Redigerer Étienne Jodelle

{{infoboks biografi}} 
'''Étienne Jodelle''', ''seigneur de Limodin'' (født [[1532]], død [[1573]]) var en [[Frankrike|fransk]] dramatiker og poet under [[renessansen]].

Jodelle var født i [[Paris]] i en adelig familie. Han knyttet seg til den litterære gruppen ''[[La Pléiade]]'' (''Syvstjernen'') og fulgte gruppens mål om å skape en fransk litteratur basert på de [[Antikken|antikke]] forbilder. Innenfor [[drama]] var likeledes Jodelles mål å skape et klassisk drama som i alle aspekter skulle være forskjellige fra de [[Mysteriespill|moralspill]] og [[sotie]]er ([[Satire|satiriske]] spill hvor skuespillerne var kledd i tradisjonelle type-kostymer) som da okkuperte de franske teaterhus. Hans første skuespill, ''Cléopatre captive'' (''Den fangede Kleopatra'', [[1552]]), ble presentert for hoffet i [[Reims]]. Jodelle spilte selv tittelrollen, og skuespillertroppen inkluderte blant annet hans venner [[Remy Belleau]] og [[Jean de la Peruse]]. Til ære for stykkets suksess organiserte hans venner en liten fest ved [[Arcueil]] hvor en [[geit]] pyntet med blomster ble ledet i prosesjon og presentert for forfatteren. Denne muntre seremonien ble senere overdrevet av fiender og motstandere av ''La Pléiade'', spesielt dens leder [[Pierre de Ronsard]], som en gjenvekkelse av [[Hedning|hedenske]] ritualer i dyrkelsen av [[Dionysos|Bacchus]].

Jodelle skrev to andre skuespill. ''Eugene'', en [[komedie]] som drev satire med det overtroiske presteskapet, hadde mindre suksess enn den fortjente. Stykkets forord overøste forakt over Jodelles forgjengere i komedien, men egentlig var hans egne dramatiske metoder ikke altfor forskjellige fra dem. ''Didon se sacrifiant'', en tragedie som fulgte [[Vergil]]s fortelling, synes å ha aldri blitt satt opp.

Jodelle døde i fattigdom i juli [[1573]]. Hans verker ble samlet året etter hans død av [[Charles de la Mothe]]. I tillegg ble det samlet sammen et antall ulike vers som han antagelig skrev i ungdommen. En nyere og mer kritisk samling av Jodelles verker ble satt sammen i 1868 i ''Pléiade française'' av [[Charles Marty-Laveaux]].

Den vesentlige verdien av Jodelles tragedier er liten. ''Cléopatre captive'' er mer lyrisk enn dramatisk. Gjennom de fem aktene skjer stort sett ingenting. [[Marcus Antonius]]’ død blir annonsert av hans spøkelse i første akt. Fortellingen om [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatras]] selvmord er likelydende, men ikke presentert i femte akt. Hvert akt blir avsluttet av et kor som moraliserer over emner som skjebnens ustadighet og himmelens dom over menneskelig hovmod. 

Til tross for disse manglene i moderne øyne var stykket begynnelsen på den franske klassiske tragedie, og ble snart fulgt av ''Meaee'' ([[1553]]) av [[Jean de la Peruse]] og ''Aman'' ([[1561]]) av [[André de Rivaudeau]]. Jodelle skrev hurtig, men var doven og henfallen for utskeielser. Hans venn Ronsard sa at hans utgitt dikt ikke ga noen adekvat ide om hans muligheter.

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
* {{1911}} 

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070930210734/http://encyclopedia.jrank.org/JEE_JUN/JODELLE_ETIENNE.html Étienne Jodelle] – gjengivelse av artikkelen fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition
* [https://web.archive.org/web/20011122063936/http://www.anthologie.free.fr/anthologie/jodelle/jodelle.htm Kort biografi] (fransk)


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jodelle, Etienne}}
[[Kategori:Franske dramatikere]]
[[Kategori:Franskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Renessanseforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Fødsler i 1532]]
[[Kategori:Dødsfall i 1573]]