Redigerer «Raudsuden»

{{Språkvask}}
{{Ingen fotnoter}}
'''«Raudsuden»''' var [[biskop]] [[Nikolas Arnesson]]s [[skip]] i [[1199]], under [[den første baglerkrigen]]. Skipet benevnes ikke med verken båtklasse eller størrelse i litteraturen, men nevnes som en ''[[skarpseiler]]'' (hurtig under seil) i [[Heimskringla]]. Det peker mot en slank båt, kanskje en større slank [[karv]]. [[Snorre]] hevder nemlig at «''Nikolas gikk ombord i «Raudsuden» og Sigurd og Reidar i skutene, og (sammen) rodde (de) foran [[langskip]]ene''». En mulig indikasjon på at «Raudsuden» kanskje ikke var et langskip. Dette blir imidlertid en spekulasjon.

Biskopen, som ble med [[baglerne]] i den væpnede opposisjonen mot kong [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]], kom til [[Trondheimsfjorden]] om våren, der han i spissen for en baglerflåte seilte mot [[Nidaros]].

Etter et fremstøt på landsiden var slått tilbake på bruen over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]], dro baglerne tilbake til storskipene for å gå i land på holmen fra sjøen. Som det raskeste skipet i baglerflåten rodde «Raudsuden» over til viken som ledet til [[Ilevollen]]e for å undersøke hvor de skulle gå til angrep, men der støttet de på en [[karv]]e.

Biskopen fikk ifølge [[Sverres saga]] panikk og beordret sine mennene til å ro på spreng vekk fra karven. De andre baglerskipene grep inn og forhindret birkebeinerne fra å følge etter «Raudsuden», men ikke før de hadde fisket opp biskopens hodeplagg. Han hadde kommet ned fra løftingen så fort at hodeplagget falt av og over bord.

Den [[18. juni]] [[1199]] sjøsatte birkebeinerne en ny krigsflåte utenfor [[Trondheim|Nidaros]], og med denne dro Sverre ut for å finne baglerne på fjorden. Biskop Nikolas som observerte den nye krigsflåten, ønsket ikke å ta opp slag og stevnet ut fjorden ved [[Taustra]], men de ble innhentet av birkebeinerne. [[Slaget på Strindfjorden]] sluttet med nederlag for baglerne som mistet de fleste skipene.

Biskop Nikolas sammen med tronpretendenten [[Inge Magnusson]] som unnlot å delta i sjøslaget ombord på «Raudsuden», rømte vekk etter å ha sett hvordan kampene gikk. Han reiste helt til [[Viken (historisk område)|Viken]], deretter sørover til [[Danmark]], for andre gang måtte han gå i landflyktighet.

== Se også ==
* [[«Bøkesuden»]] ([[Øystein Magnusson]], bygget 1120-1123)
* [[«Olavssuden»]] ([[Magnus Erlingsson]], bygget omkring 1170-1175)
* [[«Erkesuden»]] ([[Nikolas Kuvung]], trolig bygget før 1175)
* [[«Mariasuden»]] ([[Sverre Sigurdsson]], bygget 1182-1183)
* [[«Gorsuden»]] ([[Hide Unasson|Hide]], usikkert når ble bygget, trolig omkring 1190)
* [[«Olavssuden II»]] ([[Håkon Håkonsson]], bygget i 1234)
* [[«Mariasuden II»]] (Håkon Håkonsson, trolig byget før 1250)
* [[«Kristsuden»]] (Håkon Håkonsson, trolig bygget omkring 1255-1260)

== Litteratur ==
*''Sverres saga''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rausuden}}
[[Kategori:Skip fra norrøn tid]]