Redigerer Holocaust (avsnitt)

====Tyske domstoler====
Den første store saken under tysk lov var [[Ulm]]-Einsatzgruppe-prosessen i 1958 og vakte stor oppsikt i [[Vest-Tyskland]]. Ti Gestapo-menn fra [[Tilsit]]-kommandoen ble tiltalt for drap på over 5000 jøder i Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/landmark-trial-pushed-germany-to-tackle-nazi-past/a-3349537|tittel=Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past {{!}} DW {{!}} 20.05.2008|besøksdato=2018-10-14|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> Saken viste at nazistenes forbrytelser i Øst-Europa ikke var skikkelig etterforsket. [[Konrad Adenauer]] sørget for å opprette «sentralkontoret for etterforskning av nazistenes forbrytelser» ([[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]]) i Ludwigsburg.<ref>{{Kilde avis|tittel=The last Nazi hunters|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/2017/aug/31/the-last-nazi-hunters|besøksdato=2018-10-14|etternavn=Kinstler|fornavn=Linda|dato=2017-08-31|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref>

I 1963-1965 gjennomførte vesttyske myndigheter sin egne Auschwitz-rettssaker i Frankfurt (også kalt Frankfurt-prosessen), trolig den viktigste i Tyskland etter krigen. Tysk lov krevde at både selve drapshandlingen og intensjon («blodtørst») måtte bevises for å dømme noen for [[mord]]. Mord måtte inngå i tiltalen fordi mindre alvorlige forbrytelser hadde en foreldelse på 10 år og tyske myndigheter la til grunn straffeloven av 1871 som gjaldt da forbrytelsene ble begått. Fordi personell i Auschwitz handlet i henhold til regler og ordrer som i seg selv var onde, måtte «blodtørst» bevises utover SS-standard.<ref name="Goda" /> [[Johan Vogt]] bemerket at mange av funksjonærene fra Auschwitz fremsto som skikkelige og «brave» borgere som var overrasket over at de ble trukket for retten: «Vi alle gjorde intet annet enn vår plikt, selv om det ofte falt oss tungt og selv om det gjorde oss fortvilt.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan  | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side = 14}}</ref> 

SS-offiseren [[Karl Wolff]] var adjutant for Himmler. Han unngikk rettssak i Nürnberg og opptrådte der bare som vitne blant annet i saken mot Oswald Pohl. Han ble i Vest-Tyskland i 1964 dømt til 15 års fengsel og slapp ut etter fem.<ref name="urn.nb.no"/><ref>Von Lingen, K. (2008). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcn004 Conspiracy of Silence: How the “Old Boys” of American Intelligence Shielded SS General Karl Wolff from Prosecution]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 22(1), 74–109.</ref> [[Wilhelm Koppe]], SS-sjef i Warthegau og Generalguvernmentet, gjorde etter krigen karriere under nytt navn før han ble avslørt i 1960-årene og tiltalt for medvirkning til {{formatnum:145000}} mord. Rettssaken ble avlyst på grunn av Koppes helse.<ref name="Kershaw1998" />

[[Franz Stangl]] rømte til Brasil via Syria og ble utlevert til Tyskland i 1967 og dømt for {{formatnum:400000}} mord i Treblinka. I retten fremstilte Stangl seg som en som bare utførte ordrer og skjøv ansvaret for massemord over på andre. Han ble dømt til livsvarig fengsel og døde i varetekt før dommen var rettskraftig.<ref>Schilling, D. G. (1996). The Dead End of Demonizing: Dealing with the Perpetrators in Teaching the Holocaust. I ''New Perspectives on the Holocaust: A Guide for Teachers and Scholars'', s. 196. New York University Press.</ref><ref>Sereny, G. (1974). ''Into That Darkness: from Mercy Killing to Mass Murder, a Study of Franz Stangl, the Commandant of Treblinka.'' Random House.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vor 50 Jahren - Die Auslieferung von KZ-Kommandant Franz Stangl|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-50-jahren-die-auslieferung-von-kz-kommandant-franz.871.de.html?dram:article_id=389155|besøksdato=2018-11-11|språk=de-DE}}</ref>

[[Viktors Arājs]] forsvant på uforklarlig vis fra vesttysk fangenskap i 1949. Det ble ikke gjort noe forsøk på oppspore ham før han ble arrestert i Frankfurt i 1975 og dømt i 1979 for medvirkning til {{formatnum:13000}} drap.<ref>Eglitis, D. S. (2018). [https://doi.org/10.1080/01629778.2018.1469838 Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police]. ''Journal of Baltic Studies'', 49:2, 271-273.</ref> 

I 2016 ble [[Oskar Gröning]] (da 94 år gammel) dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap på {{formatnum:300000}} mennesker, de fleste ungarske jøder, i Auschwitz.<ref>{{Kilde avis|tittel=Auschwitz-Prozess: Gröning will bei Selektion von Juden nur ausgeholfen haben|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/wissen/geschichte/2015-04/auschwitz-oskar-groening-lueneburg-verhandlungstag-zwei|besøksdato=2017-06-17|dato=2015-04-22|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Bundesgerichtshof: Haftstrafe gegen Oskar Gröning ist rechtskräftig|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/gesellschaft/zeitgeschehen/2016-11/bundesgerichtshof-oskar-groening-urteil-ns-massenmord|besøksdato=2017-06-18|dato=2016-11-28|språk=de-DE|issn=0044-2070}}</ref>