Redigerer
Årsverk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Årsverk''' er en betegnelse på det arbeidet en arbeidstaker kan utføre i løpet av et helt [[arbeidsår]], og brukes også om resultatet av et års arbeidsinnsats. I forskjellige sammenhenger, for eksempel når det gjelder store byggverk eller konstruksjoner, uttrykker man helheten ved at det for eksempel er gått med 2 500 årsverk til å komme frem til ferdig resultat. Utregningen av et årsverk er ukentlig arbeidstid i antall timer multiplisert med antall arbeidsuker i året. Faktiske årsverk ligger som regel noe under dette teoretiske årsverksbegrepet på grunn av helligdager, ferieavvikling, sykefravær osv. I Norge, hvor mange arbeidstakere har tariffestet 37,5 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, vil et årsverk utgjøre ca. {{formatnum:1695}} timer.<ref>7.5 timers arbeidsdag, 365 dager, 25 feriedager, 104 helgedager, 10 andre [[Helligdager i Norge|røde dager]]. 7.5 (365-25-104-10) = 1695</ref> I SSBs lønnsstatistikker regnes et årsverk som {{formatnum:1950}} timer (inkludert ferie).<ref>[http://www.ssb.no/arbkost/om.html Definisjon av begrep i SSBs statistikker,] besøkt 5. desember 2009</ref> 1 750 timer (eksklusive ferie) brukes som årsverk i bygg- og tjenestestatistikk. Definisjonen av utførte årsverk tar utgangspunkt i avtalte og utførte timer per uke i SSBs arbeidskraftundersøkelse.<ref>[http://www.ssb.no/metadata/conceptvariable/vardok/2744/nb Variabeldefinisjon: Utførte årsverk, SSB] besøkt 5. desember 2009</ref> Ved fulltidsarbeid regnes normalt '''230 arbeidsdager''' i året.<ref>{{Kilde www|tittel = Skatteetaten - 3.2.8 Fradrag for reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser)|url = http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/finn-post/3/2/8/|verk = www.skatteetaten.no|besøksdato = 2015-08-21}}</ref> For arbeidstakere som jobber i turnus (dag, kveld, natt) er normalarbeidstiden i dag 35,5 timer per uke for for eksempel en sykepleier, mens en skiftarbeider i industrien har en arbeidsuke på 33,6 timer. I 2009 ble det lagt frem et nytt lovforslag som setter normalarbeidstiden for alle som jobber i turnus til 33,6 timer. Utvalget foreslår at en time om natten (kl 21-06) skal regnes som en time og 15 minutter og en time på en søndag vil telle som en time og ti minutter.<ref>[http://www.spekter.no/stream_file.asp?iEntityId=3974 «Menn kan vinne kvinnekamp», artikkel i DN,]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} besøkt 5. desember 2009</ref> Et årsverk i turnus vil etter dette utgjøre 1 568 timer. Det reelle antall årlige arbeidstimer per arbeidstaker i OECD-landene i 2007, varierte fra 1 389 timer i Nederland til maksimale 2 316 i Sør-Korea.<ref>[http://www.oecd-ilibrary.org/employment/oecd-employment-outlook-2009_empl_outlook-2009-en OECD Employment Outlook 2009 Tackling the Jobs Crisis], besøkt 21. august 2015</ref> ==Lærerårsverk== I norsk skole skal lærernes samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor et årsverk på 1 687,5 timer. Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår mens 6 dager (45 timer) brukes til kompetanseutvikling og planlegging. Utover dette er lærernes årsverk ikke delt opp i arbeidstid per uke eller dag, slik det ofte er i arbeidslivet forøvrig. Årsverket består av to hovedelementer: # Planfestet arbeidstid og # egendisponibel resttid. Undervisningens andel av den planfestede arbeidstiden er definert gjennom årsrammene og lengden på undervisningstimen. Arbeidsplanfestet tid utgjør 1 300 timer på barnetrinnet, 1 225 timer på ungdomstrinnet og 1 150 timer i videregående opplæring.<ref>Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i norsk lektorlag, Lektorbladet, nr. 2, 2011, side 34.</ref> == Se også == * [[Arbeidstime]] == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mikroøkonomi]] [[Kategori:Sysselsetting]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon