Redigerer Økonomien i Skottland i høymiddelalderen

'''Økonomien i Skottland i høymiddelalderen''' er for denne artikkelen den økonomiske situasjonen i [[Skottland]] mellom kong Domnall mac Causantíns ([[Donald II av Skottland]]) død i år [[900]] og til dødsfallet til kong [[Alexander III av Skottland]] i [[1286]] som ledet direkte til [[Den skotske uavhengighetskrig]]. Perioden sammenfaller noenlunde med den generelle europeiske historiske perioden som er kjent som [[middelalderen|høymiddelalderen]] og som [[Den varme perioden i middelalderen]].

== Handel ==
Skottland var dekket av store, mørke og nesten ugjennomtrengelige [[furu]]skoger hvor [[ulv]]er og [[Bjørnefamilien|bjørner]] var en del av landskapet. Fjell med vann, lyng og myrer dekket mye av landet. Med unntaket av kongens egen hovedveg, ''via regis'', var det få veger som var kjørbare med vogner med hjul, unntatt i sommermånedene. Transport foregikk stort sett sjøvegen eller på hesteryggen. Det var få bruer og langt mellom dem.

Den skotske økonomien i denne perioden var dominert av [[jordbruk]] og innenfor kortere distanser også lokal handel. Den var økende andel av handel med utlandet i denne perioden, foruten også utbytte som ble oppnådd ved hjelp av militær plyndring. Generelt var handel med kontinentet begrenset til den østlige kysten, og handel med [[Norge]] og [[Irland]] fra den vestlige kysten. De første skotske [[mynt]]er ble preget under regimet til kong Dabíd mac Maíl Choluim ([[David I av Skottland]]), kanskje av sølv skaffet til veie fra sølvminene i fjellet [[Pennines]] som kongen overtok. På slutten av denne perioden erstattet mynter varebyttehandel, men i store deler av perioden ble handel utført uten hjelp av hard valuta.

== Jordbruk ==
Det meste av Skottlands jordbruksrikdom i denne perioden ble skapt gjennom [[husdyr]]hold snarere enn dyrking og kultivering av jord. Det siste økte i den [[normannerne|normanniske]] perioden og med den geografiske forskjellen at de lavtliggende områdene ble dyrket i større grad enn de høyereliggende områder som [[Highlands]], [[Galloway]] og de sørlige fjellstrøkene. 

Galloway, i ordene til G.W.S. Barrow, «var allerede berømt for sitt kveg, var så overveldende preget av husdyrhold at det er få bevis for denne regionen på land som var kultivert, unntatt kysten langs Solway.» Det gjennomsnittlige land som husbonde i Skottland kunne ha var omtrent 26 [[Acre (måleenhet)|acre]]. Den vanligste enheten for flatemål i Skottland var «davoch» (tilsvarende «vat» = «fat»), kalt «arachor» i [[Lennox (distrikt)|Lennox]]. Denne enheten var også kjent som «den skotske plogveg». Engelsktalende [[Lothian]] det var kun «plogveg». Det tilsvarte antagelig rundt 104 akre, delt i 4 ''rath''. Kveg, griser og ost var blant de matprodukter som ble produsert, men også en rekke andre produkter fra sau og fisk, rug og bygg, til bivoks og honning.

== Burger ==
I tiden før kong Dabíd mac Maíl Choluim hadde Skottland ingen byer. Det nærmeste til byer var større befolkningskonsentrasjoner rundt store [[kloster]]anlegg slik som [[Dunkeld]] og [[St. Andrews]], og i regioner med betydningsfulle befestninger. Skottland utenfor Lothian var befolket med små, spredte landsbyer og manglet den kontinentale stilen med en kjerne av landsbyer. Kong Dabíd etablerte de første [[burgh]]er i Skottland, opprinnelig kun i det engelsktalende Lothian. De første burgher, grunnlagt i [[1124]], var [[Berwick]] og [[Roxburgh]]. I løpet av [[1130]] hadde kong Dabíd også etablert burgher i [[skotsk gælisk|gælisktalende]] områder: [[Stirling]], [[Dunfermline]], [[Perth, Skottland|Perth]] og [[Scone, Perthshire|Scone]], foruten [[Edinburgh]]. 

Erobringen av det nordlige området Moray det samme året, la grunnlaget til etablering av burgher i [[Elgin]] og [[Forres]]. Før kong Dabíds død var også [[St. Andrews]], [[Montrose]] og [[Aberdeen]] blitt burgher. Under regimet til Máel Coluim mac Enric ([[Malcolm IV av Skottland]]) og Uilliam mac Enric ([[Vilhelm I av Skottland]]) ble det dannet burgher i [[Inverness]], [[Banff]], [[Cullen]], [[Auldearn]], [[Nairn]], [[Inverurie]], [[Kintore]], [[Brechin]], [[Forfar]], [[Arbroath]], [[Dundee]], [[Lanark]], [[Dumfries]] og – ganske spesielt for vestkysten – [[Ayr]]. Nye burgher i Lothian kom også i [[Haddington]], [[Leith]] og [[Peebles]]. I løpet av [[1210]] var det 40 burgher i det skotske kongedømmet. [[Rosemarkie]], [[Dingwall]] og [[Cromarty]] ble også burgher ved uavhengighetskrigen. 

Kong Dabíd, som etablerte de første burgher, kopierte lovene for en burgh ordrett fra den engelske burghen [[Newcastle-Upon-Tyne]]. Burghene var for en stor del befolket av utlendinger enn innfødte skotter, selv folk fra Lothian. Den dominerende etniske gruppen var folk fra [[Flandern]], men også [[England|engelske]], [[Frankrike|franske]] og [[Tyskland|tyske]]. Burghens ordutvalg besto nesten utelukkende fra tyske begreper, slikt som ''croft, rood, gild, gait'' og ''wynd'', eller franske som ''provost, bailie, vennel, port'' og ''ferme''. Rådsforsamlingen som styrte de individuelle burgher var kjent som ''lie doussane'' i betydningen dusinet, eller de tolv.

== Se også ==
* [[Skottland i høymiddelalderen]]

== Litteratur ==
* Barrow, G.W.S. (2003): ''The Kingdom of the Scots'', Edinburgh
* Barrow, G.W.S. (1981): ''Kingship and Unity: Scotland, 1000-1306'', Edinburgh
* Driscoll, Steven (1996): ''Alba: The Gaelic Kingdom of Scotland AD 800-1124'', Edinburgh
* Murison, David D. (1974): «Linguistic Relations in Medieval Scotland» i: Barrow, G.W.S. (red.): ''The Scottish Tradition: Essays in Honour of Ronald Gordon Cant'', Edinburgh, 
* Neville, Cynthia J. (2005): ''Native Lorship in Medieval Scotland: The Earldoms of Strathearn and Lennox, c. 1140-1365'', Portland/Dublin
* Oram, Richard (2000): ''The Lordship of Galloway'', Edinburgh
* Stringer, Keith J. (2005): «The Emergence of a Nation-State, 1100-1300» i: Wormald, Jenny (red.): ''Scotland: A History'', Oxford, s. 38-76

[[Kategori:Skottlands historie]]