Redigerer Øretinget

'''Øreting''' eller '''Øyrating''' var et tingsted i [[Trøndelag]], lokalisert på Øra ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og ved [[Lade]] i nåværende [[Trondheim]] by. Her rådde Trøndelagen, den region hvor trøndernes lov rådde. [[Harald Hårfagre]] gjorde [[Lade#Lade gård|Lade gård]] i [[Strinda]] til kongsgård. Det ble sagt at «her var landets rette kraft og styrke», noe som senere ble markert ved at ''kun'' den som ble hyllet på Øreting kunne anses for å være [[Norge]]s rettmessige [[konge]].

I motsetningen til [[Østlandet]], et samfunn delt av mindre deler, hver med sin uavhengige småkonge, var de trønderske [[fylke]]ne langs [[Trondheimsfjorden]] i historisk tid bundet sammen til et større, mer organisert samfunn tilnærmet en bonde[[republikk]]. Trøndelag besto av åtte [[Fylke (norsk historie)|småfylker]] som var delt mellom de fire [[Inntrøndelag|inntrønderske]]  og de fire [[Uttrøndelag|uttrønderske]] fylker, se nedenfor. Hvert fylke fra munningen av fjorden ved [[Agdenes]] og innover hadde hver sine høvdinger og hvert fylke hadde sitt fylkesting.{{sfn|Andersen|1977|s=58}}

== De trønderske fylkene ==

De fire inntrønderske fylkene var
# '''[[Sparbyggjafylke|Sparbyggjafylki]]''' – nåværende [[Steinkjer]] og [[Snåsa]].
# '''[[Øynafylke|Eynafylki]]''' – nåværende [[Beitstad]], [[Inderøy]] og [[Verran]].
# '''[[Verdølafylke|Verdølafylki]]''' – nåværende [[Verdal]].
# '''[[Skøynafylke|Skeynafylki]]''' – nåværende [[Skogn]], [[Ytterøy]] og [[Mosvik]].

De fire uttrønderske fylkene var
# '''[[Stjórdølafylki]]''' – nåværende [[Stjørdal]], [[Meråker]], [[Selbu]] og [[Tydal]].
# '''[[Strindafylke|Strindafylki]]''' – nåværende [[Strinda]], [[Malvik]], [[Leksvik]], [[Frosta]] og [[Åsen (Levanger)|Åsen]].
# '''[[Gauldølafylke|Gauldølafylki]]''' – hele [[Gauldalen]], [[Tiller]], [[Leinstrand]] og [[Klæbu]].<ref>På grunn av manglende sider i Aslak Bolts jordebok er det usikkert om Klæbu tilhørte Gauldøla fylke, men i nyutgaven av 1997 presenteres dette som ganske sikkert.</ref>  
# '''[[Orkdølafylke|Orkdølafylki]]''' – hele [[Orkladalføret]] og [[Børsa]], [[Skaun]], [[Buvik]]a og [[Byneset]].

Uttrøndernes tingsted var på Øra ved Nidelvosen og Lade gård. Lade er avledet fra lasteplass, opplagssted eller markedssted. Inntrønderne holdt sitt tilsvarende [[Ting (forsamling)|ting]] ved [[Mære]] i [[Sparbu]]. Etter hvert ble denne sammenslutningen utvidet og uttrønderne og inntrønderne sluttet seg sammen til ett lovforbund, og Øreting ble da felles for hele Trøndelag.

== Hyllet Norges konge ==

* '''[[Olav Tryggvason]]''' ble hyllet som konge over hele riket på Øreting etter at [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] ble drept i [[995]]. 
* Etter at '''[[Olav Haraldsson]]''' hadde seiret i [[slaget ved Nesjar|sjøslaget ved Nesjar]] i [[1016]] ble han tatt til Norges konge på Øretinget. 
* I [[1028]] kom den [[Danmark|danske]] kongen '''[[Knud den mektige]]''' selv til landet med en flåte på 50 skip og ble hyllet på Øretinget som norsk konge. Olav Haraldsson måtte rømme til [[Sverige]].
*'''[[Magnus den gode|Magnus Olavsson (den gode)]]''', sønn av Olav Haraldsson (den hellige), ble tatt til konge på Øreting i [[1035]].
* '''[[Sigurd Munn]]''', sønn av [[Harald Gille]], ble valgt til konge på Øreting i [[1136]], samtidig som broren [[Inge Krokrygg]] ble valgt til konge på [[Borgartinget]]. 
* '''[[Øystein Møyla]]''', sønn av [[Øystein Haraldsson]], ble tatt til konge på Øreting [[1176]], men falt i [[slaget på Re]] året etter. 
* '''[[Sverre Sigurdsson]]''', [[birkebeiner]]kongen, ble uttropt til Norges konge på Øreting i [[1177]], men salvet og kronet til konge i [[Bergen]] i [[1194]]. 
* Da hertug '''[[Skule Bårdsson]]''' reiste opprørsfanen mot kong [[Håkon Håkonsson]] lot han seg hylle til konge på Øreting [[1239]], men ikke med geistelighetens velvillighet. Han måtte føre [[St. Olavs skrin]] med tvang ut av [[Nidarosdomen|Kristkirken i Nidaros]]. 

Deretter ser det gamle tingstedet til å miste sin betydning før det i våre dager igjen får [[symbol]]sk verdi ved at det norske kongehuset drar til [[Trondheim]] og [[Nidarosdomen]], enten for å bli salvet eller for å gifte seg.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Henry Røsoch, ''Trondheims historie'', utgitt i 1939 av Trondheim kommune på [[F. Bruns Bokhandel]] forlag.
*{{Kilde bok
  | ref=  {{SfnRef|Andersen|1977}}
  | forfatter= [[Per Sveaas Andersen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=8200024121 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 
 }}

*{{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Sandnes|1971}}
  | forfatter= [[Jørn Sandnes]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1971
  | artikkel=
  | tittel= Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Bolt|1997}}
  | forfatter= [[Aslak Bolt]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | tittel= Aslak Bolts jordebok
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=[[Riksarkivet]]
  | side=
  | isbn=8254800529  
  | id=
  | språk=
  | kommentar=ny utgave
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Politiske forsamlinger]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Kultur i Trondheim]]
[[Kategori:Trøndelags historie]]