Redigerer Økonomi i antikkens Hellas

'''[[Økonomi]]en i [[antikkens Hellas]]''' var karakterisert av den ekstreme avhengigheten av [[landbruk]], særlig med tanke på den relativt næringsfattige jorda i [[Hellas]]. [[Handverker|Håndverk]] og [[handel]] begynte i det [[6. århundre f.Kr.]] å bli utviklet og ble i økende grad viktig i [[klassisk tid]].

Det bør bemerkes at idéen om en «økonomi» slik det forstås i dag er relativt [[anakronisme|anakronistisk]] når det blir brukt til å henvise til antikkens Hellas. Det [[gresk språk|greske]] ordet ''oikonomia'' (οἰκονομία) dekker hovedsakelig ''oikos'' (οἶκος) som betyr hjem. Derfor tar [[Xenofon]]s dialog med tittelen ''[[Oikonomikos]]'' for seg hushold og [[landbruk]]. Grekerne hadde ingen presise begreper som dekket prosessene til produksjon og byttehandel. [[Økonom]]en [[Murray Rothbard]] bemerker at antikke greske [[filosofi|filosofer]] tok for seg spørsmål som i dag vil identifiseres som økonomi.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Murray N. Rothbard]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1995
  | artikkel=
  | tittel= Economic Thought Before Adam Smith: An Austrian Perspective on the History of Economic Thought
  | bind=1
  | utgave=
  | utgivelsessted=Auburn, Alabama
  | forlag=Edward Elgar Publishing
  | side=3
  | isbn=978-1852789619
  | id=
  | språk=engelsk
  | kommentar=It all begins, as usual, with the Greeks.
  | url=http://mises.org/books/histofthought1.pdf
 }}</ref>

==Landbruk==
[[Fil:Old olive tree in Karystos, Euboia, Greece.jpg|thumb|left|230px|Oliventreet, et av grunnlagene for gresk landbruk, her vist i [[Karystos]] på [[Évvia]].]]
{{Utdypende artikkel|landbruk i antikkens Hellas}}
Landbruk var grunnlaget for den antikke greske økonomien. Siden antikke tider har gresk landbruk vært basert på «[[Middelhavet]]s triade»: [[korn]], [[olivenolje]] og [[druer]]. Men på grunn av naturlige begrensninger viste det seg at produksjonen snart ikke var stor nok til å tilfredsstille behovet. Den gjerrige og tette jorda (''stenokhôría'', στενοχωρία) forklarer gresk kolonisering og viktigheten av ''[[klerouky|kleroukier]]'' i [[Lilleasia]] til å kontrollere forsyningene av [[hvete]]. [[oliventre|Oliventrær]] og drueplantene ble komplementert av dyrking av [[urter]], [[grønnsaker]] og oljeproduserende planter. [[Husdyr]]hold ble dårlig utviklet på grunn av mangel på tilgjengelig land. [[Sau]]er og [[geit]]er var de vanligste husdyrene. [[Skog]]ene ble tungt utnyttet, først for innenlands bruk og senere for bygging av [[trirem]]er. [[Bier]] ble holdt for å produsere [[honning]], den eneste kilden til [[sukker]] som var kjent for de antikke grekerne.

Siden det var så arbeidskrevende, sysselsatte landbruket opp til 80% av den greske befolkningen. Arbeidet fulgte rytmen til årstidene. På begynnelsen av høsten og på slutten av vinteren ble oliven innhøstet og drueplantene trimmet, gjøre klart ukultivert land om våren, innhøste korn om sommeren og hogge trær, så frø og høste inn druer om høsten.

I antikken ble det meste av landet eid av [[aristokrati]]et. I løpet av det [[7. århundre f.Kr.]] førte folkevekst og utdeling av arvegods til spenninger mellom disse landeierne og bøndene. I [[Athen]] ble krisen løst ved [[Solon]]s reformer som eliminerte gjeldsarbeid og beskyttet bondeklassen. Men det greske aristokratiets herredømme forble lite sammenlignet med [[romerriket|romernes]] ''[[latifundia]]''.

==Håndverk==
[[Fil:NAMA Travail de la laine.jpg|thumb|right|140px|Kvinne som arbeider med ull, [[480 f.Kr.|480]]–[[470 f.Kr.]], [[Arkeoligsk nasjonalmuseum i Athen]]]]
Mye av håndverket i antikkens Hellas skjedde i hjemmet. Men situasjonen endret seg gradvis mellom de 8. og 4. århundrene med økt kommersialisering av den greske økonomien. [[Veving]] og [[baking]] som var så viktige aktiviteter i den sene [[middelalderen|middelalderske]] økonomi, ble bare gjort av kvinner før det 6. århundre. Etter kommerialismens fremvekst begynte [[slaveri i antikkens Hellas|slaver]] å bli brukt i verksteder. Bare fine [[farvestoffer|farvede]] tørklær som de av [[purpur]], ble laget i verksteder. Arbeid med [[Metallarbeid|metall]], [[lær]], [[trearbeid|treverk]] eller [[greske vaser|leire]] var en spesialisert aktivitet og ble sett ned på av de fleste grekerne.

De enkle verkstedene var ofte drevet av en familie. I noen tilfeller brukte grekerne slavearbeid. [[Lysias]]' [[Skjold (beskyttelse)|skjold]]verksted hadde 120 slaver i sving. Far til [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]], en [[sverd]]maker, brukte 32. Etter at [[Perikles]] døde i 429, dukket en ny klasse opp: Den til de rike eierne og bestyrerne av verkstedene. Eksempler her er [[Kleon]] og [[Anytos]] som eide [[garveri]], og [[Kleofon]] som eide et verksted som produserte [[lyre]]r.

Frie arbeidere ble betalt på akkord siden verkstedene ikke kunne garantere fast arbeid. I Athen ble de som arbeidet på statlige prosjekter betalt en [[drakme]] per dag, uansett hvilket håndverk de praktiserte. Arbeidsdagen begynte vanligvis ved soloppgang og sluttet på ettermiddagen.

Pottemakerens arbeid bestod av å velge ut leire, utforme vaser, tørke og brenne den og til slutt legge glasur på. Deler av produksjonen gikk til bruk i hjemmet (tallerker, beholdere, oljelamper) eller til kommersielt formål, og resten tjente religiøse eller kunstneriske funksjoner. Arbeidsteknikker med leire har vært kjent siden [[bronsealderen]], [[dreieskive]]n er en svært gammel oppfinnelse. De antikke grekerne gjorde ingen nye oppfinnelser i disse prosessene.

Skapingen av kunstnerisk dekorerte vaser i Hella hadde sterk utenlandsk innflytelse. Den berømte [[svartfigurkeramikk]]en til [[korint]]erske pottemakere stammet mest sannsynlig fra den [[syria|syriske]] metallarbeidsstilen. Høyden som grekerne førte keramikkunsten skyldes derfor i sin helhet deres kunstneriske sans og skyldtes ikke tekniske oppfinnelser.

Pottermakeri i antikkens Hellas var for det meste arbeid for slaver. Mange av pottemakerne i Athen samlet seg mellom [[agora]]en og Dipylon, i [[Kerameikon]]. De drev arbeidet som oftest i små verksteder som bestod av en herre, flere betalte kunstnere og slaver.

Forekomster av [[malm (geologi)|malm]] er vanlige i Hellas. Av disse er [[sølv]]gruvene i [[Lavrion]] best kjent. Disse gruvene bidro til utviklingen av Athen i det [[5. århundre f.Kr.]] da athenerne lærte å hente ut, behandle og raffinere malmen. Sammensetningen av jorden under gruvene gjorde at det var ikke var nødvendig å drenere. Dette var viktig siden antikke teknikker for drenering av gruver ikke tillot utgravninger under nivået til grunnvannet. Ankomstveiene og trappene i de greske gruvene ble gravd ut med samme nøyaktig med tanke på proporsjon og harmoni som i [[arkitektur i antikkens Hellas|templene.]] Arbeidet var ekstremt vanskelig på grunn av tunnelenes dybde. De var noen ganger mer enn 100 meter dype. Gruvearbeiderne var utstyrt med [[hakke]] og [[Hammer (redskap)|jernhammer]]. En stor slavebefolkning arbeidet i Lavriongruvene, disse kom hovedsakelig fra [[Svartehavet]]s regioner som [[Thrakia]] og [[Paflagonia]].

Andre greske gruver inkluderte:

*[[Gull]]: [[Sifnos]], [[Thasos]]
*Sølv: [[Kypros]], Sifnos
*[[Jern]]: [[Évvia]], [[Rhodos]] og Kypros
*[[Kobber]]: [[Khalkis]], Évvia

==Handel==
[[Fil:AGMA Poids plomb 1.jpg|thumb|left|250px|Kommersiell [[bly]]vekt funnet på [[Athens agora|agoraen]], [[Arkeologisk najonalmuseum i Athen]]]]
Den geografiske posisjonen til Hellas og nødvendigheten av å [[import]]ere hvete, tvang veldig tidlig den greske verden til å engasjere seg i maritim handel. Områdene som forsynte Hellas med hvete var [[Kyrenaika]], [[oldtidens Egypt|Egypt]], [[Italia]] (spesifikt [[Magna Graecia]]–området og [[Sicilia]]) og regioner rundt [[Svartehavet]]. Athen og Korint fungerte som markedssteder for øyene i [[Egeerhavet]]. Andre importerte produkter inkluderte [[papyrus]], [[krydder]], [[tøy]], [[metall]] og materialer til [[skipsbygging]] som treverk, [[lin]] og [[bek]]. Greske byer [[eksport]]erte [[gresk vin|vin]], keramikk og [[olivenolje]]. Athen solgte [[marmor]] som ble hentet ut fra [[Penteli]] som var berømt i den greske verden, i tillegg til sølvmynter, kjent for sitt elegante håndverk og renhet. Disse fungerte ikke bare som [[byttemiddel]], men også som kilde av metall. Enkelte steder som ikke brukte penger, ble de smeltet ned.

Tilgjengelige kilder gir ikke nok informasjon til å vurdere med moderat presisjon mengden i varene som ble byttet i gresk handel. Men noen historikere har gjort upresise anslag over handelens relative viktighet i den antikke greske økonomi. Daniel Jew har kalkulert at nesten halvparten av rikdommen som ble skapt i Athen i det 4. århundre må ha stammet fra overskudd i handelen. Ian Morris anslår at volumet i handelen i Middelhavet på samme tid var rundt 20% av volumet av handelen i det 1. århundret.

De viktigste deltagerne i gresk handel var handelsklassen kjent som ''emporoi'' (ἕμποροι). Staten samlet inn [[toll]] på lasten deres. I [[Pireus]], den viktigste havnen til Athen, ble denne skatten til å begynne med satt til 1%. Innen slutten av det 5. århundre hadde denne skatten blitt hevet til 33 [[talent (vekt)|talenter]]. Athen avskaffet i 413 innsamling av [[tributt]] fra [[det athenske sjøforbundet]] og innførte 5% toll i alle havner i imperiet i håp om (urealisert) økning av inntektene. Denne tollen var aldri [[proteksjonisme|proteksjonistisk]], men kun ment til å skaffe penger til den offentlige skattekisten.

Veksten i handelen i Hellas førte til utviklingen av [[finans]]ielle teknikker. De fleste handelsmenn manglet nok kontanter og måtte låne for å finansiere hele eller deler av deres ekspedisjoner. Et typisk lån for et stort foretak i det [[4. århundre f.Kr.]] i Athen, var en stor sum, vanligvis mindre enn 2000 drakmer, lånt for en kort tid (lengden av reisen, flere uker eller måneder) til en høy rente. Renten var ofte 12%, men kunne være så høy som 100%. Betingelsene i kontrakten ble alltid skrevet ned, med unntak av lån mellom venner (''eranoi'').

Handelen i antikkens Hellas var fri. Staten kontrollerte bare forsyningen av korn. Etter det første møtet til det nye [[prytaneis]], ble regulativene på handelen gjennomgått med en spesialisert komité som hadde overoppsyn med handel innen hvete, mel og brød.

Antallet skipsvrak som er funnet i Middelhavet, gir verdifulle bevis for utviklingen til handelen i den antikke verden. Bare to skipsvrak er funnet som er datert til det [[8. århundre f.Kr.]]. Men arkeologer har funnet 46 skipsvrak som dateres til det 4. århundre f.Kr., noe som ser ut til å indikere at der var en svært stor økning i handelsvolumet mellom disse århundrene. Med tanke på at tonnasjen til et gjennomsnittlig skip økte i samme periode, ble handelsvolumet antagelig 30 ganger større.

Informasjon om detaljhandel i antikkens Hellas er begrenset. Mens bønder og kunstnere ofte solgte sine egne varer, var der også handelsmenn som beskjeftiget seg med detaljhandel kjent som ''kápêloi'' (κάπηλοι). De var gruppert i [[laug]] og solgte [[fisk]], olivenolje og grønnsaker. Kvinner solgte [[parfyme]] eller [[flor]]. De betalte et beløp for et område på markedsplassen. De ble sett ned på av befolkningen generelt og ble ofte anklaget for å jukse med vektene sine. Deres [[vektskala|vekter]] ble jevnlig sjekket mot standarder.

Parallelt med de «profesjonelle» handelsmennene var de som solgte overskuddet av sin produksjon i hjemmet. Det kunne være grønnsaker, olivenolje eller brød. Dette var tilfellet for bondegårder i liten skala i [[Attika (landskap)|Attika]]. Blant landsbybefolkningen var dette ofte kvinnenes oppgave. [[Evripides]]' mor solgte [[hagekjørvel]] fra hagen sin.

==Skattlegging==
Direkte skattlegging var ikke godt utviklet i antikkens Hellas. ''Eisphorá'' (εἰσφορά) var en formuesskatt som ble pålagt de som var veldig rike, men den ble bare innkrevd når det trengtes, vanligvis i krigstider. Store formuer var også underlagt ''liturgies'', støtte til offentlige arbeid. Liturgies kunne for eksempel bestå av vedlikeholdet av en [[trirem]], et [[gresk kor|kor]] under en [[teater i antikkens Hellas|teater]]festival eller et [[gymnasium (antikkens Hellas)|gymnasium]]. I noen tilfeller kunne prestisjen i å bidra trekke til seg frivillige. Dette var tilfellet for [[khoragos]] som organiserte kor for dramafestivaler. I andre tilfeller fungerte liturgies mer som en pliktig donasjon som i tilfellet med å utruste og lede en trirem. I noen byer som [[Milet]] og [[Teos]] ble innbyggerne pålagt tunge skatter.

På den andre siden var indirekte skatter svært viktige. Det ble innkrevd skatt på bl.a. hus, slaver, husdyr, vin og høy. Retten til å innkreve mange av disse ble ofte overført til [[publicani]], eller ''telônai'' (τελῶναι). Dette gjaldt ikke alle byene. [[Thasos]]' gullgruver og Athens forretningsskatt gjorde at de kunne eliminere disse indirekte skattene. Grupper en var avhengige av som [[penestai]] i [[Thessalia]] og [[heloter|helotene]] i [[Sparta]] ble skattlagt av bystater som de var underlagt.

==Valuta==
[[Fil:AGMA Tetradrachm Athens 5c BC.jpg|thumb|180 px|Athensk mynt, [[Athens Agoramuseum]]]]
Bruken av mynter begynte antagelig i [[Lydia]] rundt 600 f.Kr. og sirkulerte i byene i Lilleasia under deres kontroll.<ref>''[[The Oxford Classical Dictionary]]', «Coinage»</ref> Tidlig [[elektron (mynt)|elektron]]mynter har blitt funnet ved [[Dianatempelet]] i [[Efesos]]. Teknikken i å prege mynter ankom fastlandet i Hellas rundt 550 f.Kr., der den først dukket opp i kysthandelsbyer som [[Aigina]] og Athen. Bruken ble spredt, og bystatene sikret seg raskt monopol på pregingen. De aller første myntene ble laget av elektron (en [[legering]] av gull og sølv), fulgt av rent sølv som var det vanligste verdifulle metallet i regionen. Gruvene i [[Pangaionhøydene]] gjorde at byene i [[Thrakia]] og [[Makedonia (region)|Makedonia]] kunne prege et stort antall mynter. [[Lavrion]]s sølvgruver gav råmaterialer til den «athenske olws», de mest berømte myntene i den antikke greske verdenen. Mindre verdifulle mynter av [[bronse]] dukket opp på slutten av det 5. århundret.

Mynter spilte flere roller i den greske verden. De gav et [[betalingsmiddel]] som for det meste ble brukt av bystater til å betale [[leiesoldater]] og kompensere borgere. De var kilde til inntekt. Utlendinger måtte veksle pengene sine til den lokale valutaen til en [[vekslingsrate]] som staten tjente på. De tjente som en mobil form for metallressurs som forklarer funnet av athenske mynter med høy grad av sølv langt fra deres hjemby. Til slutt gav pregingen av mynter prestisje til enhver gresk by.

==Referanser==
<references/>
==Litteratur==
* J. Andreau, R. Étienne, "Vingt ans de recherche sur l'archaïsme et la modernité des sociétés antiques", ''REA'', 86 (1984), p.&nbsp;37–64
* M. Austin & [[Pierre Vidal-Naquet|P. Vidal-Naquet]], ''Économie et société en Grèce ancienne'', Armand Colin, coll. "U2", 1972. ISBN 2-200-21196-1
* Anne-Marie Buttin, ''La Grèce classique'', Belles Lettres, coll. "Guide Belles Lettres des civilisations", 2002. ISBN 2-251-41012-0
* [https://web.archive.org/web/20110718115925/http://recherche.univ-montp3.fr/cercam/article.php3?id_article=391 Christophe Chandezon], ''L'élevage en Grèce (fin Ve - fin Ier S. a.C.): l'apport des sources épigraphiques...'', Paris: De Boccard, 2003, 463 p., ISBN 2-910023-34-6.
* [[Moses Finley]], ''The Ancient Economy'', University of California Press, 1999 (1st edn. 1970). ISBN 0-520-21946-5
* Moses Finley, ''Le Problème de la terre en Grèce ancienne'', Mouton, 1975. ISBN 2-7132-0001-6
* Moses Finley, ''Économie et société en Grèce ancienne'', Seuil, coll. "Points Histoire", 1997. ISBN 2-02-014644-4
* Yvon Garlan, ''Guerre et économie en Grèce ancienne'', La Découverte, 1999. ISBN 2-7071-3097-4
* Léopold Migeotte, ''L'Ëconomie des cités greques'', Ellipses, coll. "Antiquité : une histoire", 2002. ISBN 2-7298-0849-3
* Claude Mossé, ''Le Travail en Grèce et à Rome'', PUF, coll. "Que sais-je?", 1985 (re-issue) 
* Claude Mossé, Annie Schnapp-Gourbeillon, ''Précis d'histoire grecque'', Armand Colin, coll. "U", 2003 (2nd edition). ISBN 2-200-26562-X.

{{Oversikt antikkens Hellas}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]