Redigerer «Estonia»-forliset

{{refforbedre|dato=2021-09}}
{{Infoboks nyhetshendelse
 | tid = 00:55–01:50 (Uenighet om starttidspunkt foreligger. Overlevende vitner hevder slagsiden kom like etter midnatt.)
 | har årsak = Baugporten åpnet seg og gjorde det mulig for vann å fritt strømme inn på bildekket. Dette gjorde skipet ustabilt og førte til at hun kantret. Nylige funn viser også at et fremmedlegme har truffet skipet fra utsiden med stor kraft. {{omstridt}}
}}
'''«Estonia»-forliset''' var et [[forlis|skipsforlis]] som hendte med den [[Estland|estiske]] bil- og passasjerfergen [[MS «Estonia»|«Estonia»]], som kantret og sank under en [[Storm#Gradering av storm|full storm]] i [[Østersjøen]] natt til den [[28. september]] [[1994]] da skipet var på rute fra [[Tallinn]] i [[Estland]] til [[Stockholm]] i [[Sverige]]. Forliset som krevde 852 menneskeliv og der bare 137 overlevde – regnes som en av de verste maritime skipskatastrofene i det [[20. århundre]] – og regnes som en av [[Europa]]<nowiki/>s verste skipsforlis i fredstid etter [[Andre verdenskrig]].

Havariundersøkelsen som ble publisert i 1997 fastslo at den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastninger av bølgene. Da porten brakk løs fra skipet dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak baugporten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket, noe som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet kantret over og sank. Det ble i 2005 slått fast at det ble fraktet militært utstyr med «Estonia» på to tidligere datoer i september 1994. I en TV-serie fra 2020 forteller to av de overlevende at de så et militært transportkjøretøy kjøre om bord på «Estonia» kvelden før havariet. I TV-serien dokumenteres et fire meter høyt hull i skipssiden på styrbord side – siden som ligger ned &ndash; noe som sådde tvil om den offisielle forklaringen på at skipet sank.

== Bakgrunn ==

=== Bil- og passasjerfergen «Estonia» ===
{{Utdypende artikkel|MS «Estonia»}}
[[Fil:Model of MS Estonia.jpg|venstre|miniatyr|<small>En skalamodell av «Estonia» utstilt ved Estlands maritime museum i [[Tallinn]]. Modellen er i skala 1:100 og ble laget av Olev Roes i 1994.</small>{{Byline|Leif Jørgensen (20. juni 2018)}}]]
MS «Estonia» var en [[Estland|estisk]]-flagget kombinert [[Bilferge|bil]]- og [[passasjerferge]] som var sertifisert til ta 2 000 passasjerer og som kunne 460 personbiler (alternativt 370 personbiler og 45 lastebiler). Fergen var et [[roroskip]] utstyrt med tre store laste- og losseramper, der to akterramper var plassert i [[Akterspeil|akterspeilet]] på fergen og én indre baugrampe som var plassert i baugen på ferga, bak et såkalt baugvisir (også kalt løftebaug på godt norsk) som beskyttet baugrampen mot kraftig sjø og bølger. Disse tre rampene tillot hurtig lasting og lossing av kjøretøy.

Den direkte årsaken til forliset var at låsene på denne løftebaugen sviktet under belastningen fra bølgene. Da baugvisiret brakk løs fra ferga dro den med seg baugrampen som dekket for åpningen til bildekket bak løftebaugen. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket og destabiliserte skipet, noe som satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank (Lignende problemer førte også til forliset av [[MV «Princess Victoria»|«Princess Victoria»]] i 1953 og [[«Herald of Free Enterprise»]] i 1987).

MS «Estonia» ble bygget i perioden 1979–80 av Jos. L. Meyer (nå [[Meyer Werft]]) i [[Papenburg]] i daværende [[Vest-Tyskland]] som verftets byggnummer 590.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.faktaomfartyg.se/viking_sally_1980.htm|tittel=M/S VIKING SALLY (1980)|besøksdato=2021-09-28|verk=www.faktaomfartyg.se|arkiv-dato=2019-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191021201857/http://www.faktaomfartyg.se/viking_sally_1980.htm|url-status=yes}}</ref> Fergen var 157,02 meter lang, 24,21 meter bred og stakk 5,55 meter i dypgående. Størrelsen på ferga var 15 566 [[Registertonn#Bruttoregistertonn|brutto(register)tonn]] (BRT). Skroget var isklasset med den høyeste isklassen 1 A, som betydde at hun kunne seile på alle verdens hav.<ref>{{Kilde www|url=https://vasabatarna.se/wasaking/wasa_king.htm|tittel=Wasa King|besøksdato=2021-09-28|verk=vasabatarna.se}}</ref> 

Fra og med 1. februar 1993 seilte «Estonia» i ordinær rutetrafikk mellom [[Tallinn]] i Estland og [[Stockholm]] i Sverige, hun var det største fartøyet som førte estisk flagg, og ble ansett som et nasjonalsymbol for landet Estland ettersom hun var navngitt og oppkalt etter sitt land. Cruisefergen ble benyttet i hovedsak av svensker og estere, men også av mange nordmenn. Hun ble operert av det svensk-estiske fergerederiet Estline som chartret cruisefergen fra E. Liini i Tallinn, Estland, og Estline Marine Company Ltd i [[Nikosia]], Kypros, som var de to selskapene som skipet var registrert i. Det svensk-estiske fergerederiet EstLine var svenskeid av det svenske rederiet [[Nordström & Thulin]] og var estisk statseid av [[Estlands regjering]] via det estiske rederiet Eesti Merelaevandus (internasjonalt kjent som ESCO – Estonian Shipping Company).<ref name=":0" /> 

Opprinnelig var «Estonia» bygget som den finske bil- og passasjerfergen «Viking Sally» for det finske fergeselskapet [[Viking Line]] som opererte ferga fra 1980 til 1990 på ruten mellom Stockholm i Sverige, [[Mariehamn]] i [[Åland]] og [[Åbo]] i Finland.<ref name=":0" /> Da Viking Line solgte skipet til p/r Wasa King i 1989 og chartret henne ut til [[Silja Line]] i 1990, fikk hun navnet «Silja Star» og trafikkerte den samme ruten som hun gjorde under Viking Line-tjenesten.<ref name=":0" /> I november 1990 ble skipet overført til Wasa Line som opererte fergen på ruten mellom [[Vasa|Vaasa]] i Finland og [[Umeå]] i Sverige fra februar 1991 til august 1993, da med navnet «Wasa King».<ref name=":0" /> I januar 1993 ble ferga kjøpt av Nordström & Thulin og estiske Eesti Merelaevandus, og chartret ut til fergerederiet Estline som opererte fergen på ruten Tallinn i Estland og Stockholm i Sverige.<ref name=":0" /> Etter oppløsningen av Sovjetunionen hadde [[jernteppet]] mellom [[Norden|de nordiske landene]] og [[Baltikum|de baltiske statene]] forsvunnet. Den første overfarten mellom Tallinn og Stockholm fant sted 1. februar 1993. Rutetrafikken pågikk med avganger annenhver dag fra henholdsvis Tallinn og Stockholm.

== Forliset ==
[[Fil:MSEstonia4.jpg|miniatyr|<small>En livbåt fra «Estonia» funnet om morgenen den 28. september 1994.</small>{{Byline|Accident Investigation Board Finland}}]]
MS «Estonia» skulle ha anløpt [[Stockholm]] kl. 09:30. Været var dårlig, med en vind på 20–25 m/s og 6–10 meter høye bølger. Noen meldte om 15 meter høye bølger og vind på over 30 m/s. I motsetning til andre ferger på ruter i Østersjøen, gikk hun for full fart mot bølgene.

De første faresignalene var uvanlige lyder av metall mot metall rundt kl. 01:00, da skipet befant seg utenfor [[Åbo]]s skjærgård. Imidlertid viste en inspeksjon av baugporten ingen tydelig skade. Omkring kl. 01:20 ropte en svak kvinnerøst «''Häire, häire, laeval on häire''» ([[estisk]] som betyr «''Alarm, alarm, det går alarm på båten''») over høyttaleranlegget. Bare sekunder senere ble et internt alarmanrop utsendt til mannskapet over høyttaleranlegget. Livbåtalarmen ble dessverre utløst for sent, og den ble formidlet på estisk, så det var ikke mange av passasjerene som klarte å redde seg i livbåtene.

Raskt hadde fartøyet fått 30–40 grader slagside mot [[styrbord]] som gjorde det så å si umulig å bevege seg trygt om bord i skipet. Dører og korridorer ble omgjort til dødsfeller. De som skulle komme til å overleve befant seg da allerede på dekk. [[Mayday]] ble sendt ut av skipets mannskap kl. 01:22, men fulgte ikke internasjonale standarder. På grunn av strømbrudd fikk man ikke oppgitt posisjon, noe som forsinket redningsoperasjonen noe. Bil- og passasjerfergen «Mariella» fra [[Viking Line]] var på plass ved ulykkesstedet kl. 02:12. Det første redningshelikoptret ankom kl. 03:05. 

=== Hendelsesforløpet ===
Den 28. september 1994 mellom kl. 00:55 og 01:50 ([[UTC]]+2) kantret og sank skipet. Det var 989 mennesker om bord.
{| class="wikitable"
! colspan="3" style="background: LightSteelBlue;" |Tirsdag 27. september 1994
|-
!Klokkeslett
!Beskrivelse
!Ref.
|-
|Kl. 18:15
|Bil- og passasjerfergen «Estonia» kaster loss i [[Tallinn]] med kurs for [[Stockholm]] over [[Østersjøen]]. Til sammen befinner 989 personer seg om bord: 803 passasjerer og 186 besetningsmedlemmer. Det er sørlig vind (8-10 m/s), god sikt og regn. Alle skipets fire motorer fungerer som normalt.
| rowspan="3" |<ref name=":03">{{Kilde www|url=https://mm.aftenposten.no/estonia/|tittel=MS «Estonia»: 20 år siden katastrofen|besøksdato=2024-09-24|verk=Aftenposten - Estonia-ulykken}}</ref>
|-
|Kl. 23:00
|Fergen holder full fart. Været er hardere. Sørvestlig vind (15–20 m/s) og bølger på 3 til 4 meter. Noen av passasjerene blir sjøsyke.
|-
|Kl. 23:55
|Fergen befinner seg nå i utkanten av [[Åbo]]<nowiki/>s skjærgård, noe etter seilasplanen. På en rutinemessig runde på bildekket hører en vakt en uvanlig lyd av metall mot metall, trolig fra baugporten. Vakten melder fra til dekksoffiserene på [[Bro (skip)|broen]].
|-
! colspan="3" style="background: LightSteelBlue;" |Onsdag 28. september 1994
|-
!Klokkeslett
!Beskrivelse
!Ref.
|-
|Kl. 00:15
|Minst to nye smell høres på skipet, og «Estonia» får slagside mot styrbord. Ifølge havarikommisjonen brekker baugporten nå løs fra båten og drar med seg baugrampen som dekker for åpningen til bildekket. Dette fører til at vann strømmer inn på bildekket. Skipet har kraftig slagside mot styrbord. Cirka 40 grader, ifølge havarikommisjonen.
| rowspan="14" |<ref name=":03" />
|-
|Kl. 00:20
|Et kvinnelig besetningsmedlem melder «Häire, häire, laeval on häire» (estisk for «alarm, alarm, alarmen har gått på skipet») over høyttalersystemet. Like etter blir det slått intern alarm til besetningen om bord. De aller fleste passasjerene er fanget inne i lugarene. Noen redningsflåter blir sjøsatt til passasjerene som kommer seg opp på båtdekket. Ingen livbåter blir sjøsatt på grunn av den kraftige hellingen.
|-
|Kl. 00:24
|Første nødsignal plukkes opp. «Estonia» får kontakt med bil- og passasjerfergen «Silja Europa», rapporterer om kraftig slagside og ber om assistanse. Signalet blir også plukket opp av Åbo sjøredningssentral og andre stasjoner og skip.
|-
|Kl. 00:29
|MS «Estonia» gir sin posisjon til «Silja Europa». Dette er siste radiokontakt med skipet før det synker. Fartøyet har mer enn 90 graders slagside til styrbord. Skipet fylles svært raskt av økende vannmengder.
|-
|Kl. 00:53
|Skipet forsvinner fra de nærliggende skipenes radarer. MS «Estonia» synker 59°N 22°E, cirka 22 nautiske mil sør for finske Utö, på 74 til 85 meters dyp.
|-
|Kl. 00:57
|Bil- og passasjerfergen «Mariella» nærmer seg ulykkesstedet og melder at de ser lys under havoverflaten. Få minutter senere kommer hun frem som første fartøy frem til stedet. Flere andre skip og helikopter er også på vei.
|-
|Kl. 01:30
|[[Mariehamn]] sjøredningsundersentral melder til Stockholms sjøredningssentral at «Estonia» trolig har sunket, men meldingen bekreftes ikke. Åbo sjøredningssentral slår fast at det er snakk om en storulykke. [[Tidningarnas Telegrambyrå]] (TT) publiserer hastemelding: «Fergen «Estonia» fryktes å ha sunket». En halvtime senere er forliset bekreftet.
|-
|Kl. 02:05
|Det finske sjøredningshelikopteret OH-HVG anløper som første helikopter til stedet. Dette helikopteret redder til sammen 37 overlevende fra vannet.
|-
|Kl. 02:30
|Sveriges statsminister [[Carl Bildt]] informeres om ulykken.
|-
|Kl. 08:30
|MS «Estonia» skulle ha anløpt Stockholm. Familier står på fergekaien og venter på sine kjære. Flere av dem vet fortsatt ikke at skipet har gått ned.
|-
|Kl. 09:00
|Ingen flere overlevende er blitt funnet på en time. Helikoptrene får ordre om også å plukke døde kropper opp av vannet. Til sammen 138 levende personer ble plukket opp av vannet, én døde senere på sykehus. I tillegg ble 92 døde kropper hentet opp.
|-
|Kl. 11:00
|19 fartøy og 19 helikopter er på stedet. Til sammen deltar 29 fartøy og 25 helikopter i løpet av den omfattende redningsaksjonen.
|-
|Kl. 11:30
|Den svenske regjeringen holder pressekonferanse.
|-
|Kl. 17:32
|Kaptein og «on scene commander» Esa Mäkelä på bil- og passasjerfergen «Silja Europa» melder at søket trappes ned. Samtlige handelsfartøy blir kalt tilbake fra området.
|}

== Omkomne ==
[[Fil:Denkmal Estonia Unglück Tallinn 02.jpg|miniatyr|<small>Estoniamonumentet i [[Tallinn]] i Estland.</small>{{Byline|Clemens Franz (20. august 2018)}}]]
Av et totalt antall på 989 mennesker om bord på skipet ble bare 137 reddet. Ulykken krevde 852 liv. 501 av de omkomne var svensker og seks av nordmennene som befant seg om bord var blant de omkomne. Dødsårsaken var [[drukning]] og [[hypotermi|nedkjøling]] (vanntemperaturen var 8 °C). Bare 92 av det totale antallet omkomne er blitt funnet. Blant de omkomne var {{ikkerød|Pierre Isacsson}} fra gruppen [[Family Four]].
{| class="wikitable"
|+Tall på omkomne og overlevende
!Nasjonalitet
!Omkomne
!Overlevende
!Totalt
|-
|[[Fil:Flag_of_Sweden.svg|25x25pk]] [[Sverige]]
|501
|51
|552
|-
|[[Fil:Flag_of_Estonia.svg|25x25pk]] [[Estland]]
|285
|62
|347
|-
|[[Fil:Flag_of_Latvia.svg|25x25pk]] [[Latvia]]
|23
|6
|29
|-
|[[Fil:Flag_of_Russia.svg|25x25pk]] [[Russland]]
|11
|4
|15
|-
|[[Fil:Flag_of_Finland.svg|25x25pk]] [[Finland]]
|10
|3
|13
|-
|[[Fil:Flag_of_Norway.svg|25x25pk]] [[Norge]]
|6
|3
|9
|-
|[[Fil:Flag_of_Germany.svg|25x25pk]] [[Tyskland]]
|5
|3
|8
|-
|[[Fil:Flag_of_Denmark.svg|25x25pk]] [[Danmark]]
|5
|1
|6
|-
|[[Fil:Flag_of_Lithuania_(1988–2004).svg|25x25pk]] [[Litauen]]
|3
|1
|4
|-
|[[Fil:Flag_of_Netherlands.svg|25x25pk]] [[Nederland]]
|1
|1
|2
|-
|[[Fil:Flag_of_Morocco.svg|25x25pk]] [[Marokko]]
|2
|0
|2
|-
|[[Fil:Flag_of_UK.svg|25x25pk]] [[Storbritannia]]
|1
|1
|2
|-
|[[Fil:Flag_of_Canada.svg|25x25pk]] [[Canada]]
|1
|0
|1
|-
|[[Fil:Flag_of_France.svg|25x25pk]] [[Frankrike]]
|1
|0
|1
|-
|[[Fil:Flag_of_Belarus_(1991-1995).svg|25x25pk]] [[Belarus]]
|1
|0
|1
|-
|[[Fil:Flag_of_Nigeria.svg|25x25pk]] [[Nigeria]]
|1
|0
|1
|-
|[[Fil:Flag_of_Ukraine.svg|25x25pk]] [[Ukraina]]
|1
|0
|1
|-
!Totalt
!852
!137
!989
|}

== Mangler i redningsinnsatsen ==
[[Fil:Estonia ferry2.jpg|miniatyr|<small>En redningsflåte fra «Estonia» funnet om morgenen den 28. september 1994.</small>{{Byline|Accident Investigation Board Finland}}]]
Ulykken avdekket et stort antall feil i rutinene for redningsoperasjoner ved havari av en stor passasjerferge.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Gk6JJ/20-aar-siden-estonia-forliste |tittel=20 år siden Estonia forliste |avis=VG |dato=2014-09-24 |besøksdato=2019-09-26}}</ref> Noen av de viktigste konklusjonene var:

* En tydelig beskjed til passasjerene kunne ha reddet mange liv. De fleste av de omkomne klarte aldri å komme seg ut av skipet. Da skipet krenget 30 grader eller mer, var det å bevege seg på innsiden omtrent umulig og svært farlig på grunn av faren for å falle eller bli knust under fallende gjenstander.
* Livbåter kunne ikke sjøsettes på grunn av slagsiden (sideveis helling) skipet hadde.
* De fleste passasjerene forsto ikke hvordan de skulle blåse opp redningsflåtene eller bruke de utdelte redningsvestene.
* Redningsflåtene var vanskelige å borde, kantret lett og var svært vanskelige å sette sammen av menneskene som kom ombord. En kantret redningsflåte ga omtrent ingen beskyttelse mot vannet.
* Til å begynne med ble det sløst med tid fra redningsmannskapene gjennom gjentatte kontroller av flåtene. Da redningsfolkene ble klar over dette startet de å kutte takduken på flåtene så allerede gjennomsøkte flåter lett kunne oppdages fra helikoptre.
* Flere av redningshelikoptrenes vinsjer brant opp eller vaierne fliset seg opp. De var ikke laget for å tåle belastningen.
* Én redningsmann per helikopter var ikke nok. Minst to burde vært med ut ettersom redningsarbeidet var utmattende. Flere av redningsmennene ble skadet.

== Beskyttelse av vraket ==
I kjølvannet av katastrofen har mange pårørende av de omkomne krevet at deres kjære skulle bringes opp og bli begravet på land. Krav har også blitt fremmet om at hele skipet måtte bli hevet slik at årsaken til katastrofen kunne bli oppdaget gjennom en detaljert inspeksjon. 

Med henvisning til de praktiske vanskene og de moralske implikasjonene ved å hente opp fra havbunnen lik som har begynt å gå i oppløsning, men også av frykt for de økonomiske belastningene ved å heve hele skroget og bergingsoperasjonen ville medføre, foreslo den svenske regjeringen å begrave hele skipet [[in situ]] med en kappe av betong. 

Til slutt erklærte ''Estoniaavtalen av 1995'', en [[traktat]] mellom Sverige, Finland, Estland, [[Latvia]], [[Danmark]], [[Russland]] og [[Storbritannia]] (selv om Storbritannia ikke er en Østersjø-nasjon) stedet for fredet, med forbud for sine lands borgere om selv å nærme seg vraket. Traktaten er imidlertid bare bindende for statsborgere av de landene som undertegnet den. Den [[Sveriges marine|svenske marine]] har, i hvert fall to ganger, forpurret dykkeroperasjoner ved vraket som blir overvåket med [[radar]] av den finske marinen.

Vrakets posisjon er {{Koord|59|22|N|21|41|E}}, 22 [[nautisk mil|nautiske mil]] (41 km) 157° sør-sørøst for den lille finske [[øy]]a Utö.

== Årsaker til katastrofen ==
=== Offisiell etterforskning og rapport ===
[[Fil:Estonias bogvisir på Muskö.jpg|thumb|<small>Baugvisiret til «Estonia» på [[Muskö]] Örlogsbas i [[Haninge kommune]] i Sverige.</small>{{Byline|Anneli Karlsson (26. august 2014)}}]]
Fjernstyrte videoopptak av vraket viste at låsene på baugporten hadde sviktet og at den hadde delt seg fra resten av fartøyet. Den offisielle rapporten indikerte at baugvisiret og baugrampen hadde blitt revet av i punkter som ikke ville gi en indikasjon av «åpen» eller «ikke gått i smekk» oppe på broa, slik det normalt ville skjedd hvis smekklåsen skulle svikte. Det fantes ingen videoovervåkning av denne delen av skipsrommet heller. Et videokamera som overvåket den indre baugrampa viste imidlertid vannet idet det flommet inn på bildekket. Hvis mannskapet hadde kjent tilstanden, er det sannsynlig at de hadde satt ned farten eller endret kurs, noe som kanskje kunne ha forhindret oversvømmelsen og synkingen. Anbefalinger om modifikasjoner som skal foretas på liknende skip inkluderer atskillelse av [[Sensor (instrument)|tilstandssensorene]] fra smekklåsen og hengselmekanismen og tilføyelsen av videoovervåkning.

=== Bevis for eksplosjon ===
En mindre industri av fortolkninger basert på [[konspirasjonsteori]]er blomstret opp etter katastrofen. Elementer av disse har blitt rettferdiggjort av nye beviser skaffet tilveie via uavhengige etterforskninger samt bekreftede utsagn fra vitner. Den amerikanske eventyreren Gregg Bemis som sammen med sitt mannskap hadde dykket til vraket og filmet skroget fikk hentet metalldeler fra skipet som i laboratorietester beviste at det hadde vært utsatt for en eksplosjon.<ref name="Davis">{{Kilde avis |url=http://www.newstatesman.com/200505230019 |tittel=Death in the Baltic: the MI6 connection |avis=New Statesman |forfatter=Stephen Davis |dato=2005-05-23 |besøksdato=2019-09-26 |url-status=død |arkivdato=2005-07-12 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050712073339/http://www.newstatesman.com/200505230019 }}</ref> Finske [[Seismologi|seismologer]] har avvist muligheten for en eksplosjon da det ligger en målestasjon cirka 20 kilometer fra ulykkesstedet og selv en liten eksplosjon under vannlinjen ville ha blitt registrert.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/tror-ikke-bombe-senket-estonia/65673400 |tittel=Tror ikke bombe senket «Estonia» |avis=Dagbladet |byrå=NTB |dato=2000-12-20 |besøksdato=2019-09-26}}</ref>

=== Tysk journalists bok blir film ===
Den tyske journalisten Jutta Rabe utførte også egne undersøkelser som resulterte i en bok som ble omgjort til filmen ''Baltic Storm'' (2003). Her blir [[FSB (Russland)|Det russiske føderale etterretningsvesen]] gjort ansvarlig for senking av fergen. Handlingen framstiller den svenske regjeringen som ansvarlig for å ha brukt skipet til hemmelig transport av russiske høyteknologiske komponenter til USA. Intrigen rulles opp av en ung kvinnelig journalist, ikke ulike Rabe selv. Ifølge Rabe brukte dykkere innleid av den svenske regjeringen (som hun hevdet hadde underskrevet kontrakter der de sverget for livstid at de ville bevare hemmelighetene) timevis på å bryte seg inn i lugarer på leting etter en sort attachékoffert båret av en russisk romteknologihandler, Aleksandr Voronin. 

Hun vektla amerikansk interesse for diverse sovjetisk teknologi, inkludert atomdrevne satellitter. Det er blitt foreslått at panikk med bakgrunn i stabiliteten i en kjernefysisk anretning er den mest sannsynlige grunnen til den svenske regjerings forslag om å begrave vraket i betong, noe som er et høyst uvanlig forslag for et vrak og minner om [[sarkofag]]en i [[Tsjernobyl]]. Tidlig i 2005 hevdet Rabe at en helikopter-loggbok hadde blitt funnet som viste at enkelte av mannskapet på «Estonia», inkludert kapteinen, Avo Piht, hadde blitt fløyet til sykehus etter katastrofen. Disse ni menneskene, som ville vært betydningsfulle øyenvitner om situasjonen og hendelser ombord på skipet, skal ha forsvunnet sporløst. Øyenvitner som har stått fram har siden gitt en forklaring av påstanden om Pihts overlevelse. Han ble opprinnelig oppført som en overlevende da en mann som liknet på ham ble sett på fjernsyn. Siden ble et videoopptak av sendingen gjennomgått og listen ble rettet. Legenden om det «mystiske bortfallet» av navnet hans fra listen over overlevende lever videre.

Svenske myndigheter utstedte i 2000 en arrestordre på Rabe etter dykkerekspedisjonen hun og Bemis hadde foretatt ved vraket av «Estonia».<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/etterlyst-for-estonia-dykking/65649602 |tittel=Etterlyst for «Estonia»-dykking |avis=Dagbladet |byrå=NTB |dato=2000-10-09 |besøksdato=2019-09-26}}</ref> De vil bli pågrepet dersom de besøker Sverige, Finland eller Estland.

Rabe ble forøvrig avsatt som [[kasserer]] og ekskludert fra det tyske journalistforbundet Deutscher Journalisten-Verband i 2011.<ref>{{Kilde www |url=https://www.djv-berlin.de/nc/news/detail/zurueck/home/artikel/jutta-rabe-suttinger-ausgeschlossen/ |tittel=Jutta Rabe-Suttinger ausgeschlossen |utgiver=DJV Berlin |dato=2011-08-02 |besøksdato=2019-09-26 |språk=de |arkiv-dato=2019-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190926012826/https://www.djv-berlin.de/nc/news/detail/zurueck/home/artikel/jutta-rabe-suttinger-ausgeschlossen/ |url-status=død }}</ref>

=== Den militære etterretningsforbindelse skaper svensk medieskandale ===
Høsten 2004 brøt en skandale løs i svenske media etter en avsløring fra en pensjonert tolltjenesteperson om at kort før ulykken i 1994 hadde «Estonia» blitt brukt av svensk militær etterretning til å innføre elektronisk utstyr ulovlig ervervet i Estland fra den russiske hæren (tidligere enheter fra SSSR Baltiske Militærdistrikt).<ref>{{Kilde avis |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mystisk-last-pa-katastrofeferja-estonia/66015050 |tittel=Mystisk last på katastrofeferja «Estonia» |avis=Dagbladet |byrå=NTB |dato=2004-11-30 |besøksdato=2019-09-26}}</ref> Den svenske domstolsetterforskeren Johan Hirschfeldt bekreftet senere at den militære etterretningen virkelig brukte «Estonia» i september 1994 for å frakte inn hemmelig militært utstyr, men innholdet i forsendelsen vil forbli hemmeligstemplet i 70 år. 

Den 22. september 2005 kunngjorde den estiske statsadvokaten Margus Kurm at etterforskningen som estiske myndigheter hadde utført bekreftet det faktum at militært utstyr befant seg om bord på skipet den 14. og den 20. september 1994 og at Estland ikke hadde noen del i denne «svenske operasjonen». Han hevdet at ingen beviser var funnet som tilsa at slikt utstyr befant seg om bord på skipet katastrofenatten. Til tross for dette fortsetter mistanker å omgi den påståtte svenske aktiviteten. I mars 2006 uttrykte nestlederen for det europeiske parlamentets undersøkelseskommisjon, Evelyn Sepp, oppfatningen om at forslaget om å tildekke vraket med betong som de svenske myndighetene hadde kommet med, kan ha vært et forsøk på å skjule omstendighetene rundt katastrofen. Ifølge Sepp forhindrer Estoniaavtalen av 1995 i realiteten videre grundig (gjenopptagelse av) etterforskning av katastrofen. 

=== Den estiske regjeringsoppnevnte spesialkommisjon anklager Sverige ===
Den 30. mars 2006 annonserte en spesialkommisjon satt ned av den estiske regjeringen for å etterforske de hemmelige militære forsendelsene om bord på skipet deler av sine funn. I den offentliggjorte rapporten var kommisjonen nær ved å beskylde svenske myndigheter for å ha gjemt unna beviser og omstendighetene omkring katastrofen. Blant annet la kommisjonen vekt på motsigelsene i vitnemålene og i forklaringene til personer som tok del i etterforskningen i 1994. Den svenske regjeringen nektet flere ganger å tillate intervjuer med vitnene. Ifølge kommisjonen har kontrakten med det private selskapet (Rockwater) som var ansvarlig for dykkerne og deres aktiviteter på vraket i 1994, gjort flere uunnværlige deler som ble funnet av dykkerne inne i skipet utilgjengelig. 

Den svenske regjeringen nektet å gi tillatelse til innsyn i arkivet. Kommisjonen bemerker at et svensk medlem av etterforskningsgruppen fra 1994 ved en anledning fjernet en viktig del av bevismaterialet som var brakt opp til overflaten fra skipet (låsen på baugporten som dykkere hadde tatt løs). Avslutningsvis hevdet kommisjonen av dykkerne hadde brakt opp fra vrakets innside en bestemt bagasjegjenstand, slik som vist i filmen, som de svenske myndighetene nekter i diskutere innholdet av. Den delen av skipet der gjenstanden var, kunne ikke ha blitt nådd gjennom eksisterende åpninger, sa kommisjonen.

=== Hvorfor Storbritannia undertegnet ===
Ifølge journalist Stephen Davis i avisen ''[[New Statesman]]'' hadde skipet om bord en hemmelig last bestående av militært utstyr smuglet fra Russland av det britiske [[Secret Intelligence Service]] som et ledd i pågående tiltak for å overvåke utviklingen av Russlands våpen.<ref name="Davis" /> Dette hevder han forklarer hvorfor Storbritannia undertegnet ''Estoniaavtalen''.

=== TV-serie fra 2020 ===
[[Monster Media]]s fem episoder lange TV-serie ''Estonia'' fra 2020 med [[Frithjof Jacobsen]] som produsent setter søkelys på årsakene til forliset. Flere av de overlevende intervjues, deres oppfatning var ikke inkludert i den offisielle havarirapporten fra 1997. To av de overlevende opplyser at de så en militær transport kjøre om bord på «Estonia» umiddelbart før avgangen fra Tallinn. Videre fremkommer opplysninger fra Rockwaters dykking ned til vraket fire dager etter ulykken. Da var det indikasjoner på at andre dykkere allerede hadde vært nede ved vraket. Rockwaters dykkere lokaliserte 125 omkomne etter at de skar to hull i skipssiden på babord side – siden som ligger opp, men deres oppdrag var ikke å hente opp omkomne, selv om dette ville vært en relativ enkel oppgave. 

I TV-serien sendes en [[fjernstyrt undervannsfarkost]] ned til vraket. Den oppdager et hull på styrbord side – siden som ligger ned. Hullet er fire meter høyt og 1,2 meter bredt. Professor i maritim teknikk Jørgen Amdahl ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] opplyser i serien at «dersom skaden skyldes et støt, kan energien tilsvare et legeme for eksempel på 1000 tonn med en hastighet på 4,3 knop; Eventuelt et legeme på 5000 tonn med en hastighet på 1,9 knop».<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/OQnXAE/fant-nytt-estonia-mysterium Fant nytt Estonia-mysterium]. ''VG''. Besøkt 5. oktober 2020.</ref> Skipet med den fjernstyrte undervannsfarkosten er registrert i Tyskland og gikk ut fra tysk havn og er dermed ikke underlagt gravfreden ettersom Tyskland ikke har ratifisert avtalen. To svenske statsborgere som var om bord, regissør Henrik Evertsson og ROV-operatør Linus Andersson, ble tiltalt for brudd på gravfreden.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/9OmQ3r/dokumenterte-hittil-ukjent-skade-paa-estonia-vraket-risikerer-to-aars-fengsel Dokumenterte hittil ukjent skade på «Estonia»-vraket – risikerer to års fengsel]. ''VG''. Besøkt 5. oktober 2020.</ref> Begge ble frikjent i Göteborgs tingsrätt fordi dykkingen hadde skjedd fra et tysk-registrert skip.<ref>[https://www.dykking.no/nyheter/rss/2336-frikjent-for-rov-dykking-pa-estonia Frikjent for ROV-dykking på Estonia]. dykking.no. Besøkt 26. april 2021.</ref>

=== Nye undersøkelser fra 2021 ===

I 2021 ble lov om gravfred endret slik at det ble tillatt med nye undersøkelser av vraket i regi av myndigheter i Estland, Sverige og Finland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/lag-1995732-om-skydd-for-gravfriden-vid-vraket_sfs-1995-732|tittel=Lag (1995:732) om skydd för gravfriden vid vraket efter passagerarfartyget Estonia Svensk författningssamling 1995:1995:732 t.o.m. SFS 2021:1030 - Riksdagen|besøksdato=2022-06-21|etternavn=Riksdagsförvaltningen|språk=sv|verk=www.riksdagen.se}}</ref> I juni 2022 avslørte nye dykk at flengen i skroget var 40 meter lang og minst seks meter bred.<ref>{{Kilde www|url=https://jyllands-posten.dk/international/europa/ECE14170385/mystisk-hul-i-estoniavrag-er-stoerre-end-foerst-antaget/|tittel=Mystisk hul i Estonia-vrag er større end først antaget|besøksdato=2022-06-21|dato=2022-06-21|språk=da|verk=Jyllands-Posten}}</ref>

== I media ==

=== [[Dagsrevyen]] ===
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199409/FAKN22007194/avspiller Dagsrevyen – 28. september 1994 | NRK TV]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199409/FAKN22007294/avspiller Dagsrevyen – 29. september 1994 | NRK TV]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/199409/FAKN22007394/avspiller Dagsrevyen – 30. september 1994 | NRK TV]

== Kilder ==
* {{Kilde bok |forfatter=Jutta Rabe |år=2002 |tittel=Die Estonia. Tragödie eines Schiffsuntergangs |forlag=Delius Klasing Verlag GmbH |isbn=978-3768812672 |språk=de}}
* {{Kilde artikkel |forfatter=Jutta Rabe |avis=Süddeutsche Zeitung |dato=2005-02-12 |tittel=‘Estonia’: Der Richter muss schweigen |språk=de}}
* {{Kilde bok |forfatter=Peter R. Limburg |tittel=Deep-Sea Detectives: Maritime Mysteries and Forensic Science |år=2004 |forlag=ECW Press |sted=Canada |isbn=9781550225785 |språk=en}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|sv}} [http://www.estoniasamlingen.se Estoniasamlingen] – Svensk statlig ressurs over materiale som er relevant for katastrofen

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Estonia-forliset}}
[[Kategori:Konspirasjonsteorier]]
[[Kategori:Sjøulykker i 1994]]
[[Kategori:Forlis i Europa]]
[[Kategori:Fergetransport i Estland]]
[[Kategori:Fergetransport i Sverige]]
[[Kategori:1994 i Estland]]
[[Kategori:1994 i Sverige]]
[[Kategori:Østersjøen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]