Redigerer Berlin (avsnitt)

==== Deling av byen ====
{{utdypende|Berlinmuren|Øst-Berlin|Vest-Berlin}}
Etter 1949 anså Sovjetunionen Tyskland som delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (''Land'') av Vest-Tyskland.<ref name="Simpson" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Berlin Bids Farewell to Allied Troops as 49-Year Presence Ends : Europe: American, British and French forces came as conquerors and grew to be seen as protectors.|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1994-09-09/news/mn-36438_1_berlin-wall|besøksdato=2018-05-27|etternavn=WALSH|fornavn=MARY WILLIAMS|dato=1994-09-09|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>Grathwol, R. P., & Moorhus, D. M. (1995). ''American Forces in Berlin: Cold War Outpost, 1945–1994''. DIANE Publishing.</ref>

Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene,<ref name=":0" /> og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945.<ref name="Vibe" />

Byens opprinnelige kulturelle senter var rundt paradegaten [[Unter den Linden]] som havnet i sovjetisk sektor (Øst-Berlin). Vesttyske myndigheter opprettet da til erstatning kulturinstitusjoner i Vest-Berlin blant annet [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper]] ([[Staatsoper Berlin]] lå i øst) og [[Neue Nationalgalerie]] slik at flere institusjoner ble duplisert i den delte byen.<ref name="cityprofile2014" />

Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble [[Østblokken]], og fikk derfor stor symbolbetydning under den [[den kalde krigen|kalde krigen]]. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den [[24. juni]] [[1948]] og gjennom den såkalte [[Berlinblokaden]] forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».

[[Fil:KohlModrowMomperBrandenburgerTor.jpg|miniatyr|[[Helmut Kohl]] og Berlins regjerende borgermester [[Walter Momper]] ved åpningen av [[Brandenburger Tor]] i 1989. {{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defense}}]]

Fra 1949 til 1961 mistet DDR 10 % av befolkningen, slik at folketallet falt fra 19 til 17 millioner. Fra januar til juni 1961 krysset til sammen 100.000 grensen og i juli-august forlot over 1000 personer DDR daglig. Den store utvandringen truet både DDRs økonomi og DDRs politiske stabilitet og legitimitet. Sovjetiske myndigheter så en fysisk barrikade rundt Vest-Berlin som eneste løsning for å stabilisere situasjonen.<ref name="cityprofile2014" /> For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43&nbsp;km lang mur, [[Berlinmuren]], som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere ''[[jernteppet]]'' og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.

Som svar på byggingen av muren holdt USAs president [[John F. Kennedy]] i 1963 sin berømte ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale foran Vest-Berlins rådhus, [[Rathaus Schöneberg]].

I løpet av 1950-tallet forlat mange bedrifter Berlin for å finne tryggere steder i andre byer. Både østsiden og vestsiden ble under den kalde krigen sterkt subsidiert slik at handel og kultur fikk stattstøtte for å drive i Berlin.<ref name="cityprofile2014" />