright|Joseph Haydn er en av Østerrikes viktigste musikalske bidrag.]]
Østerrikes storhetstid mellom midten av 1700-tallet og 1918 var med på å skape et sterkt musikalsk sentrum i Wien, noe som ga opphav til epoken [[Wienerklassisismen]] (ca.&nbsp;1750–1820). Wienerklassisismen (også ofte omtalt som ''klassisismen'') var særlig dominert særlig østerrikerne som [[Joseph Haydn]], [[Michael Haydn]], [[Wolfgang Amadeus Mozart]] (født i [[Salzburg]], da del av [[Det tysk-romerske rike]]) og [[Franz Schubert]], i tillegg til tyske [[Ludwig van Beethoven]].

I [[romantisk musikk]] hadde Østerrike også flere kjente komponister, som [[Anton Bruckner]], [[Johann Strauss&nbsp;d.e.]], [[Johann Strauss&nbsp;d.y.]], [[Franz Lehár]] og [[Gustav Mahler]]. [[Franz Liszt]] var ungarsk, men født innenfor det nåværende Østerrikes grenser.

Den tredje bølgen av østerrikske kompomister var forbundet med [[den andre wienerskole]] med moderne musikk fra sent 1800-tall til omtrent [[Anschluss]]. Komponister som [[Arnold Schönberg]]. [[Alban Berg]] og [[Anton Webern]] konsentrerte seg gjerne om [[tolvtonemusikk]] og atonal musikk.

I moderne tid har Østerrike i liten grad deltatt i like stor grad i populærmusikken. Imidlertid var den elektroniske keybordisten [[Joe Zawinul]] viktig i innen internasjonal [[jazz]]. På 1980-tallet hadde Østerrike en liten oppgang innen popmusikk med [[Falco (musiker)|Falco]] og [[Opus (band)|Opus]]. Østerrike har vunnet [[Eurovision Song Contest]] to ganger: i [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] med [[Udo Jürgens]] og «[[Merci, Chérie]]», og i [[Eurovision Song Contest 2014|2014]] med [[Conchita Wurst]] og «[[Rise Like a Phoenix]]».
{{utdypende|Østerrike i Eurovision Song Contest}}

Østerrikes nasjonalsang, «Land der Berge, Land am Strome» («Landet ved fjellet, landet ved floden») er sannsynligvis komponet av [[Johann Holzer]], om enn den ble funnet blant Mozarts etterlatte verk. Tidligere hadde Østerrike brukt «Gott erhalte Franz den Kaiser», komponert av Joseph Haydn, fram til 1938, om enn mellom 1918 og 1938 med annerledes tekst ettersom keiserriket var erstattet av republikk. Fra 1933 hadde Tyskland også benyttet seg av Haydns komposisjon under navnet [[Deutschlandlied]]. Dette er fortsatt (per 2014) Tysklands nasjonalsang.

=== Kunst ===
Innen kunst var Østerrike særlig store i sent 1800- og tidlig 1900-tall. Malere som [[Gustav Klimt]], [[Oskar Kokoschka]] og [[Egon Schiele]] og arkitekten [[Friedensreich Hundertwasser]] har vært vikige innen østerriksk kunst.

=== Film ===
[[Fil:PeterLorre.jpg|thumb|upright|Skuespilleren [[Peter Lorre]] hadde stor suksess på 1930- og 40-tallet.]]
Østerrike har også en lang filmkultur. På 1920-tallet og fram til 1950-tallet hadde de navn som regissørene [[Fritz Lang]], [[Josef von Sternberg]], [[Fred Zinnemann]] og [[Billy Wilder]] og skuespilleren [[Peter Lorre]].. Ettersom alle disse var jødiske (Langs mor hadde riktignok konvertert til katolisismen), dro samtlige fra Tyskland, der de ofte jobbet, til USA rundt 1933.

Siden denne tid har det med jevne mellomrom dukket opp anerkjente regissører og skuespillere fra Østerrike, inkludert [[Hedy Lamarr]], [[Curd Jürgens]], [[Arnold Schwarzenegger]], [[Stefan Ruzowitzky]] og [[Christoph Waltz]].


=== Vitenskap og humaniora ===
Andre kjente østerrikere inkluderer fysikerne [[Ludwig Boltzmann]] og [[Erwin Schrödinger]], filosofen [[Ludwig Wittgenstein]].

Av forfattere kan nevnes [[Thomas Bernhard]], [[Elfriede Jelinek]] og [[Peter Handke]] og [[Stefan Zweig]].

Den tyske diktatoren (og forfatter) [[Adolf Hitler]] var født i Østerrike.

=== Sport ===
Med sin plassering i [[Alpene]] har Østerrike fostret mange store [[alpin skiidrett|alpinister]], for eksempel [[Toni Sailer]], [[Hermann Maier]], [[Annemarie Moser-Pröll]], [[Anita Wachter]] og [[Marcel Hirscher]].

Østerrike er også med å arrangere [[Hoppuka]] hvert år.

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
; Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
* [[Salzburg]]
* [[Schönbrunn]], palasset og parkene
* [[Hallstatt]], [[Hoher Dachstein]], [[Salzkammergut]], kulturlandskap
* [[Semmeringbanen]]
* Byen [[Graz]]
* [[Wachau]], kulturlandskap
* [[Neusiedlersjøen|Fertő/Neusiedler See]], kulturlandskap
* [[Wien|Wiens]] historiske sentrum
* [[Europas store kurbadsteder]] – grenseoverskridende oppføring som omfatter [[Baden bei Wien]] i Østerrike sammen med [[Spa (Belgia)|Spa]] i Belgia, [[Vichy]] i Frankrike, [[Montecatini Terme]] i Italia, [[Bath]] i Storbritannia, [[Karlovy Vary]], [[Františkovy Lázně]] og [[Mariánské Lázně]] i Tsjekkia og [[Bad Ems]], [[Baden-Baden]] og [[Bad Kissingen]] i Tyskland – 2021

* [[Bøk|Urbøkeskoger]] i [[Karpatene]] og andre regioner i Europa
* Forhistoriske pæleboliger i [[Alpene]]
* Romerrikets grenser – [[Donaulimes]]

; Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
* 2012 – [[Schemenlaufen]], [[Karneval|karnevalet]] i [[Imst]]
* 2015 – [[Den spanske rideskolen|Spanish Ride School]] [[Wien]]
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2018 – [[Blaudruck]]/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge
* 2019 – [[Transhumans|Transhumance]], sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="byer-statistikk">
{{Kilde www
|url=http://www.statistik.at/web_de/statistiken/regionales/regionale_gliederungen/NUTS-Einheiten/index.html
|tittel=NUTS-Einheiten
|besøksdato=2010-01-10
|utgiver=Statistik Austria
|dato=2009
}}</ref>
<ref name="Austria - Population ">
{{Kilde www
|url=http://www.nationsencyclopedia.com/Europe/Austria-POPULATION.html
|tittel=Austria - Population 
|besøksdato=2010-01-10
|utgiver=Encyclopedia of the Nations
|dato=
}}</ref>
<ref name="Handbook of Urban Policy">
{{Kilde bok
|forfatter= Geyer, H.S.
|utgivelsesår= 2009
|tittel= International Handbook of Urban Policy
|forlag=Edward Elgar Publishing
|side=34
|isbn=9781847204592
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Oesterrike}}
{{Wiktionary|Østerrike}}

{{EU-bunn}}
{{Eurosonen}}
{{EØS-området}}
{{OECD}}
{{Schengen-landene}}
{{La Francophonie}}
{{WTO}}
{{Europarådet}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerrike| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1955]]