Redigerer Åndedrettssystemet

{{Antroposentrisme}}
{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Åndedrettssystemet |
  Bilde        = Respiratory system no.png |
  Bildetekst   = '''Åndedrettssystemet / respirasjonssystemet''' |
  Bilde2       = Illu conducting passages no.jpg |
  Bildetekst2  = [[Øvre luftveier|Øvre]]- og [[nedre luftveier]] |
  Width        = 250 |
}}

'''Åndedrettssystemet''' eller '''respirasjonssystemet''' består i hovedsak av to deler; [[respirasjon|respiratoriske]] [[membran]]er og et [[biologi]]sk [[transport]]system. Transportsystemet omfatter [[blodåre]]r og [[gass]]bærende strukturer ([[blod]]) og bindeleddet mellom det ytre [[miljø]]et og [[celle]]nes indre miljø, slik at [[O2|O<sub>2</sub>]] og [[CO2|CO<sub>2</sub>]] kan bevege seg mellom cella og blodet.

[[Pusteorgan]]er som inngår i åndedrettssystemet er for høyerestående [[dyr]]s vedkommende gjerne [[nese]]n og [[nesegang]]ene (noen [[art]]er kaller også nesen for [[snute]], [[nebb]], [[snabel]] eller [[blåsehull]]), [[munnhulen]], [[svelget]], [[strupehodet]], [[luftrøret]], og [[lungene]] med [[bronkietreet]]. Hos [[vann]]levende arter inngår [[gjelle]]r, [[gjelleåpning]]er, [[svømmeblære]] og også selve [[hud]]en hos noen. Systemets viktigste oppgave er [[åndedrett]]et.

Åndedrettssystemet styres og reguleres fra et område i [[hjerne]]n (egentlig flere mindre områder) som kalles [[åndedrettssenteret]]. Den viktigste oppgaven dette [[biologi]]ske [[system]]et har er den livsviktige utvekslingen av [[gass]]er mellom [[atmosfære]]n og de flere titalls [[million]]er celler som en levende [[kropp]] består av. [[Stoffskifte]]t kan ikke foregå uten stadig tilførsel av [[oksygen]] og uavbrutt fjerning av [[karbondioksid]] (et avfallsproduktet fra åndedrettssystemet). Selve funksjonen som åndedrettssystemet utføres kalles åndedrett eller [[respirasjon]].

Ny luft til luftveiene renses, varmes og fuktes for å oppnå effektivt opptak av oksygenet. Hos [[primater]] deles luftveiene inn i de [[øvre luftveier|øvre]]- og [[nedre luftveier]].

I de øvre finner vi [[nese]]n med neseganger, [[munnhulen]], [[svelget]] og [[strupehode]]t. Nesehulen og svelget har forgrening til [[mellomøret]] på begge sider gjennom de eustaktiske rør (''tubus eustacticum''). Disse utjevner trykkforskjeller og justerer dette når det svelges. I noen tilfeller (under dykking, i fly, kjøring i bratte bakker og undersjøiske tunneler og infeksjoner i området) kan trykkforskjellen lettes ved en såkalt [[valsalvas manøver]].

I de nedre deles [[luftrør]]et som ender i høyre og venstre [[hovedbronkier]] (''bronchus principalis''), som igjen leder til hver sin [[lunge]]halvdel. I hver lungehalvdel forgreines bronkiene 15-20 ganger i noe som kalles bronkietreet. For hver forgrening blir [[bronkiegren]]en tynnere. Første grener kalles ''bronchus lobaris primerior'' og ''bronchus lobaris interior''. Luftveiene danner således et asyklisk [[tre]] som termineres (via [[bronkioler]]) i de tynnveggede [[lungeblærene]] (''alveoler''), der selve [[gassutveksling]]en foregår.

Voksne [[menneske]]r utveksler cirka to liter luft per minutt når de er i ro. Topptrente utøvere kan ha en maks kapasitet på opp til 7 liter luft per minutt.

== Se også ==
* [[Anatomi]]
* [[Bronkietreet]]
* [[Gjelle]]
* [[Lunge]]
* [[Traké]]
* [[Åndedrett]]


{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åndedrettssystemet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]