Redigerer Åreknuter

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = 
 | Bildetekst     = Åreknuter før behandling.
 | Navn           = Åreknuter, "Varicer"
 | ICD10          = {{ICD10|I|83||i|80}}, {{ICD10|I|84||i|80}}, {{ICD10|I|85||i|80}}, {{ICD10|I|86||i|80}}
 | ICD9           = {{ICD9|454}}-{{ICD9|456}}, {{ICD9|671}}
 | ICPC2          = K95
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     =
 | MedlinePlus    =
 | MeshNavn       =
}}

'''Åreknuter''', varicer, er en vanlig sykdom som innebærer at [[vene]]ne i bena, under huden utvider seg og danner  tykkere årer som slynger seg under huden og eventuelt danner små felt som et nøste av blodårer.

Når vi står rolig uten å forandre tonus (strammingen) i muskulaturen blir det et øket trykk i venene i bena for å få blodet opp til hjertet. Når vi bruker muskulaturen i bena, for eksempel ved gange, vil små «lommer» i blodåreveggen fungere som [[tilbakeslagsventil]]er i venene i bena hindre at blodet i venene renner nedover, og sammentrykning av venen mellom ventilene pumper blodet oppover. Denne effekten kan bidra til utvidelse av blodårene i bena om vi står mye i ro.

Åreknutene gir mulighet for at mye blod står i ro og gir fare for at blodet kan koagulere, levre seg, i blodåren. Dette kan være årsak til og resultat av en årebetennelse, [[tromboflebitt]]. Dette gir rødhet og kraftig ømhet der blodåra er betent.

Et sår over en åreknute kan gi en kraftig blødning.

De kraftige tegningene av fortykkede blodårer kan pasienten føle som kosmetisk skjemmende og det kan hindre pasienten i livsutfoldelse som bading og sport/treningsaktiviteter der kortbukser er det naturlige antrekket. Åreknuter er svært vanlig, og opptrer hos 20-60% av den voksne befolkning. I en britisk befolkningsstudie fant man en forekomst på 40% hos menn og 32% hos kvinner, men kvinner søker oftere lege slik at tilstanden oppfattes som hyppigere blant kvinner av den grunn.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Åreknuter
| url=http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/blodaresykdom/areknuter-1529.html
| besøksdato=1. januar 2008
| kommentar=
| arkiv-dato=2009-12-14
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091214212854/http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/blodaresykdom/areknuter-1529.html
| url-status=yes
}}</ref>

Hos noen pasienter forårsaker åreknutene smerter.

== Behandling ==
Tidligere var det brukt injeksjon av steroider for å redusere størrelsen på åreknuter.

Elastiske strømper kan redusere plagene med åreknuter.

Ved årebetennelse med "overfladisk tromboflebitt" kan det være aktuelt å bruke en salve "Hirudoid" som inneholder et blodfortynnende medikament "heparin".

Det vanlige tiltaket nå er operasjon det man fjerner de aktuelle blodårene.
Det går en stor vene, "Vena Saphena Magna", under huden fra foten, like foran den indre ankelknoken,"mediale malleol", oppover like bak kanten av skinnleggen, like bak innsiden av kneet, før den går oppover, fremover mot framsiden av låret. Ved operasjon kan hele denne venen fjernes ved å tre igjennom en wire som det festes en liten "kopp" på enden, som trekkes slik at venen blir liggende i "koppen". Andre årer blir fjernet igjennom små sår som skjæres i huden.

Den store Vena Safena Magna kan også brukes dersom pasienten trenger operasjon på årene i hjertet "bypass-operasjon" eller "shunt-operasjon".

Når pasienten ligger på operasjonsbordet, klapper årene sammen og er vanskelige å se. Derfor opplever pasientene at kirurgen tegner opp åreknutene med tusjpenn på huden før operasjonen, eventuelt dagen før.

Operasjonen er ofte vellykket når det er smerter av åreknutene. Operasjon av hensyn til det kosmetiske er av og til mislykket.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i sirkulasjonssystemet]]