Redigerer (I Can’t Get No) Satisfaction

{{Infoboks musikk |
| navn      = «(I Can't Get No) Satisfaction»
| artist    = [[The Rolling Stones]]
| album     = ''[[Out of Our Heads]]'' (USA)
| type    = [[Singel (musikk)|Singel]]
| b-side    = «The Under Assistant West Coast Promotion Man» <small>(USA)</small><br />«The Spider and the Fly» <small>(UK)</small>
| utgitt    = 6. juni 1965 (USA) <br /> 20. august 1965 (UK)
| innspilt  = 12. mai 1965, [[RCA Studios]], [[Hollywood]]
| sjanger   = [[Hardrock]], [[bluesrock]]
| minutter  = 3
| sekunder  = 44
| selskap   = [[London Records|London]] 45-LON 9766 (US)<br />Decca F12220 (UK)
| låtskriver= [[Mick Jagger]], [[Keith Richards]]
| produsent = [[Andrew Loog Oldham]]
| forrige   = «[[The Last Time]]»<br />(1965)
| utgivelsesår = 1965
| neste     = «[[Get Off of My Cloud]]»<br />(1965)
}}
«'''(I Can't Get No) Satisfaction'''» er en sang av [[The Rolling Stones]], utgitt i 1965. «Satisfaction» var en nummer 1-slager over hele verden, og har alltid vært en av deres mest populære sanger.

Sangen ble først gitt ut på singel i USA i juni 1965 og senere på den amerikanske utgaven av ''[[Out of Our Heads]]'', før den kom ut i resten av verden. «Satisfaction» ble en hit og gav Stones deres første førsteplass på [[Billboard]]-listen i USA. I Europa ble sangen først spilt på piratradiostasjoner fordi teksten var for seksuelt ladd. I Storbritannia kom singelen ut i august 1965, hvor den ble den fjerde førsteplassen til the Stones. I henhold til det som var vanlig i den britiske musikkindustrien på den tiden, ble sangen utelatt fra den britiske/internasjonale utgaven av ''Out of Our Heads'' ettersom den hadde blitt utgitt som singel. 

==Inspirasjon==
[[Keith Richards]] har fortalt at han våknet opp midt på natten med gitar[[Riff|riffet]] i hodet. Han spilte inn riffet og ordene «I can't get no satisfaction» på en [[kassettspiller]] før han sovnet igjen.<ref name="booth-keithp51">{{kilde bok |forfatter =Stanley Booth  |tittel=Keith Richards: Till I Roll Over Dead |forlag =Headline Book Publishing |år=1994 |isbn=0-7472-0770-4 |side=51}}</ref> Han skildret senere lydbåndet som «to minutt med Satisfaction og 40 minutt med meg som snorker».<ref>Geyer, Gary. "[http://www.letlifein.com/2008/04/04/keith-richards-satisfaction-guaranteed/ Keith Richards: Satisfaction, Guaranteed] {{Wayback|url=http://www.letlifein.com/2008/04/04/keith-richards-satisfaction-guaranteed/ |date=20160303191256 }}". ''Lar Life In''</ref> Richards og bandkollegaen [[Mick Jagger]] skrev ferdig sangen på Jack Tar Harrison Hotel i [[Clearwater (Florida)|Clearwater]] i [[Florida]] i mai 1965.<ref name="booth-keithp60">Booth 1994. s. 60.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tampabay.com/archive/2000/07/23/clearwater-can-t-get-no-satisfaction/|tittel=CLEARWATER: CAN'T GET NO SATISFACTION|besøksdato=2023-05-17|forfattere=Thomas C. Tobin|dato=2000-07-23|språk=en|verk=Tampa Bay Times}}</ref> Jagger skrev det meste av teksten, som var et opprør mot kommersialismen de hadde sett mens de var i Amerika.<ref name="songfacts">[http://www.songfacts.com/detail.php?id=449 "(I Can't Get No) Satisfaction av The Rolling Stones"].</ref><ref name="SOLDONSONG">"[http://www.bbc.co.uk/radio2/soldonsong/songlibrary/indepth/satisfaction.shtml Sold on Sang: '(I Can't Get No) Satisfaction']". BBC</ref> Sangteksten inneholder også en referanse til seksuell omgang.

Richards var bekymret for at riffet var for likt riffet på [[Martha and the Vandellas]]' hit «[[Dancing in the Street]]».<ref name="SOLDONSONG"/> Jagger sa senere at Richards selv ikke likte sangen noe særlig,  og at han mente den hørtes for mye ut som en folkesang.<ref name="tioos-satisfaction">{{kilde www |forfatter =Ian McPherson |tittel=Track Talk: Satisfaction  |url= http://www.timeisonourside.com/SOSatisfaction.html |besøksdato =2008-03-05 | }}</ref> Jagger har også pekt på likheten til en linje fra [[Chuck Berry]]-sangen «[[30 Days]]».<ref name="tioos-satisfaction"/>

==Tekst og melodi==
The Rolling Stones' innspilling av sangen åpner med et gitarriff og går så over i vokallinja «I can't get no satisfaction». Jaggers fremføring av versene kan oppfattes som en mellomting mellom kynisk kommentar og frustrert protest. I refrenget halvveis snakker, halvveis roper han teksten, og der kommer gitarriffet også tilbake. Teksten viser sangerens irritasjon over den økende kommersialiseringen av den moderne verdenen, hvor radiosendinger er «useless information» («ubrukelig informasjon») og mannen på fjernsynet forteller ham «how white my shirts can be – but he can't be a man 'cause he doesn't smoke the same cigarettes as me.» Jagger skildrer også påkjenningen ved å være kjendis og med turnélivet. Referansen til at han ikke fikk noe «girl reaction» var ganske kontroversiell i de dager, og ble tolket av enkelte lyttere (og radioverter) som en jente som ikke ville ha sex. Særlig sjokkerende var en referanse til en jente som hadde [[menstruasjon]] («being on a losing streak»).<ref>"[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,835889-2,00.html Going to Pot] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,835889-2,00.html |date=20121001054532 }}". ''Time''. 1. julen 1966</ref> Sangen avsluttes med en repetering av tittelen før den toner ut.<ref>Unterberger, Richie. "[http://www.allmusic.com/song/t2770677 '(I Can't Get No) Satisfaction']". Allmusic.</ref>

==Innspilling==
Den første innspillingen av sangen ble gjort 10. mai 1965 i [[Chess Records|Chess Studios]] i Chicago.<ref name="nzentgraf">{{kilde www |forfatter =Nico Zentgraf |tittel=The Complete Works of the Rolling Stones 1962-2008 |url=http://www.nzentgraf.de/books/tcw/works1.htm|besøksdato =2008-02-23 | }}</ref> I denne første innspilte versjonen spiller [[Brian Jones]] [[munnspill]]. To dager senere spilte bandet inn sangen på nytt – uten Brian Jones – i [[RCA Records|RCA Studios]] i [[Hollywood]] i [[Los Angeles]] med en annen rytme og en [[Gibson Guitar Corporation|Gibson]] Maestro fuzzbox som gav den særegne gitarlyden på riffet.<ref name="tioos-satisfaction"/><ref name="rollingwithp187">{{kilde bok |forfatter =Bill Wyman |tittel=Rolling With the Stones |forlag =DK Publishing |år=2002 |isbn=0-7894-9998-3 |side=187}}</ref> Richards så for seg at de skulle spille inn sangen enda en gang, med en blåserrekke som spilte riffet.<ref name="tioos-satisfaction"/> Bandkollegene var uenige, og selv om manager [[Andrew Loog Oldham]] og lydtekniker Dave Hassinger støttet Richards, ble sangen gitt ut som singel i den versjonen som var spilt ut i Hollywood.<ref>{{Kilde www|url=https://www.songfacts.com/facts/the-rolling-stones/i-cant-get-no-satisfaction|tittel=I Can't Get No Satisfaction|besøksdato=2023-06-28|forlag=songfacts.com}}</ref><ref name="songfacts"/><ref name="rollingwithp187"/> Suksessen til sangen gjorde at hele lageret med Gibson [[fuzzbox]] ble solgt mot slutten av 1965.<ref name="SOLDONSONG"/>

Som de fleste Stones-innspillingene før 1966, ble «Satisfaction» opprinnelig bare gitt ut i [[Monofoni (lydteknikk)|mono]]. I midten av 1980-årene kom en [[Stereofoni|stereoutgave]] ut på en samleplate. Denne hadde med piano av [[Jack Nitzsche]] og akustisk gitar som det bare så vidt er mulig å høre i den originale mono-utgaven.<ref>http://lukpac.org/stereostones/</ref>

==Utgivelse==
«Satisfaction» ble gitt ut på singel i USA den 28. mai 1965 med «The Under-Assistant West Coast Promotion Man» som [[A-side og B-side|B-side]].<ref name="rollingwithp187"/> Singelen nådde toppen av salgslisten den 10. juli, og presset da ned [[The Four Tops]] sin «I Can't Help Myself (Sugar Pie Honey Bunch)». «Satisfaction» lå på toppen i fire uker, og lå på [[Billboard Hot 100]] i totalt 14 uker. Senere ble sangen gitt ut på albumet ''[[Out of Our Heads]]'' i Amerika.<ref name="songfacts"/> 

«Satisfaction» ble ikke gitt ut like tidlig i Storbritannia av [[Decca Records]]. De hadde alt klar konsert-EP-en ''[[Got LIVE If You Want It! (EP)|got LIVE if you want it!]]'', og singelen kom først ut sent i august med «[[The Spider and the Fly]]» som B-side. Sangen lå på førsteplass i to uker. Den erstattet [[Sonny & Cher]] sin «[[I Got You Babe]]», før den selv ble presset ned fra førsteplassen av [[The Walker Brothers]] sin «[[Make It Easy on Yourself]]».<ref name="charts">[http://www.onmc.iinet.net.au/topspot/1965.htm "Number 1 Hit Singles of 1965"] {{Wayback|url=http://www.onmc.iinet.net.au/topspot/1965.htm |date=20080719015736 }}.</ref>. I Norge lå singelen fem uker på toppen av [[VG-listen]] og totalt 13 uker på Topp 10. 

Jagger har sagt om «Satisfaction» at det var sangen som gjorde The Rolling Stones til det de er og forandret de til et stort band. «Det var en fengende tittel. Det var et særdeles fengende gitarriff. Han har en flott gitarlyd, som var nyskapende på den tiden, og han fanger tidsånden, som er veldig viktig for den typen sanger».<ref name="songfacts"/> 

«Satisfaction» er vanligvis i mono på de fleste album, men i 2002 ble den utgitt i stereo på ''[[Big Hits (High Tide and Green Grass)]]'' og ''[[Hot Rocks 1964-1971]]''.

Sangen har vært et innslag på nesten alle Rolling Stones-turneer siden, og har kommet med på mange konsertalbum, deriblant ''[[Got Live if You Want It!]]'' (1966) og ''[[Shine a Light (The Rolling Stones)|Shine a Light]]'' i 2008. 

===Sporliste===
* A: «(I Can’t Get No) Satisfaction»
* B: «The Spider and the Fly» ([[Storbritannia|UK]]) 
* B: «The Under Assistant West Coast Promotion Man» ([[USA]])

==Personell==
* [[Mick Jagger]] – sang, kor
* [[Keith Richards]] – elektrisk gitar, kor
* [[Brian Jones]] - akustisk gitar
* [[Charlie Watts]] – trommer
* [[Bill Wyman]] - bassgitar
* [[Jack Nitzsche]] - piano, tamburin

==Accolades==
I tiårene etter den kom ut har «Satisfaction» ofte blitt hyllet av musikkindustrien. I 1976 plasserte britiske ''[[NME|New Musical Express]]'' sangen på syvendeplass over de 100 største singlene gjennom tidene. Sangen ble på ny populær i 1979 etter at den ble benyttet i filmen ''[[Apocalypse Now]]''.  I 1991 hadde [[Vox]] «Satisfaction» på sin liste over «100 plater som sjokkerte verdenen». [[Broadcast Music Incorporated|BMI]] utropte «Satisfaction» til den 91. mest spilte sangen på 1900-tallet. I 2000 listet [[VH1]] «Satisfaction» på førsteplass på listen deres over de 100 største rockesangene noensinne<ref name="vh1">{{kilde www |tittel=100 Greatest Songs of Rock & Roll (20-1) |forlag =VH1 | |url= http://www.vh1.com/shows/dyn/the_greatest/62161/episoder_about.jhtml }}</ref>, og samme året havnet sangen på andreplass på en liste utarbeidet av musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'' og [[MTV]]. I 2003 plasserte ''[[Q (magasin)|Q]]'' sangen på 68.-plass på listen deres over de 1001 beste sangene noen gang, mens ''Rolling Stone'' året etterpå rangerte sangen som den nest største gjennom tidene, bak [[Bob Dylan]]<nowiki/>s «[[Like a Rolling Stone]]».<ref name="Rollingstone">[https://archive.today/20060316085131/http://www.rollingstone.com/news/story/_/id/6596661/500songs?rnd=1121840899755&has-player=true&version=6.0.12.1212%3FOpenDocument "500 Greatest Songs"].</ref> ''[[Newsweek]]'' har kalt åpningsriffet «fem toner som sjokkerte verdenen»<ref>[http://www.keithrichards.com/ "KeithRichards.com"]</ref> [[Library of Congress]] la sangen til National Recording Registry i 2006.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.timeisonourside.com/SOSatisfaction.html Sangteksten @timeisonourside.com]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=«[[Help! (sang)|Help!]]» med [[The Beatles]]|Pris=[[Liste over førsteplasser på den norske singellista|Nummer 1 på VG-lista]]|År=Uke 39–43 {{må|1965}}|Neste=«[[Eve of Destruction]]» med [[Barry McGuire]]}}
{{Sluttboks}} 

{{Rolling Stones}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:I Can't Get No Satisfaction}}

[[Kategori:Sanger av The Rolling Stones]]
[[Kategori:Sanger fra 1965]]
[[Kategori:Singler fra 1965]]