Redigerer Ørland

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Ørland
| kommuneblomst = [[engstorkenebb]]
| høyeste_topp = [[Seksortklumpen]] (492.5 moh.)<ref name=Kartverket>{{kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune|utgiver=[[Kartverket]]|dato=2015-09-01}}</ref>
| ordførernavn = [[Hallgeir Grøntvedt]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2023
| varaordførernavn = [[Mona Sjøli]]
| varaordførerparti = [[Høyre|H]]
| varaordførerår = 2023
}}
'''Ørland''' er en kommune på sørvestsiden av [[Fosen]]halvøya i [[Trøndelag]]. Den grenser i øst til [[Åfjord]] og [[Indre Fosen]] kommuner. 

[[Ørland flystasjon]] er kommunens og regionens største arbeidsplass. Administrasjonsenteret er [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]]. [[Brekstad]], som ble [[bystatus|erklært som by]] i 2005, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Den mest kjente severdigheten er [[Austråttborgen]], som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at [[Bjugn]] og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/17b6541ea7d34146a756513e26bfd01c/forskrift_oerland.pdf Forskrift om sammenslåing av Bjugn kommune og Ørland kommune til Ørland kommune]</ref> Den nye kommunen får navnet Ørland, og kommunesenterfunksjonene skal fordeles mellom de eksisterende administrasjonssentrene [[Botngård|Bjugn]] og Brekstad, men med Bjugn som definert administrasjonssenter.<ref>[http://www.fosna-folket.no/nyheter/2017/11/23/Endelig-enige-om-kommunesenter-15647231.ece Fosna-folket 23. november 2017]</ref>

==Geografi==
[[Fil:Eide Bjugn.jpg|miniatyr|[[Eidsvatnet (Ørland)|Eidsvatnet]] og grenda Eide. Landskapet viser en karakteristisk blanding av dyrkamark og lynghei.]]
Landskapet i Ørland er variert, og det er forskjeller mellom topografien i de to tidligere kommunene. 

Hoveddelen av arealet (356 km²) utgjøres av tidligere Bjugn kommune. Her er et kystlandskap med viker, sund, [[lynghei|kystlynghei]] og bebyggelse i dalene og på de fruktbare strandslettene. Landskapet går opp til om lag 300 meter med nakne koller.<ref>{{snl|Bjugn|Bjugn}}</ref> Innlandet har myrer, skog og snaut berg. 

Tidligere Ørland kommune er ei lav grusslette i form av en halvøy. Av gamle Ørlands areal på 72,4 km² lå bare 2&nbsp;% høyere enn {{nowrap|160 moh.}} Slettelandskapet er dannet av fire ulike løsmassetyper:<ref>Øivind Havik «Landskapet på Ørland» I: ''Møllkula, lokalhistorisk tidsskrift for Ørland og Bjugn''; sommeren 2008</ref> Sidemorener fra breelver og isbreer; marine leireavsetninger; [[skjellsand]] (noe som blant annet avspeiles i gårdsnavn som ''Hvitsand'') og [[myr|torvmyr]].

Kommunens høyeste punkt er [[Seksortklumpen]] (493 moh). [[Kopparen]] (483 meter over havet) er ikke det høyeste punktet, men er både mer tilgjengelig for besøkende og mer synlig, i og med at det er frittstående. Turområdet Rusaset ligger nordøst for Ørland-sletta, med [[Osplikammen]] {{nowrap|(285 moh.)}} som høyeste punkt. 

Øya Storfosna har noe skog, og en bemerkelsesverdig tett [[rådyr]]bestand.  Fosenheia, som er en sideøy til [[Storfosna]], er et lavt fjellområde med [[lynghei]] som rager opp over det omkringliggende landskapet. Både Rusaset, Fosenheia, [[Garten|Gartkviga]] og [[Borgklinten]] består av foldingsbergarter, vesentlig [[gneis]]. 

[[Liste over ramsarområder i Norge|Ramsarområdet]] ''[[Ørland våtmarkssystem|Ørland våtmarksystem]]'' består av de fire verneområdene [[Grandefjæra naturreservat]], [[Hovsfjæra dyrefredningsområde]], [[Innstrandfjæra dyrefredningsområde]] og [[Kråkvågsvaet dyrefredningsområde]], som alle er av betydning for sjøfugler, vadefugler og trekkfugler. [[Været landskapsvernområde]] øst for øygruppa [[Tarva]] ble opprettet i 1982, og [[Eidsvatnet dyrefredningsområde]] nær Stjørnfjorden ble opprettet i 1983. Også området rundt [[Rusasetvatnet]] er av betydning for fuglelivet. 

[[Hildremsvatnet naturreservat]] er et større område med [[kystgranskog]] og lite påvirket skog øst for [[Gjølgavatnet]]. I tillegg er [[Austråttlunden landskapsvernområde]] fredet.

=== Klima ===
Ørland har et mildt, vindfullt klima. Den dominerende vindretningen er sørvestlig, og denne drar ofte med seg noe nedbør. Årsnedbøren er på 1048&nbsp;mm.<ref>Kilde: [http://retro.met.no/observasjoner/sor-trondelag/normaler_for_kommune_1621.html Meteorologisk institutt] {{Wayback|url=http://retro.met.no/observasjoner/sor-trondelag/normaler_for_kommune_1621.html |date=20110210085519 }} Tabellene viser normalverdier fra perioden 1961–90.</ref> (Sammenligning: Stavanger 1180&nbsp;mm; Trondheim Tyholt 850&nbsp;mm). 

Gjennomsnittstemperaturen på årsbasis er 5,8&nbsp;°C.

{| class="wikitable" style="font-size:90%;width:70%;border:0px;text-align:center;line-height:120%;"
! style="background: #99CCCC; color:#000080" height="17" |Måned
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jan
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | feb
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | mar
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | apr
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | mai
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jun
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | jul
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | aug
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | sep
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | okt
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | nov
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | des
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | ÅRSSNITT
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" | Energigradtall<ref>Års-energigradtall viser samlet årlig avvik fra en tenkt «nullfyringstemperatur» på 17&nbsp;°C. Kilde og utdypende forklaring: [http://retro.met.no/english/r_and_d_activities/publications/2002/klima-02-23-abs.html Met.no] {{Wayback|url=http://retro.met.no/english/r_and_d_activities/publications/2002/klima-02-23-abs.html |date=20110104014120 }}</ref>
|-   	  	 	  	  	  	  	  	  	  	
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |Temperaturnormal Ørland °C
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -0,7  	
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -0,3
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 1,4
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 4,1 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 8,7
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 11,4
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 12,7 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 12,9 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9,9
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 6,9
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 2,6
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 0,5
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 5,8
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 4073
|- 
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |<small>Sammenligning Stavanger</small>
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 0,8  	
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 0,6
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 2,7
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 5,5 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9,9
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 12,8 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 14,2 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 14,4 
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 11,7
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 8,8
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 4,6
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 2,2
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 7,4
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 3488
|-  	  	  	  	  	  	73  	  	  	  	 	 	
! style="background: #99CCCC; color:#000080;" |<small>Sammenligning Trondheim Tyholt</small>
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -3,1
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -2,5
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 0,1
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 3,2
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 8,7
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 12,0
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 13,2
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 13,0
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 9,3
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 5,8
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 0,8
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | -1,5
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 4,9
| style="background: #FFFFFF; color:#000000;" | 4495
|-
|}

==Samfunn==
[[Fil:Botngård2011Helifoto as.jpg|miniatyr|alt=flyfoto av bebyggelse og veikryss|Tettstedet [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]], med Fosenhallen til høyre i bildet og videregående skole bakenfor hallen.]]
{{se også|Grunnkretser i Ørland kommune}}
Befolkningen er spredt i flere grender og små tettsteder. 23 % av innbyggerne bor i de to kommunesentrene [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]] (tidligere ''Botngård'') og [[Brekstad]], som fra og med 2020 fordeler kommunesentrenes ansvar mellom seg, 

Bebyggelse finnes ellers på øyene [[Tarva]], [[Garten]], [[Storfosna]] og [[Kråkvåg]]; og grendene / [[tettsted]]ene [[Beian]], [[Grande]], [[Uthaug]], [[Opphaug]] og [[Ottersbo]] i gamle Ørland, og [[Høybakken]], [[Ervika (Bjugn)|Ervika]], [[Vallersund]], [[Lysøysundet]] og [[Karlestrand]] i tidligere Bjugn kommune. Kommunen har lenge utgjort et felles et felles bo- og arbeidsmarked, med utstrakt pendling mellom de to kommunesentrene, som ligger 14 km fra hverandre. 

Ørland kommune samarbeider med de tre andre Fosen-kommunene gjennom [[Fosenregionen interkommunalt politisk råd]].

Ørland kommune utgjør fire sogn i [[Fosen prosti]] i [[Den norske kirke]] (Ørland, Bjugn, Nes og Jøssund), med sju menighetskirker: [[Ørland kirke]] (1200-tallet), [[Storfosna kirke]] (1913), [[Bjugn kirke]] (1637), [[Hegvik kirke]] (1858),<ref>''Hegvik kirke 150 år : 1858-2008''. Bjugn, 2008. 35 sider. ISBN 9788230310007</ref> [[Nes kirke (Bjugn)|Nes kirke]] (1878),  [[Tarva kapell]] (1973), og [[Jøssund kirke]] (1875).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fosen : natur, kultur og mennesker | isbn = 8271640313 | forlag = Adresseavisens forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848177 | side =199-205 }}</ref> [[Ørland stasjonskapell]] og [[Austrått borgkapell]] er ikke sognekirker. 

Den tidligere [[Fosen tingrett]], som dekket åtte kommuner, hadde sete på Brekstad. [[Trøndelag tingrett]], som ble opprettet i 2021, har fortsatt rettssted på Brekstad.

Lokalavisen [[Fosna-Folket]] utgis på Brekstad; med papiravis to ganger i uka.

=== Forsvarskommune ===
[[Ørland flystasjon]] er den største av [[Luftforsvaret]]s [[flystasjon]]er, og opererer [[Lockheed Martin F-35 Lightning II|F-35 jagerfly]] og [[AgustaWestland AW101|Sar Queen]] redningshelikoptre. Flystasjonenen er fremskutt operasjonsbase for [[NATO]]s overvåkingsfly [[Boeing E-3 Sentry|E-3/AWACS]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/nato-investerer-pa-orland/|tittel=NATO INVESTERER PÅ ØRLAND|besøksdato=2023-12-28|dato=8. november 2023|forlag=Forsvarsbygg}}</ref> Stasjonen er alliert treningssenter for luftstyrker fra NATO og [[Partnership for Peace|Partnerskap for fred-landene]]. Som treningssenter har flystasjonen gjennomsnittlig om lag 80&nbsp;000 gjestedøgn i året.<ref>mil.no: [http://www.mil.no/luft/start/omlf/stasjoner/orland/ ''Ørland hovedflystasjon''] {{Wayback|url=http://www.mil.no/luft/start/omlf/stasjoner/orland/ |date=20090506054216 }}</ref>

Flyplassen ble anlagt av de tyske okkupasjonsstyrkene under [[andre verdenskrig]] i årene 1941–44. Den ble nedlagt i 1945 og gjenåpnet som base for [[338 skvadron]] i 1954.

===Samferdsel===
[[Hurtigbåt]]forbindelsen [[Kystekspressen]] går mellom Brekstad og [[Trondheim]] åtte ganger daglig. Det er også forbindelse videre til [[Hitra]] og [[Kristiansund]]. [[Ferjesambandet Brekstad–Valset]] er en forbindelse over [[Trondheimsfjorden]]. Sambandet er en del av [[fylkesvei 710|riksvei 710]] fra Orkanger til Krinsvatn. 

Øya [[Garten]] har siden 1923 vært forbundet med bro til fastlandet. Bro mellom Storfosna og Kråkvåg åpnet i 2003. Mellom Garten og Storfosna går det ferge langs [[Fylkesvei 242 (Sør-Trøndelag)|fylkesvei 242]]. Ferga betjener også [[Leksa]] i [[Agdenes]] kommune. [[Fergesambandet Djupfest–Tarva]] på [[Fylkesvei 6734]] forbinder Tarva med fastlandet.

[[Danish Air Transport]] driver ruteflyvninger mellom [[Ørland lufthavn]] og [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]], [[Gardermoen]].

=== Skole og helse ===
Kommunen har fire offentlige barneskoler: Opphaug, Brekstad, Botngård og Vallersund. Brekstad skole åpnet i 2018 og erstattet gamle Hårberg skole, som ble kjøpt opp av [[forsvarsbygg]] i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/nyhetsarkiv-kampflybase/harberg-skole-overtatt/|tittel=Hårberg skole overtatt|besøksdato=2022-01-14|språk=no|verk=www.forsvarsbygg.no}}</ref> Det er to ungdomsskoler; Brekstad og Botngård. Nord i kommunen, i [[Lysøysundet]], drives Fagerenget [[montessoriskole]].
Kommunens ungdom sogner til [[Fosen videregående skole]] i [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]].

[[Steinerskoler|Steinerskolen]] i Fosen var i drift fra 1996 til 2012, først på [[Vallersund gård]], fra 1999 på [[Austråttgården]], og fra 2010 i lokaler etter den nedlagte [[Ørland videregående skole]] på Brekstad.  

Helsetjenestene i kommunen er samlet på Ørland Medisinske Senter på Brekstad<ref>Brynhild Vik, mfl. ''Omsorg for dem som trenger det mest : sanitetsarbeid i Ørland gjennom 100 år''. 2004. ISBN 82-303-0297-9</ref> og Bjugn Helsesenter i Bjugn. 
=== Politikk ===
{{utdypende|Kommunestyrevalg i Ørland}}
==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti5 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti3 =	[[Høyre]]	
|parti11 =	Andre	
|parti2 =	[[Senterpartiet]]	
|parti6 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti9 =	[[Venstre]]	
|parti8 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]	
|parti4 =	[[Industri- og Næringspartiet]]
|parti7 =	[[Rødt]]    
|parti10 =	[[Norgesdemokratene]]
|parti1prosent = 	24,0	
|parti2prosent =	22,3	
|parti3prosent =	20,8	
|parti4prosent =	13,4	
|parti5prosent =	6,3	
|parti6prosent =	3,8	
|parti7prosent =	2,7	
|parti8prosent =	2,6
|parti9prosent =	2,3
|parti10prosent =	1,9
|parti11prosent =	
|parti1stemmer = 	1 171	
|parti2stemmer = 	1 087	
|parti3stemmer = 	1 012	
|parti4stemmer = 	652	
|parti5stemmer = 	308	
|parti6stemmer = 	183	
|parti7stemmer = 	131	
|parti8stemmer = 	128	
|parti9stemmer = 	111
|parti10stemmer = 	 93
|parti11stemmer = 	
|parti1stemmerendring =		−645
|parti2stemmerendring =		−637
|parti3stemmerendring =		+120
|parti4stemmerendring =		+652
|parti5stemmerendring =		+88
|parti6stemmerendring =		−38
|parti7stemmerendring =		+131
|parti8stemmerendring =		−20
|parti9stemmerendring =		+21
|parti10stemmerendring =	+93	
|parti11stemmerendring =	−85
|parti1prosentendring = −10,9	
|parti2prosentendring = −10,9	
|parti3prosentendring = +3,6	
|parti4prosentendring = +13,4	
|parti5prosentendring = +2,1	
|parti6prosentendring = −0,5	
|parti7prosentendring = +2,7	
|parti8prosentendring = −0,2	
|parti9prosentendring = +0,5	
|parti10prosentendring = +1,9	
|parti11prosentendring = −1,6	
|parti1seter = 	8	
|parti2seter = 	7	
|parti3seter = 	6	
|parti4seter =	4	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =	1	
|parti8seter =	1	
|parti9seter =	1	
|parti10seter=		
|parti11seter=		
|parti1seterendring =	−4	
|parti2seterendring =	−5	
|parti3seterendring =		
|parti4seterendring =	+4
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =	−1	
|parti7seterendring =	+1	
|parti8seterendring =		
|parti9seterendring =	+1	
|parti10seterendring =		
|parti11seterendring =		
|parti1formannskap =	 2	
|parti2formannskap =	 2	
|parti3formannskap =	 2	
|parti4formannskap =	 1	
|parti5formannskap =	 	
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =	 	
|parti9formannskap =	
|parti10formannskap =	
|parti11formannskap =	
|valgdeltakelse =	61,1	
|sumstemmer = 	5 005	
|sumseter = 	31	
|sumformannskap = 	7	
|ordfører= [[Hallgeir Grøntvedt]] 		
|ordførerparti = Sp		
|varaordfører=  Mona Sjøli		
|varaordførerparti= H		
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.orland.kommune.no/tjenestemeny/politikk-planer-og-organisasjon/politikk/styrer-rad-og-utvalg/ |utgiver= Ørland kommune|tittel=Styrer, råd og utvalg 2023 - 2027}}</ref>	
}}

== Næringsliv ==
Regionens største arbeidsplass er militærleiren [[Ørland flystasjon]]. Flystasjonen har (2020) 1000 ansatte og 500 vernepliktige og har regelmessig besøk fra andre NATO-land.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P9x7qX/luftforsvar-i-krisetid-her-smoeres-det-1500-matpakker-hver-dag Luftforsvar i krisetid: Her smøres det 1500 matpakker hver dag]; VG, 24.4.2020</ref>  Etter «kampflybasevedtaket» i Stortinget 2012 har [[Luftforsvaret]] flyttet kapasitet fra [[Luftforsvarsbase Bodø|Bodø]] til Ørland.<ref>[https://www.orland.no/om-flybasen/fakta/ Ørland flystasjon er Norges nye kampflybase og hovedbase for kampflyet F-35]; orland.no</ref><ref>[https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/nyhetsarkiv-eldre-nyheter/2015/stortinget-har-vedtatt-investeringer-til-kampflybase-orland/ Stortinget har vedtatt investeringer til kampflybase Ørland]; forsvarsbygg.no, 17. juni 2015 </ref> 

[[Mascot Høie]], etablert 1986, er kommunens største industribedrift og produserer dyner, puter og sengetøy. Bedriften har 70 % av det norske markedet.<ref name="øsp08"/> Konsernadministrasjon og produksjon av dyner og puter ligger på Brekstad, og sysselsetter 120–130 personer (2018).<ref>[https://www.orland.no/mascot-hoie-gar-foran/ Massiv eksport fra Ørland: Mascot Høie går foran]; orland.no, 2018 </ref> 

Det er forfabrikker i [[Lysøysund]] ([[Lysøysund Sildoljefabrikk]]) og Bjugn. [[Grøntvedt]], tidligere [[Grøntvedt Pelagic]], som ble etablert i 1988, sysselsetter rundt 100 og foredler sild, makrell og andre pelagiske arter i anlegg på Uthaug og Kråkvåg.<ref name="øsp08"/>

Lakseoppdrettselskapet [[Mowi]] har to virksomheter i kommunen. Mowi Feed AS Avd Valsneset ligger på Valsneset Industripark på Oksvoll,<ref>[https://www.orland.no/valsneset-industriomrade/ Valsneset Industriområde]; orland.no</ref> mens Mowi Avd Bjugn ligger i Lysøysund. 

Landbruket sysselsatte i 2010 ca 8% av befolkningen og næringen er dominerende i landskapsbildet.<ref>SINTEF Verdiskapningsanslyse for Kysten er Klar</ref> De viktigste landbruksproduktene i Ørland er [[melk]], [[korn]] og [[kjøtt]].<ref name="øsp08">Kilde for opplysningen er [https://www1.portalbank.no/4290/omoss/regnskap/Sider/default.aspx Ørland Sparebanks årsberetning for 2008]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Ørland sparebank (etablert 1849) og [[Bjugn Sparebank]] (opprettet 1891) er begge selvstendig [[sparebank]]er tilknyttet [[Eika Gruppen]]. Eldre banker som nå er fusjonert med disse to omfatter [[Bjugn Sparekasse]], [[Jøssund Sparebank]] og [[Ørland Sparekasse]].<ref>Morten Haugen. «Sparebankhistorie og bankbøker i Fosen» I: ''Årbok for Fosen'' 1999</ref><ref>Årbok for Fosen. 1984 | https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053181126_001</ref> 

Både [[Ørland Kysthotell]] og Hovde Gård har hovedvekt på konferansemarkedet.<ref name="øsp08"/> Det er også noe rorbuturisme som særlig er rettet mot det tyske markedet.

==Historie==
[[Fil:Trondheims fjord.JPG|thumb|[[Trondheimsfjorden]]s munning, med [[Garten]] og [[Grande]] til venstre]]
[[Fil:Austrattborgen.jpg|thumb|[[Austråttborgen]] ved [[Trondheimsfjorden]] er en unik norsk herregård]]
Ørlands kommunehistorie er lang og omskiftelig. Den Ørland kommune som ble opprettet i 1837, omfattet langt på vei det samme området som dagens kommune. Forskjellene er at Agdenes sør for Trondheimsfjorden og den sørøstre delen av [[Stjørna]] kommune var en del av Ørland, mens [[Jøssund]] sogn i nord tilhørte [[Åfjord]] prestegjeld og kommune. 

Den første versjonen av Ørland kommune ble delt i Ørland og [[Bjugn]] i 1857.<ref>Morten Olsen Haugen {{SNL}}</ref> Delingen omfattet både prestegjeldet og kommunen. [[Agdenes]] ble egen kommune i 1896, mens Bjugn kommune ble delt i tre i 1899: Bjugn, [[Nes (Bjugn)|Nes]] og [[Stjørna]]. En utvidet Bjugn kommune ble opprettet i 1964 med en litt annen sammensetning enn før 1899, basert på Schei-kommisjonens premisss om landbasert ferdsel. Den nye besto av Bjugn, Nes, den nordvestlige del av Stjørna og Jøssund. Denne Bjugn kommune ble i 2020 slått sammen med den arealfattige Ørland kommune som hadde hatt samme grenser fra 1896 til 2019.
=== Før 1900 ===
Utgravninger - sist av flere langhus på Reksterberget, Hovde - har vist at Ørland må ha vært noe av et regionsenter allerede i [[jernalderen]]. Et av langhusene har en spesiell bygningsstruktur som kan ha hatt en rolle i maktutøvelse, som tollbod eller tingsted.<ref>Geir Grønnesby «Eldre jernalders hus og hall på Hovde i Trøndelag» I: ''Viking'', 1999. Geir Grønnesby «Langhus fra eldre jernalder på Hovde» I: [[Fosen historielag|''Årbok for Fosen'']] 2000.</ref> En bygdeborg fra [[folkevandringstiden]] (ca. år 500) ligger på [[Borgklinten]], øst for Ottersbo og Austrått. Med sin beliggenhet ved Trondheimsfjordens munning, må Ørland har vært et egnet sted for en som ville utøve makt, eller kontrollere handel.

Herresetet [[Austråttborgen]] er kommunens fremste minnesmerke. Aktiviteten her er kjent tilbake til rundt år 1000. Det har vært kongsgård / herregård på Austrått siden ca. år 1000, og flere kjente personer er knyttet til stedet. I tiden rundt [[slaget ved Stiklestad|slaget på Stiklestad]] satt [[Finn Arnesson]] på Austrått. Hans hustru Bergljot var brordatter av [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]]. Finns datter [[Ingebjørg Finnsdatter|Ingebjørg]] ble jarlehustru på [[Orknøyene]]. [[Inger Ottesdotter Rømer|Fru Inger til Austrått]] (1473–1555) og [[Ove Bjelke]] (1611–1674) er knyttet til Austråttborgen. Ove Bjelke utformet borgen slik den står i dag – en herregård med sans for symmetri og maktsymboler. Anlegget ble bygget rundt en middelalderkirke, og sto ferdig ca. 1656. Borgen brant i [[1916]], og var ferdig restaurert i 1961.

[[Storfosen gods]] har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. På eiendommen finnes blant annet ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. [[Uthaugsgården]], som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestgiveri, posthus, [[Telegrafverket#Telegraf|telegraf]] og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum. Øygruppa og eiendommen [[Tarva]] tilhører Uthaugsgården inntil det ble overdratt til svigersønnen [[Johan Andreas Johansen]] i 1891.

På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med [[sorenskriver]] og [[fogd|fut]]. [[Fosen fogderi]] og [[Fosen tingrett|Fosen sorenskriverembete]] rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. 

Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Ørland meieri, etablert 1878, ble nedlagt i 2011.<ref>Bakken, Johan (red.). ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806007 Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003]''. 2003. ISBN 82-996641-0-1.</ref>  Tidligere hadde det vært meierier i Bjugn (Furunes, 1989-1977), Beian (1897-1911), Hellem (1899-1963), Lysøysund (1899-1916), Uthaug (1894-1920), og Vallersund (1891-1917).<ref>Morten Haugen. «Meierier og meierihistorier i Fosen» I: ''Årbok for Fosen'', 2011.</ref> Ørland har hatt kornmølle så langt tilbake man finner kilder, sildoljefabrikk i Lysøysund fra 1910 og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Valmot, Odd | utgivelsesår = 1953 | tittel = A/S Lysøsund sildolje & kraftforfabrik | forlag = [Selskapet] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020908166 | side = }}</ref>
=== Etter 1900 ===
På 1900-tallet opplevde Ørland flere faser av endringer. Den tyske okkupasjonen ga jobbetid, og en flyplass som i første omgang førte til en grunnleggende landskapsforandring. Flere fangeleirer, blant annet [[Austråttleiren]] og leirer på Uthaug og Hovde ga befolkningen sterke inntrykk, og førte i etterkrigstiden til etablering av [[Partisanmarsjen]] og at Fosen i sin tid var et kjerneområde for [[Norsk-jugoslavisk samband]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Asbjørn Øksendal]] | utgivelsesår = 1969 | tittel = Når nøden er størst | forlag = Nordenfjeldske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504007 | side = }}</ref><ref>''Partisanmarsjen = Partizanski marj''. Redigert av Ragnar Jenssen, mfl. 1982. 48 sider, parallell norsk og jugoslavisk tekst</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Arnt Tore | utgivelsesår = 1997 | tittel = Krigstid og fangeliv på Ørland 1940-45| forlag = Saga T.S.T. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061408000 | side = }}</ref><ref name=hovd>Rune Hovd mfl. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080906049 Ørland hovedflystasjon: okkupasjon – kald krig – ny tid – lokalsamfunn]''. 2004. ISBN 82-303-0182-4.</ref> Etter krigen ble flyplassen gjenåpnet som [[NATO]]-anlegg i 1954. I og med denne etableringen ble Luftforsvaret også en svært aktuell jobbmulighet og karrierevei for ørlendingene. I dag er [[Ørland flystasjon]] Fosens største arbeidsplass. Militæret fører med seg godt utdannede ektefeller, og gir Ørland god dekning innenfor kvinneyrker som lærer og sykepleier.<ref name=hovd/><ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1994 | tittel = Norsk militært tidsskrift| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011980059_005 | side =13-15 | forfatter =Tor Einar Ophaug | artikkel = Etableringen av Ørland hovedflystasjon og reaksjonene i lokalsamfunnet  }}</ref>

Ørland hadde meieriskole fra 1894 til 2001.<ref>Vidar Bakken og Ole Chr. Hov. ''Ørland meieriskole 100 år 1894–1994: jubileumsskrift''.  1994. ISBN 82-993120-0-0.</ref> [[Fosen videregående skole]] ble etablert i 2000 med utgangspunkt i en Ørland husmorskole fra 1923 og Ørland yrkesskole fra 1960 og Fosen Gymnas fra 1967.<ref>[[Alf Bjørkum]]. ''Ørland videregående skole: 25 år 1960–1985''. Brekstad, 1985.</ref><ref>Birger Steiro. ''Historien om Fosen videregående skole : 1967-2000''. Bjugn, 2000 ISBN 82-8024-000-4</ref> Skolene ble samlet i 2007 i et utvidet skoleanlegg i [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]].

Utviklingen i kommunikasjon og bedret samferdsel, og endringene i Luftforsvarets arbeidsoppgaver, har gjort Ørland til en pendlerkommune, både til og fra.<ref>Kilde for tall om pendling er [http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1621/fob_1621_tabeller.pdf Folke- og boligtellingen 2001], pendlingen til/fra Trondheim har tiltatt etter 2001.</ref> [[Kystekspressen]] ble i 2007 utvidet fra 4 til 6 daglige avganger hver vei, med en egen pendlerrute til/fra Trondheim. Flere forsvarsfamilier bor utenfor kommunen, mens den forsvarsansatte tjenestegjør i perioder. Mange bor i Ørland/Bjugn og dagpendler til jobb eller studier i Trondheim, og pendling til Ørland er også økende. Nabokommunene Bjugn og Ørland utgjør ett felles arbeidsmarked og en felles fritidsarena, og det er utstrakt «pendling» over kommunegrensa.

== Kultur ==
[[Fil:Kjeungskjaer 2005-08-22.jpg|thumb|[[Kjeungskjær fyr]], utenfor Uthaug {{byline|Gerd A.T. Müller}}]]
Ørlendingene snakker [[fosendialekt]], men på grunn av innflytting er dialekten lite distinkt. Man bor ''på Brekstad'', ''i Ørland'', ''i Bjugn'', ''i Lysøysundet'' og ''på Ørlandet''.

Kommunevåpenet er «''venstre skrådelt sølv og svart''». Det er tegnet av [[Hallvard Trætteberg]] og ble innført som gamle Ørland kommunes våpen i 1979. Våpenet er en speilvendt versjon av [[Inger Ottesdotter Rømer|Fru Inger til Austråtts]] og Rømerættens slektsvåpen. Tidligere Bjugn kommune hadde som kommunevåpen et gult ror på blå bunn, innført i 1989.

Maleren [[Hans Ryggen]] og veveren [[Hannah Ryggen]] bodde i Ørland. [[Astrid Dahlsveen]] har laget en skulptur som et minnesmerke over dem. Den ble i 1994 reist på Brekstad havn. Statuen, som forestiller paret og deres datter i en båt, har hentet sitt motiv fra hennes vev ''6. oktober 1942''. 

I Bjugn ligger bibliotek og kultursal i anlegget til [[Fosen videregående skole]]. [[Ørland kultursenter]] (åpnet 2009) på Brekstad ligger sammenbygget med Næringens Hus, [[Ørland Kysthotell]] og hurtigbåtterminal. Senteret inneholder [[Hannah Ryggen-senteret]], bibliotek, kino, scener, kulturskole og galleri. Etter kommunesammenslåing er kulturhus og idrettsanlegg ([[Fosenhallen]] i Bjugn og Ørland Sparebank Arena på Brekstad) i begge kommunesentrene samlet i én organisasjon; Roret Ørland KF<ref>[https://roretorland.no/ roretorland.no]</ref>

Den eldste delen av musikklivet er mannskoret Ørland sangforening, etablert 1876. Musikklaget Kornetten ble etablert i 1886. Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen.<ref>[http://www.orland.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2020 Tekst og melodi til Ørlandssangen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Ottar Solbue. «Korsang på Ørlandet» I: ''Årbok for Fosen'', 1976</ref> «Bjugn-sangen» ble skrevet av Johan E. Wasskog i 1930-åra. 

Stiftelsen Frohavet arrangerer [[kystkulturdagene i Lysøysund]], som avholdes hver august med forskjellig tema.<ref>[https://www.frohavet.no/ frohavet.no]</ref> 

===  Museer og kulturvern ===
{{utdypende|Liste over kulturminner i Ørland}}
[[Austråttborgen]] er en herregård fra 1600-tallet. Den er åpen for publikum i sommermånedene. [[Uthaugsgården]] er et godt bevart gårdsanlegg med røtter i 1700-tallet og drives nå som museum.  

Kommunen har to historie- og museumslag, et for hver av de tidligere kommunene. Lagene utgir medlemsbladet ''Møllkula'' sammen, to ganger i året. [[Bjugn bygdetun Mølnargården]] driver museum i et tidligere gårdsanlegg på nordsiden av [[Bjugnfjorden]]. [[Yrjar heimbygdslag]] i gamle Ørland eier den bevarte husmannsplassen Tinden på Uthaug, Guriannastua nær Ottersbo og Museumsnaustet i Sjøgata på Uthaug. Laget har arkiver og gjenstandssamlinger i kjelleren på Austråttgården. Kystkulturgruppa Kjeungen har driftsavtale med [[Kystverket]] om forvaltning og bruk av [[Kjeungskjær fyr]] og eier dessuten Guldteigbrygga i Uthaug havn.  

[[Austrått fort]] er et kystartillerianlegg fra andre verdenskrig. Fortet eies av [[Nasjonale Festningsverk]]. Fosen krigshistoriske samlinger er et dugnadsbasert museum i tilknytning til fortet.

===Tusenårssted===
Kommunenes [[tusenårssted]]er var [[Austråttgården]] og [[Bjugn bygdetun Mølnargården|Mølnargården]].  

=== Ørland kommunes kulturpris ===
* 2005: Turninstruktør Wenche Sørdal
* 2006: Organist, komponist og dirigent Bernt Gjelvold
* 2007: Søndagsskole- og misjonsforeningsleder Liv Olevik
* 2008: Kunst- og kulturparet Svein og [[Aud Lilleengen]]
* 2009: Billedhuggeren [[Astrid Dahlsveen]]
* 2010: Leif Gangås for arbeidet med å tilrettelegge [[Austråttlunden]] som fritidsområde
* 2011: [[Yrjar heimbygdslag]]
* 2015: Ørland Teaterlag
=== Bjugn kommunes kulturpris ===

== Se også ==
*  [[Kommunestyrevalg i Ørland]] 
* [[Liste over ordførere i Ørland]] og [[Liste over ordførere i Bjugn]]
==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Inge Rian. ''Ørlandsboka'', bd 1-3. Ørland kommune, 1986-92. Gårds- og slektshistorie. Rettelseshefte utgitt 1995
*  Gårds- og slektshistorie for Bjugn er utgitt grendevise i 20 stensilerte kompendier mellom 1995 og 2012.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fosen : natur, kultur og mennesker| isbn = 82-7164-031-3 | forlag = Adresseavisens forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848177 | redaktør = Stein Arne Sæther}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det var en gang : bilder og tekst fra vår nære fortid. 1 : Gamle foto fra Bjugn | isbn = 8299519918 | forlag = Bjugn Bygdatunlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004138 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap | isbn = 82-7385-170-2 | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071700050 | side = }}
* Vigdis Hoff Hoøen. ''Ørland sparebank, ikke bare bank... '' Brekstad, 1999. ISBN 82-995069-0-5
* {{ Kilde bok | forfatter = Fuglerud, Thor | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ørland hovedflystasjons historie | forlag = Stasjonen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052748014 | side = }}
* Terje Sørensen. ''Ørlandsbok, skolehistorie''. Yrjar heimbygdslag, 2006. ISBN 978-82-997464-0-3
* Terje Sørensen. ''Ørlandsbok, kirkehistorie og kristenliv''. Yrjar heimbygdslag, 2008. ISBN 978-82-997464-1-0
* Terje Sørensen. ''Ørlandsbok : musikkhistorie''. Yrjar heimbygdslag, 2016 ISBN 9788299746427
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1937 | tittel = Ørland kommune gjennem hundrede år 1837-1937 | utgivelsessted = Brekstad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031608066 | side = }}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.ssb.no/kommunefakta/orland Kommunfakta Ørland]; Statistisk sentralbyrå
* [https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/tjenestesteder/orland Ørland]; forsvaret.no
* [https://www.orland.no orland.no], turistinformasjon
* [http://www.fosna-folket.no/ Fosna-Folket]
* [http://www.yrjarheimbygdslag.no/ Yrjar heimbygdslag]
* [https://www.molnargaarden.no/ Bjugn Bygdatun Mølnargården]

{{Trøndelag}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ørland| ]]
[[Kategori:Halvøyer i Trøndelag]]
{{anbefalt}}