Redigerer Ötztal-Alpene

{{Infoboks fjellgruppe
|kart=Alps locator map (Ötztaler Alpen).png
|karttekst=Beliggenheten av Ötztal-Alpene (rødt) i Øst-Alpene
|navn2=Ötztaler&nbsp;Alpen
|språk2=tysk
|navn3=Alpi&nbsp;Venoste'' eller ''Alpi&nbsp;dell'Ötztal
|språk3=italiensk
|hørertil=[[Sentral-Alpene]]
|land1=Østerrike
|land2=Italia
|region1a=Nord-Tirol
|region2a=Syd-Tirol
|topp=[[Wildspitze]]
|høyde=3772
|høyde_ref=
|bilde=Brandenburger Haus mit Weißkugel.JPG
|bildetekst=''Weißkugel'' (3739 moh.) sett fra nord; i forgrunnen fjellhytta ''Brandenburger Haus''
|posisjonskart=
|breddegrad=46.896
|lengdegrad=10.875
}}
'''Ötztal-Alpene''' er en [[fjellkjede]] i [[Tirol]] som har [[Øst-Alpene]]s største [[isbre]]areal. Som en del av [[Alpenes hovedkam]] har Ötztal-Alpene en rekke topper over 3500&nbsp;meter over havet. Den høyeste er [[Wildspitze]] (3772&nbsp;moh.), som også er [[Østerrike]]s nesthøyeste fjell (etter [[Großglockner]]). Målt i arealet som ligger høyere enn 3000&nbsp;moh., utgjør Ötztal-Alpene det største fjellmassivet i Øst-Alpene. Siden [[1919]] passerer grensen mellom [[Østerrike]] og [[Italia]] gjennom Ötztal-Alpene.

== Avgrensning ==
Ötztal-Alpene begrenses
* av [[Oberinntal]] i vest (mot [[Silvretta]]) og nord (mot [[Lechtal-Alpene]] og [[Wetterstein]]),
* i øst av [[Ötztal]], [[Timmelspasset]] og [[Passeier]] (mot [[Stubai-Alpene|Stubai]]- og [[Sarntal-Alpene]]),
* av [[Vinschgau]] med [[Adige]] (mellom [[Meran]] og [[Reschenpasset]]) i syd (mot [[Ortlermassivet]]) og vest (mot [[Sesvenna]]).

== Topper, isbreer og pass ==
Det fins mer enn 700 navngitte fjelltopper i Ötztal-Alpene. De fem høyeste er:
* [[Wildspitze]] (3772 moh.)
* [[Weißkugel]] (3739 moh.)
* [[Hinterer Brochkogel]] (3635 moh.)
* [[Hintere Schwärze]] (3628 moh.)
* [[Similaun]] (3599 moh.)

Andre kjente fjell er:
* [[Fineilspitze]] (3514 moh.)
* [[Fluchtkogel]] (3497 moh.)
* [[Hochwilde]] (3480 moh.)

Ötztal-Alpenes største [[isbre]]er er
* [[Gepatschferner]] (18 km²)
* [[Mittelbergferner]] (10 km²)
* [[Gurgler Ferner]] (9 km²)
* [[Vernagtferner]] (8 km²)
* [[Taschachferner]] (8 km²)
* [[Hintereisferner]] (7 km²)

[[Timmelsjoch]] mellom Ötztal og Passeier er det eneste veipasset over Ötztal-Alpene. Det fins imidlertid en rekke fjellpass som kan passeres til fots. Av disse har [[Hochjoch]] og [[Hauslabjoch]] mellom Ötztal og [[Schnals]]tal størst betydning (se under).

== Daler og videre inndeling ==
Fra [[Oberinntal]] i nord strekker seg tre daler langt inn i Ötztalfjellene. Fra vest til øst er dette [[Kaunertal|Kauner]]-, [[Pitztal|Pitz]]- og [[Ötztal]]. Mellom Kaunertal og den øverste Inntal ligger ''Glockturmkamm'' (3353&nbsp;moh. i ''Glockturm''). Kjeden mellom Kauner- og Pitztal heter ''Kaunergrat'' og når 3532&nbsp;moh. i ''Watzespitze''. Mellom Pitz- og Ötztal ligger ''Geigenkamm'' (3393&nbsp;moh. i ''Hohe Geige''). Disse tre kjedene har nord&ndash;sydlig retning

Ötztal-Alpenes del av [[Alpenes hovedkam]] strekker seg i vest&ndash;østlig retning gjennom massivet. Her ligger bl.a. ''Weißkugel'' (3739&nbsp;moh.). Siden ''Wildspitze'' med nabotopper ligger litt nord for hovedkam, skilles denne gruppa av og til ut som ''Weißkamm''.

På Ötztal-Alpenes sydside fins det også noen daler, men disser er mye mindre enn på nordsiden. Fra vest til øst er dette [[Langtaufers]], [[Matsch|Matscher Tal]], [[Schnals]]tal og [[Passeier]]. De tre førstnevnte er sidedaler til [[Vinschgau]]. Mellom Langtaufers og Matscher Tal ligger ''Planeiler Berge'' (3473&nbsp;moh. i ''Äußerer Bärenbartkogel''). Kjeden mellom Matscher Tal og Schnalstal heter ''Saldurkamm'' (oppkalt etter ''Saldurspitze'', 3433&nbsp;moh.) og når 3459&nbsp;moh. i ''Schwemser Spitze''. Mellom Schnalstal og Passeier ligger ''Texelgruppe'' (3336&nbsp; i ''Roteck''; oppkalt etter ''Texelspitze'', 3317&nbsp;moh.). Lengst vest ligger ''[[Nauders|Nauderer]] Berge'' (3063&nbsp;moh. i ''Mittlerer Seekarkopf''), som av noen skilles ut som egen gruppe.

== Geologi ==
Som ellers i [[Sentral-Alpene]] dominerer krystalline [[metamorf bergart|metamorfe bergarter]]. I&nbsp;Ötztal-Alpene er dette fremfor alt [[skifer]].

== Natur, kultur og historie ==
Ötztal-Alpene er det området i Øst-Alpene der landbruksgrensen når høyest. De høyeste permanente bosetningene ligger på hhv. 2014&nbsp;moh. (gården ''Rofenhöfe''), 2011&nbsp;moh. (gården ''Kurzras''), 1953&nbsp;moh. (gården ''Finailhöfe''), 1930&nbsp;moh. (landsbyen ''[[Obergurgl]]'') og 1900&nbsp;moh. (landsbyen ''[[Vent]]''). Kulturgrensen går altså ved om lag 2000&nbsp;moh., men områder helt opp mot 3000&nbsp;moh. er i bruk som [[fjellbeite]] for [[tamsau|sau]].

Som i mange deler av Alpene var det ikke dalene, men [[fjellpass|passene]] som forbandt steder. I&nbsp;dalene var det ofte ugjennomtrengelige innsnevringer eller juv. Således ble f.eks. den øverste delen av Ötztal (''[[Vent|Venter Tal]]'') brukt som [[seter]] fra sydsiden ([[Vinschgau]] og [[Schnals]]tal), ikke fra de lavereliggende delene av den samme dalen. Sauene ble drevet over [[Hochjoch]]-passet på vei til og fra fjellbeitene nord for Ötztal-Alpenes hovedkam. Den eldste dokumentasjonen for ferdsel mellom Schnals- og Ötztal er ismumien «[[Ötzi]]», som hadde passert hovedkammen umiddelbart før han døde for 5300&nbsp;år siden (og som ble oppkalt nettopp etter funnstedet i Ötztal-Alpene).

De kulturelle kontaktene fant også nedslag på det kirkelige plan. Gjennom hele middelalderen og frem til [[1816]] hørte Venter Tal sammen med Vinschgau til [[Chur bispedømme]], ikke til [[Brixen bispedømme]] som den nordlige Ötztal. Den dag i dag holdes fjellbeitene syd i Ötztal i hevd av fjellbønder i Schnalstal, selv om de siden [[1919]] må passere en statsgrense på vei til og fra.

I&nbsp;dag har [[turisme]] overtatt som viktigste næring. [[Sölden]] i Ötztal er f.eks. med to millioner overnattinger per år Østerrikes nest største turistkommune etter [[Wien]]. I både Kauner- og Pitztal finner man [[Alpin skiidrett|alpin]]anlegg på isbreer.

== Eksterne lenker ==
*{{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Øtztal-Alpene}}

[[Kategori:Fjellkjeder i Alpene]]
[[Kategori:Fjell i Tirol]]
[[Kategori:Fjell i Syd-Tirol]]
[[Kategori:Fjell over 3000 meter]]