Redigerer Ålesund (tidligere kommune)

'''Ålesund''' var en kommune som 1. januar 2020 ble slått sammen med [[Skodje]], [[Ørskog]], [[Haram]] og [[Sandøy]] til [[Ålesund]] kommune i [[Møre og Romsdal]] fylke.

Kommunen omfattet en stor del av [[Ålesund (tettsted)|tettstedet Ålesund]] konsentrert rundt [[Ålesund (by)|byen Ålesund]].

== Geografi ==
Kommunen hadde et areal på 98&nbsp;km² er og de omkringliggende kommunene hadde et tett forhold til byen. Bare 8&nbsp;km² var jordbruksareal. Byen omfattet øyene [[Hessa]] (4&nbsp;km²) i vest, en av Norges tettest befolkede øyer [[Aspøy]]a med [[Brunholmen]] (0,6&nbsp;km²) og [[Nørvøya]] med blant annet Buholmen og Flatholmen (7&nbsp;km²) i midten samt halvdelen av [[Oksnøya]] (Ålesunds del 58&nbsp;km²) i øst. I nord ligger den langstrakte [[Ellingsøya]] (22&nbsp;km²) atskilt fra de førstnevnte øyene ved Ellingsøyfjorden. Det er tunnelforbindelse under fjorden fra byens sentrum. Av mindre befolkede øyer er [[Humla]] og [[Tørla]] beliggende sørøst for sentrum mot [[Sula]] kommune.

Til Ålesund hørte en rekke små øyer, hvorav de fleste var ubebodde. I nord gikk kommunegrensen langs [[Grytafjorden]] mellom Ellingsøya og fastlandet. [[Valderhaugfjorden]] dannet grensen mot øykommunen [[Giske]] i nordvest og i sør går Hessafjorden/Borgundfjorden mellom Ålesund by og [[Sula]].

Øyene er langstrakte i østvest-retningen, ofte med bratte sider mot nord og vest og slakkere sider mot øst. Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltopper som [[Sukkertoppen]] (314 moh.) på Hessa og utsiktspunktet Aksla (189 moh.) på Nørvøya. Berggrunnen består av [[gneis]].

==Befolkning==
76,8 % av befolkningen i Ålesund er medlemmer i Den norske Kirke (2016)<ref name=":1" />.{{tr}}

[[Nordre Sunnmøre prosti]], som er et tjenestedistrikt i [[Møre bispedømme]] i [[Den norske kirke]], har [[prost]] med sete i Ålesund. Ålesund kirkelige fellesråd har følgende menigheter: ''Borgund'', ''Ellingsøy'', ''Spjelkavik'', ''Volsdal'' og ''Ålesund''<ref name="dnk">[http://www.kirken-aalesund.no/?event=showCouncils&pFellesId=f0806 Ålesund kirkelige fellesråd], Den norske kirkes nettsted (besøkt 2013-07-13)</ref>

I [[1858]] ble Ålesund [[prestegjeld]] skilt ut fra [[Borgund prestegjeld]].

De største innvandrergruppene i Ålesund, når også barn av innvandrere også regnes med, var Polen (1 051). Litauen (752), Thailand (272), Latvia (265) og Filippinene (206)<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp|tittel=Statistikkbanken/SSB|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Befolkning fordelt på SSBs delområder per 1. januar 2017:
* [[Heissa|Hessa]]: 4 117 innb.
* [[Aspøy]]: 3 517 innb.
* [[Nørvøya|Nørvøy]] ytre: 5 925 innb.
* Nørvøy indre: 3 832 innb.
* [[Nørvasund]]: 4 997 innb.
* [[Spjelkavik|Åse-Lerstad]]: 5 852 innb.
* Spjelkavik: 7 093 innb.
* Blindheim: 7 678 innb.
* Emblem: 1 486 innb.
* [[Ellingsøya|Ellingsøy]]: 2 553 innb.
* Uoppgitt: 149 innb.

Befolkning fordelt på øyer:
* [[Heissa|Hessa]]: 4 117 innb.
* [[Aspøy]]: 3 517 innb.
* [[Nørvøya|Nørvøy]]: 9 757 innb.
* [[Uksenøya|Oksnøy]]: 26 677 innb. (Ålesunds del av Oksnøy)
* Tørla-Humla: 429 innb.
* [[Ellingsøya|Ellingsøy]]: 2 550 innb.
* Øyene i Ellingsøyfjorden: 3 innb.

==Næringsliv==
===Kraftverk===
Ålesund og Borgund kommuner gikk selv inn i med midler i [[Tafjord Kraft|det interkommunale kraftverket]] i [[Tafjord]] fra 1917.<ref name="Ratvik">{{ Kilde bok | forfatter = Ratvik, Hans | utgivelsesår = 1937 | tittel = Borgund kommune, 1837-1937: minneskrift | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Kommunen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090808025 }}</ref>

[[Spjelkavikelva]] ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917, og var Ålesunds og Borgunds elektrisitetsforsyning til [[Tafjord kraftselskap]] leverte strøm fra 1923.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Braaten, Ivar G. (1956-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = "Næsten som dagslys": elektrisitetsforsyninga i Ålesund og Sula gjennom 100 år | isbn = 8299368006 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Ålesund og Sula everk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938093 | side = }}</ref>
<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Utbygget vannkraft i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010300044 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald (1938-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Byleksikon | isbn = 8291450056 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500106 | side = }}</ref>

=== Handel ===
Ålesund er det største handelssentrum mellom [[Bergen]] og [[Trondheim]], og trekker handlende fra hele [[Nordvestlandet]]. Handelen i kommunen er for det meste lagt til Ålesund sentrum og til et kjøpesenterområde på [[Moa (Ålesund)|Moa]], i bydelen [[Spjelkavik]] ca. 10&nbsp;km fra Ålesund sentrum.

På Moa finnes kjøpesenteret: [[Amfi Moa]], som ble etablert i 2008 som følge av en sammenslåing av tre store kjøpesenter: [[Stormoa (Ålesund)|Stormoa]], [[Moa syd]], og [[Moa Gaard]]. [[Amfi Moa]] er per mars 2008 Norges tredje største kjøpesenter målt i omsetning. Kjøpesenteret har ca. 150 butikker. Like ved Moa ligger også Spjelkavik sentrum med et mindre utvalg av butikker og spisesteder, i tillegg til bowlinghall og pub. Og ikke langt unna ligger Breivika som har blitt et område med stor utbygging av større varehus for møbler, byggevarer og bilforhandlere.

Ålesund sentrum har opprettholdt sin posisjon innen handel. Det er flere butikker i Ålesund sentrum i dag enn det var før kjøpesentrene på Moa ble bygget.{{tr}}

To kjøpesentre er blitt etablert i sentrum. [[Ålesund storsenter]] og [[Kremmergaarden]] har tilsammen ca. 60 butikker i arealer av byen som tidligere i stor grad var fjell og bakgårder. I tillegg er det ca. 130 butikker, frisører og gallerier på gateplan. Tar vi med banker, eiendomsmeglere, kafeer og restauranter er det totalt nærmere 300 virksomheter på gateplan og i kjøpesentrene i Ålesund sentrum.  Tallet inkluderte i september 2016  blant annet 166 rene butikker, 27 frisører, 14 gallerier og over 50 spisteder og barer.

Byens gågate er Kongens gate. Byens «[[basar]]» er Korsatunnelen, som er en fin og opplyst gangtunnel mellom Keiser Wilhelmsgate og St. Olavs Plass. Der er det i perioder innendørs markeder og utstillinger.
Byens torg er Kiperviktorget. I sommerhalvåret selges det her grønnsaker, frukt, bær og blomster og mye mer. Salg av fersk fisk tilbys langs Skansegata der lokale fiskere selger fersk fisk og reker rett fra båtene. Gjennom hele året - men spesielt i perioden fra mai til september - er det en rekke ulike arrangementer som setter preg på bysentrum.

== Historie ==
[[Fil:General view, Alesund, Norway.jpg|mini|Ålesund før bybrannen. [[Fotokromtrykk]] fra 1890-tallet.]]
[[Fil:S. 18. Aalsund ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7779755812).jpg|mini|Bebyggelse i 1869 (fra [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)]]
{{utdypende|Ålesund (by)}}
Ålesund fikk bystatus i 1848. Museumsområdet i gamle Borgundkaupangen fra vikingtiden har gitt utallige funn ved utgravinger, som i dag er en del av utstillingen i Middelaldermuseet til [[Sunnmøre Museum]]. [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] var et tyngdepunkt både religiøst, kulturelt og handelsmessig. Stedet syknet hen etter [[svartedauden]], og først i 1793 fikk det nye bysenteret Ålesund visse handelsrettigheter.

Ålesund ble [[ladested]] med cirka 300 innbyggere i 1793, og [[kjøpstad]] med cirka 1200 innbyggere i 1848. Den store ekspansjonen fikk byen i andre halvdel av 19. århundre sammen med fiskerinæringens fremvekst på Sunnmøre. Sin nåværende form fikk Ålesund etter den store bybrannen i 1904.

I historien om Jomsvikingslaget, fortelles at Håkon jarl hadde tre templer i Norge. Det mest fornemme var i Borgund.{{tr}}

Ålesund ble eget prestegjeld i 1858, og var inntil da annekssogn under Borgund.<ref>Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>

===Borgund ===
Arkeologiske utgravinger har påvist bosetning i [[Borgundkaupangen]] fra 1000-tallet av, trolig av [[by]]messig art på 1200-tallet. Borgund hadde tre, kanskje fire kirker i [[middelalderen]], bygget i stein og marmor. På Sunnmøre var det bare tre andre steinkirker i middelalderen. [[Borgund kirke (Møre og Romsdal)|Borgund steinkirke]] står fremdeles. Ved kirkene var det en stor gravplass. Borgund [[kaupang]] ved kirken var det viktigste handelsstedet for [[Giskeætta]]. På 1300- og 1400-tallet gikk bosetningen tilbake og stedet lå trolig øde på 1500-tallet.<ref>{{snl|Borgund_kaupang|Borgund kaupang|ref=ja}}</ref><ref>{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Knut Helle | redaktør=  | utgivelsesår= 1974 | artikkel= | tittel= Norge blir en stat 1130–1319 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=Universitetsforlaget | side= | isbn=82-00-01323-5 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904003}}</ref> Grunnlaget for byen i Borgund var et omfattende torskefiske i [[Borgundfjorden]], en god havn, sentral plassering på Sunnmøre, nærhet til leia langs norskekysten og beskyttelse fra den mektige [[Giskeætten]]. Herteig (1973) tror at Borgundkaupganen dels fungerte som omlastingssted for varer som skulle videre til [[Bergen]] eller lengre. Borgund kan ha vært navn på selve handelsstedet.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Asbjørn E. Herteig | redaktør=  | utgivelsesår= 1973 | artikkel= | tittel= Kaupangen på Borgund | bind= | utgave= | utgivelsessted=Ålesund | forlag=Borgundkaupangens venner | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208081}}</ref> Borgund var trolig et sentrum på Sunnmøre i middelalderen, tilsvarende Veøy i Romsdal.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Byleksikon | isbn = 8291450056 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500106 | side = }}</ref>

Før Ålesund ble det ledende handelsstedet var handel særlig rundt Nørvasundet i Borgund på 1600-1700-tallet. Vegsund ved skipsleia mellom ytre og indre strøk var også et handelssted i Borgund. Sorenskriverne [[Melchior Falch]] og [[Johan Lausen Bull]] holdt til i Djupvika på Sula.<ref>https://nbl.snl.no/Johan_Bull_-_2</ref>

=== Bybrannen i 1904 ===
[[Fil:Jugendstilsenteret.jpg|mini|[[Jugendstilsenteret]]]]
[[Fil:Arbeidern, stort.jpg|mini|Arbeideren eller Arbeiderforeningens hus{{Foto|Henny Stokseth}}]]

{{Utdypende artikkel|Bybrannen i Ålesund 1904}}
Brannen begynte natt til 23. januar [[1904]] og det brant utover natta, formiddagen og ettermiddagen. Dette var en av de største brannene i Norge: Den ødela omkring 850 hus og 230 hus ble spart. Byen besto nesten bare av trebygninger. Minst 10&nbsp;000 mennesker ble husville (flere kilder oppgir 12&nbsp;000<ref name="ReferenceA">Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8</ref>); de fleste mistet alt de eide. Brannen krevde ett menneskeliv.<ref name="ReferenceA"/>

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i [[Norge]] og fra utlandet. Mye av denne hjelpen ble imidlertid overskygget av hjelpen som kom fra [[Wilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm II]], da han sendte nordover fire store skip lastet med hjelpemannskaper, mat, medisiner og annet nødvendig utstyr.<ref>Informasjonen om bybrannen er hentet fra [http://www.bybrann.no/ www.bybrann.no]</ref><ref>Informasjonen, både om historie og byfakta m.v er også sammenstilt med [http://www.alesund.kommune.no/ www.alesund.kommune.no]</ref> Bykjernen ble gjenreist på tre år i form av murbygg i særpreget [[jugendstil]].

=== Andre verdenskrig ===
Betegnelsen «Lille London» ble under andre verdenskrig brukt på grunn av motstandsarbeidet som foregikk her. Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England. Det eksisterte minst 5 eksportgrupper for [[Englandsfarten]] i byen. Blant disse [[Torsvik-gruppen]] som ble opprevet av provokatøren [[Finn Knutinge Kaas]]. Rinnanbanden avslørte ved provokasjon flere av disse gruppene.

=== Etterkrigstid ===
Ålesund skapte samferdselshistorie med undersjøisk tunnel til Ellingsøy og videre til Valderøy og Vigra (de to siste i nabokommunen Giske). Med bro til Giske og tunnel til Godøy ble hele området landfast. Ålesund feiret 150-årsjubileum i 1998 med et helt år med feiring og markeringer.
I 2004 ble også 100-årsdagen for bybrannen markert med en storstilt markering. Denne ble toppet bybrannvandringen i brannens fotspor gjennom bygatene kl 2.00 natt til 23. januar, til samme tid som brannen startet. Hele 10 000 mennesker møtte opp på denne markeringen.

Ålesund var en av få byer med et [[fuglefjell]] midt i byen. Men dette ble skutt vekk for å gi plass til rådhuset og Kremmergaarden - søndre del i [[1971]]; nordre i [[1973]].<ref>http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/jugendstilbyen/radhuset-og-det-moderne-alesund{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

En del av en fjellside [[Ålesund-raset|raste i mars 2008]] ut fra byfjellet [[Aksla]] og traff en boligblokk der flere omkom.

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] var Molja og Molovegen, valgt i 1999 i konkurranse med blant annet Borgundkaupagen og Brosundet/Ålesundet.

Molovegen strekker seg fra Brunholmgata til Fjordgata. Den ble bebygd i den østre enden (omkring moloen) allerede i 1840- og 1850-åra. Vegen unngikk Bybrannen i 1904, og det som står igjen i dag representerer noe av den eldste og mest særpregede bebyggelsen fra 1800-tallets siste halvdel.

En av grunnene til at Molovegen ble valgt, er at den viser historiske trekk av byen før Bybrannen. Der ser man også hvordan området i perioden 1990–2010 har fått en positiv utvikling både innen det næringsmessige og innen kunst- og kulturetableringer. Molovegen var opprinnelig et område med store anlegg basert på råstoff fra havet.

Både rehabiliteringer av boliger, industrianlegg og etablering av Fiskerimuseet i Holmbua med mer er viktige bidrag sammen med kunst- og kulturbedriftene. I dag fremstår hele området som en svært spennende og levende bydel midt i Ålesund sentrum.

Molja er en molo bygget i 1854–1855 mellom Aspøya og Skanseholmen ved innseilingen til Ålesundet. Fyrtårn på nordspissen er fra 1850.

== Ålesund kommune ==
[[Fil:Romsdals_amt_nr_52-_Ålesund,_1929.jpg|thumb|Fra 1923 til 1968 omfattet Ålesund kommune det meste av [[Nørvøya]] (i øst), [[Aspøya]] og [[Hessa]] (i vest).]]
Ålesund kommune ble opprettet som formannskapsdistrikt 1837. Ålesund var da en del av Borgund prestegjeld som også omfattet Giske, Skodje og Vatne. I 1837 hadde Ålesund status som «losse- og ladested». Ålesund fikk egen kirke i 1854. Skaret, Buholmstranda, Ystenes og Voldsdalen ble 1. januar 1875 overført fra Borgund til Ålesund. I 1923 ble mesteparten av Nørvøya med Tyskholmen og Skarbøvikane på Heissa overført til Ålesund.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ratvik, Hans | utgivelsesår = 1937 | tittel = Borgund kommune, 1837-1937: minneskrift | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Kommunen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090808025 | side = }}</ref> Den var helt omsluttet av Borgund kommune inntil Giske ble egen kommune i 1908. I 1968 ble kommunen slått sammen med [[Borgund kommune]], som på det tidspunktet var blitt større enn Ålesund i folketall. Sula, som var en del av Borgund, satte fram krav om å bli skilt ut fra den nye storkommunen. Det fikk de medhold i og Sula ble egen kommune i 1977.

Den 1. januar 2020 ble daværende Ålesund, [[Skodje]], [[Ørskog]], [[Haram]] og [[Sandøy]] kommuner slått sammen til Ålesund kommune.<ref>{{kilde www|url=https://nyealesund.no|tittel=Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune|besøksdato=2018-11-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190422215856/https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2017-12-19-2175|arkivdato=2019-04-22|forfattere=|dato=19. desember 2017|url-status=død|utgiver=[[Lovdata]]|sitat=}}</ref> Unntak var øya Orten i Sandøy kommune, som ble overført til Aukra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/f62223fb517d47fc8a564ba3d8595fac/vedtak-om-grensejustering-mellom-kommunane-sandoy-og-aukra.pdf|tittel=Vedtak om grensejustering mellom kommunane Sandøy og Aukra|besøksdato=08.01.2020|forfattere=|dato=2.07.2018|forlag=Regjeringen|sitat=}}</ref>
[[Fil:Ålesund 2017.07.21.jpg|miniatyr|Ålesund en fin sommerdag sett fra Aksla.]]
=== Politikk ===
{{Se også|Liste over ordførere i Ålesund}}

==== Kommunestyrevalget 2019 ====
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 =	[[Arbeiderpartiet]]
|parti3 =	[[Fremskrittspartiet]]
|parti2 =	[[Høyre]]
|parti6 =	[[Kristelig Folkeparti]]
|parti4 =	[[Senterpartiet]]
|parti8 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti10 =	[[Venstre]]
|parti9 =	[[Pensjonistpartiet]]
|parti11 =      [[Rødt]]
|parti7 =       [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti16 =       
|parti12 =      [[Partiet De Kristne]]
|parti5 =       Ålesundlista Tverrpolitisk liste for Ålesund 
|parti14 =      Andre 
|parti15 =      
|parti13 =      [[Liberalistene]]

|parti1prosent = 	20,4
|parti2prosent =	19,5
|parti3prosent =	17,4
|parti4prosent =	12,8
|parti5prosent =	8,2
|parti6prosent =	5,9
|parti7prosent =	4,7
|parti8prosent =        3,2
|parti9prosent =        2,3 
|parti10prosent =       2,1
|parti11prosent =       1,8
|parti12prosent =       1,6
|parti13prosent =       0,2
|parti14prosent =       
|parti15prosent =       
|parti16prosent =       
|parti1stemmer = 	6 254
|parti2stemmer = 	5 975
|parti3stemmer = 	5 341
|parti4stemmer = 	3 938
|parti5stemmer = 	2 500
|parti6stemmer = 	1 808
|parti7stemmer = 	1 439
|parti8stemmer =	970
|parti9stemmer =        690
|parti10stemmer =       630
|parti11stemmer =       552 
|parti12stemmer =       485
|parti13stemmer =       76
|parti14stemmer =       
|parti15stemmer =       
|parti16stemmer =       
|parti1stemmerendring =	−2 207
|parti2stemmerendring =	+995
|parti3stemmerendring =	+929
|parti4stemmerendring =	+2 273
|parti5stemmerendring =	+1 426
|parti6stemmerendring =	−652
|parti7stemmerendring =	+871
|parti8stemmerendring = +542
|parti9stemmerendring = +690
|parti10stemmerendring = −757
|parti11stemmerendring = +454
|parti12stemmerendring = +231
|parti13stemmerendring = +76
|parti14stemmerendring = −268 	
|parti15stemmerendring =  	
|parti16stemmerendring =  	
|parti1prosentendring = −12,1
|parti2prosentendring = +0,4
|parti3prosentendring = +0,5
|parti4prosentendring = +6,5
|parti5prosentendring = +4,0
|parti6prosentendring = −3,5
|parti7prosentendring = +2,5
|parti8prosentendring = +1,5
|parti9prosentendring = +2,3
|parti10prosentendring =  −3,3
|parti11prosentendring =  +1,4
|parti12prosentendring =  +0,6
|parti13prosentendring =  +0,2
|parti14prosentendring =  −1,0
|parti15prosentendring =  
|parti16prosentendring =  
|parti1seter = 	16
|parti2seter = 	15
|parti3seter = 	13
|parti4seter =	10
|parti5seter =	6
|parti6seter =	5
|parti7seter =	4
|parti8seter =	2
|parti9seter =  2
|parti10seter = 2
|parti11seter = 1
|parti12seter = 1
|parti13seter = 
|parti14seter = 
|parti15seter = 
|parti16seter = 
|parti1seterendring =	−25
|parti2seterendring =	−13
|parti3seterendring =	−9
|parti4seterendring =	−3
|parti5seterendring =	+3
|parti6seterendring =	−5
|parti7seterendring =	+2
|parti8seterendring =	+1
|parti9seterendring =   +2
|parti10seterendring =  −7
|parti11seterendring =  +1
|parti12seterendring =  +1
|parti13seterendring = 
|parti14seterendring =  −4
|parti15seterendring =  
|parti16seterendring =  
|parti1formannskap =	 1
|parti2formannskap =	 3
|parti3formannskap =	 3
|parti4formannskap =	 1
|parti5formannskap =	 1
|parti6formannskap =	 1
|parti7formannskap =	 1
|parti8formannskap =	 1
|parti9formannskap =       
|parti10formannskap =    1 
|parti11formannskap =   
|parti12formannskap =   
|parti13formannskap =   
|parti14formannskap =      	
|parti15formannskap =      	
|parti16formannskap =      	
|valgdeltakelse = 60,8
|sumstemmer = 	30 868
|sumseter = 	77
|sumformannskap = 13
|ordfører= [[Eva Vinje Aurdal]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= 		[[Vebjørn Krogsæter]]
|varaordførerparti=	Sp
|merknader = Kilde: [https://www.valgresultat.no valgresultat.no] og [https://alesund.kommune.no/innsyn.aspx?MId1=1540&response=moteplan_utvalg&utvalg=6&return=innsyn_response Ålesund kommune]
}}

==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Ålesund bystyre hadde i 2015 49 representanter. Ved kommunestyrevalget fikk [[Arbeiderpartiet]] 18 representanter, [[Høyre]] 9, [[Fremskrittspartiet|FrP]] 8, [[Kristelig Folkeparti|KrF]] 5, [[Ålesundslista]] 3, [[Venstre]] 3, [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] 1, [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] 1 og [[Senterpartiet|Sp]] 1 representant.

I [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015|kommunevalget 2015]] fikk Arbeiderpartiet 36,2 % av stemmene. Både Høyre og FrP gikk tilbake. KrF sammen med SV og MDG støttet Arbeiderpartiets ordførerkandidat [[Eva Vinje Aurdal]] for perioden 2015–2019. KrFs Tore Johan Øvstebø ble valgt som varaordfører.<ref>[http://www.nrk.no/mr/eva-vinje-aurdal-_ap_-blir-ordforer-i-alesund-1.12557400 NRK nyheter], publisert 16. september 2015, lest 21. september 2015.</ref> [[Bjørn Tømmerdal]] var ordfører fra 2007 til 2015.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kommuner i Møre og Romsdal]]