Redigerer Æolus-kvartalet

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Aeolus,_Bootes,_Orpheus_1885.jpg|miniatyr|340x340px|Kvartalene Æolus, Bootes og Orpheus på [[Alfred Rudolf Lundgren|Lundgrens]] kart fra 1885. Det er den eldre kvartealsinndelingen som er vist her, kartet viser også den nybygde [[Stockholms telegrafstation]] (Skeppsbron 2)]]
'''Æolus-kvartalet''', ''svensk:'' '''Kvarteret Æolus''' (også ''Aeolus'' eller '''Aeolus''') er et [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]] i [[Gamla stan]] i [[Stockholm]]. Kvartalet er omgitt av [[Österlånggatan]] i vest, [[Slottsbacken]] i nord, [[Skeppsbron]] i øst og [[Telegrafgränd]] i sør. Området for dagens kvartal kom til etter 1640-tallet, da den østlige bymuren ble revet og nytt byggbart land ble anlagt på delvis utfylt land langs Skeppsbron. Æolus er [[Skeppsbron]]s nordligste kvartal med [[Stockholms slott]] som nabo.

Dagens Æolus-kvartal er den nordligste delen av den [[Middelalderen|middelalderske]] bydelen Våmbafjärdingen mellom ''Sanden'' (dagens Slottsbacken) og ''Lindhwidz grend'' (dagens Telegrafgränd).

== Etymologi ==
De fleste  kvartalene i Gamla stan er blitt oppkalt etter hendelser og personer (hovedsakelig guder) fra [[Gresk mytologi|gresk]] og [[romersk mytologi]]. I gresk mytologi finnes tre forskjellige figurer som het [[Aiolos]], i [[Odysseen]] var Aiolos vindens herre.

== Eiendommen Æolus 1 ==
[[Fil:Saltkompaniets_hus_1700-tal.jpg|venstre|miniatyr|Saltkompaniets hus på 1700-tallet]]
[[Fil:Kvarteret_Aeolus_1.jpg|miniatyr|Stockholms telegrafstasjon mot [[Skeppsbron]] og Flemings palass mot Slottsbacken]]
[[Fil:Österlånggatan_1.jpg|miniatyr|Gårdsplass mot Österlånggatan]]
Kvartalet ble etablert i 1729, og da var det fire eiendommer (Östra 10, Östra 11, Östra 12 og Östra 13). I 1885 var det tre, (Æolus i, II, III) og etter 1930 er disse slått sammen til en enkelt eiendom, Æolus 1.<ref name="kvartersnamn">{{Kilde www |url=http://www.stockholmgamlastan.se/lang_sv/info/kvarter.php#kvarterslistaå |tittel=Enligt Stockholm Gamla stan / kvartersnamn |besøksdato=2016-06-05 |arkiv-dato=2010-07-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100703231147/http://www.stockholmgamlastan.se/lang_sv/info/kvarter.php#kvarterslistaå |url-status=yes }}</ref>

I løpet av 1600-tallet ble Slottsbackens søndre del omformet og bebygget med nye påkostede steinhus. I 1647 bygde Västerviks skeppskompani (også kalt ''Stora Saltkompaniet''), [[Saltkompaniets hus]], som var et pakkhus på den nordøstlige delen av tomta.<ref>Stockholms gatunamn, side 58</ref> På slutten av 1700-tallet ble huset bygd om til et palass.

På tomtens nordvestre del hadde Henrik Klasson Fleming samme år fått bygget noen boder. Det meste av tomten ble kjøpt i januar 1653 av [[Friherre|baron]] Erik Fleming, hvor han bygde [[Flemingska palatset]] på den vestre delen av kvartalet.

Den nåværende bygningen mot Skeppsbron ble oppført i 1868-1870 for ''[[Stockholms telegrafstation]]'' av ''[[Televerket (Sverige)|Kongl. Elecktriska Telegraf-Werket]]''. Arkitekt for huset var Ludvig Hawerman. Da ble også Saltkompaniets hus revet. Det var en del stockholmere som mislikte rivingen siden Saltkompaniets gamle lagerbygning på slutten av 1700-tallet hadde blitt ombygd til et praktfullt palass med en halvsirkelformet trapp og ''«idel hwälvda rom»''.<ref>Ohlmarks (1953), side 268</ref>

Allerede i 1889 ekspanderte Telegrafverket inn i nabohuset, Flemingska palatset. Både Stockholms telegrafstation og Flemingska palatset ble ombygd og restaurert på slutten av 1950-tallet med [[Ivar Tengbom]] som arkitekt. Eiendommen Skeppsbron 2 og Slottsbacken 8 ble vernet som [[byggnadsminne]] i 1992. Telegraf- og annen televirksomhet fantes i huset helt fram til 1993. I dag (2009) leies eiendommen ut til kontorer.

Æolus østre del med adresse Österlånggatan 1 deles av en gårdsplass i to bygninger. Allmenheten har ikke tilgang til gården, som er blokkert av en smijernsgrind. Byggearbeidene startet i begynnelsen av 1897 for ''Telegraf-Werkets'' regning og ble godkjent i etterkant av Stockholms by den 21. desember 1897. Mellom 1950 og 1995 skjedde det en del ombygginger da vinduer og dører mot Österlånggatan ble flyttet og endret.<ref>[http://www.stadsmuseum.stockholm.se/media/pdf/s34_155Aeolus1_Cassiopea13.pdf Stockholms stadsmuseums inventering av butiksfasader i Gamla stan, 2002-2003, side 34-35]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
*Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). ''Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar'' [[Stockholm]]: Almqvist & Wiksell / Geber. ISBN 91-20-06252-4
*Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986): ''Stockholms gatunamn: innerstaden''. Monografier utgitt av Stockholms stad (opptrykk av del av første opplag). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget ISBN 91-38-90777-1

{{Kvartaler i Gamla stan}}

[[Kategori:Kvartaler i Gamla stan]]