Redigerer Élie Ducommun

{{Infoboks biografi
| fsted = [[Genève]], [[Sveits]]
| dsted = [[Bern]], [[Sveits]] 
|}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1902}}
'''Élie Ducommun''' (født [[19. februar]] [[1833]] i [[Genève]], død [[7. desember]] [[1906]]<ref name="N1902 Ducommun"/> i [[Bern]]) var en sveitsisk journalist og fredsaktivist som i [[1902]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] sammen med [[Charles Albert Gobat]].<ref name="N1902"/> Ducommun fikk prisen for sitt arbeid med ledelsen av [[Det internasjonale fredsbyrå]] fra 1891 til
sin død i 1906.<ref name="Nobels fredspris"/>

== Liv og virke ==

I 1855, i en alder av 22 år, overtok han ledelsen av den radikale avisen ''La Revue de Genève'' etter anmodning fra James Fazy, og han fortsatte der til 1862. Han satt i delstatsparlamentet i [[Genève (kanton)| kantonen Genève]], fra 1858 til 1862, som radikal vararepresentant, deretter fra 1864 til 1866. Han ble utnevnt til statskansler i kantonen Genève i 1862. Han trakk seg i 1865 og dro fra Genève til Delémont, hvor han arbeidet som journalist for avisen ''Progrès''.<ref name="Monnier1984_139-150">Monnier 1984, s. 139-150</ref>

I 1868 flyttet han til [[Bern]] og ble direktør for oversettelser ved Forbundshuset (Palais fédéral). Han satt i delstatsparlamentet i Bern fra 1868 til 1878. I 1869 var han en av grunnleggerne av Banque Populaire Suisse, hvor han satt i styret til 1892. I 1871 grunnla han avisen ''L' Helvetia'', hvor han forsvarte et forslag om å revidere den føderale grunnloven, det ble avvist av velgerne i 1872.

Samme år (1872) ble han direktør for jernbaneselskapet Chemins de Fer Jura–Simplon. Han beholdt denne stillingen til 1903, da selskapet ble kjøpt av staten. Han satt i delstatsparlamentet i [[Biel/Bienne]] fra 1874 til 1877.<ref name="Monnier1984_139-150"/>

Élie Ducommun ble innviet i [[frimureri]]et i Genève, 11. april 1857, i en alder av 24 år, i logen ''La Prudence''. Senere sluttet han seg til losjen ''Zur Hoffnung'' i Bern, hvor han var den ærverdige mester fra 1882 til 1884. Han var stormester i den sveitsiske storlosjen Alpina, fra 1890 til 1895.<ref>Durand 2002, repères biographiques, s. 9 og 13</ref>

== Den militante pasifisten ==

Svært tidlig forpliktet Élie Ducommun seg gjennom sine handlinger og skrifter<ref name="Brassel-Moser2002_79">Brassel-Moser 2002, s. 79. L'auteur y cite un poème d'Élie Ducommun appelant les peuples européens à ne plus se faire la guerre. Tiré des : Chansons politiques, Genève, 1860.</ref> til en fred basert på demokrati og frihet samt til løsning av konflikter gjennom lov og voldgift. Etter å ha sluttet seg til en komité i Genève til fordel for fred i 1862, organiserte han kongressen for fred og frihet (fransk: Congrès de la paix et de la liberté) i Genève i 1867, med blant andre [[Giuseppe Garibaldi]], Pierre Jolissaint og James Fazy.<ref>Monnier 1984, s. 142 og note 25.</ref> I 1868 deltok han i grunnleggelsen av den resulterende pasifistforeningen, ''Ligue de la paix et de la liberté'' (engelsk: League of Peace and Freedom), hvor han fungerte som visepresident i 25 år.<ref name="Brassel-Moser2002_79"/> Han var redaktør for nyhetsbrevet, ''The United States of Europe'', mellom 1868 og 1870.<ref>Bernard Lescaze, «La collaboration aux États-Unis d'Europe», Genève: un lieu pour la paix. Mélanges biographiques « Élie Ducommun 1833-1906. Chancelier d'État, secrétaire général du Bureau international de la paix, prix Nobel de la paix en 1902 », no 2,‎ 2002, s. 169-182 (ISBN 2-88163-028-6).</ref>

I 1891 vedtok den tredje fredskongressen i Roma å opprette et internasjonalt fredsbyrå i Bern, hvis oppgave var å koordinere aktivitetene til alle de tilknyttede organisasjonene. Fra begynnelsen av 1800-tallet, og spesielt etter 1870, dukket det opp mange lokale og nasjonale foreninger med et pasifistisk og internasjonalt kall, og et kommunikasjonsmiddel mellom organisasjonene ble nødvendig for å sette dem i stand til bedre å koordinere sine handlinger. Élie Ducommun tok på seg ledelsen av hovedkvarteret til [[Det internasjonale fredsbyrå]] i Bern på frivillig basis fra 1891,<ref>Monnier 1984, s. 145.</ref> til hans død som generalsekretær. I denne egenskap publiserte han en rekke bidrag for fredssamfunn og internasjonale kongresser,<ref>Christophe Zürcher, « Ducommun, Elie [archive] » dans le Dictionnaire historique de la Suisse en ligne, versjon av 21. juli 2011.</ref> for eksempel propaganda til fordel for Haagkonferansen i 1899, skrev opprop om forfølgelsen av [[armenere]] i [[Det osmanske rike]] og begjæringer til [[Forbundsrådet (Sveits)|det sveitsiske forbundsrådet]] og USAs president for mekling i [[Boerkrigen]] (1898–1902).<ref>Brassel-Moser 2002, s. 89</ref>

Hans engasjement for fredsbevegelsen i spissen for Det internasjonale fredsbyrået ga ham Nobels fredspris i 1902, sammen med [[Charles Albert Gobat]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1902/ducommun/biographical/|tittel=Élie Ducommun Biographical|besøksdato=7. januar 2023|forlag=The Nobel Foundation}}</ref>

== Bibliografi  ==
*''La révélation de Moïse: études rationnelles sur l'Exode,'' 134 sider, 1863
*''Calvin et les Genevois ou La vérité sur Calvin, par un citoyen de Genève,'' 55 sider, 1864, revidert utgave 1907
*''La femme à travers les siècles,'' Revue Alsacienne, Berger-Levrault, 13 sider, 1883
*''Les premières larmes de Mathias Schlitt, [nouvelle alsacienne],'' Revue Alsacienne, Berger-Levrault, sider, 1884
*''Sourires: poésies'', W. Gassmann, 143 sider, 1887
*''Le programme pratique des amis de la paix,'' Steiger, sider, 1897
*''Précis historique du mouvement en faveur de la Paix'', sider, 1899
*''Derniers sourires: poésies, précédées d'une notice biographique'', Büchler, 92 sider, 1908

== Referanser ==
<references>
<ref name="N1902">{{Kilde www|tittel=The Nobel Peace Prize 1902 |url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1902/index.html |besøksdato=28. september 2015 }}</ref>
<ref name="N1902 Ducommun">{{Kilde www|tittel=Élie Ducommun - Facts |url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1902/ducommun-facts.html|besøksdato=28. september 2015 }}</ref>
<ref name="Nobels fredspris">{{Kilde bok| forfatter= Øivind Stenersen, Ivar Libæk og Asle Sveen
| utgivelsesår= 2001| tittel= Nobels fredspris. Hundre år for fred. Prisvinnere 1901-2000| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen | side=30  | isbn=82-02-17023-0}}</ref>
</references>

== Kilder ==

* [https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1902/ducommun/biographical/ «Élie Ducommun»], biografi, fra The Nobel Foundation

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ducommun, Elie}}
[[Kategori:Sveitsiske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Nobelprismottakere i 1902]]
[[Kategori:Personer fra Genève]]