Redigerer «Fredericus Quartus»

{{Språkvask}}
{{ Infoboks krigsskip
|bilde=Fredericus Quartus (Heerings Gård retuscherad).jpg
|flagg=Flag of Denmark.svg
|land= [[Danmark-Norge]]
|type= [[Tredekker (marinefartøy)|Tredekker]] som [[linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]]
|verft= Nyholm, København
|kjølstrekking= 1699
|sjøsatt= 19. desember 1700
|operativ=
|skjebne= Utgått og opphugd i 1732
|søsterskip=
|deplasement= 1695 [[lest (skipsvolum)|lest]]er (3&nbsp;400 tonn)
|lengde= 185 fot (57,9 m)
|bredde= 50 fot (15,65 m)
|dypgang= '''Akter:'''<br/>22 fot 2 tommer<br/>'''For:'''<br/>20 fot 2 tommer
|bestykning= 110 kanoner hvorav<br />'''Nedre dekk:'''<br/> 28 x 36-punds tyngre skyts<br />'''Mellomdekk:'''<br/> 28 x 18-punds kanoner<br/>'''Øvre dekk:'''<br/>28 x 12-punds kanoner<br/>'''Skanse og bakken:'''<br/>20 6-punds og 6 4-punds kanoner
|framdrift=
|rekkevidde=
|mannskap= 950
}}
'''«Fredericus Quartus»''' var den første av et lite antall egentlige [[tredekker (marinefartøy)|tredekker]]e som var i tjeneste i den dansk-norske fellesflåten.<ref name=Orlogsskibe21>Orlogsskibe, s. 21</ref> Det dansk-norske flaggskipet ved sjøsettingen var verdens største krigsskip den 19. desember 1700.<ref name=Orlogsskibe21/>

Tredekkeren bygd av skipsbyggeren [[Olaus Judichær]] som «nr. 10» i det kongelige verftet på [[Nyholm]] var også det største seilskip som har blitt sjøsatt fra sin slipp i [[Danmark-Norge]] med et deplasement på 1695 lester, en bestykning på 110 kanoner og en besetning på 950 mann. I sammenligning med de andre tredekkere i flåtens historie er «Fredericus Quartus» det sterkeste og største skipet som noensinne hadde blitt bygd på et dansk skipsverft, og ettersom slike skip var så prestisjefylte som admiralskip når flåten var utrustet, var de alltid navnet etter den regjerende [[monark]]en som flåtens stolthet.
==«Fredericus Quartus»==
«Fredericus Quartus» er navngitt etter [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik den fjerde]], men var originalt kalt «Store Christianus Quintus» etter hans far [[Christian V av Danmark og Norge|Christian den femte]] som døde i august 1699 mens skipet var under bygging på hans foranledning. Ved sjøsettingen den 19. desember 1699 hadde sønnen etterfulgt sin far, og tro mot tradisjon var skipet navngitt etter den nye monarken. Konstruksjonstegningene bar skipsverftets sjef C. E. von Støcken (1664-1711)s navn, men det var Judichær som har tegnet dette skipet som deretter ble bygget under hans ledelse.<ref name=Orlogsskibe21/> Ornamentstegninger som var utarbeidet på nytt etter kongens død, viser blant annet akterskipet som hadde et halvdekk og [[poop-dekk|poopdekk]] i skansen ovenpå de tre batteridekkene. Det var tre gallerier på akterspeilet.

Skipet som var sjøsatt i 1700, kan ha sitt forbilde i den franske tredekkeren [[«Royal Louis» (1692)|«Royal Louis»]] som var sjøsatt i 1692 med et deplasement på 3928 tonn og en lengde på 176 fot (55,23 m med fransk fot på 0,324 m). Det danske Rigsarkivet i [[København]] er nemlig i besittelse av en kopi av konstruksjonstegningen som viser en tredekker med en høy skanse som hadde halvdekk og poopdekk.<ref>Gardiner. s 17</ref> «Fredericus Quartus» kan ha vært noe større med en lengde på 186 fot (57,9 m med dansk fot på 0,313 m), men den tyngste bestykningen i nedre batteridekk var 28 36-punds kanoner (dansk-norsk [[pund (masseenhet)|pund]] på 500 [[gram]]) mens «Royal Louis» hadde 30 48-punds kanoner (fransk ''livre'' eller pund på 367,1 til 500 gram). Meget få dansk-norske krigsskip fram til midten av 1800-tallet hadde så store 36-punds kanoner som en del av sin bestykning.

Om «Fredericus Quartus» har vært en vellykket konstruksjon for den dansk-norske flåten, har blitt diskutert ettersom det ikke hadde sett en aktiv karriere siden prøveturene sommeren 1701 under personlig overværelse av kongen. Allerede under prøveturen den 26. juni støtet skipet på en ukjent grunn sørøst for [[Dragør]], deretter er denne grunnen kjent som Quartusgrunden. Det viste seg at tredekkeren var altfor stor for de danske farvannene. Skroget lå så høyt over vannet at vinden kunne få det til å lene ned i sjøen, så det ikke var mulig å åpne kanonportene. Med en besetning på nesten 1000 mann var også tredekkeren for stort for den dansk-norske flåten som hadde en fast mannskapsliste på 4&nbsp;000 mann når den ikke utrustes for krig.

«Fredericus Quartus» er den første ''egentlige tredekker'' med tre slette kanondekk mellom stevnene i den dansk-norske fellesflåten, tidligere tredekkere som [[«Fortuna» (1566)|«Fortuna»]] fra 1566, [[«Tre Kroner»]] fra 1604 og [[«Sophia Amalia»]] fra 1651 hadde kun kanonporter i nedre og mellomste kanondekk. På nyere tredekkere fikk det øverste dekket kanonporter for tyngre kanoner istedenfor store skyteskår gjennom relingen. Tilsammen hadde skipet 110 stykker, fordelt på 28 36-pundere, 28 18-pundere og 28 12-pundere på nedre, mellomste og øvre kanondekk. I tillegg ble det satt inn 20 6-pundere og 6 4-pundere i skansen (akterskipet) og bakken (tidligere het forkastell, forskipet). Det hadde også den største [[skipsbesetning]] i flåtens historie siden «Fortuna» var utgått i 1601 med over 950 mann. Deplasementet er oppgitt på 1695 lester, hvilken kan betyr mellom 3&nbsp;400 og 4&nbsp;750 tonn om det danske [[lest (skipsvolum)|lest]]emålet var mellom 2 og 2,8 tonn per lest.

==Elleveårskrigen==
Under [[den store nordiske krig|elleveårskrigen]] 1709-1720 ble «Fredericus Quartus» tildelt flåten som admiralskip for generaladmiral [[Ulrik Christian Gyldenløve]] som foretrakk «Elephanten» som sitt flaggskip. Tredekkeren var i [[Køge bukt]] da den dansk-norske hovedflåten kom under et overraskende angrep av den svenske flåten den 4. oktober 1710. Siden det ikke var mulig å lette anker, beordret Gyldenløve kapteinene til å kappe av ankertauene så disse kunne komme under seil. Mens flåten forsøkt å danne en stridslinje tok [[«Dannebroge»]] opp kamp med svenskene. [[Slaget i Køge bukt]] kunne ha sluttet med et forsmedelig nederlag om det ikke var for [[Ivar Huitfeldt]]s tapperhet ombord på «Dannebroge» som eksploderte, hindret svenskene fra å presse inn angrepet. Det kom ikke til et sjøslag på nær hold ettersom svenskene trakk seg ut av bukten, «Fredericus Quartus» fikk ikke anledningen om å demonstrere egne styrke.

I de neste årene var «Fredericus Quartus» til sjøs sammen med hovedflåten, blant annet hadde den russiske tsar [[Peter den store]] seilte med skipet den 24. august 1712 etter Gyldenløve hadde kommet til [[Rügen]].<ref>Barfod, s. 179</ref> Gyldenløve møtte svenskene den 4. september ved [[Bornholm]], men valgte å trekke seg tilbake til [[Dragør]] under forfølgelse av admiral Wachtmeister som hadde flere skip enn danskene. Først etter å ha fått forsterkninger vendte Gyldenløve østover mot Rügen i håp om å ødelegge den svenske transportflåten som fraktet forsyninger til general [[Magnus Stenbock]]. Under en rekke manøvreringer, som senere kalles [[Rügen-affæren]], uten at det kom til strid på kloss hold, klarte Gyldenløve å ødelegge transportflåten etter å ha utmanøvrerte Wachtmeister. Det kunne også ha blitt et avgjørende sjøslag, men verken Gyldenløve eller Wachtmeister ønsket en skarp batalje.

Rügen-affæren var også den siste trefningen for «Fredericus Quartus» som hadde viste seg så kostbart at det ble opplagt i etteråret 1712, og hadde også vært en dårlig seiler som med sin størrelse og dypgang var lite praktisk på grunnere farvann. Etter Stenbock var tvunget til overgivelse i [[Tønning]], skulle krigen kjøre seg fast etter hvert som det ble dårligere økonomiske forhold i Danmark-Norge. En liste over armering på tilsammen 105 orlogsfartøyer under [[dannebrog]]sflagget fra 22. januar 1715 viser at man hadde problemer med å ruste på nytt «Fredericus Quartus» med nyere kanoner av metall ([[bronse]], [[messing]]).<ref>Barfod, s. 197</ref> Men det var fremdeles mulig å utruste på nytt, så det var en latent trussel mot svenskene som kom inn i en skarp batalje med den danske hovedflåten, [[Slaget ved Rügen]] den 8. august 1715. Under det samme sjøslaget hadde svenskene ikke med seg deres egne tredekker, [[«Konung Karl» (1694)|«Konung Karl»]] som også var satt i opplag.

Mens tredekkeren var i opplag, ble det stadig gjort i stand for utrustning om behovet skulle melde seg, blant annet var reparasjoner gjennomført i 1717. Det var først med [[Frederik IV]]s død i 1730 «Fredericus Quartus» ble tatt ut av flåtelistene, og i 1732 ble skipet opphugget.

==Referanser==
<references/>
==Litteratur==
* Hans Christian Bjerg og John Erichsen, ''Danske orlogsskibe 1690-1860'' 1980 ISBN 87-15-06956-7
* Robert Gardiner (editor), ''Conway`s History of the Ship – The Line of Battle'' 1992 ISBN 0-85177-606-X
* Jørgen H. Barfod, ''Den danske flådes historie 1660-1720 – Niels Juels flåde'' 1997 ISBN 87-00-30226-0

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Fredericus Quartus (ship, 1699)}}
* [http://www.lokalhistorieiaarhus.dk/maarslet/haefter/Hefte%2021.htm Fredericus Quartus – Kirkeskipet i Mårslet kirke]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.orlogsmuseet.dk/F/pages/Fredericus%20Quartus(1699)-2.htm Fredericus Quartus (1699)]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fredericus Quartus}}
[[Kategori:Dansk-norske krigsskip]]
[[Kategori:Skip fra den store nordiske krig]]
[[Kategori:Skip bygget i Danmark]]
[[Kategori:Skip fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]