Redigerer Berlin (avsnitt)

== Politikk ==
{{Se også|Politiske institusjoner i Berlin}}
[[Fil:Reichstagsgebäude November 2013 01.jpg|miniatyr|[[Forbundsdagen]] (''Deutscher Bundestag'').]]

=== Føderal politikk ===
Ved [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble det slått fast at Berlin var landets hovedstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/einigvtr/art_2.html|tittel=Art 2 EinigVtr – Einzelnorm|besøksdato=2020-03-26|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> Plasseringen av Forbundsdagen og regjeringen skulle avgjøres fast senere. Blant de institusjoner som etterhvert ble flyttet fra Bonn til Berlin var [[Forbundspresidenten (Tyskland)|Forbundspresidentens]] residens, [[Forbundsdagen]], [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], [[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|Forbundskanslerens kontor]], [[Auswärtiges Amt|utenriksdepartementet]] og flere andre departementer. Blant de departementer som ble igjen i Bonn var [[Forsvarsdepartementet (Tyskland)|forsvarsdepartementet]].

Forbundsrådet møtes i [[Preußisches Herrenhaus]], det gamle prøyssiske overhuset, og Forbundsdagen i [[Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen]].

=== Delstatspolitikk ===
[[Fil:Berlin, Mitte, Niederkirchnerstraße, Preußisches und Berliner Abgeordnetenhaus.jpg|miniatyr|venstre|[[Berlins parlament]] (''Berliner Abgeordnetenhaus'').]]

Berlin er en av [[Tysklands delstater]], og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett.

Berlins regjering er [[Berlins senat]]. Senatet ledes av en [[Berlins borgermestre|regjerende borgermester]] og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av [[Berlins parlament]], som velges gjennom delstatsvalg hvert femte år.<ref>[http://www.bundeswahlleiter.de/de/kuenftige_wahlen/ Bundeswahlleiter.de] {{Wayback|url=http://www.bundeswahlleiter.de/de/kuenftige_wahlen/ |date=20110709122036 }}</ref>

Kai Wegner har vært regjerende borgermester siden 2023.

Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt.

Staten Berlin har i dag fire seter i det tyske [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]].
{{clear}}

=== Våpen og flagg ===
[[Berlins våpen]] er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det har vært antatt at det kan være en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen». Våpenmotivet har også vært forklart som en tolkning av byens navn, men det er mindre sannsynlig da navnet mest sannsynlig stammer fra ordet ''brl'', et slavisk ord som betyr myr. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Gjennom historien har det forekommet i ulike kombinasjoner med [[Preussen]]s og [[Brandenburg]]s ørner. Først på 1800-tallet ble bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen.

[[Berlins flagg]] viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under. Flagget forekommer i to varianter. Byens ordinære flagg, det som Berlins innbyggere står fritt til å bruke, har bjørnen stående fritt i det hvite feltet. Berlins delstatsflagg som ble innført i 1954, har bjørnen i et kronet våpenskjold.

[[Berlins bydeler|Bydelene i Berlin]] har egne våpen og flagg. Våpnene er særegne for hver enkelt av de tolv distriktene, men de har alle en murkrone der skjoldet med bjørnen inngår. Bydelenes flagg har de respektive våpenskjold i en duk som tilsvarer byflaggets: Et vannrett midtre felt med smalere røde felter langs øvre og nedre kant.

=== Forvaltning ===
Ettersom Berlin er en enhetskommune utgjør [[Berlins bydeler|Berlins tolv bydeler]] ikke egne kommuner. De er derfor i sterk grad avhengige av senatet og senatsforvaltningen. Hvert bydel (''Bezirk'') har en bydelsforsamling kalt ''Bezirksverordnetenversammlung'', som igjen velger en bydelsborgermester og fem byråder. Borgermestrene, ledet av den regjerende borgermesteren, utgjør borgermesterrådet, som gir råd til senatet.