Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Bruk av stridsgass ===
{{Utdypende|Giftgass i første verdenskrig|Haag-konvensjonene av 1899 og 1907}}
[[Fil:British 55th Division gas casualties 10 April 1918.jpg|miniatyr|Rekke med britiske soldater skadet ved angrep med giftgass på vestfronten i 1918 {{Byline|Thomas Keith Aitken (Second Lieutenant)}}]]

Gass ble først brukt av franske styrker på vestfronten i august 1914. Gassgranatene ble brukt i et åpent område, hadde minimal effekt, men ble oppdaget av tyske styrker. Den tyske overkommandoen anså derfor at den sto fritt til å selv benytte gass, siden fienden hadde brukt det først. Den 22. april 1915 ble inntil 5 tusen ententesoldater drept eller skadet av et tysk angrep med [[klor]]gass ved Ypres.<ref>Høiback/Berntsen 2014, s. 217–218</ref> Denne datoen regnes som starttidspunkt for moderne [[masseødeleggelsesvåpen]]. Det var første tilfelle hvor gass ble brukt i stor målestokk, og dette endret ideen om krig som en ridderlig kamp. Introduksjon av gass var mer omstridt enn bruk av andre våpen. De tyske offiserene ble overrasket over suksessen, men klarte ikke å utnytte den, grunnet manglende reserver. Angriperne selv ble dessuten også påvirket av gassen. Ententemaktene anså bruken av dødelig gass som et klart brudd på Haagkonvensjonen om landkrigføring, og som et ytterligere bevis for hvor barbarisk tysk krigføring var, noe de brukte i propaganda både under og etter krigen.<ref>Howard 2002, s. 52</ref> Selv om kjemiske våpen ikke var ukjent hadde til da kun irriterende gasser (som [[tåregass]]) blitt brukt, men de var langt mindre effektive.

Problemet med å trenge gjennom forsvarslinjene ved offensiver, den fastlåste skyttergravskrigen, og ammunisjonskrisen grunnet mangel på salpeter, samtidig som tysk kjemisk industri hadde ubrukt kapasitet, ledet til å bruke gass som våpen. Selv om deler av det tyske offiserskorpset var skeptisk, ble bruken av gass ansett som et nødvendig onde. Den 31. mai 1915 angrep tyske styrker ved Bolimów på østfronten. Her ble [[fosgen]]gass brukt for første gang. Den 25. september 1915 var første gang britiske styrker brukte stridsgass i større skala, i slaget om Loos.<ref name="Gaskrieg">Dieter Martinetz: ''Der Gaskrieg 1914/18. Entwicklung, Herstellung und Einsatz chemischer Kampfstoffe. Das Zusammenwirken von militärischer Führung, Wissenschaft und Industrie.'' Bernard & Graefe Verlag, Bonn 1996, ISBN 3-7637-5952-2, S. 9 ff., 53 ff., 76 ff.; Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, S. 519 ff., 727; David Stevenson: ''1914–1918. Der Erste Weltkrieg.'' Aus dem Englischen Harald Eckhardt u. Ursula Vones-Liebenstein, Düsseldorf 2006, ISBN 3-538-07214-0. Zweite Auflage. Düsseldorf 2010, ISBN 978-3-491-96274-3, S. 229 ff.</ref>

De første [[gassmaske]]ne ble tatt i bruk høsten 1915. De krigførende partene brukte etter hvert gassfylte granater, for å være mindre avhengige av gunstig vindretning. I juli 1917 ved Nieuwpoort ble det for første gang brukt gass som trengte gjennom filteret i gassmasken. Samtidig, eller kort etter, begynte bruken av irriterende gass sammen med giftgass. Den første gjorde at soldatene tok av seg maskene. Rett etter Nieuwpoort ble det ved Ypres brukt en ny gass, [[sennepsgass]], som var etsende ved hudkontakt. I tillegg til å skade personell, bandt sennepsgassen opp store ressurser for å ta hånd om sårede.<ref name="Gaskrieg" />

Totalt ble det brukt rundt 112 tusen tonn med giftgass i første verdenskrig, av dette kom 52 tusen tonn fra Tyskland. Nøyaktig antall forgiftet og døde av stridsgass er vanskelig å angi. Mange av soldatene døde etter lengre sykeleie. For vestfronten anslås rundt 500 tusen sårede og om lag 20 tusen døde.<ref name="Gaskrieg" /> For hele krigen anslås tap etter gassangrep til rundt 1,2 millioner soldater, av dem om lag 90 tusen døde.<ref name="Duffy-Gas">{{Cite web
 | first=Michael | last=Duffy | date=7. november 2017
 | title=Weapons of War - Poison Gas
 | work=firstworldwar.com
 | url=http://www.firstworldwar.com/weaponry/gas.htm
 | accessdate=2009-10-25 }}</ref>