Redigerer Berlin (avsnitt)

=== Alliert okkupasjon ===
Umiddelbart etter seieren i [[slaget om Berlin]] 2. mai okkuperte sovjetiske styrker hele byen.<ref>Beevor, Antony (2002): ''Berlin: The Downfall 1945,'' Viking-Penguin Books, {{ISBN|978-0-670-03041-5}}</ref> Administrasjon av byen ble, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990.<ref>Philip Broadbent and Sabine Hake, eds. ''Berlin: Divided City, 1945–1989'' (Berghahn Books; 2010)</ref> USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt [[Vest-Berlin]]. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt [[Øst-Berlin]] og senere utropt til hovedstad i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]], noe som ikke var anerkjent i vest.<ref name="Simpson">Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. ''International & Comparative Law Quarterly'', 6(1), 83–102.</ref> Vest-Berlin ble liggende som øy omgitt av DDR på alle kanter.<ref name="cityprofile2014" />

[[Fil:Occupied Berlin.svg|miniatyr|Oversiktskart over Berlin delt inn i soner mellom de tre vestallierte og Sovjetunionen.]]

Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av [[Det allierte kontrollrådet]] og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen.<ref name="femdelt">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref> Et alliert organ (''kommandantura'') sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for Berlin<ref name="Vibe" />

Generalene [[Georgij Zjukov|Sjukov]], Weeks og [[Lucius D. Clay|Clay]] ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter.<ref name="Vibe">{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref> Spenningen mellom de allierte tiltok frem til [[Berlinblokaden]] i 1948.<ref name="cityprofile2014" />

==== Deling av byen ====
{{utdypende|Berlinmuren|Øst-Berlin|Vest-Berlin}}
Etter 1949 anså Sovjetunionen Tyskland som delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (''Land'') av Vest-Tyskland.<ref name="Simpson" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Berlin Bids Farewell to Allied Troops as 49-Year Presence Ends : Europe: American, British and French forces came as conquerors and grew to be seen as protectors.|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1994-09-09/news/mn-36438_1_berlin-wall|besøksdato=2018-05-27|etternavn=WALSH|fornavn=MARY WILLIAMS|dato=1994-09-09|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>Grathwol, R. P., & Moorhus, D. M. (1995). ''American Forces in Berlin: Cold War Outpost, 1945–1994''. DIANE Publishing.</ref>

Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene,<ref name=":0" /> og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945.<ref name="Vibe" />

Byens opprinnelige kulturelle senter var rundt paradegaten [[Unter den Linden]] som havnet i sovjetisk sektor (Øst-Berlin). Vesttyske myndigheter opprettet da til erstatning kulturinstitusjoner i Vest-Berlin blant annet [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper]] ([[Staatsoper Berlin]] lå i øst) og [[Neue Nationalgalerie]] slik at flere institusjoner ble duplisert i den delte byen.<ref name="cityprofile2014" />

Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble [[Østblokken]], og fikk derfor stor symbolbetydning under den [[den kalde krigen|kalde krigen]]. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den [[24. juni]] [[1948]] og gjennom den såkalte [[Berlinblokaden]] forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».

[[Fil:KohlModrowMomperBrandenburgerTor.jpg|miniatyr|[[Helmut Kohl]] og Berlins regjerende borgermester [[Walter Momper]] ved åpningen av [[Brandenburger Tor]] i 1989. {{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defense}}]]

Fra 1949 til 1961 mistet DDR 10 % av befolkningen, slik at folketallet falt fra 19 til 17 millioner. Fra januar til juni 1961 krysset til sammen 100.000 grensen og i juli-august forlot over 1000 personer DDR daglig. Den store utvandringen truet både DDRs økonomi og DDRs politiske stabilitet og legitimitet. Sovjetiske myndigheter så en fysisk barrikade rundt Vest-Berlin som eneste løsning for å stabilisere situasjonen.<ref name="cityprofile2014" /> For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43&nbsp;km lang mur, [[Berlinmuren]], som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere ''[[jernteppet]]'' og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.

Som svar på byggingen av muren holdt USAs president [[John F. Kennedy]] i 1963 sin berømte ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale foran Vest-Berlins rådhus, [[Rathaus Schöneberg]].

I løpet av 1950-tallet forlat mange bedrifter Berlin for å finne tryggere steder i andre byer. Både østsiden og vestsiden ble under den kalde krigen sterkt subsidiert slik at handel og kultur fikk stattstøtte for å drive i Berlin.<ref name="cityprofile2014" />