Redigerer Øst-Timor

{{koord|8|45|S|125|58|E|type:country_region:TL|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Repúblika Demokrátika Timór Lorosa'e<br />República Democrática de Timor-Leste
| norsknavn = Den demokratiske republikken Øst-Timor
| flagg = Flag of East Timor.svg
| våpen = Coat of arms of East Timor.svg
| våpenstørrelse = 60px
| motto = Honra, Pátria e Povo <small>([[portugisisk]]: Ære, land og folk)</small>
| antallspråk = 2
| språk = [[Tetum]] og [[portugisisk]]
| hovedstad = [[Dili]]
| innbyggernavn = Østtimoreser, østtimoresisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Øst-Timors presidenter|President]]
| leder1p = [[José Ramos-Horta]]
| leder2t = [[Liste over Øst-Timors statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Xanana Gusmão]]
| arealrang = 158
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 155
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Portugal]] og [[Indonesia]]
| uavhengighettid = [[20. mai]] [[2002]]
| valuta = [[Amerikansk dollar]]¹
| valutakode = USD
| tidssone = +9
| nasjonalsang = [[Pátria|«Pátria»]]
| ISO 3166 = TL
| toppnivådomene = [[.tl]] (var [[.tp]])
| plassering = EastTimor
| kart = East Timor-CIA WFB Map.png
| fotnoter = ¹ [[Østtimoresisk centavo|Østtimoresiske centavomynter]] brukes også.
}}
'''Øst-Timor''', også kalt '''Timor-Leste''',{{efn|[[tetum]]: ''Timór Loro-sa'e''}} er et land i [[Sørøst-Asia]]. Landet er et av de yngste i verden og fikk full uavhengighet 20. mai 2002, etter lang tids konflikt med okkupasjonsmakten [[Indonesia]]. Landet består av den østre del av øya [[Timor]], øyene [[Atauro]] og [[Jaco (Øst-Timor)|Jaco]], og [[Oecusse]], en [[enklave og eksklave|eksklave]] nordvest på øya, innen det indonesiske Vest-Timor. Det samlede landarealet er på størrelse med [[Montenegro]].

Øst-Timor ble en portugisisk koloni på 1500-tallet og var det frem til Japans invasjon under andre verdenskrig. Timoreserne samarbeidet med de allierte under den japanske okkupasjonen og drev geriljakrig i fjellene på øya. Etter andre verdenskrig fikk Portugal tilbake kontrollen, men startet en dekoloniseringsprosess i begynnelsen av 1970-årene. I 1974 avsluttet Portugal sitt koloniherredømme. Etter en kort borgerkrig mellom de politiske partiene [[Fretilin]] og [[Timorese Democratic Union|UDT]], erklærte Øst-Timor unilateralt seg uavhengig 28. november 1975. I desember 1975 invaderte Indonesia og okkuperte landet. I juli 1976 erklærte Indonesia at territoriet ble landets 27. provins. FN anerkjente ikke annekteringen og ga Øst-Timor status som et ikke-selvstyrt territorium under portugisisk administrasjon. Frihetskampen fortsatte og i 1990-årene kom det til større militære konfrontasjoner. Indonesias okkupasjon var preget av vold og overgrep mot sivilbefolkningen. Etter Suhartos fall i Indonesia bestemte Indonesias nye president Habibie at det skulle holdes en folkeavstemning om uavhengighet i 1999. Denne gav klart flertall for et uavhengig Øst-Timor, men utløste nye voldshandlinger. FN ba det internasjonale samfunn intervenere og etter en FN-styrt overgangsprosses fikk Øst-Timor full uavhengighet i 2002.

Øst-Timor er ett av bare to land i [[Asia]] med katolisisme som dominerende religion (Filippinene er det andre). Øst-Timor er et relativt fattig land, og er i en nasjonsbyggingsfase etter mange tiår med uavhengighetskamp.

== Naturgeografi ==
{{seksjonstubb}}
Øya ligger nord for [[Australia]], separert av Timorhavet. Landet er preget av fjellgeografi og det høyeste fjellet er Tatamailau (også kjent som Mount Ramelau) på {{formatnum:2963}} meter. Det lokale klimaet er tropisk og karakteriseres med klar regntid og tørketid. Hovedstaden, største by og viktigste havn er [[Dili]], og den nest største byen er [[Baucau]] i øst.

== Demografi ==
Etter okkupasjon og revolusjon, der en stor del av befolkningen omkom, er over halvparten av befolkningen på rundt 1 million, under 18 år (1.066.000 fra folketellingen 2010).

=== Religion ===
Befolkningen i Øst-Timor er, i motsetning til majoriteten i [[Indonesia]], [[den katolske kirke|katolsk]]. Ifølge statistikker fra 1992 var omtrent 90&nbsp;% av befolkningen registrert som katolikker, mens 3&nbsp;% var registrert som [[protestantisme|protestanter]], 4&nbsp;% [[islam|muslimer]] og 0,5&nbsp;% [[hinduisme|hinduer]]. Det er imidlertid sannsynlig at det innad i disse religionsgruppene også praktiseres [[animisme]] blant enkelte av de registrerte medlemmene.

=== Språk ===
Øst-Timors to offisielle språk er [[portugisisk]] og [[tetum]], et lokalt [[austronesiske språk|austronesisk språk]]. I nasjonalforsamlingen er også indonesisk og engelsk definert som arbeidsspråk. Selv om Øst-Timor bare har om lag en million innbyggere, antas det at det snakkes om lag 30-35 språk i landet, herunder mellom annet bekais, bunak, dawan, fataluku, galoli, habun, idalaka, kawaimina, kemak, lovaia, makalero, makasai, mambai, tokodede og wetaresisk.

== Historie ==
=== Pre-kolonial historie ===
Det antas at øya ble bebodd mellom 20&nbsp;000 og 40&nbsp;000 år f.Kr. av Velo-Australsk type (som på [[Sri Lanka]]). Neste antagelse er at folk fra [[Melanesia]] kom rundt 3000 år f.Kr., fulgt av folk fra Sør-Kina og nordre [[Indokina]] rundt 2&nbsp;500 f.Kr.

=== Koloni ===
[[Portugal]] gikk i 1520 i land ved Oecussi og startet koloniseringen av det som ble døpt [[Portugisisk Timor]]. Den vestlige delen, i likhet med de fleste andre øyer i området, var kolonisert av [[Nederland]]. [[Dili]] ble hovedstad i 1596. Eksport av [[sandaltre]] (nesten utryddet) ble etterhvert erstattet av [[kaffe]] (1815), [[sukkerrør]] og [[bomull]].
I 1941 var øya en kort periode under nederlandsk og australsk styre, før japanske styrker inntok øya under [[slaget om Timor]] (februar 1942). Portugal tok igjen over (september 1945), etter at over 50&nbsp;000 timoresere hadde omkommet i kampene mot Japan.

=== Dekolonisering ===
Portugal forsøkte å innføre delvis selvstyre og henvendte seg til tre politiske grupperinger. De to pro-indonesiske Uniao Democratica Timorense (UDT) og Associacao Popular Democritica Timorense (APODETI) dannet raskt allianser og kuppet regjeringsmakten. Frente Revolucioniria de Timor-Leste Independente ([[FRETILIN]], pro-uavhengighet) gjennomførte et motkupp, okkuperte [[Dili]] og proklamerte Demokratiske Republikken Øst-Timor.
[[Indonesia]] intervenerte vestfra, ni dager etter. Ikke før i 1984 ga FRETILIN opp og deklamerte den tidligere proklamerte republikk.

=== Indonesisk okkupasjon ===
[[Fil:East_Timor_Demo.jpg|thumb|left|Demonstrasjon for frigjøring av Øst-Timor.]]
Utover FN-fordømmelse var det lite internasjonalt engasjement, og anslagsvis 250&nbsp;000 mennesker omkom. Etter massakren på Santa Cruz kirkegård i 1991 økte kritikken. Biskop [[Carlos Filipe Ximenes Belo]] og [[José Ramos Horta]] ([[Nobels fredspris]], 1996) var viktige [[ikke-vold]]elige pådrivere i arbeidet med å synliggjøre problemet internasjonalt. Utløst av krise i indonesisk økonomi ble området tilbudt autonomi, og det ble utlyst en folkeavstemning [[30. august]] 1999. Over 78 % ønsket uavhengighet (98 % deltakelse), hvorpå militære grupper ødela infrastruktur og hovedstaden [[Dili]], samt deporterte 200&nbsp;000 innbyggere til leirer i det indonesiske [[Vest-Timor]]. 
Tross FNs fredsbevarende styrker ble over 2000 drept.

==== Øst-Timor og Vest-Sahara ====
Øst-Timor og [[Vest-Sahara]] blir ofte kalt søsterkonflikter. De er svært like og ganske unike konflikter. De var henholdsvis portugisisk og spansk koloni og var begge i en dekoloniseringsprosess styrt av FN i begynnelsen av 1970-årene. Samtidig som arbeidet med dekolonisering gikk sin gang, var det naboer som gjorde krav på territoriene. [[Marokko]] og [[Mauritania]] gjorde krav på Vest-Sahara og Indonesia gjorde krav på Øst-Timor. Den internasjonale domstolen i Haag avviste Marokkos og Mauritanias krav, men de invaderte likevel Vest-Sahara i november 1975. Bare noen uker senere invaderte Indonesia Øst-Timor. [[FN]] fordømte begge invasjonene, men det internasjonale samfunnet gjorde ingenting. Det har i ettertid kommet frem at [[Henry Kissinger]] hadde «godkjent» begge invasjonene på vegne av [[USA]]. På demonstrasjoner i både Øst-Timor og Vest-Sahara var det gjennom okkupasjonstiden vanlig å rope «Fritt Øst-Timor! – Fritt Vest-Sahara!». Da Øst-Timor ble selvstendig 20. mars 2002, var den første offisielle handlingen til republikken å anerkjenne den [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk|Vest-Sahara-republikken]]. Vest-Sahara er fortsatt okkupert av Marokko.

=== Frigjøring ===

En [[FN]]-ledet interimsregjering (1999–2002) og politiske partier etablerte en grunnlov, og etter gradvis overføring av makt ble staten uavhengig 20. mai 2002. Den tidligere frigjøringslederen [[Xanana Gusmão]] ble ny leder, [[Marí Alkatiri]] ble statsminister og [[José Ramos-Horta]] utenriksminister.

Frem til sommeren 2004 var det stasjonert en FN-styrke på 9500 mann i landet (hvorav 6 fra Norge). Forholdet til Indonesia er nå kraftig forbedret og Indonesia er blant landets sterkeste støttespillere på flere områder, inkludert i Øst-Timors målsetning om å bli medlem av ASEAN.

==== Krisen våren 2006 ====
Hæren, bestående av 800 soldater og 600 avskjedigede soldater braket sammen i kamper i [[mai]] [[2006]]. Kampene ble beskrevet som de verste siden løsrivelsen fra Indonesia i 1999. Mer enn 5000 hus ble brent eller ødelagt, hovedsakelig i hovedstaden Dili. 38 mennesker ble drept, der flere av dem ble regelrett henrettet. Regjeringen i Øst-Timor ba om hjelp fra andre nasjoner for å bevare kontrollen i landet, og fredsstyrker fra [[Australia]], [[New Zealand]] og den tidligere koloniherren [[Portugal]] ble sendt til landet.

Konflikten skal ha rot i at opprørssoldatene føler seg diskriminerte fordi de kommer fra den vestre delen av landet, mens den militære ledelsen stort sett er fra øst. Disse soldatene ble sparket ut av hæren i mars 2006 etter en streik, som startet i februar, mot diskrimineringen.

Den opprinnelige urolighetene gikk etterhvert over i en annen type uro, der gjenger med bakgrunn i kampsport ble med i kampene. FN trakk som et resultat av urolighetene ut mesteparten av sitt personell i landet.

President [[Xanana Gusmão]] innførte unntakstilstand 30. mai 2006, og tok myndigheten over den nasjonal sikkerheten og forsvaret i et ekstraordinært tiltak for å dempe urolighetene. Den 3. juni ble det klart at [[José Ramos-Horta]] skulle ta over som sikkerhetsminister i Øst-Timor.

Australia ba etter hvert om flere soldater (utover de 2200 som allerede var på plass), da urolighetene viste seg å være vanskelige å stoppe.

Statsminister [[Marí Alkatiri]] gikk 25. juni 2006 av etter sterkt press bl.a. fra president [[Xanana Gusmão|Gusmão]].

Den norske spesialutsendingen Gunnar Stålsett [https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/end%C3%A5-eit-fredsprosjekt-i-grus-1.431358 prøvde å forsone] de stridende partene i kjølvannet av krisen i 2006.<ref>https://spartacus.no/boker/den-gode-viljen</ref>


==== Attentatforsøket mot Ramos-Horta ====
{{utdypende artikkel|Attentatforsøket mot Ramos-Horta februar 2008}}
Den 11. februar 2008 angrep opprørere under ledelse av [[Alfredo Reinado]] president [[José Ramos-Horta]] og statsminister [[Xanana Gusmao]].<ref name=na1594070>[http://www.nettavisen.no/verden/article1594070.ece Nettavisen: Ramos-Horta skutt i magen] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/verden/article1594070.ece |date=20080212190053 }}, 11. februar 2008</ref> [[José Ramos-Horta|Ramos-Horta]] ble skutt og skadet i angrepet. Opprøreren Reinado ble selv skutt og drept under attentatet. I februar 2009 ble det reist tiltale mot 28 personer som delaktige i attentatet.

== Politikk og administrasjon ==

=== Forholdet til Norge ===
Norge er representert gjennom ambassaden i [[Jakarta]], Indonesia, og en ambassadeseksjon i hovedstaden Dili. Som første anerkjennende land, bidrar Norge med 2,5% av bistandsinntektene (58 kroner/innbygger) i et av verdens fattigste land. [[NORAD]], [[NVE]] og [[Olje- og energidepartementet]] har siden 2003 arbeidet med regimet for å gjenoppbygge infrastruktur for vannforsyning og elektrisk strøm, samt utvikle oljeindustrien.
Inntektsforventninger er knyttet til drift av Bayu-Undan (fra 2004) og nye konsesjoner som i 2005 blir utlyst, for oljeboring i havet sør for øya. [[Caritas Norge]] har arbeidet i landet siden 1995 og [[Strømmestiftelsen]] siden 2000. Etter at mer enn 150&nbsp;000 mennesker ble fordrevet under krisen i 2006, har [[Flyktninghjelpen]] arbeidet med husly for interne flyktninger, leirdrift, bygging av ungdomssentre og yrkesutdanning.

==Økonomi==
Øst-Timor er rangert som [[Liste over land etter HDI|nummer 120]] på [[HDI]] (Indeks for menneskelig utvikling). Landet har en BNP på 628 millioner USD (2010 est.), altså 2 600 USD pr innbygger.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tt.html CIA World Factbook: Timor-Leste] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tt.html |date=20180128152225 }} En</ref> Øst-Timor er et jordbruksland og mellom 70 og 80 prosent av befolkningen lever av å dyrke mat til eget forbruk. Fremste eksportartikler er [[kaffe]], [[sandeltre]] og [[marmor]]. Olje og gass er imidlertid raskt i ferd med å etablere seg som viktigste inntektskilde. Landet har hatt en positiv økonomisk utvikling de siste årene. Øst-Timor har vært i en gjenoppbyggingsfase etter omtrent alt av infrastrukturen i landet ble ødelagt i frigjøringskrigen i 1999. I 2007 førte dårlig avling til sultrelaterte dødsfall og sult i syv av Øst-Timors 65 sub-distrikter.

Historisk sett har sandeltre, som brukes i parfyme og terapeutiske midler, vært hovedeksportproduktet fra Øst-Timor. Olje og gass er nå blitt en av de viktigste inntektskildene for landet og de har opprettet [[Øst-Timors statlige investeringsfond]], som kan minne mye om [[Statens pensjonsfond - Utland]]. Øst-Timor mangler utdannede oljearbeidere og oljebyråkrater. Norge har derfor vært involvert gjennom [[Olje for utvikling]] med petroleumsrelaterte utdanningsprosjekt. Det samme har LO-forbundet [[Industri Energi]].<ref>[http://solidaritet.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=45&ArtId=1213 IndustriEnergi.no: Nærmere oljedrømmen] {{Wayback|url=http://solidaritet.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=45&ArtId=1213 |date=20120113131047 }}</ref>

Næringslivet forøvrig er hovedsakelig jordbruk (kaffe, bomull og ris), fiske og håndverk. Øst-Timor har en relativt profitabel kaffeindustri; særlig etterhvert som [[Fair Trade]] er blitt et mer ettertraktet konsept.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.126698 NRK.no: Kjøper kaffe fra Øst-Timor]</ref>

===Bistand===
{{utdypende artikkel|Norsk bistand til Øst-Timor}}
Øst-Timor var rasert etter frigjøringen i 1999. Mellom 70 og 90 prosent<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/utviklingssamarbeid/samarbeidsland/bistand_ost_timor.html?id=476683 Regjeringen.no: Norsk bistand til Øst-Timor]</ref> (kildene varierer) av infrastrukturen ble ødelagt og 75 prosent av befolkningen var på flukt. Til tross for relativt store olje- og gassressurser er Øst-Timor [[Asia]]s fattigste land. Landet har verdens høyeste fødselsrate med gjennomsnitt 6-7 barn pr kvinne, og relativt høy barnedødelighet. 60 % av den voksne befolkningen er analfabet. Øst-Timor har derfor vært avhengig av bistand siden uavhengigheten i 2002.

Mye av bistandsarbeidet er organisert i Consolidated Support Program (CSP) gjennom [[Verdensbanken]], hvor også [[Norge]] deltar. Norge har vært en tung giver til Øst-Timor siden selvstendigheten. I bistandssamarbeidet mellom Norge og Øst-Timor er rammeavtalen som ble fornyet i 2008 på 50 mill. kr. I tillegg er det gitt 10 mill. til overgangsstøtte til gjenoppbygging/støtte til internt fordrevne gjennom [[Flyktninghjelpen]], og 3 mill. til kvinner og likestilling. Øst-Timor er største mottaker gjennom Olje for utvikling-programmet og Norge er største bidragsyteren til utviklingen av petroleumsforvaltningen i landet. Petroleumsloven og petroleumsfondet i Øst-Timor er bygd opp med norsk rådgivning og etter norsk modell. Norge bisto også landet i forhandlingene med [[Australia]] om rettighetene til offshore petroleumsreserver. Øst-Timor er den største mottaker av bistand fra Norge per capita.

Bistandssamarbeidet mellom Norge og Øst-Timor er hovedsakelig konsentrert om fire punkter:
*Godt styresett, demokrati og menneskerettigheter
*Bærekraftig naturressursforvaltning (olje og energi)
*Kvinner og barns rettigheter
*Gjenoppbygging etter krisen og forsoningsprosessen

I tillegg har Norge støttet en rekke enkeltaktiviteter, som utbygging av elektrisitetsinfrastruktur<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/nyheter/2006/15-mill-til-utbygging-av-el-nettet-i-ost.html?id=271120 Regjeringen.no: 15 millioner til utbygging av elektrisitetsnettet i Øst-Timor]</ref> og beskyttelse av regnskogen.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/utviklingsminister_erik_solheim_sv/utviklingsministerens-kalender/reise_timor.html?id=511852 Regjeringen.no: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøker bl.a. Øst-Timor]</ref>

== Samfunn ==

=== Høytider og fridager ===

Det er 15 offentlige fridager.<ref name="Feriados">[http://timor-leste.gov.tl/?p=14419 «Feriados em 2016»], Presidência do Conselho de Ministros. Lest 19. desember 2016.</ref><ref name="holidays">[http://timor-leste.gov.tl/?p=11331&lang=en «National holidays in 2015»], Presidency of the Council of Ministers. Lest 19. desember 2016.</ref>

[[Første nyttårsdag]] er årets første fridag. 1. mai markeres som [[arbeidernes internasjonale kampdag]], mens 12. november er [[Den internasjonale ungdomsdagen|ungdommens dag]].<ref name="Feriados"/><ref name="holidays"/>

Fire offentlige fridager er knyttet til merkedager i landets historie. Den første av disse er 20. mai, dagen for gjenopprettelsen av uavhengighet, til minne om dagen i 2002 da landet på nytt ble en selvstendig stat.<ref name="Feriados"/><ref name="holidays"/> 30. august er minnedag for folkeavstemningen om selvstendighet i 1999. 28. november er selvstendighetserklæringens dag til minne om dagen i 1975 da landet ble erklært uavhengig av Portugal. 7. desember markeres som nasjonalheltenes dag.<ref name="Feriados"/><ref name="holidays"/> Indonesia invaderte Øst-Timor på denne datoen i 1975 og kampen mot okkupasjonen begynte.

Fra det kristne [[kirkeår]]et kommer en del faste og bevegelige helligdager: [[langfredag]], [[Kristi legemsfest]], [[allehelgensdag]] 1. november, [[alle sjelers dag]] 2. november, [[Den ubesmittede unnfangelse|Maria unnfangelsesdag]] og dagen for Timor Lestes skytshelgen 8. desember, samt [[første juledag]].<ref name="Feriados"/><ref name="holidays"/>

To bevegelige offentlige fridager markerer [[islam]]ske høytider: [[Id al-fitr|Idul Fitri]] og [[Id al-adha|Idul Adha]].<ref name="Feriados"/><ref name="holidays"/>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus.no/boker/den-gode-viljen|tittel=Den gode viljen - ISBN 9788243004818 - Spartacus Forlag|besøksdato=2019-04-11|verk=spartacus.no}}</ref>==
<references group="https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/end%C3%A5-eit-fredsprosjekt-i-grus-1.431358" />

==Eksterne lenker==
* [http://www.gov.east-timor.org/ Myndighetenes nettsted] {{Wayback|url=http://www.gov.east-timor.org/ |date=20020123122805 }}
{{globalis|oest-timor}}

{{asia}}
{{CPLP}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øst-Timor| ]]