Redigerer Ære være

[[Fil:Stiftskirche Schlägl - Engelsfenster 1a.jpg|thumb|400px|''Gloria Patri et Filio et Spiritui sancto'', på en engels talebånd, [[Stift Schlägl|Stiftskirche Schlägl]] (Oberösterreich)]]
[[File:LiberUsualisEuouae.jpg|thumb|400px|right|Latinsk gregoriansk tonesetting til ''Gloria Patri'', fra ''[[Liber Usualis]]'', med to [[euouae]]-alternativer.]]
'''Ære være''' (ofte kjent ved det som er de første to ord på latin, '''Gloria Patri''') er en [[kristendom|oldkristen]] [[doksologi]], eller lovprisningsbønn («den lille doksologi»). Den brukes ofte i kombinasjon med andre bønner, som f.eks. i [[rosenkrans]]bønnen og i [[tidebønn]]ene. Den er særlig mye brukt i [[Den katolske kirke]], men innholdet er av en felleskristen art.

Bønnen lyder:

:Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd,
:som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet.
:Amen.

På latin lyder det:

:Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto, 
:sicut erat in principio et nunc et semper, et in sæcula sæculorum, 
:Amen.

Ved bruk i liturgiske sammenhenger i Den katolske kirke og andre høykirkelige kirkesamfunn er det vanlig at man [[Bukking|bukker dypt]] mens første linje fremsies.

==Historie==
Den latinske opprinnelige versjon stammer fra 300-tallet. Avgrensningen mellom denne som «den lille doksologi» tjener bare til å skjelne den fra «den store doksologi» ''[[Gloria in excelsis Deo]]'' som er hentet fra [[Lukasevangeliet]] 2,14.

Det første halvverset, ''Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto'', er et [[treenigheten|trinitarisk]] utsagn, som kort og pregnant bringer til uttrykk de tre guddommelige personers vesensenhet. Det hadde som historisk rot å motsi det misforståelige [[arianismen|arianske]] uttrykk (nærmest «kamprop» ''Gloria Patri per Filium in Spritu Sancto'' («Ære være Faderen ''ved'' Sønnen ''i'' Den hellige Ånd»), hvorvet poenget var alene Faderes guuddommelighet.<ref>Josef Andreas Jungmann: ''Missarum Sollemnia'', Band 1, 5. Auflage, Herder, Freiburg im Breisgau 1962, s. 423.</ref>

== Litteratur ==
* [[Josef Andreas Jungmann]]: ''Missarum Sollemnia. Eine genetische Erklärung der römischen Messe.'' Band 1, 5. Auflage, Freiburg im Breisgau 1962, S. 423f. 

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne bønner]]
[[Kategori:Liturgi]]
[[Kategori:Ordinarium]]