Redigerer Ådal

[[Fil:Viker kirke, Ringerike.JPG|thumb|[[Viker kirke]] i [[Vestre Ådal]].{{byline|Tove Frøvoll Thoresen}}]]
[[Fil:Sperillen.jpg|thumb|Utsyn mot [[Sperillen]].{{byline|Tor Lundgren}}]]
{{Omdirigering|Ådalen|Ådalen i Sverige|Ådalen (Sverige)}}
'''Ådal''' eller '''Ådalen''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''Árdalr'' = ''Elvedalen'') er et [[landskap]] og et [[dalføre]] i [[Ringerike]] [[kommune]] i [[Buskerud]]. Ådalen nevnes førte gang i skriftlige kilder som ''Ardalenom i Nard(r)offss sokn a Ringarike'', i et [[middelalderdiplom]] datert [[11. mars]] [[1436]] på ''Bjarnestad'' (DN. IX 266).<ref name="DN. IX 266 (1876)"/>

Dalføret strekker seg nordover fra [[Kilemoen]] i sørvestvest og [[Nymoen]] i sørøst, langs begge sider av [[Ådalselva]], [[Sperillen]] og {{riksvei|E16}}, samt langs den sørlige delen [[Begna]] og [[Urula]] opp til grensen mot [[Sør-Aurdal]] kommune i [[Valdres]] i nord og [[Søndre Land]], [[Gran kommune|Gran]] og [[Jevnaker]] kommuner i nordøst og øst. Nedbørsmessig tilhører det meste av dalen [[Begnavassdraget]].

== Ådal herredskommune ==
Ådal ble opprettet som egen kommune ([[herred]]) i [[1857]] og bestod til den store kommunesammenslåingen i [[1964]], da de tidligere landkommunene Ådal, [[Norderhov]], [[Tyristrand]] og [[Hole]] slo seg sammen med bykommunen [[Hønefoss]] til storkommunen Ringerike. Hole trakk seg imidlertid ut av storkommunen igjen og ble på nytt egen kommune fra [[1977]].

Det er kjent at det fantes minst to [[stavkirke]]r i dalen før [[svartedauden]] i [[1349]]&ndash;[[1350]], den ene lå i [[Viker]] og den andre på Hvalshaugen ved [[Hallingby]]. Før [[reformasjonen]] i [[1536]] tilhørte befolkningen i dalføret [[Norderhov prestegjeld]], men etter dette ble [[Viker kirke]] (den gamle stavkirken), som på den tiden trolig var den eneste kirka i dalen, [[annekskirke]] til [[Hole kirke]], som selv ble annekskirke til [[Norderhov kirke]]. Denne situasjone varte til like før år [[1600]], da [[Hole prestegjeld]] gjenoppsto. Kirka i Viker ble da annekskirke under Norderhov, en situasjon som varte til [[Ådal prestegjeld]] ble opprettet i 1857, samtidig med at grenden ble eget [[herred]] (kommune). Viker kirke ble da [[sognekirke]], men etter hvert som det ble bygget nye kirker i både Nes i Ådal ([[1860]]) og på Hallingby ([[1862]]), overtok [[Hval kirke]] på Hallingby som hovedkirke i prestegjeldet, som i dag er avløst inndeling i tre [[sogn]].

==Samferdsel==
=== DS «Bægna» ===
{{utdypende artikkel|DS «Bægna»}}
[[Fil:Nes 1926 NBR9406-08709.jpg|miniatyr|DS «Bægna» til kai i [[Nes i Ådal]].]]
[[Dampskip]]et «Bægna» gikk i rutetrafikk mellom [[Hen (Ringerike)|Hen]] i Ådalselva og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]] fra [[jomfrutur]]en den [[13. oktober]] [[1868]] til og med den [[11. oktober]] [[1929]]. Fram til [[1869]] gikk båten bare til Nes i Ådal, men da ble ruten lagt opp til Sørum. «Bægna» hadde faste stoppesteder i elva ved [[Semmen]], [[Skollerud]], [[Bergsund]] og [[Flaskerud (Ådal)|Flaskerud]]. Ved disse plassene måtte folk ro ut til båten. Ved [[Killingstrømmen]] måtte det bygges et [[sluse]]anlegg for å få båten opp i Sperillen. Der hadde båten faste anløp ved [[Finsand]], [[Viker]], [[Voldvik]] og [[Nes i Ådal|Nes]], samt ved endekaia på [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] nord i Begna. Strekningen fra Hen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da [[Sperillbanen]] åpnet ble Finsand det sørligste punktet på ruten. Etter «Bægna» overtok en motorbåt fram til båttrafikken ble endelig nedlagt i [[1933]]. «Bægna» ble også benyttet til [[post]]befordring, og i årene [[1925]]&ndash;[[1929]] hadde båten eget brevhusstempel med nummeret 753. Etter at [[Valdresbanen]] kom i drift fram til [[Fagernes]] i [[1906]] forsvant [[turist]]ene, der spesielt mange [[dansker]] hadde benyttet seg av reiseruten.

«Bægna» var på 46 brutto tonn og målte 26 meter i lengde, med en største bredde på 4,5 meter. Båten ble bygget ved [[Akers mekaniske verksted]] og fraktet i stykker fra [[Drammen]]. Besetningen besto av en kaptein, tre dekksgutter og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig serifisert for 162 personer til å begynne med, siden redusert til 127 personer. Lastekapasiteten var på 20 tonn, og da stakk kjølen ca. 160 cm dypt.

=== DS «Sperillen» ===
DS «Sperillen» var et annet dampskip som trafikkerte på Sperillen. Båten ble bygget for [[Norges Statsbaner|NSB]] av [[Christiansand Verksted]] og satt i drift [[1. juli]] [[1896]], etter at Stortinget i [[1894]] hadde bevilget penger til byggingen. «Sperillen» var bygget for isbryting og frakt av [[tømmer]]velter. Den var sertifisert for 200 passasjerer, hvorav 100 kunne serveres samtidig i salongene. Den [[24. mai]] [[1909]] overførte imidlertid NSB skipet til [[Krøderen]] og solgte det til et privat selskap. Siden sank båten.

=== Sperillbanen ===
Den [[20. juli]] [[1921]] vedtok [[Stortinget]] å bygge [[Sperillbanen]], som åpnet for trafikk mellom jernbanestasjonen på [[Hen stasjon|Hen]] ([[Randsfjordbanen]]) og [[Finsand]] den [[31. juli]] [[1926]]. Jernbanestrekningen var 24,9 km lang og hadde fem stasjoner; [[Grønvold]], Hallingby, [[Somdalen]], [[Ringmoen]] og Finsand ved Sperillen, der det var et kaianlegg for omfrakting til båt. Den [[1. juli]] [[1933]] ble det imidlertid vedtatt å nedlegge persontrafikken ved Sperillbanen. Godstrafikk fortsatte fram til [[1957]]. Da ble banen nedlagt.

== Geografi ==
Vest i dalføret rager [[Ådalsfjellene]] (best kjent som Vikerfjell) langs grensen mot [[Strømsoddbygda]] i nabodalen [[Soknedalen]], og i nord mot sagnomsuste [[Vassfaret]] og [[Vidalen]], der den gamle kongeveien snor seg mot [[Hedalen]] og Valdres. Nord i disse fjellene ligger også [[Gyranfisen]] (1 127 [[moh]].) og [[Treknatten]] (1 101 moh.), Ringerikes to høyeste fjelltopper. Fra [[Skollerud]] er også veien kort til den myteomspunnende [[Tjuvenborgen]] sør i Ådalsfjellene. Øst i dalføret stiger landskapet inn mot åsdragene på fylkesgrensen til Oppland, der det finnes en rekke flotte vann, inkludert [[Vælsvanna (Ådal)|Vælsvanna]], [[Samsjøen (Ringerike)|Samsjøen]] og de vestlige delene av [[Fjorda]].

Mens Ådalselva dominerer nedre del av dalføret er det Sperillen som dominerer øvre del. Sperillen er Ringerikes nest størte innsjø, etter [[Tyrifjorden]]. Innsjøen har tilsig fra elvene Begna og [[Urula]] i nord, og utgjør sammen med deler av Ådalselva et yndet sted for [[sportsfiske]]re. I Sperillen har det tradisjonelt også vært drevet med yrkesfiske gjennom mange tiår, spesielt etter [[sik]]. Den såkalte ''sperillsiken'' holder nemlig svært høy kvalitet og brukes utstrakt til å lage [[rakfisk]]. E16 går langs østsiden av elva og Sperillen, mens den såkalte [[Vestsideveien]] (fylkesvei 172 i Buskerud) strekker seg langs vestiden av dalføret, opp til [[Elsrud]] der veien stopper.

=== Dalførets distrikter ===
Dalføret deles gjerne inn i tre distinkte områder: 
* [[Ytre Ådal]] er strekningen fra [[Nymoen]] og [[Vågård]] via [[Hallingby]] langs østsiden av Ådalselva og vestsiden av [[Hovseter høgda]], nord til [[Bergsund]] og Samsjøen på grensen mot Jevnaker.
* [[Vestre Ådal]] er området langs begge sider av [[Vestsideveien]] på vestsiden av Ådalselva og Sperillen, fra [[Semmen]] til [[Elsrud]] (der veien stopper), inkludert Ådalsfjellene i vest.
* [[Øvre Ådal]] er strekningen fra Bergsund via [[Ringmoen]] og nordover langs østsiden av Sperillen og Begna, på begge sider av europavei 16, via [[Nes i Ådal]] og til fylkesgrensen mot Innlandet i nord og vest. I øst inkluderer dette deler av det naturskjønne området Fjorda og området nordenfor til [[Tørrsjøen]].

== Se også ==
* [[Ådal prestegjeld]]
* [[Ytre Ådal]]
** [[Hallingby skole]]
** [[Hval kirke (Ytre Ådal)|Hval kirke]]
* [[Øvre Ådal]]
** [[Nes i Ådal]] (tettsted)
** [[Nes skole (Ringerike)|Nes skole]]
** [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]]
** [[Ringmoen skole]] (nedlagt)
* [[Vestre Ådal]]
** [[Viker kirke]]
** [[Ådalsfjellene]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="DN. IX 266 (1876)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1876 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IX 266 | utgivelsessted = no# | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102824015 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310008?page=257 251–252] }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-IKAK_arkiv000000023211|tekst=Historiske arkiver etter Ådal kommune}}

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Ådal| ]]