Redigerer Øl

[[Fil:Beer wuerzburger hofbraue v.jpg|thumb|Et [[Ølglass|glass]] med [[pilsner]]øl.]]
[[Fil:GravityTap.jpg|thumb|[[Rauchbier]] tappes fra en øltønne.]]
'''[[Øl]]''' er en form for [[alkoholholdig drikke]] brygget på [[korn]]. 

==Etymologi==
[[Fil:François Louis Jaques Paysans fribourgeois au bistrot.jpg|thumb|François Jaques: ''Bønder nyter øl på et vertshus i Sveits'' – 1923.]]
Ordet «øl» kommer av det [[Norrønt|norrøne]] ''ǫl'', som i sin tur stammer fra [[Urgermansk|germansk]] ''*alúþ-'' og er beslektet med det [[engelsk]]e ordet ''[[Ale (øl)|ale]]''. [[Norrønt]] hadde også et annet ord, ''bjórr'', et [[lånord]] fra vestgermansk ''*beura-'' og beslektet med blant annet [[tysk]] ''Bier'', engelsk ''beer'' og [[fransk]] ''bière''.<ref name="DeCaprona">{{kilde bok | forfatter = De Caprona, Yann | utgivelsesår = 2013 | tittel = Norsk etymologisk ordbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kagge Forlag | side = 488}}</ref>

I norsk middelalder ble sterkt [[mjød]] helst brukt til gjestebud, mens øl var en daglig drikk. Sterkt øl ble kalt ''bjórr'', lett øl ble kalt ''munngått'' (eller ''damemunngått'' for den svakeste varianten).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992 | isbn = 8290289421 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111901043 | side = 3}} </ref>

==Historie==
Øl er kjent fra [[oldtiden]], og det første ølet ble trolig [[ølbrygging|brygget]] for mer enn seks tusen år siden. I [[Gilgamesj-eposet]] sies om villmannen Enkidu at han «visste ikke hvordan man spiser brød, eiheller hadde han lært å drikke øl». Men snart tømte han syv begre med øl, «hans hjerte ble lett, hans ansikt glødet, og han sang av glede». I [[Mesopotamia]] var humle ukjent, så ølet holdt seg ikke, men måtte drikkes snart.<ref>[https://www.realmofhistory.com/2017/09/22/oldest-beer-recipe-mesopotamia-ninkasi/ Alok Bannerjee: «Verdens eldste oppskrift på øl», ''Realm of history'' 22. september 2017]</ref> I [[Sumer]] rundt 2000 f.Kr. fantes det åtte slags byggøl og åtte slags hveteøl. Dette var tyktflytende, næringsrik drikke omtalt som «sterk» eller «rødbrun» eller «god mørk», populær også hos andre folkeslag. I det [[gamle Egypt]] drakk man heller øl enn vann som ofte var forurenset.<ref>[https://www.livescience.com/32424-when-was-beer-invented.html Ben Mauk: «When was beer invented?», ''Science'' 18. januar 2013]</ref>

I [[Norge]] hadde [[Gulatingsloven]] fra rundt år 1000 bestemmelser om streng straff for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for [[Jesus Kristus|Kristus]] og [[Jomfru Maria|Sankta Maria]], til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til [[biskop]]en.»<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/hoymiddelalder/K0901-Gulatingsloven-om-%C3%B8lbrygging.html «Gulatingsloven - om ølbrygging»]</ref> I første omgang var altså boten på tre øre, det vil si verdien av en halv [[ku]], men hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt [[fredløshet|utlegd]] og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til [[jul]] de siste tre årene.<ref>[[Sverre Bagge]] (2005): ''Mennesket i middelalderens Norge'', Oslo: Aschehoug, 82-03-23282-5, s. 101</ref> Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til [[biskop]]en. Gulatingsloven opererer også med begrepet «ølførhet»: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er [[hest]]efør og ølfør.<ref>[[Nils Retterstøl]] (1998): ''Menneskesinnets irrganger'', Oslo: Millennium, ISBN 82-517-8927-3, s. 124</ref> 
{{sitat|Enno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um ikkje så vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han verts sannskyldig i det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Men han har høve til å gå til skrifte og gjera kyrkjebot og verta verande i Noreg. Um han ikkje vil det, skal han fara ut or landeigni ''(riket)'' åt kongen vår.|Gulatingslovi (kapittel 7, [[Knut Robberstad]]s oversettelse)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Gulatingslovi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091205053 | side = 20}} </ref>}}

I Norge ble det i høymiddelalderen importert en økende andel tysk øl og mjød. De første kommersielle bryggeriene ble etablert på 1500-tallet. Gulatingsloven hadde påbud om juleøl der mengden skulle tilsvare mannens og konens vekt i malt. Ved fødsler og [[gravferd]] («gravøl») ble det avholdt selskap med øl. «[[Barsel]]» er en forvanskning av ordet «barnsøl». I [[Bergen]] var det på 1500-tallet over 100 «ølstuer».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992 | isbn = 8290289421 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111901043 | side = 3, 9-12}} </ref><ref name="DeCaprona" />

[[Landsloven]] sier at den som deltok i bygging av [[leidang]]sskip, skulle ha en halv bolle øl om dagen. En bolle var omtrent 4 liter, så det var snakk om et par liter øl. Ifølge et hospitalreglement skulle ansatte ha en just øl pr dag, i [[faste]]n to juster. (En just = 0,96 liter). [[Prest]]er var tildelt tre juster øl om dagen, i fasten fire, og kan forklare at prester tidvis ble opplevd som småfulle i tjenesten.<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 55)</ref>

På [[tingsted|tinget]] 7. juni 1627 i [[Kjelvik]] stevnet [[foged|futen]] i Finnmark bergensborgeren Anders Hansen for å ha spedd ut ølet han solgte med sjøvann. Tre [[samer]] fra [[Porsanger]] vitnet om dette, og [[sorenskriver]]en skrev i tingboken: «''Som de da fikk merke, var det blandet med sjø, og da de drakk derav, var de nesten forgiven'' [forgiftet]». [[Handelsmann]]en ble dømt til å fri seg med en [[døl|tolvmannsed]], dvs at elleve menn og han selv skulle sverge på hans uskyld, eller han måtte betale en stor bot.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 187), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> Fusk med ølet var altså en alvorlig sak, for vanligvis var det bare [[ubotamål]] som stilte krav om tolvmannsed.<Ref>''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2004-utgaven</ref>

I eldre tid ble norsk øl laget av [[bygg (korn)|bygg]] eller [[havre]] og tilsatt f.eks. [[bark]] for å gi brygget [[smak]]. [[Humle (plante)|Humle]] ble en del av oppskriften på 1100-tallet, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging.

[[Danmark|Dansk]] øl ble brygget med [[pors]] og [[malurt]], inneholdt lite [[etanol|alkohol]] og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller [[Tyskland|tysk]] øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.<ref>Bundgaard, Peder (1996): ''København – du har alt'', København: Borgen, ISBN 978-87-2-10049-96, s. 19</ref> 

Ved [[kongelig resolusjon]] av 13. oktober 1950 ble det oppnevnt en «ølmonopolkomité» for å «''utrede spørsmålet om det må ansees hensiktsmessig å innføre monopol på tilvirkningen av øl.''» Kommunene ble tilskrevet med beskjed om at til bruk for arbeidet trengtes «''opplysninger om verdien av bryggerienes eiendommer''».<ref>Mappe 407/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

[[Norsk øl og norsk bryggerinæring|Norsk øl]] brygges i dag vanligvis på humle og [[malt]] av bygg. Enkelte ølslag bruker [[hvete]]. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Tradisjonen med juleøl holdt seg lokalt frem til innpå 1900-tallet, men har overlevd bare øverst i [[Telemark]] og [[Hallingdal]], innerst i fjordene på [[Vestlandet]] - og i [[Stjørdal]], der ølet har mye røyksmak pga måten maltet er tørket på. [[Kveik]] har mer fruktsmak, og gjærer på få dager. På [[primstav]]en er [[juledag]] merket med et [[drikkehorn|ølhorn]], og 13. januar når julen er over, markeres med et ølhorn snudd opp ned. Øl laget på tradisjonelt vis har en [[alkoholprosent]] på mellom 6,5 og 12 %.<ref>Kjersti Busterud: «Har brygget øl til jul i minst tusen år», ''[[Bergensavisen]]'' 18. desember 2021</ref> Av den grunn ble det fra 1993 forvist til [[Vinmonopolet]], mens man utviklet et svakere juleøl som kunne selges fra butikk.<ref>[https://www.klikk.no/side3/vitenskap/smak-av-fremtidsjul-6977236 Henning Skjørsæter: «Smak av fremtidsjul»,] ''[[Vi Menn]]'' 26. november 2020</ref> I [[vikingtiden]] «drakk» man jul.<ref>[https://gemini.no/2009/12/drikkehornet-det-sterkeste-julesymbolet/ «Det sterkeste julesymbolet»]</ref> 

Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var blant annet avgjørende ved brygging av ''[[India Pale Ale]]'', som ble brygget i [[Storbritannia]] og nådde frem til salgsstedet i [[India]] ca. tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset [[ekvator]] to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «[[hvitvin]]».<ref>O'Hare, Mick (2006): ''Fins det noen som spiser veps?'', Oslo: Kagge, ISBN 82-489-0627-2, s. 199-201</ref>

'''Fatøl''' brukes i dag ofte om øl lagret på tanker. Tradisjonelt dreide det seg om øl lagret på [[eikefat]]. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere [[fargen på øl|farge]] enn pils, og mer utpreget smak.

I Norge er det [[tradisjon]] for lokale [[bryggeri]]er, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]], som i sin tur er eid av danske [[Carlsberg]]. Andre store bryggerier er [[Hansa bryggeri|Hansa]] og [[Aass]]. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget [[pilsnerøl]]. Mest solgt er danske [[Tuborg]].<ref> Pedersen, Vidar: [http://godtdrikke.net/norges-ti-mest-solgte-ol/ «Norges ti mest solgte øl»], ''Godtdrikke.net</ref>

=== Renhetsloven ===
I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516.<ref>{{Kilde www|url=http://derstandard.at/2000032650574/500-Jahre-ReinheitsgebotVon-wegen-Einheitsgebot|tittel=500 Jahre Reinheitsgebot: Von wegen Einheitsgebot|besøksdato=2016-04-22|verk=derStandard.at}}</ref> Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er [[gjær]] kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.{{tr}}

12. mars 1987 besluttet [[Den europeiske unions domstol]] at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for [[internasjonal handel]] med øl.<ref>[http://dokumentation.htu.tugraz.at/eu-recht/?dok=eugh0003&rub=eugh-e EuGH, Rs. 178/84 vom 12. März 1987 – Reinheitsgebot für Bier] {{Wayback|url=http://dokumentation.htu.tugraz.at/eu-recht/?dok=eugh0003&rub=eugh-e |date=20110821084934 }}</ref> I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som [[ris]], [[mais]] eller [[sukker]], til erstatning for noe av maltet.

== Overgjæret, undergjæret og spontangjæret øl ==
Øl deles inn i to hovedkategorier, lager og ale, der gjærtypen er blant faktorene som skiller de to. Lager, med pils som den vanligste undergruppen, er undergjæret, mens ale lages med overgjæring.

=== Undergjæret øl ===
Undergjæring vil si at gjæren faller til bunn i tanken og jobber seg oppover (bryter ned sukkerartene fra maltet). Tankene er derfor [[konisk]]e i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne [[gjær]]en. Undergjæret øl [[fermentering|gjærer]] langsomt (alt fra 6 uker til 6 måneder) ved lav temperatur (3,5-15 °C). Metoden ble først benyttet i [[Bayern]] i Tyskland, der ølet ble lagret i kalde [[grotte|huler]]. Metoden ble først [[vitenskap]]elig dokumentert da Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark lyktes i å isolere en enkelt gjærcelle i 1840. 

==== Øltyper - undergjærede ====
{|
|----- valign="top"
|
*Pilsner
|
*Märzenøl    
|
*Vienna lager
|
*[[Münchener|Münchener dunkel]]
|
*[[Bokkøl]]
|
|}

=== Overgjæret øl ===
Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 5-12 døgn) ved omkring 18-22 grader celsius. Det kalles overgjæret fordi gjæren ligger som et lag på toppen av ølet under gjæringen, i motsetning til undergjæret hvor gjæren fermenterer fra bunn til topp.  Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer. Overgjæring er mindre egnet til å omdanne sukker til alkohol, og vil derfor etterlate mer restsukker.

==== Øltyper - overgjærede ====
{|
|----- valign="top"
|
*[[Bitter (øl)]]
|
*[[Pale Ale]]
|
*[[India Pale Ale]]
|
|
*[[Porter]]
|
*[[Stout]]
|
*[[Hveteøl]] (Weiss; Wit)
|
*[[Klosterøl]]
|
*[[Kölsch]]
|
*[[Real ale]]
|
|}

===Spontangjæret øl===
[[Spontangjæret øl]] gjæres ved villgjær i luften, uten at vørteren tilsettes eget gjær. Typisk spontangjæret øl er belgisk [[lambic]] og [[geuze]].

== Verdens sterkeste øl ==
I 2009 lanserte det skotske bryggeriet [[BrewDog]] ølet ''Tactical Nuclear Penguin'' med en alkoholstyrke på 32 %.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/north_east/8380412.stm «World's strongest' beer with 32% strength launched»], ''BBC News'' 26. november 2009. Lest 11. juli 2013</ref> Dette ble regnet som verdens sterkeste øl fram til da, etter at det tyske bryggeriet Schorschbräu hadde hatt et øl med en styrke på 31 %. Schorschbräu svarte da med ''Schorschbock'', et brygg på 40 %, noe som var rekorden i to uker, fram til BrewDog produserte ølet ''Sink the Bismarck'' med en alkoholstyrke på 41 %.<ref>[http://www.thedrinksbusiness.com/2010/02/brewdog-one-beer-too-many/ Brewdog: One Beer Too Many?] - The Drink Business.</ref> Schorschbräu svarte da med en versjon av ''Schorschbock'' på 43 %<ref>[http://beerpulse.com/2010/05/schorschbrau-regains-lead-with-43-abv-beer-tv-report-stirs-up-controversy/ «Schorschbräu regains lead with 43 % ABV beer, TV report stirs up controversy»], ''Beerpulse.com''. 19. mai 2010</ref> BrewDog tok tilbake ledelsen med ølet ''The End of History'' på 55 %,<ref>[http://eater.com/archives/2010/07/22/beer-in-a-squirrel-brewdog-unveils-strongest-most-expensive-beer-ever.php «BrewDog Unveils the World's Strongest, Squirreliest Beer Ever»], ''Eater''. Lest 12. juli 2013</ref> og sa samtidig at de med dette gav seg i konkurransen.<ref>[http://www.brewdog.com/blog-article/341 «The End of History»] {{Wayback|url=http://www.brewdog.com/blog-article/341 |date=20121029152304 }}, ''Brewdog.com''. Lest 12. juli 2013.</ref> Schorschbräu svarte med Schorschbock 57 % finis coronat opus.<ref>[http://www.thedrinksbusiness.com/2012/10/the-worlds-10-strongest-beers/9/ «The World’s 10 Strongest Beers»], ''The Drinks Business''. Lest 12. juli 2013.</ref> I 2012 kom så det skotske bryggeriet Brewmeister med ølet Armageddon på 65 %, som nå er verdens sterkeste øl.<ref>[http://www.thedrinksbusiness.com/2012/10/the-worlds-10-strongest-beers/ «The World’s 10 Strongest Beers»], ''The Drinks Business''. Lest 12. juli 2013.</ref>

Bryggeriet Koelscip har laget to øl på 45 og 60 % som kom inn mot slutten av kappløpet, men disse blir ikke anerkjent i alle ølkretser, da det har blitt reist tvil om de er blandet med brennevin.<ref>[http://brookstonbeerbulletin.com/new-leader-emerges-in-battle-of-strongest-beer/ «New Leader Emerges In Battle of Strongest Beer?»], ''Brookstone Beer Bulletin''. Lest 12. juli 2013</ref><ref>[http://beerticker.dk/koelschip-proever-at-narre-oelverden-igen-22199 «Koelschip prøver at narre ølverden igen?»], ''Beerticker.dk''. Lest 12. juli 2013</ref>.
 
Disse ølene er ikke brygget til så høy styrke, men destillert ved hjelp av nedfrysing og opptining, en prosess som gjør at en ikke ender med kun sprit, men også store deler av det opprinnelige ølet, for eksempel [[karbohydrater]] av forskjellig slag og ikke minst humle.<ref name="NTB_2010-03-04_DN"/>

== Ølmerker/bryggerier/ølguide ==
=== Europa ===
* [[Bryggeri- og drikkevareforeningen]] (Norge)
* [[Liste over norske bryggerier]]
* [[Øl i Danmark]]
==== Tyskland ====
* [[Augustiner Bräu]]
* [[Beck's]]
* [[Bitburger]]
* [[Erdinger]]
* [[Flensburger]]
* [[Hasseröder]]
* [[Henninger]]
* [[Hofbräu]]
* [[Holsten (bryggeri)|Holsten]]
* [[Jever]]
* [[Löwenbräu]]
* [[Maisel]]
* [[Pilsator]]
* [[Radeberger]]
* [[Rex Pilsner]]
* [[Schultheiss (bryggeri)|Schultheiss]]
* [[Warsteiner]]

==== Andre ====
{{kolonner}}
* [[Amstel (øl)|Amstel]] (Nederland)
* [[Birra e Pejës]] (Kosovo)
* [[Brasserie Saint-Germain]] (Frankrike)
* [[Březňák]] (Tsjekkia)
* [[Budweiser|Budweiser Budvar]] (Tsjekkia)
* [[Estrella Damm]] (Spania)
* [[Fuller's]] (Storbritannia)
* [[Gambrinus]] (Tsjekkia)
* [[Grolsch]] (Nederland)
* [[Guinness]] (Irland)
* [[Heineken]] (Nederland)
* [[Jupiler]] (Belgia)
* [[Kriek]] (Belgia)
* [[Kronenbourg]] (Frankrike)
* [[Meteor, ølmerke|Meteor]] (Portugal)
* [[Murphy's]] (Irland)
* [[Mythos (øl)|Mythos]] (Hellas)
* [[Newcastle Brown Ale]] (Storbritannia)
* [[Niksic]] (Montenegro)
* [[Ožujsko]] (Kroatia)
* [[Peroni]] (Italia)
* [[Pilsner Urquell]] (Tsjekkia)
* [[Saku]] (Estland)
* [[Šariš (øl)|Šariš]] (Slovakia)
* [[Stella Artois]] (Belgia)
* [[Superbock]] (Portugal)
* [[Švyturys]] (Litauen)
* [[Tetley]] (Storbritannia)
* [[Tyskie]] (Polen)
* [[Wells & Young's]] (Storbritannia)
* [[Zagorka]] (Bulgaria)
* [[Zlatý Bažant]] (Slovakia)
* [[Żywiec]] (Polen)

=== Utenfor Europa ===
==== [[Meksikansk øl|Mexico]] ====
[[Fil:Cerveza negra modelo glass.jpg|thumb|En [[ølflasek|flaske]] og et [[ølglass|glass]] med det meksikanske ølmerket [[Negra Modelo]].]]
* [[Bohemia (øl)|Bohemia]]
* [[Corona (øl)|Corona]]
* [[Dos Equis]]
* [[Negra Modelo]]
* [[Sol (øl)|Sol]]

==== USA ====
* [[Budweiser|Amerikansk Budweiser]]
* [[Lone Star (øl)|Lone Star]]
* [[Miller (øl)|Miller]]
* [[Pabst Blue Ribbon (øl)|Pabst Blue Ribbon]]
* [[Rolling Rock]]
* [[Sam Adams (øl)|Sam Adams]]
* [[Shiner (øl)|Shiner]]
* [[Yuengling (øl)|Yuengling]]

==== Andre ====
* [[Angkor (øl)|Angkor]] (Kambodsja)
* Beer Chang (Thailand)
* [[Belikin]] (Belize)
* Bintang (Indonesia)
* [[Club Colombia]] (Colombia)
* [[Cusqueña]] (Peru)
* [[Foster (ølmerke)|Foster]] (Australia)
* [[Goldstar (øl)|Goldstar]] (Israel)
* [[Kirin (ølmerke)|Kirin]] (Japan)
* Leo beer (Thailand)
* [[Molson]] (Canada) 
*[[Red Stripe]] (Jamaica)
* [[San Miguel]] (Filippinene)
* Singha (Thailand)
* [[Taj Mahal (øl)|Taj Mahal]] (India)
* Thai beer (Thailand)
* Tiger Beer (Singapore)
* [[Toña]] (Nicaragua)
* [[Yanjing Beer|Yanjing]] (Folkerepublikken Kina)

== Se også ==
*[[Ølagent]]
*[[Ølets historie]]
*[[Ølkanne]]
*[[Fargen på øl]]
*[[Alkoholfritt øl]]
*[[Radler]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NTB_2010-03-04_DN">{{Kilde www
 |url            = http://www.dn.no/vinguiden/article1852471.ece
 |tittel         = Durabelig kamp om verdens sterkeste øl
 |besøksdato    = 2010-03-05
 |utgivelsesdato = 2010-03-04
 |verk           = [[NTB]]
 |utgiver        = [[Dagens Næringsliv]]
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5o0CG1siu?url=http://www.dn.no/vinguiden/article1852471.ece
 |arkivdato      = 2010-03-05
 |sitat          = Skottenes siste bidrag i kappestriden er en øltype med det talende navnet Sink the Bismarck, som har en alkoholstyrke på hele 41 prosent, farlig nær det man finner i skotsk whisky. Schorschbraeus siste bidrag bærer navnet Schorschbock og holder 40 prosent, men de tyske bryggerne hevder å ha mer på lager. [...] Schorschbraeus bryggerimester Georg Tscheuschner stiller samtidig spørsmål ved det skotske ølet, og anklager BrewDog for å ha jukset ved å lagre det på gamle whiskyfat for å få opp alkoholprosenten.  – Jeg vil at konkurransen skal være rettferdig, sier Tscheuschner, som om kort tid lover å presentere et «ekte» øl med en alkoholprosent på hele 45.
 |url-status    = død 
}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* Johnsen, Vidar og Mortensen, Hylje (2009): ''Norsk øl''. Tun forlag . ISBN 978-82-529-3286-7
* Vogt, Nils red.(1921): ''Scous bryggeri. Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921.'' Kristiania.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norbrygg.no Norbrygg] – Norsk hjemmebryggerforening som bl organiserer NM i hjemmebrygging
* [http://www.howtobrew.com How to brew] – Innføring i hjemmebrygging av øl av John Palmer
* [https://web.archive.org/web/20070113012020/http://oltorget.nu/historia/histf.htm#START Svensk artikkel om mjødets og ølets historie]
* [http://www.popsci.com/science/article/2013-01/beersci-what-difference-between-lager-and-ale BeerSci] - Hva er forskjellen på en lager og en ale?

{{Øltyper}}

{{Portal|Mat og drikke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øl| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]