Redigerer Ærfugl

{{Taksoboks
| bilde=Somateria mollissima male female.jpg
| bildetekst=<small>[[Årets fugl|'''«Årets fugl 1992»''']]</small>
| norsknavn= ærfugl<ref name="adb_taxon_3531" /><br />(storfotærfugl)
| vitenskapsnavn=''Somateria mollissima''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| subphylum = [[Virveldyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| genus = ''[[Somateria]]''
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''{{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Stokke mfl. (2021)" /><br />-----<br />'''For Svalbard:'''{{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb ranos" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat = [[marin]], kystnær
| kart = Somateria mollissima dis.png
| karttekst = 
}}
* ''S. m. borealis'' 
* ''S. m. dresseri'' 
* ''S. m. faeroeensis'' 
* ''S. m. mollissima'' 
* ''S. m. sedentaria'' 
* ''S. m. v-nigrum''
{{Taksoboks-slutt}}
[[Fil:Ejder (Somateria mollissima) - Ystad-2016.jpg|thumb|En flokk ærfugl flyr forbi.]]
'''Ærfugl''' (''Somateria mollissima'') er en stor [[kystbunden overflatebeitende sjøfugl]] i slekten ''[[Somateria]]'' og inngår i delgruppen [[fiskender]] (Mergini), som tilhører i [[andefamilien]] (Anatidae). Ærfugl er den fysisk største dykkanden i [[Norge]].<ref name="Follestad & Lorentsen (2018)"/> Seks [[underart]]er blir normalt anerkjent.

[[Wetlands International]] anslo i 2015 den globale populasjonen til omkring {{nowrap|3 300 000 – 4 000 000}} individer.<ref name="Wetlands International (2015)"/> [[Artsdatabanken]] regner med en totalbestand på cirka {{nowrap|2 millioner}} ærfugl i [[Europa]]. I Norge har hekkebestanden gått sterkt tilbake, spesielt på strekningen fra [[Trøndelag]] til [[Lofoten]]. Den anslås til omkring {{nowrap|90 000}} par, hvorav cirka halvparten hekker nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. I vinterhalvåret øker bestanden til omkring {{nowrap|500 000}} individer i Norge.<ref name="Follestad & Lorentsen (2018)"/> Ærfugl er utsatt for oljesøl når den skifter vingefjær, en annen kritisk fase er rugetiden da hunnen og eggene er lett bytte for [[mink]], [[rødrev]], [[oter]], [[kråke]], [[måse]] og andre predatorer.

Den norske populasjonen av ærfugl ble i [[Norsk rødliste for arter]] 2010 vurdert til ''[[livskraftig]]'', i 2015 til ''[[nær truet]]'', og i 2021 til ''[[sårbar]]''.<ref name="Stokke ''m.fl.'' (2021)"/> Endringene følger av reelle populasjonsendringer.<ref name="Stokke ''m.fl.'' (2021)"/> Globalt har arten status som ''nær truet''.<ref name="BirdLife (2018)"/>

Ærfuglen ble i august 2018 utnevnt til [[fylkesfugl]] i [[Nordland]].<ref name="Thonhaugen (2018)"/>

== Taksonomi ==
Det kan være selvstendige arter blant underartene av ærfugl, men dette spørsmålet er ikke avklart. Stillehavsærfugl (''S. m. v-nigrum'') er imidlertid både [[genetikk|genetisk]] og [[Morfologi (biologi)|morfologi]]sk distinkt og [[geografi]]sk mest isolert blant underartene, og Livezey (1995) foreslo at status ble reist til selvstendig art.<ref name="Livezey (1995)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:E-kaill.jpg|thumb|left|Ærfuglhann i praktdrakt, [[Borgenfjorden]]]]
Ærfugl måler {{nowrap|50–71 cm}} og hannene veier henholdsvis cirka {{nowrap|1 384–2 875 g}} (nominatformen); {{nowrap|1 700–2 450 g}} (''dresseri''); {{nowrap|2 200–2 350 g}} (''sedentaria''), mens hunnene henholdsvis veier cirka {{nowrap|1 192–2 895 g}} (nominatformen); {{nowrap|850–2 560 g}} (''dresseri''); {{nowrap|1 680–2 500 g}} (''sedentaria''). Vingespennet utgjør cirka {{nowrap|80–108 cm}}. [[Ssp]]. ''faeroeensis'' er som nomainatformen, men cirka 10 % mindre. De andre skiller seg stort sett kun gjennom mindre forskjeller i utfargingen, men ssp. ''borealis'' på Island og [[Spitsbergen]] er dessuten fysisk noe mindre enn nominatformen.<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)"/> Hannen blir som regel noe større enn hunnen.

På land kan de se ut som noe treige og klossete fugler, men disse fuglene er dyktige svømmere og dykkere, som selv kommer til rette ved sterk sjøgang. Ærfuglen har et karakteristisk tilspisset hodeform som er lett igjenkjennelig og som skiller den fra de andre andefuglene.

Ærfuglen har en tydelig [[kjønnsdimorfisme]] når det gjelder fjærdrakt. I praktdrakt er hannen overveiende hvit på bryst og rygg. På brystet et fjærene lettere rosafarget. Buken, kroppssidene, bakpartiet, stjerten og issen er svart. Ærfuglhannen er den eneste andefuglen i norsk fauna som har hvit rygg og svart buk. Nakkesidene er grønne. Fra juni-september skifter hannen fjærdrakt og har da et ganske forskjellig utseende fra praktdrakten. Da har den en mørk brunsvart fjærdrakt med stedvise hvite fjærpartier.

Hunnen har en helårig mørk- til gulbrunlignende kamuflerende fjærdrakt med tydelige svarte tverrbånd. Hals og hode mangler tverrbåndene og er dermed kun farget brunt. Nebbet er hos hannen grønnlig imens hos hunnen grønn til brunlig grønn. Øyenfargen hos begge kjønn er brun. Ungfuglen ligner hunnen i fjærdrakt.

== Utbredelse ==
Ærfuglen fins langs kysten av det nordlige [[Nord-Amerika]], nordvestre Nord-Europa og det nordøstre [[Sibir]]. De europeiske hekkeområdene omfatter hele [[Fennoskandia]], [[Svalbard]], [[Jan Mayen]], [[Island]] og den nordlige delen av [[De britiske øyer]].

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Goudie, Robertson & Reed (2020).<ref name="Goudie, Robertson & Reed (2020)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess
*** [[ender|Anatinae]], ender
**** [[fiskender|Mergini]], fiskender
***** ''[[Clangula]]''
***** ''[[ærfugler|Somateria]]'', ærfugler
****** ''[[brilleærfugl|S. fischeri]]'', brilleærfugl (monotypisk)
****** ''[[praktærfugl|S. spectabilis]]'', praktærfugl (monotypisk)
****** ''[[ærfugl|S. mollissima]]'', ærfugl
******* ''S. m. mollissima'' (vanlig ærfugl) er [[nominatform]]en og hekker i Nordvest-Europa fra [[Norskekysten]] og østover til [[Novaja Semlja]].
******* ''S. m. faeroeensis'' er den minste underarten og fins på [[Færøyene]], [[Shetland]], [[Orknøyene]] og de [[Ytre Hebridene]]. Hunnen har en noe mer dunkel farge.
******* ''S. m. v-nigrum'' (stillehavsærfugl) fins fra [[Nysibirøyene]] ([[Sibir|Nordøst-Sibir]]) og østover til det nordvestre [[Nord-Amerika]]. Dette er den fysisk største underarten. Voksne hanner har ett karakteristisk svart V-formet merke på hals og kinn. 
******* ''S. m. dresseri'' (sørærfugl, atlanterhavsærfugl) skiller seg fra de andre underartene ved at nebbspissen er bred og avrundet. Denne underarten lever fra [[Labrador]] i [[Canada]] til [[Maine]] i [[USA]].
******* ''S. m. borealis'' (nordærfugl) er en underart der hannen har en oransjegul-farget nebb og fjærene til hunnen har en mer rødbrun farge. De holder til i arktiske strøk i [[Nord-Atlanteren]], blant annet [[Baffinøya]], [[Grønland]] og fra [[Island]] til [[Frans Josefs land]], [[Spitsbergen]] og nedover langs kysten av [[Norge]].
******* ''S. m. sedentaria'' (hudsonbuktærfugl) hekker og overvintrer i forbindelse med [[Hudson Bay|Hudson-]] og [[James Bay]]-regionene; hunnen får igjennom mytingen en gråbrun fjærdrakt.
***** ''[[Polysticta]]''
***** ''[[Melanitta]]''
***** ''[[Bucephala]]''
***** ''[[Mergellus]]''
***** ''[[Lophodytes]]''
***** ''[[Mergus]]''
***** ''[[Histrionicus]]''
***** ''[[Camptorhynchus]]''
**** [[gravender og gravgjess|Tadornini]], gravender og gravgjess (16 arter)
**** [[skogender|Cairinini]], skogender (11 arter)
**** [[kaskadeand|Hymenolaimini]] ([[monotypisk]])
**** [[strømand|Merganettini]] (monotypisk)
**** [[dykkender|Aythyini]], dykkender
**** [[grasender|Anatini]], grasender

Vanlig ærfugl (''S. m. mollissima'') danner en [[klade]] sammen med de andre underartene, unntatt stillehavsærfugl (''S. m. v-nigrum''). Denne underarten danner en klade for seg.

== Atferd ==
[[Fil:E-unger.jpg|thumb|right|Ærfuglunger i Borgenfjorden, juli 2004]]
[[Fil:Somateria mollissima MHNT.ZOO.2010.11.26.1.jpg|thumb| ''Somateria mollissima'']]
Om lag 40 % av hunnene lever i parforhold om vinteren, hannene tar seg av og beskytter hunnen slik at hun er i god form  til våren. I mars begynner paringssesongen og hannene kurtiserer hunnene med det velkjente «a-oh! a-oh!» som kan høres langs kysten og inn i fjordene om våren.

De første hunnene går iland for å starte eggleggingen i april-mai. Kort tid etter forlater hannene hekkeområdet og drar til mytingsområdene. Reiret legges på bakken hvor hunnen lager en fordypning som gjerne kles med [[lyng]] og [[tare]], i løpet av rugingen fôrer hunnen reiret med [[dun]], som hun napper fra brystet. 

Ærfuglen legger {{nowrap|4–6}} egg og rugingen varer {{nowrap|25–28}} døgn, hunnen trykker hardt på reiret og er lett bytte for predatorer som [[mink]] og [[Rødrev|rev]] hvis de finner reiret. For å unngå predasjon er reirene ofte på holmer og små øyer. I løpet av rugetiden tar ikke hunnen til seg føde og taper om lag <sup>1</sup>/<sub>3</sub> av kroppsvekten.

Etter klekking tar hunnen ungene ned til fjæra hvor de lever av [[tangsprell]] og andre smådyr de finner i vannet. Her kan de få selskap fra andre hunner med og uten unger.

I en 3–4 ukers periode i juli–september feller andefugler de ytre vingefjærene og kan ikke fly. I denne ''myteperioden'' er fuglene sårbare og samles gjerne på steder hvor de er beskyttet. Typiske mytingsområder er rundt holmer og skjær ytterst på kysten, men det er også mange som myter inne i fjorder som [[Trondheimsfjorden]].

I oktober samles ærfuglene på sine tradisjonelle overvintringsplasser. Gode overvintringsplasser er ikke mer enn 15–20 meter dype og har gjerne litt strøm da dette gir gode vekstvilkår for byttedyrene. På gode steder kan det være flokker på flere hundre ærfugl som overvinter. I Trondheimsfjorden er det også mange ærfugl fra [[Østersjøen]] som overvintrer.

=== Ederdun ===
[[Fil:Ohreinsadur-aedardunn.jpg|thumb|[[Ederdun]]]]
Duna ærfuglen fôrer [[reir]]et sitt med er myk, og er derfor ettertraktet som fyll i [[dyne]]r og lignende. [[Ederdun]] skiller seg fra andre typer ved at de ikke har stilk, men mothaker som hekter seg i hverandre, slik at de danner en myk, sammenhengende dott.

Dunsanking har vært en viktig næringsvei langs kysten, og fugler og menneske har utviklet et [[symbiose|samspill]] som begge har nytte av. Man lokker fugler til seg ved å bygge tørre skjul av stein eller tre. Tørka [[tang]] formet som reir tiltrekker også fuglene, og hindrer i tillegg at de blander mose og gras i dunet. Menneske lager så lite bråk som mulig når fuglene slår seg til i reira, og opptrer senere som voktere mot rovdyr. Når fuglene forlater reira blir duna samlet sammen, renset og brukte som fyll. 

Det drives fortsatt noe ærfuglrøkt i Norge. På Island er næringa mer industrialisert; der blir tusenvis av fugler gjerda inn mot rovdyr og dunet renset med maskin. Et reir gir om lag 15 gram dun, til ei dyne går det med 1 kg dun slik at det trengs 60&ndash;70 reir til ei dyne. 

=== Ernæring ===
Ærfuglene er gode dykkere som spiser [[bunndyr]] som [[blåskjell]], [[sjøstjerne]]r, [[krabbe]]r, [[sjøpiggsvin]], [[flerbørstemarker]] osv. De kan dykke ned til 30 meter, men typiske dykk går til {{nowrap|2–4 m}} og mer sjelden til {{nowrap|15–20 m}}.<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)"/> Dykkene varer normalt i {{nowrap|6–78}} sekunder.<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)"/> Under dykkingen «flyr» den gjennom vannet med kjappe, rykkvise vingeslag. Ærfuglene kan også gå på bunnen. Når dykket er ferdig lar ærfuglen seg flyte passivt opp som en kork. 

Matbehovet er stort, dagsbehovet hos en voksen fugl er hele {{nowrap|2 300 kJ}} (555 kcal), noe som tilsvarer ¼ av behovet til en voksen person. Ærfuglen må ta med større byttedyr til overflaten hvor de bearbeider maten ved å knuse skjell, rive av klør og så videre, her er de utsatte for at måker stjeler maten – [[kleptoparasittisme]].

== Ærfugl som husdyr ==
[[Fil:Eider nestingboxes.JPG|thumb|E-hus på Lånan, Vega]]
Ærfuglen kan være ett av de eldste [[husdyr]]a i Norge. Arkeologer har funnet spor etter ærfugl i kjøkkenmottinger fra [[steinalderen]] og på [[helleristning]]er i [[Nord-Norge]], og rester av dun som dynefyll fra senere tider, blant annet i [[Osebergfunnet]].<ref>[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1248828.ece «Unik tekstilskatt fra Osebergskipet»] i ''[[Aftenposten]]''</ref>

I [[vikingtida]] var egg og dun handelsvare, noe [[Ottar fra Hålogaland]] fortalte om. ''[[Egils saga]]'' beskriver [[Torolv Kveldulvsson]] som eier av eggvær. ''[[Sagaen om Olav den hellige]]'' forteller at krangel om et delt utvær der ærfugler holdt til førte til at [[Hårek på Tjøtta]] brente [[Grankjell på Dønna]] inne; sønnen til Grankjell drepte deretter Hårek som [[hevn]].

Det fins videre skriftlige kilder tilbake fra [[1400-tallet]] og senere om verdien av egg- og dunvær for de brukene som hadde bruks- eller eiendomsrett på slikt. Dunet steig i verdi på 1500-tallet, da det ble vanlig med [[dyne]]r enn med [[skinnfell]]er i senga, og rikfolk over hele Europa krevde ederdun i sengetøyet sitt. Ofte tilhørte dunet [[fiskevær|væreierne]]; [[husmenn]] hadde plikt til å sanka det for de, eller betalte en del av leia si i dun. I 1900 ble det produsert rundt ett tonn edderdun på [[Helgeland]]. 

Utviklinga av [[kunstfiber]] og [[gås]]ehold i stor stil førte til mindre etterspørsel etter det kostbare dunet. Synet på edderdun som den ypperste formen av luksus har likevel holdt seg ved lag. For ei dyne kan produsenten få opptil {{nowrap|40 000}} kroner, men utsalgsprisen varierer omkring {{nowrap|20 000–40 000}} kroner (2013).

== Ærfugljakt ==
I Norge kan det jaktes på og sankes egg av ærfugl slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt" /> For perioden 1. april 2022–31. mars 2028 har det blitt foreslått å oppheve jakt på ærfugl, [[heilo]] og [[svartand]], grunnet bestandsnedgang.

Jakten på ærfugl foregår som oftest som [[posteringsjakt]] med [[lokkefugl]], typisk i de ytre delene av [[skjærgård]]en. Det er kun tillatt å felle hannfugler.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_3531">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3531
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-02
 }}</ref>
<ref name="adb ranos">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31803
 | tittel = Fugler. Vurdering av ærfugl Somateria mollissima for Svalbard
 | besøksdato = 2023-03-25
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International. 2018. ''Somateria mollissima''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22680405A132525971. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22680405A132525971.en. Downloaded on 06 December 2021.</ref>

<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)">Carboneras, C., Christie, D.A., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2018). Common Eider (''Somateria mollissima''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52914 on 16 November 2018).</ref>

<ref name="Follestad & Lorentsen (2018)">Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen (2018) [https://www.artsdatabanken.no/Pages/186813#186809 Ærfugl ''Somateria mollissima'' (Linnaeus, 1758)]. ''Artsdatabanken''. Besøkt 2018-11-16.</ref>

<ref name="forjakt">{{Kilde www|tittel=Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 § 2 (FOR-2017-01-25-106)|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-25-106|utgiver=Lovdata|besøksdato=2017-08-27|språk=norsk|sitat=}}</ref>

<ref name="Goudie, Robertson & Reed (2020)">Goudie, R. I., G. J. Robertson, and A. Reed (2020). Common Eider (''Somateria mollissima''), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comeid.01</ref>

<ref name="Livezey (1995)">Livezey, B. C. (1995). Phylogeny and evolutionary ecology of modern seaducks (Anatidae: Mergini). ''Condor'' '''97''' (1):233-255.</ref>

<ref name="Stokke ''m.fl.'' (2021)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av ærfugl ''Somateria mollissima'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27698</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Thonhaugen (2018)">{{Kilde avis|tittel=Nesten 5000 har stemt: Dette er Nordlands nye fylkesfugl|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nordland/nesten-5000-har-stemt_-dette-er-nordlands-nye-fylkesfugl-1.14188547|besøksdato=2018-08-31|etternavn=Thonhaugen|fornavn=Markus|språk=nb-NO}}</ref>

<ref name="Wetlands International (2015)">Wetlands International (2015) Waterbird Population Estimates. http://wpe.wetlands.org/.</ref>

<ref name="Stokke mfl. (2021)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av ærfugl ''Somateria mollissima'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27698</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://ibc.lynxeds.com/species/common-eider-somateria-mollissima Ærfugl video, bilder & lyd] Internet Bird Collection
* [https://web.archive.org/web/20130726161746/http://www.visitvega.no/wips/1372993855/ E-huset] - ærfuglens dokumentasjonssenter
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=231671 Temmer ærfugl, får dyne] - om Aud Halmøy da hun drev som ærfuglvokter i Halmøy, Vega. 
* [http://www.adressa.no/forbruker/reiseliv/article9663.ece Nøkkelen til verdensarven] – fra Vega som kom på UNESCOS verdensarvliste mye på grunn av ærfuglen
* [https://web.archive.org/web/20090705050850/http://www.lanan.no/dun-og-aerfugl/ Utværet Lånan] – Det største egg- og dunværet på Helgeland
* [http://www.eiderducks.no/ Nordland Ærfugllag]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]