Redigerer Årstad brannstasjon

{{Infoboks bygning}}
'''Årstad brannstasjon''' var en [[brannstasjon]] i [[Slettebakksveien]] 41 på [[Årstad]] i Bergen, og tatt i bruk den [[18. februar]] [[1943]] da den avløste den gamle stasjonen i [[Løbergsveien]] 31. Årstad brannstasjon ble vedtatt nedlagt i 2003, men først avviklet i 2007. I 2013 finner vi Årstad brannstasjon [[barnehage]] i bygningen, etter at brannvesenet flyttet ut. 

== Opptakten til en ny brannstasjon i Årstad ==
Årstad [[herred]] ble eget branndistrikt i 1887, da «[[Solheimsviken]] og Fløens Brand- og Redningskorps» var ansatt på kontrakt. Det finnes fortsatt 20 hjelmer fra dette brannkorpset som fikk stasjon i Løbergsveien 31, etter at Bergs fyrstikkfabrikk brant ned i 1890. Hjelmene kom for en dag igjen på 1980-tallet, da en endevegg ble fjernet fra slangekjelleren i hovedbrannstasjonen. 2. september 1936 bifalt [[formannskap]]et brannsjefens forslag om tomt for en ny stasjon ved krysset [[Fridalsveien]]/ Slettebakksveien. Da kunne bygging av ny hovedbrannstasjon utsettes.<ref>«120 års historie slutt», ''[[Årstadposten]]'' 5. juni 2007</ref>

[[Brannsjefer i Bergen kommune|Brannsjef Harald Sontum]] som hadde påbegynt arbeidet med den nye brannstasjonen, omkom i eksplosjonsulykken på [[Marineholmen]] 8. mai 1940. Det var arvtageren, brannsjef Sverre Gjessing, som fikk se bygningen ferdig. Under [[andre verdenskrig]] var det stor bekymring for at hovedbrannstasjonen i Bergen skulle bli ødelagt, og brannvesenet dermed lammet, så dette påskyndet byggeprosessen. Årstad brannstasjon ble derfor ett av de ytterst få sivile bygg oppført under krigen.

== Bygg og utforming ==
Kommunens forsyningsnemnd innredet et sikkerhetsrom i den nye brannstasjonen der register, [[rekvisitt|rekvisita]] og diverse [[rasjoneringskort]] ble oppbevart.<ref>Mappe 1992/1956, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Byarkitekten [[Kaspar Hassel]] utarbeidet tegningene, og brannsjef Sontum ønsket nok en del ting annerledes, men krigen førte til at ting måtte forseres. I februar 1943 ble Årstad brannstasjon tatt i bruk - bygningen var da gul, men ble senere malt rød. Protokollen fra Solheimsviken stasjon ble videreført i Årstad - i en slik grad at ikke en gang navnet på omslaget ble endret.<ref>«120 års historie slutt», ''Årstadposten'' 5. juni 2007</ref>

Bygningen er i hovedtrekk et L-formet bygg i to etasjer etter moderne prinsipper, med stor og åpen øvelsesplass, oppholdsrom for mannskapene, badeanlegg, leiligheter, [[smie]] og romslige garasjer med gode utkjøringsforhold. Stasjonen hadde døgnbemannet vaktrom, med skrivere for distriktets brannmeldere, [[sentralbord]] for brannvesenets manuelt betjente hustelefonanlegg og [[høyttaler]]anlegg for stasjonen, bygget for å overta for hovedbrannstasjonen.

I den ene garasjen måtte gulvet senkes, og portene skiftes ut, da en av [[brannbil|stigebilene]] ble plassert i Årstad. Mens det var [[boplikt]] på eller ved stasjonen for [[befal]]et, slik som brannmesteren, var det to brannmesterleiligheter på brannstasjonen. Da boplikten bortfalt, ble begge leilighetene ombygd, det ene til lokaler for brannforebyggende arbeid; den andre til bad og [[verksted]] for [[feier]]ne som tidligere hadde holdt til i [[Adolph Bergs vei]].<ref>«120 års historie slutt», ''Årstadposten'' 5. juni 2007</ref>

== Spesielle branner ==
Brannen som er blitt sett på som av de verste i [[etterkrigstiden]], var brannen i Løvstakkveien 36, tidlig om morgenen 31. januar 1979, da en mor og hennes tre sønner på tre, fire og ni år omkom. Den eldste sov på loftet, og moren må ha sprunget opp for å vekke ham. Da har de to små fulgt etter henne, og før de rakk ut, slo flammene gjennom døren mellom kjøkken og trappeoppgangen, slik at veien ut var sperret.<ref>[https://www.ba.no/den-verste-brannen-i-bergen-siden-1979/s/5-8-1209366 «Den verste brannen i Bergen siden 1979»,] ''[[Bergensavisen]]'' 9. januar 2020</ref>

I 1962 var det brann i [[Fjøsangerveien]], der et stort parti ulovlig lagret [[dynamitt]] eksploderte. 1. juni 1963 brant [[Solheim skole (Bergen)|Solheim skole]] som ble utbedret, men senere revet.

Fagerheim fabrikker i Kanalveien 5<ref>[https://digitaltmuseum.no/0210112404594/reperbane-brannen-17-05-1996 «Reperbane-brannen 17. mai 1996», ''digitaltmuseum.no]</ref> hadde lært av [[bergensbrannen i 1916|bybrannen i 1916]] og sikret fabrikken og den 300 meter lange [[reperbane]]n sin med et [[vanntårn]] som rommet 35&nbsp;000 liter vann. En brann i [[1925]] påførte likevel firmaet enorme kostnader. Og natt til 17. mai [[1996]], 70 år etter bybrannen, brant [[reperbane]]n deres i Fjøsangerveien ned.<ref>[https://www.arstadposten.no/2018/12/10/35-000-liter-vann-fra-vanntarn-skulle-stoppe-brann-pa-fabrikken/ «35&nbsp;000 liter vann fra vanntårn skulle stoppe brann på fabrikken», ''Årstadposten'' 10. desember 2018]</ref> Reperbanen var raskt overtent, og ble helt ødelagt sammen med mye gammelt verdifullt utstyr.

== Brannmenn ut – småbarn inn ==
Etter mange års diskusjoner ble det bestemt at [[Bergen brannvesen]]s nye hovedbrannstasjon skulle bygges på [[Nygårdstangen]]. I den forbindelse ble det klart at lokalt brannvern i Årstadområdet ble overflødig. De to ble slått sammen, og Årstad brannstasjon besluttet nedlagt i [[Bergen bystyre|bystyret]] 15. desember 2003.

I mai 2007 holdt [[Bergen Brannkorps Musikkorps|Bergen brannkorps' musikkorps]] avskjedskonsert for stasjonen, med daværende brannsjef Helge Eidsnes og tidligere brannsjef Einar K. Gjessing til stede.

11. februar 2008 gjenåpnet Årstad brannstasjon, nå som barnehage med navnet «Årstad brannstasjon barnehage».

== Arkiv ==
Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert [[Bergen byarkiv]]. Her kan en finne opplysninger om Årstad brannstasjon.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Bergen Brannkorps Musikkorps]]
* [[Ambulansekjøring Bergen]]
* [[Bergen brannvesen]]
* [[Brannsjefer i Bergen kommune]]
* [[Interkommunal brannvarslingssentral i Hordaland]]
* [[Bergen hovedbrannstasjon]]

== Litteratur ==
* [[Gustav Brosing|Brosing, Gustav]] 1963: «Bergen brannvesen 1863-1963.» 
* Fossen, Anders Bjarne 1988: «Ildens herre byens tjener.» Bergen brannvesen 1963-1988. 
* Gjessing, Einar K. 2007: «Årstad brannstasjon 1943-2007.» Et minneskrift. 
* Hartvedt, Gunnar Hagen, Skreien, Norvall 2009: «Bergen byleksikon.» Annen utgave

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/arstad-brannstasjon-1943-2007/3129 Artikkel i Historier fra en bydel - Årstad skrevet av Kristine Tvedt Brekke]
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-brannvesen Bergen brannvesen]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/aarstad Årstadsiden: Historier fra en bydel - Årstad]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14021040 Bergen byleksikon på nett, om Årstad brannstasjon]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Årstad]]
[[Kategori:Brannstasjoner i Norge]]