Redigerer «Vidar» (kanonbåt) (1882–1945)

{{Infoboks krigsskip
|flagg= Flag of Norway, state.svg
|type= [[2. klasse kanonbåt|Kanonbåt av 2. klasse]], senere [[minelegger]]
|klasse= [[«Vale»-klassen]]
|verft= [[Karljohansvern]]s verft, Horten
|kjølstrekking= 
|sjøsatt= [[31. januar]] [[1882]]
|skjebne= Solgt i 1954 til opphugging
|deplasement= 266[[tonn]] 
|lengde= 28,9 m
|bredde= 7,9 m
|dybde= 2,2 m
|bestykning= 1 x 270 mm forladekanon<br />1 x 37 mm hurtigskytende kanon<br />2 x 37 mm RK (?)
|framdrift= 2 compound dampmaskiner, 2 propeller. 330 I.[[Hestekraft|hk]]. Maks fart: 9,5 knop. 
|rekkevidde=
|mannskap= 41 mann
}}
'''«Vidar»''' var en norsk kanonbåt av 2. klasse, bygget ved Karljohansverns Verft i [[Horten]], sjøsatt den [[31. januar]] [[1882]]. Hun var det siste skipet i sin klasse som ble bygget, og den siste båt i den norske marinen som fikk levert en riflet ''forladekanon''.

Rundt 1910 ble [[Vale-klasse kanonbåt|Vale-klassen]] ombygget til mineleggere. Ombyggingen for «Vidar»s vedkommende fant sted i [[1911]], forladekanonen ble da erstattet med en 12 cm hurtigskytende [[kanon]], den 37 mm kanonen ble erstattet med en større på 47 mm, mens de to resterende ble beholdt. «Vidar» ble så utstyrt med 50 miner.

«Vidar» ble ikke brukt som minelegger under invasjonen av Norge [[9. april]] [[1940]], men som artilleriskip, slik lød i alle fall ordren. Minene ble lagt igjen på land i [[Melsomvik]] den [[10. april]], men «Vidar» kastet aldri loss, og lå fremdeles ved kai i Melsomvik den [[14. april]], da tre tyske skip kom inn til havnen. «Vidar» overgav seg uten kamp.

I 1945 ble hun solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging, etter å ha vært i tyske hender hele krigen.

==Litteratur==
* Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, Eide Forlag, 1995.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vidar}}
[[Kategori:Norske krigsskip]]
[[Kategori:Skip fra 1882]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]