Redigerer Évariste Régis Huc

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Lithang - 1840s.jpg|thumb|Litang i [[1840-årene]], tegning av Huc og Gabet i ''Souvenirs d’un voyage dans la Tartarie, le Thibet et la Chine pendant les années 1844, 1845 et 1846'']]
'''Évariste Régis Huc''' (født [[1. august]] [[1813]] i Caylus i [[Tarn-et-Garonne]] i [[Frankrike]], død [[31. mars]] [[1860]] i [[Paris]]) var en fransk [[katolsk]] prest og kinamisjonær, særlig kjent for sine reiseskildringer.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Évariste Régis Huc kom fra en familie med opphav i [[Martinique]]. Gutten gikk på [[småseminar]] i [[Toulouse]]. Der følte han et kall til misjonsarbeidet, og justerte så sin kurs. 

=== Kinamisjonær ===
Huc inntrådte i en alder av 24 års alder i presteordenen [[lasaristene]] i Paris og ble presteviet i februar [[1839]]. Samme år ble han  sendt til [[Qing-dynastiet|Kina]] som misjonær. Etter grundige forberedelser ved lasaristenes seminar i [[Macao]], der han også lærte seg [[kinesisk]], la han ut på reise innover i landet. 

Han innrettet seg etter lokal skikk og opptrådte i sitt ytre så mye som mulig likt en kineser, han bar lang kappe og [[hårpisk]]. Etter å ha forkynt [[kristendommen]] både i de søndre og de nordlige delene av det egentlige Kina utvidet han sin misjonsvirksomhet til [[Mongolia]] og [[Tibet]]. Samtidig ville han gjøre disse landenes folk, språk og skikker mer kjent i [[Europa]].

Etterhvert ble han ledsaget av en annen lasaristmedbror, [[Joseph Gabet]], og en ung tibetansk prest som hadde konvertert til katolisismen. Med dem gjennomførte han en eventyrlig og strabasiøs reise till [[Lhasa]], og ankom der i januar [[1846]]. Der var han och hans ledsagere på god vei til å grunnlegge en viktig misjonsstasjon, til den kinesiske sendemann forbød dem å forbli i Tibet. De ble samme år sendt tilbake til [[Guangzhou]], der Huc forble i nesten tre år. 

Med svekket helse returnerte han til Europa i [[1852]].

Huc evnet å meddele sine opplevelser på en enkel, klar og populær måte, og vant seg et aktet navn som reiseskildrer. Det viktigste av hans arbeider i denne gate er ''Souvenirs d’un voyage dans la Tartarie, le Thibet et la Chine pendant les années 1844, 1845 et 1846'' (1850). 

En oppfølger til boken, ''L’empire chinois'' (1855), vant en pris fra [[Det franske akademi]]. Han utgav også ''Le christianisme en Chine'' (1857–58). 

Sannhetsgehalten i hans ''Souvenirs'', flere ganger bestridt, er etterhvert blitt bekreftet av Mark Bell, Rockhill og prins Henrik av Orleans. Nye arkivfunn har også bekreftet mange av Hucs opplysninger.<ref>Leys, s. 90.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Simon Leys]]: «Peregrinations and Perplexities of Père Huc», i ''The Burning Forest: Essays on Chinese Culture and Politics'', s. 47-94. New York: Holt, 1986.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Huc, Evariste Regis}}
[[Kategori:Franske oppdagere]]
[[Kategori:Franske katolske prester]]
[[Kategori:Franske misjonærer]]
[[Kategori:Franske vincentinere]]
[[Kategori:Katolske misjonærer]]
[[Kategori:Misjonærer i Kina]]
[[Kategori:Misjonærer i Mongolia]]
[[Kategori:Forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Personer fra departementet Tarn-et-Garonne]]