Redigerer Åsterudtjernet

{{Infoboks vannmasse
| undertekst = Åsterudtjern
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling = [[Ringerike]]
| inndeling2navn = Område
| inndeling2 = [[Holleia]], [[Nakkerud]]
| høyde = 147
| høyde_ref = <ref name="NVE"/>
| areal =  0,1322
| areal_ref = <ref name="NVE"/>
| utløp = i sørenden, [[bekk]] tømmer til [[Henoa]]
| vassdrag = [[Drammensvassdraget]]
| nedbørfelt = 1,16
| nedbørfelt_ref = <ref name="NVE"/>
| zoom = 12
}}
'''Åsterudtjernet'''<ref name="Kartverket (1991-07-01)"/> eller '''Åsterudtjern''' (147 [[moh]].<ref name="NVE"/>) er et [[tjern]] like sør for innsjøen [[Væleren]] og like nord for det lille tettstedet [[Nakkerud]], som ligger langs [[riksvei 350]] mellom [[Tyristrand]] og [[Drolsum]] i [[Buskerud]] fylke. Dette er øst i [[Holleia]] og vest for [[Tyrifjorden]], og i nåværende [[Ringerike|Ringerike kommune]]. Det er adkomst til tjernet går via [[Solumveien]] ved Nakkarud og [[Engene vei]] (første vei til høyre etter [[Tyribo omsorgssenter]]). Åsterudtjernet er [[fisk]]etomt.

Før 1916 var Tyristrand-regionen en del av [[Hole|Hole herredskommune]]. Fra [[1916]] ble imidlertid regionen egen herredskommune, under navnet Tyristrand, men denne kommunen inngikk da storkommunen Ringerike ble opprettet fra [[1. januar]] [[1964]].

== Etymologi ==
Åsterudtjernet er åpenbart oppkalt etter gården Åsterud ([[gnr]]. 270 i Ringerike, tidligere gnr. 92 i Hole, opprinnelig matrikkelnummer 75), som ligger like sør for tjernet. Den har på sin side trolig fått navnet sitt fra enten mannsnavnet ''Ásti'' eller kvinnenavnet ''Ásta'', som begge er [[norrønt språk|norrøne]] og følger trolig av begrepet ''ás'', i betydningen [[ås]]. Åsterud var opprinnelig eid av [[Jacob Luth]] som var [[fogd]] i [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] i årene 1657–1667.<ref name="Lagesen (1927)"/> Luth het egentlig [[Jacob Luthsen Walter]] og var en stor eiendomsbesitter på Ringerike. Han døde i 1706 og etterlot seg hele 16 barn, fra to ekteskap.<ref name="Lagesen (1927)"/>

Både ''Åsterudtjernet'' og ''Åsterudtjern'' er godkjente skrivemåter, men ''Åsterudtjernet'' skal ifølge Kartverket ha prioritet.<ref name="Kartverket (1991-07-01)"/> I tidligere tider ble navnet også skrevet som ''Aasterudtjernet'' og ''Aasterudtjern''.

== Gruvedriften ved Åsterudtjernet ==
Åsterudtjernet er først og fremst kjent for sin nære tilknytning til [[gruvedrift]]en i Holleia, og da spesielt [[Ringerikes Nikkelverk]]. Det begynte imidlertid i [[1675]], da det ble funnet [[kobber]]forekomster i området, som videre førte til [[bergverksdrift]] der fra [[1688]] og framover. Dette pågikk fra til [[1716]], da det ble opphør.<ref name="Tveiten (1914)"/> I [[1789]] ble gruvedriften gjenopptatt med produksjon av [[vitriol]]er, på er verk kalt «Vitriolsyderie og Brunrødts Tilvirkning».<ref name="Tveiten (1914)"/><ref name="Tveiten (1924"/> Som biprodukt ga dette verket [[brunrødt]] (en okerfarge som ble mye brukt til maling), og senere også [[kobolt]].<ref name="Tveiten (1914)"/>

I begynnelsen av [[1820-årene]] hadde man imidlertid begynt å bruke nikkel til å lage [[nysølv]], riktig nok en oppfinnelse som hadde vært kjent i Kina siden før år 0. Dette førte til at hyttemesteren ved [[Blaafarveverket]] i [[Modum]], [[Theodor Scheerer]], fattet interesse for området. Under et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt Magasin for Naturvidenskaberne» bind 4 i [[1845]].<ref name="Tveiten (1914)"/> Scheerer dro imidlertid tilbake til [[Tyskland]] for videreutdanning og ble siden [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Christiania]].<ref name="Det Kgl. F. Univ (1911)"/>

Oppdagelsen førte til at bergmester [[Adolf Friedrich Roscher]] i [[1845]] bestemmer seg for å kjøpe vitriolverket og rettighetene til [[gruve]]driften.<ref name="Tveiten (1924"/> Han manglet imidlertid kapital og henvendte seg til sin venn og Blaafarveverkets lege, [[Heinrich Arnold Thaulow]], som i sin tur kontaktet [[Johan Henrik Andresen]], eier av [[Tiedemanns Tobakksfabrikk]]. Sammen skaffet de til veie nødvendig kapital og ble deleiere (''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Der startet eventyret med Ringerikes Nikkelverk, som ble etablert i [[1848]] og var i vekselvis i drift i årene [[1849]]–[[1920]]. Tiedemann trakk seg ut noen år etter oppstarten og ble senere erstattet av to nye deleiere. Hovedbølet på Åsterud (gnr. 270/1) ble kjøpt opp av nikkelverket i 1866,<ref name="Lagesen (1927)"/> som fra før (1848) hadde kjøpt [[Ertelien]] som ble skilt ut fra Åsterud i 1775.<ref name="Lagesen (1927)"/>

== Forurensning ==
En NIVA-rapport fra [[1997]] viser at Åsterudtjernet var sterkt [[forurensning|forurenset]] av [[nikkel]] (Ni), [[kobber]] (Cu) og [[kobolt]] (Co) på grunn av avrenning fra slagghauger som ble deponert i forbindelse med gruvedriften etter nikkel. [[NIVA]] nevner også at denne innsjøen var atypisk i forhold til andre såkalte gruvesjøer, som i hovedsak var påvirket av kobberforurensning. Konsentrasjonen av kopper og nikkel i utløp av Åsterudtjernet var i gjennomsnitt henholdsvis {{nowrap|253 µg/l}} og {{nowrap|857 µg/l}}. Vann fra innsjøen har blitt benyttet til jordbruksvanning, men de høye [[tungmetall]]konsentrasjonene gjør vannet lite egnet til dette formålet.<ref name="NIVA (1997-12)"/>

På grunn av forurensningen fra tungmetallene er tjernet [[fisk]]etomt, selv om det er gjort forsøk på å sette ut fisk der. Forholdene er imidlertid så dårlige at fisken ikke overlever.

== Se også ==
* [[Ertelia|Ertelia gruver]]
* [[Nakkerud stasjon]]
* [[Nakkerud Meieri]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Det Kgl. F. Univ (1911)">{{Kilde bok|tittel=Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911. Festskrift II|side=526|utgivelsesår=1911|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061413001|forfatter=Det Kgl. F. Univ}}</ref>

<ref name="Kartverket (1991-07-01)">''[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/854238/ Åsterudtjernet (Norsk - Hovednavn)]''. Stedsnummer 854238. Kartverket.</ref>

<ref name="Lagesen (1927)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | forfatter = Lagesen, A. | tittel = Ringerikske slekter 1: Slekter fra Hole og Tyristrand | forlag = Grøndahl & Søns Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019021477011 | utgivelsessted = Oslo | side = }}</ref>

<ref name="NIVA (1997-12)">''[https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/bitstream/handle/11250/209975/3880_200dpi.pdf?sequence=2&isAllowed=y Rapport 713/97. TA-1485/1997]''. Norsk institutt for vannforskning. s. 42. ISBN 82-577-3465-9</ref>

<ref name="NVE">Innsjødatabase [https://temakart.nve.no/link/?link=innsjodatabase Åsterudtjernet]. NVE.</ref>

<ref name="Tveiten (1924">{{ Kilde bok | forfatter = Tveiten, Gunnar | redaktør = Grimeland, B. A. | utgivelsesår = 1925 | dato = 29. juli 1925 | tittel = Kjenn ditt land VI: Ringerike | forlag = Kjenn ditt land | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105150 | side = 27 }}</ref>

<ref name="Tveiten (1914)">{{ Kilde bok | forfatter = Tveiten, Gunnar | utgivelsesår = 1914 | tittel = Hole herred, Ringerike: En bygdebeskrivelse | utgivelsessted = no | forlag = Bygdebokkomiteen i Hole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048051 | side = 107–120 }}</ref>
</references>

{{spire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holleia]]
[[Kategori:Tyristrand]]
[[Kategori:Innsjøer i Ringerike]]