Redigerer «Great Michael»

{{Infoboks krigsskip
|bilde=Model of the 'Great Michael'.jpg
|flagg=
|type= Firemastet storskip av type [[karakk]] 
|klasse=
|verft= Newhaven, [[Edinburgh]]
|kjølstrekking= [[1507]]
|sjøsatt= 12. oktober [[1511]]
|operativ= 18. februar [[1512]]
|skjebne= Solgt til [[Frankrike]] 2. april [[1514]]
|søsterskip=
|deplasement= 1&nbsp;000 tonn
|lengde= 73,2 m (usikkert)<ref>Merk, på grunn av forskjellige representasjoner av skipet, er det usikkert hva skipets eksakte spesifikasjoner var. Noen av disse notatene er håndtelte tilnærminger.)</ref>
|bredde= 11 m (usikkert)
|dybde=
|bestykning= 1 basilisk kanon, 24 tyngre skyts og 36 lette skyts samt tyngre håndvåpen
|pansring=
|fly=
|framdrift=
|rekkevidde=
|mannskap= 300 sjømann, 120 skyttere for skipsartilleriet og 1&nbsp;000 soldater (usikkert)
}}
'''«Michael»''', populært kjent som '''«Great Michael»''', var en [[karakk]] eller et stort skip fra Den kongelige skotsk flåte. Det var det største skipet bygget av kong [[Jakob IV av Skottland]] som en del av hans politikk med å bygge en sterk skotsk marine.

== En skotsk flåte ==
[[Fil:Model of 'The Michael', Newhaven Primary School, Edinburgh.JPG|thumb|upright|left|Modell av «Great Michael»]]
Kong Jakob IV kan med rette bli betraktet som grunnlegger av den skotske marine. Han forsto viktigheten av en flåte med krigsskip tilgjengelig for å beskytte sitt rike. I låpet av hans tid som konge fikk han bygget, kjøpt, leiet eller erobret ikke mindre enn 38 skip. I hans fars tid, [[Jakob III av Skottland]], hadde Skottland opplevd trusselen fra en sterk [[Royal Navy|engelsk flåte]]. I 1481 hadde engelske skip angrepet havnene i [[Firth of Forth]], og på nytt året etter, noe som framhevet hvor sårbar Skottlands hovedstad [[Edinburgh]] var for angrep fra land og fra sjøen.<ref name="Magnusson-286">Magnusson (2000), s. 286</ref> 

Kort tid etter 1500 gikk det skotske parlamentet å bygge en skotsk flåte til tross for de store kostnadene for statskassen. Jakob IV fikk bygget to nye skipsverft ved [[Forth]]. Et ved Newhaven i Edinburgh<ref>[https://canmore.org.uk/site/253669/edinburgh-newhaven-shipbuilding-yard-mulberry-harbours «Edinburgh, Newhaven, Shipbuilding Yard, Mulberry Harbours»], ''Canmore''</ref> og et 19 km lengre opp, [[Airth|Pool of Airth]], nær [[Stirling]].<ref>[https://canmore.org.uk/site/221189/pool-of-airth «Pool Of Airth»], ''Canmore''</ref> Disse kunne bygge de største skip. Han ansatte franske skipsbyggere og imporerte store [[kjøl]]er som ikke kunne bli produsert i Skottland.<ref name="Magnusson-287">Magnusson (2000), s. 287</ref> Det første av disse kjølene ble benyttet for «Margaret», oppkalt etter dronningen, og ble sjøsatt i et nytt skipsverft i [[Leith]] nær Edinburgh<ref>[https://canmore.org.uk/site/51981/edinburgh-leith-docks-victoria-dock Edinburgh, Leith Docks, Victoria Dock], ''Canmore''</ref> i juni 1506. Det hadde tatt to år å bygge til kostnad av £8000, mer enn en kvart av kongens årlige inntekter. Skipets bevæpning besto av en stor kanon og fire mindre som ble kalt for ''falcons'', falker. Hans prestasjon var likevel «Great Michael», hans flaggskip. Det tok fire år å bygge og ble sjøsatt fra Newhaven i oktober 1511.<ref name="Magnusson-287"/>

== Byggingen av «Michael» ==
«Michael» ble beordret rundt 1505 og påbegynt i 1507 under ledelse av kaptein Andrew Wood av Largo (død 1515) og skipsføreren Jacques Terrell, sjøsatt 12. oktober 1511 og ferdigstilt 18. februar 1512. Skipet var for stort til å kunne bygges på noen eksisterende skotsk skipsverft, og ble bygget ved den nye kaien i Newhaven. Da «Michael» ble sjøsatt, var hun det største skipet som til da var flytende,<ref>Oliver, Neil (2010): ''A History of Scotland''. Weidenfeld & Nicholson, ISBN 978-0-7538-2663-8. s. 191.</ref> med dobbelt så stor [[deplasement]] (fartøyets vekt) av skipets engelske samtidige «Mary Rose», som ble sjøsatt i 1509 og fullført i 1510.<ref>[https://maryrose.org/the-history-of-the-mary-rose/?gclid=CjwKCAjwv4SaBhBPEiwA9YzZvDDOVRmPe0NK4GQj8IVySkHtYOEkCWYTc3NZI9eFdLe16uHjD5QFwBoCQQIQAvD_BwE The History of the Mary Rose - 1510-1545] {{Wayback|url=https://maryrose.org/the-history-of-the-mary-rose/?gclid=CjwKCAjwv4SaBhBPEiwA9YzZvDDOVRmPe0NK4GQj8IVySkHtYOEkCWYTc3NZI9eFdLe16uHjD5QFwBoCQQIQAvD_BwE |date=20221008135151 }}, ''Maryrose.org''</ref>

Den skotske samtidspoeten [[William Dunbar]] skrev om byggingen av «Michael»:<ref>[http://www.lib.rochester.edu/camelot/teams/dunfrm2.htm "46, 'To the King (Schir, ye have mony servitouris)], ''Poems Public and Private by William Dunbar'', Middle English Text Series, University of Rochester</ref>

{{sitat|''Carpentaris,''<br>
''Beildaris of barkis and ballingaris,''<br>
''Masounis lyand upon the land''<br>
''And schipwrichtis hewand upone the strand.''<br>
— William Dunbar}}

Oversatt fra mellomskotsk:
{{sitat|''Carpenters,''<br>
''Builders of barques and balingers,''<br>
''Masons lying upon the land,''<br>
''And shipwrights hewing upon the strand.''}}

[[Fil:Model of the 'Great Michael', Burntisland Kirk Fife.jpg|thumb|Modell av «Great Michael», Burntisland Kirk, Fife]]
Kronikeren [[Robert Lindsay av Pitscottie]] skrev om bygningen til «Michael» at «alle skogene i [[Fife]], unntatt tømmer fra [[Falkland Palace|Falkland]], foruten alt tømmeret som ble hentet ut av [[Norge]]» gikk inn i konstruksjonen av det store skipet.<ref> Mackay, Aeneas (1899): [https://digital.nls.uk/publications-by-scottish-clubs/archive/107424731 ''Historie and Cronicles of Scotland, by Robert Lindesay of Pitscottie''], bind 1. STS: Edinburgh, s. 251.</ref> Regnskapsbøkene legger til at tømmer ble kjøpt fra andre deler av Skottland, samt fra Frankrike og [[Østersjøen]]. I henhold til Lindsay var skipet så stort og benyttet så mye tømmer at det «fortærte all veden i Fife, som var [[Eikeslekta|eiketrær]].»<ref name="Magnusson-287"/>

Lindsay oppgir dimensjonene som 240 fot (73 m) lang og 35 fot (11 m) i dekksbredde. «Michael» skulle ha blitt bygget med eikevegger 10 fot (3,0 m) tykke.<ref>Russell, John (1922): [http://www.electricscotland.com/history/leith/index.htm «The Story of Leith»], ''Electric Scotland''</ref> Hun fortrengte rundt 1000 tonn, hadde fire master, bar 12 bronsekanoner (kjøpt fra [[Flandern]]) på begge bredsider, 1 basilisk (kanon med langt skyteløp) forover og 2 tilsvarende i akter, og 30 mindre kanoner (senere økt til 36 hovedkanoner), og hadde et mannskap på 300 sjømenn, 120 skyttere, og opptil 1000 soldater. «Michael» var «det største og det mektigste krigsskipet til sjøs i sin tid.»<ref name="Magnusson-287"/>

== Våpenkappløp ==
[[Fil:James IV King of Scotland.jpg|thumb|Portrett av kong Jakob IV]]
[[Henrik VIII av England]] var ikke villig til å bli overgått, og beordret byggingen av den 1000 tonn tunge «Henry Grace à Dieu» som var enda større, lansert i omtrent 1512, senere kjent som «Great Harry».<ref>Dear, I.C.B.; Kemp, Peter, red. (2007): «Henry Grâce à Dieu», ''The Oxford Companion to Ships and the Sea'' (2. utg.). Oxford University Press. ISBN 978-0191727504. Sitat: «... and was probably of 1,000 tons, although some contemporary accounts give the figure of 1,500.»</ref> Disse skipene var de første av de store skipene, forløperne til de senere [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]].

«Michael» ble oppkalt etter [[erkeengelen Mikael]] og bygget blant annet for å støtte kongens urealiserte prosjekt for et skotsk [[korstog]] mot [[det osmanske rike]] for å gjenvinne [[Palestina]] for kristenheten.<ref name="thecourier"> Alexander, Michael (27. november 2021): [https://www.thecourier.co.uk/fp/news/scotland/2755986/did-scotlands-16th-century-death-star-battleship-help-sink-englands-legendary-mary-rose/ «Did Scotland’s 16th century ‘death star’ battleship help sink England’s legendary Mary Rose?»], ''The Courier''</ref>

Kong Jakob IV og [[Margaret Tudor]] hadde kveldsmat ombord på «Michael» den 3. august 1512.<ref> [https://archive.org/details/accountslordhig01offigoog/page/356/mode/2up ''Accounts of the Treasurer, 1507-1513''], bind 4 (Edinburgh, 1902), s. 356</ref> I november 1512 var «Michael» og «Margaret» ved Blackness Castle på sørkysten av Firth of Forth. Jakob IV kom ombord på «Michael» på  Skottlands nasjonaldag, ''[[St. Andrew’s Day]]'' (Andresmesse den 30. november), for å holde en audiens med den franske ambassadøren, Charles de Tocque, sieur de la Mothe. [[Auld-alliansen]] mellom Skottland og Frankrike ble da bekreftet.<ref> Hannay, Robert Kerr (1953): ''Letters of James IV'', SHS: Edinburgh, s. 276-277.</ref>

Forpliktelsene til Auld-alliansen med Frankrike krevde at Skottland skulle gå i krig med England, for å avlede England fra krigen med [[Ludvig XII av Frankrike]] (se ''[[De italienske kriger]]''). I august 1513 ble en skotsk invasjonsstyrke samlet for å angripe engelske besittelser i Frankrike. De skotske hovedskipene «Michael», «Margaret» og «James» var kommandert av [[James Hamilton, 1. jarl av Arran]]. I stedet for å angripe engelskmennene, angrep jarlen av Arran den byen [[Carrickfergus]] nord i [[Irland]] og vendte deretter tilbake til Skottland med tyvegodset før han fortsatte til Frankrike.

== Slutten på «Michael» ==
Et krigsskip av denne størrelsen var kostbart å vedlikeholde, ikke bare for skipet, men også for mannskap og lønninger, særskilt for et lite land som Skottland. Etter at Jakob IV og store deler av adelen i Skottland ble drept i [[slaget ved Flodden Field]] i september 1513, ble «Michael» solgt til [[Ludvig XII av Frankrike]] den 2. april 1514 for en rimelig pris på 40 000 [[Livre|''livres'']] og ble kjent som «La Grande Nef d' Ecosse» (engelsk: The Big Nave of Scotland; ''nave'' er fra middelalderens [[latin]]ske ''navis'', som betyr «skip»).<ref>[https://www.etymonline.com/word/nave#etymonline_v_2332 «nave (n.1)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I mars 1514 ble «Michael» rapportert å ligge til kai ved [[Honfleur]] fordi hun var for stor for havnen i [[Dieppe]].<ref>Brewer, J.S., red. (1920): [http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=102711 «Letters and Papers, Foreign and Domestic, Henry VIII»]. ''British History Online''. University of London & History of Parliament Trust. 2693, 3. mars 1514.</ref> 

De fleste historikere har godtatt beretningen til den skotske historikeren [[George Buchanan]] (1506-1582) om at etter dette lot franskmennene skipet ligge og råtne i [[Brest (Frankrike)|Brest]]. Den skotske historikeren Norman MacDougall antydet i [[1991]] at skipet under sitt nye franske navn kan ha deltatt i [[slaget ved Solent]] i [[1545]], det franske angrepet på England som førte til at «Mary Rose» sank.<ref> Macdougall, Norman (1991): «3 'The Greattest Scheip that ewer Saillit in Ingland or France': James IV's 'Great Michael'». ''Scotland & War, Ad 79-1918''. ISBN 0-85976-248-3.</ref><ref name="thecourier"/>

Den populære historikeren [[Magnus Magnusson]] kommenterte at Jakob IV brukte rundt £100 000, en enorm sum i på denne tiden, i å bygge og utruste en skotsk flåte i et våpenkappløp med England. «Hvor mye godt slike iøynefallende utgifter på en krigsflåte gjorde for Skottland kan diskuteres; men det bidro til å forsterke den skotske kronens prestisje på den internasjonale scenen.»<ref name="Magnusson-287"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* MacDougall, Norman (1991): ''Scotland & War, Ad 79-1918'', ISBN 0-85976-248-3
* Magnusson, Magnus (2000): ''Scotland: The Story of a Nation'', Grove Press, ISBN 0-8021-3932-9

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Great Michael}}
[[Kategori:Britiske krigsskip]]
[[Kategori:Skip fra 1500-tallet]]
[[Kategori:Skip bygget i Storbritannia]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]