Redigerer «Jødespørsmålet»

[[Fil:Carta Göring.JPG|thumb|Brev fra den tyske riksmarksalk [[Hermann Göring]] til rikssikkerhetssjef [[Reinhard Heydrich]] datert juli 1941 der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («[[den endelige løsningen]] på jødespørsmålet») og lover all støtte til tiltakene. Heydrich var en av hovedmennene bak [[Holocaust]], jødeutryddelsen, som fulgte.]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2006-0717-500, Berlin, Rosenberg spricht zur Judenfrage vor Diplomaten.jpg|thumb|I et møte om jødespørsmålet for diplomater og utenlandsk presse i [[Berlin]] februar [[1939]] foreslo [[Tysklands historie (1933–1945)|de tyske nasjonalsosialistene]] å sende gjenværende tyske [[jøder]] til [[Guyana]] og [[Madagaskar]]. Fra venstre Kinas ambassadør Chen-Chin, [[NSDAP]]s utenriksansvarlige [[Alfred Rosenberg]], riksminster [[Hans Frank]] i samtale med professor Manacorda fra Italia, riksarbeidsfører [[Konstantin Hierl]], den tsjekkoslovakiske utsendingen [[Vojtech Mastny]] og (foran) den danske utsendingen [[Herluf Zahle]]. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

«'''Jødespørsmålet'''» var et politisk uttrykk som opprinnelig henviste til spørsmålet om [[jøde]]nes [[integrasjon]] eller [[assimilasjon]] i de [[kristelig]]e samfunnene i Vest-Europa. Det omfattet blant annet spørsmål om jødene skulle få sivile og politiske retter på linje med kristne borgere,  om vanlig skolegang ville gjøre jødene mer lik ikke-jøder, og om jødiske soldater var lojale mot makthavere og nasjonalstaten. 

Den eldste kjente bruken av uttrykket er fra debatten i Storbritannia om statsborgerloven (''Bill of Naturalization'') i 1753, også kjent som «jødeloven» (''Jew Bill''). Jødespørsmålet var fra 1700-tallet en del av en bredere diskusjon i [[opplysningstiden]]. I Tyskland gikk debatten særlig mellom [[Moses Mendelsohn]] og [[Johann Caspar Lavater]], i Frankrike mellom [[Isaac de Pinto]] og [[Voltaire]]. Debatten nådde et klimaks i 1781 med [[Christian Wilhelm Dohm]]s ''Über die bürgerliche Verbesserung der Juden'' der Dohm argumenterte for at jødene burde få borgerretter. Debatten i opplysningstiden hadde til dels som premiss at jødenes atferd og livsstil var et problem.<ref name="Judaken">Judaken, J. (2006). ''Jean-Paul Sartre and the Jewish Question: Anti-antisemitism and the Politics of the French Intellectual.'' University of Nebraska Press, s. 7f.</ref> 

«Jødespørsmålet» har vært et viktig tema i [[antisemittisk]] propaganda.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mendelsohn, Oskar | utgivelsesår = 1986 | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | isbn = 8200076911 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080406102 | side = }}</ref><ref name="Østbye">{{ Kilde bok | forfatter = Østbye, Halldis Neegård | utgivelsesår = 1939 | tittel = Jødeproblemet - og dets løsning | utgivelsessted = Oslo | forlag = I. Sverd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041404008 | side = }}</ref> I [[nazist]]enes rasistiske ideologi og under [[Hitler]]s regime i Tyskland fra 1933 til 1945 var «løsningen» av jødespørsmålet blant annet utvandring og forflytning.<ref>Browning, C. R. (1986). Nazi resettlement policy and the search for a solution to the Jewish question, 1939-1941. ''German Studies Review'', 9(3), 497-519.</ref> «[[Den endelige løsning]]» ble og blir brukt om planene for det allerede pågående [[holocaust]], [[det tredje rike]]s forsøk på å utrydde de europeiske jødene.<ref>Mommsen, H. (1983). Die Realisierung des Utopischen: Die" Endlösung der Judenfrage" im" Dritten Reich". ''Geschichte und Gesellschaft,'' 9(H. 3), 381-420.</ref><ref>Gerlach, C. (2002). The Wannsee Conference, the fate of German Jews, and Hitler’s decision in principle to exterminate all European Jews. In ''The Holocaust'' (pp. 116-171). Routledge.</ref><ref>Kirchhoff, H. (1995). Denmark: A light in the darkness of the Holocaust? A reply to Gunnar S. Paulsson. ''Journal of Contemporary History,'' 30(3), 465-479.</ref><ref>Cesarani, D. (Ed.). (2002). ''The Final Solution: Origins and Implementation.'' Routledge.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257307084 | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062822006 | side = }}</ref> I Norge var «jødespørsmålet» oppe blant annet i forbindelse med opphevelsen av [[jødeparagrafen]] i [[Norges Grunnlov|grunnloven]] på midten av 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Jødene og jødedommen | isbn = 8200032426 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052307083 | side =76 }}</ref>

== Bakgrunn ==

Ifølge [[Holocaust]]-forskeren [[Lucy Dawidowicz]] var begrepet «Det jødiske spørsmål» da det ble introdusert i Vest-Europa et nøytralt begrep for den rolle den jødiske tilstedeværelsen og kulturelle særpreg hadde i forhold til den [[nasjonsbygging]]en og etablering av [[nasjonalstat]]ene, hvor nasjonalfølelse og dermed også nasjonalisme etter hvert ble viktig og forsterket av denne politiske prosessen.<ref>Lucy Dawidowicz, ''The War Against the Jews, 1933-1945'' (New York, 1975), sidene xxi-xxiii.</ref>

En tidlig bruk av begrepet var allerede på 1700-tallet da [[det britiske parlamentet]] diskuterte jødiske statsborgerskapsloven i 1753.<ref name=odk>{{cite web
 |url         = http://sicsa.huji.ac.il/bibkulka.html
 |title       = Essay på grunnlag av innledningen til ''The ‘Jewish Question’ in German Speaking Countries, 1848–1914, A Bibliography'', i ''The Felix Posen Bibliographic Project on Antisemitism'' (Jerusalem: Hebrew University, 1994); besøkt 1. mars 2010
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20051125164845/http://sicsa.huji.ac.il/bibkulka.html
 |archivedate = 2005-11-25
}}</ref> Ifølge Otto Dov Kulka<ref>''Reminiscences of Otto Dov Kulka'' (Glen Rock, NJ: Microfilming Corp. of America, 1975), ISBN 0884555984 og 9780884555988, OCLC 5326379.</ref> ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], ble begrepet vanlig utover på [[1800-tallet]] da det ble brukt i diskusjoner knyttet til den jødiske frigjøring og likestilling med hensyn til [[borgerrettigheter]] i Tyskland (''Judenfrage'').<ref name=odk />

I boken ''Die Judenfrage''<ref>Bruno Bauer: ''Die Judenfrage'' (''Det jødiske spørsmål'') Braunschweig 1843</ref> fra [[1843]] hevdet [[Bruno Bauer]] at jødene bare kan oppnå politisk frihet dersom de forlater sin religiøse overbevisning, siden politisk frihet forutsetter en [[sekulær]], ikke-religiøs stat som ikke har rom for sosiale identifikasjoner som [[religion]].

[[Karl Marx]] skrev i artikkelen «Om jødespørsmålet» at statlig diskriminering av jødene ville forsvinne av seg selv når samfunnet frigjøres fra jødedommen (pengedyrkelsen).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = PaxLeksikon | isbn = 8253009836 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301039 | side = }}</ref>

[[Theodor Herzl]]s bok ''Der Judenstaat'' («Jødestaten)», den politiske [[sionisme]]n hovedbok, hadde undertittelen ''Versuch einer modernen Lösung der Judenfrage'' («Forsøk på en moderne løsning på jødespørsmålet»).<ref name="Judaken" />

== Politisk utnyttelse ==
[[Dreyfus-saken]] satte den politiske debatten omkring den jødiske lojaliteten til de europeiske nasjonalstatene på spissen, hvor noen tok til orde for fullstendig assimilering av den jødiske befolkningen, mens andre, som [[Theodor Herzl]], tok til orde for en egen jødisk og [[Sionisme|sionistisk]] stat.<ref>{{cite web
|url=http://de.wikisource.org/wiki/Der_Judenstaat
|title=Der Judenstaat: Versuch einer modernen Lösung der Judenfrage
|accessdate=2010-03-01
|author=Theodor Herzl
|authorlink=Theodor Herzl
|year=1896
|publisher=M. Breitenstein's Verlags-Buchhandlung
|language=tysk
}}</ref>  

I årene fra 1880 og fram til etter [[første verdenskrig]] emigrerte millioner av jøder fra [[pogrom]]er i Øst-Europa og til Vest-Europa og USA. Forestillingen om at den jødiske tilstedeværelsen i Europa var et problem som måtte løses, ble etter hvert tatt opp av og videreutviklet av [[jødefiendtlig]]e miljøer i Europa utover på 1900-tallet. Synet på dette som et problem ble forsterket under de sosiale vanskelighetene og nøden etter første verdenskrig.

De tyske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] gjorde den jødiske tilstedeværelsen som en del av [[dolkestøtlegenden]], og gjorde fiendebildet av jødene til en del av sin politiske retorikk før [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]], og senere som en del av sin politikk i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] før og under [[andre verdenskrig]]. 

Mens den tidligere debatten omkring ''Jødespørsmålet'' var knyttet til utøvelse av jødisk kultur, gjorde nasjonalsosialistene dette hovedsakelig til et etnisk og biologisk spørsmål.{{tr}} Den norsk antisemitten [[Halldis Neegård Østbye]] mente jødespørsmålet handlet om rase og nasjonalitet. Østbye knyttet det til antisemittiske forestillinger om at jødene er spesielt griske og trekker i trådene i kulissene gjennom mektig finanskapital.<ref name="Østbye" /> En jøde var for dem en fiende i kraft av sin fødsel, og ikke utfra sin livsførsel. Av den grunn skilte ikke nasjonalsosialistene på jødisk religiøsitet og folk av jødisk bakgrunn som hadde konvertert til [[kristendommen]].{{tr}} 

Den biologiske tilnærmingen kom til uttrykk i [[Nürnberglovene]] fra [[1935]]. Den nasjonalsosialistiske biologisk baserte rasetenkningen og menneskesyn førte som konsekvens til «[[Den endelige løsningen]]» og [[Holocaust]], planen for og gjennomføringen av masseutryddelsen av europeiske jøder.

==Se også==

* ''Zur Judenfrage'' (''Om jødespørsmålet''), et skrift fra 1843 der [[Karl Marx]] kritiserer den unghegelianske filosofen [[Bruno Bauer]]s skrift ''Die Judenfrage'' fra samme år

== Referanser ==
<references/>

{{holocaust}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jødespørsmålet}}
[[Kategori:Jødisk historie]]
[[Kategori:Antisemittisme]]