Redigerer Ørret

{{Taksoboks
| bilde=Bachforelle Zeichnung.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=ørret<ref name="adb_taxon_42663" /><br />(sjøørret, bekkeørret, bleke, byrting, kludd, sjøblanke, strending, kjøe, kræde)
| vitenskapsnavn=''Salmo trutta''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/19861/0 Freyhof, J. & Kottelat, M. 2008. ''Salmo trutta''. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.1.] Besøkt [[21. mai]] [[2010]].</ref>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Laksefisker]]
| familia = [[Laksefamilien]]
| genus = ''[[atlanterhavslakser|Salmo]]''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=akvatisk
| utbredelse=opprinnelig [[Europa]] og [[Lilleasia]], men siden 1800-tallet spredt til mange nye områder i verden
}}
* [[Kaspiørret]]
* [[Storørret]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Ørret''' eller '''aure''' (''Salmo trutta''), også kalt '''brunørret''' eller '''brunaure''', er en [[laksefisk]] (Salmonidae) som er svært populær som [[mat]]fisk og blant [[sportsfiske]]re. Ørret fanges gjerne med [[fluefiske|flue]], [[Sluk (fiskeredskap)|sluk]] eller [[fiskegarn|garn]]. [[Dorging]] og [[dorging|trolling]] etter ørret er populært på større [[innsjø]]er, der slikt er tillatt. Likeledes er det populært å [[otring|otre]] etter ørret der hvor dette er tillatt.

== Utbredelse og spredning ==
[[Fil:Salmo trutta.jpg|thumb|left|[[Bekkeørret]]]]
[[Fil:Öring0+.jpg|thumb|left|Ørret i [[Värmland]] etter første sommeren.]]
Ørret hører opprinnelig hjemme i [[Europa]] og [[Lilleasia]], men den er for lengst spredt til nesten alle verdensdeler. Til Norge kom den trolig fra sjøen etter siste [[istid]]. Mennesket hjalp den videre, forbi høye fosser og opp strie elver, slik at den også kunne kolonisere store deler av høyfjellene. Ifølge ''[[Svein Indrelid]]''<ref>[[Svein Indrelid]]. 1994. ''Fangstfolk og bønder i fjellet.'' Bidrag til Hardangerviddas førhistorie 8500–2500 år før nåtid. Universitetets Oldsakssamlings skrifter. Ny rekke. Nr. 17, Oslo 344s.</ref> har utsetting av ørret pågått i Norge siden [[eldre steinalder]].

Ørret tåler store temperatursvingninger bedre enn andre ørretarter. Den var derfor enkel å introdusere til nye steder. Britene introduserte arten i [[India]] (1863), [[Tasmania]] (1864), [[Australia]], [[New Zealand]] (1867), og [[Sør-Afrika]] (1876). En amerikansk kultiveringsekspert ved [[New York Fish Commission]] bragte med seg befrukta ørretegg fra [[Tyskland]] til Caledonia Fiskeklekkeri i [[USA]]. Noe tidligere samme år bragte en annen kultiveringsekspert med seg befrukta ørretegg fra Tyskland til Northville Fiskeklekkeri i [[Michigan]]. Disse ble senere introdusert til [[Pere Marquette (elv)|Pere Marquette-elva]] i det nordlige Michigan. Innen fem år var gått var befrukta ørretegg spredt til klekkerier over hele USA. Fisken ble introdusert til 45 stater, hvorav den trives og yngler i 34. Ørret ble også introdusert til [[Canada]] mot slutten av 1800-tallet.

== Beskrivelse ==
Navnet ''ørret'' eller ''aure'' stammer fra den [[norrønt språk|norrøne]] beskrivelsen av denne fisken, ''aurriði'' – den som rir eller farer fram og tilbake på ''auren'', altså grusbunnen, i gytetiden.

Ørret har karakteristiske prikker langs flankene og på ryggen. Det er en laksefisk med to [[fiskens anatomi|finner på ryggen]], hvorav den bakre kalles fettfinne. Grunnfargen kan variere fra nesten blank til mer brun og rødbrun. Buken er lys og ryggen mørk eller mørkere enn flankene. Prikkene kan variere i farge, størrelse og intensitet, fra nesten sorte til røde, og finnes over hele fisken, unntatt i buken. Vannkvalitet og føde påvirker utfargingen, i tillegg til naturlige forskjeller som følge av stor [[genetisk variasjon]]. [[Sjøørret]], som er [[anadrom]], [[bekkeørret]], [[fjellørret]] og [[innsjøørret]] finnes naturlig i [[Norge]].

Sammenlignet med [[atlanterhavslaks]] har ørret en mer butt og kompakt hodeform; kraftigere kropp; et kjevebein som når bak øyet; mange velutviklede tenner; kraftigere halerot og slappere halefinne.

=== Størrelse ===
Ørret kan trolig bli omkring 50&nbsp;kg tung. I [[Kura]] elven i [[Aserbajdsjan]] skal det ha blitt fanget [[Kaspiørret]] på hele 51&nbsp;kg, men det hersker noen usikkerheter omkring denne fangsten. [[World Records Freshwater Fishing]] regner den imidlertid som dokumentert.<ref>[http://www.fishing-worldrecords.com/scientificname/Salmo%20caspius/show ''Salmo caspius''. World Records Freshwater Fishing]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Besøkt 19. mai 2010]</ref> I [[Walchensee]] i [[Bayern]] i Sør-Tyskland ble det i 1934 fanget et eksemplar av [[storørret]] på stang som veide 31&nbsp;kg.<ref>[http://www.fishing-worldrecords.com/scientificname/Salmo%20trutta%20lacustris/show ''Salmo trutta lacustris''. World Records Freshwater Fishing]. Besøkt 18. mai 2010</ref> Det finnes også rapporter som kan fortelle om ørret på opp mot 42&nbsp;kg (fra [[Chiemsee]], Tyskland), men denne fangsten lar seg ikke dokumentere. I [[Norge]] er særlig [[Mjøsørret]], [[Tyrifjordørret]] og [[Randsfjordørret]] kjent for å bli svært store, men det finnes storørret i en rekke vann også her i landet. Også [[sjøørret]] kan bli over 20&nbsp;kg tung. I så måte er verdensrekorden en fisk på 22,23&nbsp;kg, fanget på stang i [[Grande (elv i Argentina)|Grande]]-elven i [[Argentina]] på 1990-tallet.<ref>[http://www.fishing-worldrecords.com/scientificname/Salmo%20trutta%20trutta/show ''Salmo trutta trutta''. World Record Freshwater Fishing]. Besøkt 19. mai 2010]</ref>

=== Andre fysiske fakta ===
* Antallet finnestråler i ryggfinnen: 3–4 piggstråler, 10–15 mykstråler
* Antallet finnestråler i gattfinnen: 3–4 piggstråler, 9–14 bløtstråler
* Antallet finnestråler i halefinnen: 18–19
* Antallet skjell langs sidelinjen: 118–120
* Antallet ryggvirvler: 57–59
* Antallet staver på første gjellbue: 13–18

=== Atferd ===
Ørret er en [[rovfisker|rovfisk]], som også spiser sine egne artsfrender ([[kannibalisme]]). Den [[ytre befruktning|gyter]] helst i rennende vann, men altså ikke alltid. Sjøørret, som er anadrom, går altså opp elva til fødeplassen for å gyte. Ørret gyter også gjerne flere ganger gjennom livet.

Typisk legger gytende hunner 1&nbsp;000–2&nbsp;000 egg per kilo fisk. På våre breddegrader er gytetiden som regel i oktober-november. Hunnen legger seg på siden og bruker [[spord]]en til å grave en gytegrop, som regel på en elvebunn med grus og småstein med en diameter på 0,5–3&nbsp;cm. Yngelen klekkes etter cirka fire måneder, avhengig av temperatur og variant. De første ukene lever yngelen av den såkalte ''[[plommesekk]]en'', ei «nistepakke» yngelen klekkes med. Etter 4–6 uker går yngelen over til å spise fast føde. Yngel og småfisk spiser [[krepsdyr]], [[insekter|insektslarver]], [[bløtdyr]] og andre småfisk. Ofte går de større individene etterhvert over på fiskediett og får en raskere vekstrate.

[[Peder Claussøn Friis]] beskrev på slutten av 1500-tallet ørretens gyting mellom steiner og klipper i elvene, og mente det var et «stort under» at den «døde» rognen ble til levende fisk i løpet av vinteren.<ref name="Berg">Berg, Magnus: ''Det norske lakse- og innlandsfiskets historie.'' Oslo: Universitetsforlaget, 1986.</ref>

== Klassifisering ==
Ørret har svært stor genetisk diversitet (polymorfe)). Det hersker derfor stor usikkerhet omkring klassifiseringen av eventuelle underarter og/eller varianter.

[[Regnbueørret]] er en egen art, og er opprinnelig en stillehavsart. Den beskrives under to ulike vitenskapelige navn; ''Oncorhynchus mykiss'' og ''Salmo gairdueri''). 

Det finnes også en lokal variant av aure i Norge som kalles [[finprikkørret]], hovedsakelig utbredt øverst i [[Numedalsvassdraget]] (i et lite område på [[Hardangervidda]]).<ref>[http://www.imr.no/filarkiv/2007/06/Finprikkaure.pdf/nb-no Arne Fjellheim, Åsmund Tysse, Vilhelm Bjerknes og Øystein Skaala. 2000. ''Finprikkaure – en sjelden og truet variant av aure''. Stavanger Museums Årbok, Årg. 110 s. 133–148, 2001]. Besøkt 20. mai 2010</ref>

Storørret, bekkeørret, fjellørret og sjøørret er altså så like genetisk at de bør kalles miljøvarianter. Til en viss grad handler det også om ulike stammer og lokale vekstvilkår, snarere enn underarter.

=== Varianter/underarter ===
Mange er beskrevet, men det er uklart hvilke, om noen, kan aksepteres som egne underarter. [[World Records Freshwater Fishing]] nevner bare seks underarter/varianter blant sine rekorder; ''S. t. aralensis'', ''S. t. caspius'', ''S. t. fario'', ''S. t. lacustris'', ''S. t. macrostigma'', og ''S. t. trutta''. [[FishBase]] nevner også seks. I tillegg til nedenstående navn er det beskrevet en rekke flere, men dem som ikke listes opp her er trolig oppført som egne arter under ''[[Salmo]]''-slekten.

* ''Salmo trutta'' (ørret)
** ''S. t. alpinus'' ([[fjellørret]])
** ''S. t. abanticus'' ([[abantørret]])
** ''S. t. aralensis'' ([[aralørret]], [[aralsjøørret]])
** ''S. t. caspius'' ([[kaspiørret]])
** ''S. t. fario'' ([[bekkeørret]])
** ''S. t. lacustris'' ([[innsjøørret]], [[fjordørret]], [[storørret]])
** ''S. t. macrostigma'' ([[korsikaørret]])
** ''S. t. oxianus'' ([[amu-daryaørret]])
** ''S. t. trutta'' ([[sjøørret]])

== Utnyttelse ==
Ørret er den mest populære fisken blant [[sportsfiske]]re, trolig fordi den er mye mer tilgjengelig for folk enn for eksempel laks. Fiske etter ørret skjer helst med [[fiskegarn|garn]], [[oterfjøl|oter]] eller [[fiskestang|stang]]. Ved stangfiske brukes det gjerne enten [[fiskeflue|flue]], [[Sluk (fiskeredskap)|sluk]] eller [[agn]]. Ørret regnes som en av de morsomste fiskene å få på stang, siden den gjerne gir fiskeren real kamp i forhold til fiskens størrelse. [[Otring]] etter ørret kan ha store begrensninger, siden bruk av [[oterfjøl]] mange steder er forbudt. Garnfiske etter ørret drives først og fremst som [[matauk]]. Det drives også [[fiskeoppdrett|oppdrett]] med ørret. Ørret som tilbys i butikkene er gjerne oppdrettet regnbueørret.

Såkalt "matauk-fiske" er årsaken til at mange fiskevann i Norge er overbefolket av ørret og/eller røye. I slike vann oppfordres det vanligvis til "catch and release" på all fisk over 0.5 kg. De store og fiskespisende individene fungerer som regulatorer i økosystemet, og begrenser rekrutteringen. Små individer kan derimot avlives og spises med god samvittighet. Takvatnet (innsjø) i Troms har vist at strenge fiskeregler er nøkkelen til en sunn ørret- og røyestamme. På mange lokaliteter er det innført egne fluefiskesoner hvor kun "catch and release" er tillatt. Slike områder eller strekker er ofte skjøre, og tåler i liten grad ytre påvirkninger. 

Det finnes utallig eksempler på fiskevann hvor "matauk" har ført til Allmenningens tragedie (økosystemer som kollapser som følge av enkeltindividers overutnyttelse av ressursen). 9 av 10 fiskevann er i dag overbefolket, og i disse vannene fiskes det ofte på fisk av feil størrelse.{{tr}} 

Ørret har vært viktig for norsk matkultur og friluftsliv gjennom århundrer. Ørret er festmat og fisken kan foredles på en rekke måter. Den kan [[Røyking (mat)|røykes]], [[graving|graves]], [[raking|rakes]], [[salting|saltes]], [[speking|spekes]], [[koking|kokes]], [[steking|stekes]], [[grilling|grilles]] eller tilberedes som [[sushi]] (altså serveres rå). De fem første måtene å tilberede ørret på bygger på svært gamle mattradisjoner, og må sees i sammenheng med våre forfedres behov for å kunne lagre mat over tid. De neste fire tilberedningsmåtene passer best for fisk som skal spises relativt snart. 

Ørret inneholder mye [[omega-3]]-fettsyrer og er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Kjøttet er middels fett og rødlig i fargen.

== Se også ==
* [[Ørretfiske i Norge]]
* [[Regnbueørret]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42663">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/42663
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-03
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-03
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Laksefisker]]
[[Kategori:Matfisk]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Europas ferskvannsfisker]]