Redigerer Ølfugl

[[Fil:Ølfugl,_Norsk_Folkemuseum_NF.1992-0442.jpg‎|mini|Ølfugl fra [[Lesja]] i [[Oppland]]. Den ble innkjøpt til [[Nordiska museet]] i 1881 og er nå deponert på [[Norsk Folkemuseum]]. Lengde 17 cm. NF.1992-0442]]
'''Ølfugl''' brukes om drikkekar eller øser av tre med fugleform. De har hank eller skaft formet som et fuglehode, og de har gjerne en stjert på motsatt side. De fleste bevarte ølfugler er fra [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]], og de har vært brukt i bygdemiljøer. De forekommer også som «tvillingfugler» der to parallelle fugler henger sammen, og de har da gjerne et hull slik at ølet kan renne fritt mellom dem.
[[Fil:Ølfugl_Norsk_Folkemuseum_NF.1895-1327.jpg‎|mini|Dobbelt ølfugl fra [[Singsås]], [[Midtre Gauldal]] i [[Trøndelag]]. Nå på [[Norsk Folkemuseum]]. Lengde 17 cm. NF.1895-1327]]
[[Fil:Bolle_med_ølfugl_Fot_Norsk_Folkemuseum_NF.08461-020.jpg‎|mini|Ølbolle med flytende ølfugl. Foto [[Norsk Folkemuseum]]. NF 08461-020]]

{|
|[[Fil:Bondebryllup i Hardanger (18052368634) (cropped).jpg|thumb|left|Tapping av [[øl]] i ølhøne under tradisjonelt bondebryllup i [[Ulvik]] i Hardanger i mai 1954.{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Betegnelsen knytter dem til [[øl]]drikking, men om enkelte er det opplyst at de og har vært brukt til [[melk]] og ''blande'' (en blanding av fermentert myse og vann). Ølfugler kunne brukes som selvstendige drikkekar, men mindre ølfugler kunne også brukes som øser til å drikke av når ølet ble servert i store [[ølbolle]]r. Ifølge tradisjonen lå de da gjerne og fløt i bollen når de ikke var i bruk.

[[Gås]], [[ender|and]] og [[pelikan]] er de vanligste fugleformene som er brukt som forbilder for ølfugler.

Andre betegnelser som har vært brukt på denne typen drikkekar er gjøytil, gås, høne, høneskål, [[kane (drikkekar)|kane]], kani, [[kjenge]], koks, mjokk-høne<ref>Til melk</ref>, orre, pelikan, skafse, øland, ølgås, ølhane, ølhøne, ølkjenge, ølkopp og øse.<ref>Østby (1983) s. 37</ref> Betegnelsen ølfugl blir også brukt om slike kar med tut.<ref>Se [[trøys]]</ref>
|}

==Se også==
* [[Kjenge]]
* [[Kane (drikkekar)]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gjærder, Per (1975): ''Norsk drikkekar av tre''. Bergen – Oslo – Tromsø. ISBN 82-00-06405-0
* Østby, Jon Birger (1983): ''Nomenklatur for drikkestell'', med tegninger av Torill Sand. Oslo
* Christie, Inger Lise (1987): ''Høne – and – orre : en gruppe fugleformete ølkar.'' artikkel i ''By og bygd nr 31. Norsk Folkemuseums årbok 1985-86'' s. 126-166. Oslo. ISBN 82-90036-29-9 
* Norheim, Per Terje (2018):''Ølhøner og andre drikkekar av tre''. ISBN 978-82-8313-176-5
* Brunstad, Sissel (2019): ''Norsk ølhistorie - frå Odins skål til i dag''. ISBN 978-82-7959-289-1

==Eksterne lenker==
* [http://digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&view=images&new_query=0&q=%C3%B8lfugl&commit=S%C3%B8k Ølfugler i DigitaltMuseum]
* [http://www.abm-utvikling.no/publisert/i-samarbeid/nomenklatur-for-drikkestell Nomenklatur for drikkestell]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Øl]]