Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Våpenteknisk utvikling ===
{{Utdypende|Våpenteknologi under første verdenskrig}}
[[Fil:British Mark IV Tadpole tank.jpg|miniatyr|Britisk Mark IV stridsvogn ble produsert i over ett tusen eksemplarer]]
Første verdenskrig endret våpenteknologi på mange måter. For infanterister ga krigen det endelige gjennombrudd for kamuflasje og [[hjelm|stålhjelmer]]. Soldatenes rifler var stort sett likeverdige, kun den britiske [[Lee-Enfield]] hadde et overtak med stor skuddhastighet, og førte særlig i Flandern til store tyske tap. Skyttergravskrigen førte til en renessanse for [[håndgranat]]en, som kun sentralmaktene hadde nok av ved krigens utbrudd. Maskingeværet ble ytterligere utviklet, fra tyngre ([[MG08]], 30–40&nbsp;kg), til lette transportable modeller (MG 08/15, ca. 14&nbsp;kg), og den første virkelige maskinpistol, [[MP18]], ble tatt i bruk sammen med ny infanteritaktikk (stormtropper).<ref>Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 542, 573 ff., 575 ff., 753.</ref>

Maskingeværer, og etter hvert stridsvogner, bidro til å gjøre det opprinnelige [[kavaleri]]et avleggs (soldater på hest). Det mistet sin status og ble kun brukt for perifere oppdrag og spesielle områder, som deler av østfronten og Midtøsten.<ref>Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 610.</ref> Fra den første, moderat suksessfulle stridsvognen [[Mark I (stridsvogn)|Mark I]], utviklet ententemaktene den forbedrede Mark IV og [[Renault FT-17]], forløperen for dagens stridsvogner. Tyskland utviklet og produserte knapt noen stridsvogner. 20 tyske [[A7V]] mot 1&nbsp;220 Mark IV, 2&nbsp;700 Renault FT og om lag 2&nbsp;000 andre pansrede kjøretøy viser også ententemaktenes materielle overlegenhet det siste krigsåret.

[[Fil:US75FiringWWI.ogv|miniatyr|Stumfilm av amerikanske styrker med [[Canon de 75 modèle 1897|75 mm fransk kanon]], bemerk kanonens skuddtakt]]
Artilleriets begrensning ledet til utviklingen av bombefly. Tungt tysk artilleri som [[Tjukke Bertha]], som hadde suksess mot festninger ved innledningen av krigen, hadde en rekke svakheter (begrenset bevegelighet, høy slitasje, moderat nøyaktighet).<ref>Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 440 f.</ref> Den teknisk avanserte ''[[Pariskanonen]]'' (tysk: Paris-Geschütz) hadde ingen militær verdi, grunnet liten nøyaktighet, og var kun et ''terrorvåpen'' mot sivile mål. Den lette og portable franske [[Canon de 75 modèle 1897|Canon de 75]] revolusjonerte artilleriet før krigen. Den viste i begynnelsen av første verdenskrig sin kapasitet mot tyske angrep, men ble etter hvert for lett for stillings- og skyttergravskrig. Forholdstallet mellom lette og tunge kanoner skiftet i løpet av stillingskrigen fra 11:2 i begynnelsen til 9:7 mot slutten av krigen.<ref>Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 344 f.</ref>

Ved improvisasjon ble det første standardiserte jagerflyet utviklet ([[Fokker Eindecker|Fokker E.I]]). Det ble også utviklet bombefly, som det britiske Handley Page Type O og det tyske [[Gotha G.I]], som etter hvert erstattet tyske luftskip. Første verdenskrig var også begynnelsen for [[flyradio]], noe som ga flyrekognosering nye muligheter.

[[Undervannsbåt]]en ble i beste fall ansett som et støttevåpen før krigen, men ble det viktigste offensive våpenet i sjøkrigen. Storbritannias overlegne etterretning ved [[Room 40]] var et stort hinder for bruken av den tyske slagskipsflåten, og etter [[Jyllandsslaget]] oppga tyskerne helt offensive operasjoner. Tilsvarende var Royal Navy forsiktig i bruk av sin slagskipsflåte, grunnet trusselen fra tyske undervannsbåter.

Bortsett fra mobilisering av alle reserver i krigsøkonomien, ble den industrielle krigen preget av ''avstandsvåpens'' dominans: artilleri forårsaket om lag 75 % av alle skader, infanterivåpen rundt 16 %, håndgranater 1–2 % og [[giftgass]] nesten 1,7 %. Tradisjonelle våpen som sabel og bajonett forårsaket kun 0,1 % av skadene. I motsetning til tidligere kriger, døde mindre enn en tiendel av tyske, en sjettedel av østerriksk-ungarske og en femtedel av franske soldater på grunn av sykdom.<ref name="Ziemann-tapstall">Benjamin Ziemann: ''Soldaten.'' I: Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 157.</ref> Rundt 850 millioner artillerigranater ble avfyrt av de stridende partene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/how-world-war-i-ended-100-years-later/a-45313070|tittel=How World War I ended: 100 years later|besøksdato=2. september 2018|forfattere=Kersten Knipp|dato=1. september 2018|forlag=Deutsche Welle|sitat=Military historians estimate that around 850 million artillery shells were fired during the World War I.}}</ref>