Redigerer Æresord

[[Fil:Æresord.png|miniatyr|upright|Æresord er en forsikring gitt på [[ære og samvittighet]] om å holde et [[løfte]]. Ifølge [[Genèvekonvensjonene#Konvensjonene|internasjonal militærrett]] kan krigsfanger ikke tvinges til bindende æresløfter om å legge ned våpnene mot at de slippes fri. {{Byline|type=Tegning|[[KHiO]], 2014}}.]]
'''Æresord''' ([[fransk]] ''parole d'honneur'') er en forsikring gitt med ens [[ære]] i pant om å holde et [[løfte]]. Gjennom en forsikring på ære og [[samvittighet]] godtar man at man for alltid vil regnes som [[æreløs]] (og dermed også ute av stand til å gi nye æresord) dersom man ikke holder æresløftet og oppfyller æresforpliktelsen. Et æresord er derfor et svært alvorlig løfte.

[[Fil:His word of honor - C. D. Gibson. LCCN2012648177.tif|thumb|«Hans æresord» (''His Word of Honor''), en amerikansk [[satirisk]] kommentartegning fra [[første verdenskrig]], viser hvordan [[Det tyske keiserriket]]s krigsmakt må gå på kne, legge hånden på hjertet og gi sitt æresord overfor «[[sivilisasjon]]en» om ikke å fortsette den dødbringende [[krigføring]]en.{{byline|[[Charles D. Gibson]], 1917 / [[Library of Congress]]}}]]
Æresord brukes spesielt innen [[militæret]]. Tradisjonelt har det vært vanlig at [[krigsfange]]r, vanligst [[offiser]]er, blir sluppet fri mot å avgi æresord om ikke igjen å gripe til våpen under den pågående [[krig]]en. Ordningen med æresord er en del av [[Genèvekonvensjonene#Konvensjonene|den internasjonale militærretten]], som det blir forventet at begge parter holder sin del av. En krigsfange har ingen [[plikt]] til å avgi æresord og kan velge å forbli i krigsfangenskap. Ettersom kriger kan trekke ut i tid vil det likevel være gunstig for den militærmakten som har tatt krigsfanger å slippe å ha ansvaret for et stort antall tilfangetatt militærpersonell, samtidig som menneskelige hensyn tilsier at yrkesmilitært personell bør slippes fri fortest mulig når striden er over.

Under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] avga de fleste norske offiserer som ble tatt til fange av [[Wehrmacht|den tyske stridsmakten]] æresord og ble derfor sluppet fri; de aller fleste holdt æresordet sitt. Ved [[Plakaten på veggen|kongelig resolusjon av 10. juni 1949]] («Plakaten på veggen») ble det i Norge forbudt for landets offiserer og befal å avgi æresord dersom de ble tatt som krigsfanger.<ref>{{cite web|url=http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19490610-0001.html#map002|title="FOR 1949-06-10 nr 01: Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge."|publisher=Lovdata|accessdate=4. juni 2012}}</ref>

==Se også==
* [[Løfte]]
* [[Ed]]
* [[Ære]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Militær rett]]
[[Kategori:Ære]]
[[Kategori:Eder]]