Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

=== Skyttergravskrig ===
{{Utdypende|Skyttergravskrig}}

Skyttergravskrig og stillingskrig anses som typisk og bestemmende for første verdenskrig, krigføring langs permanente, befestede frontlinjer. Skyttergravskrigen var kun karakteristisk for den rundt 700 kilometer lange vestlige frontlinjen mellom november 1914 og mars 1918, men tidvis og for situasjonen på østfronten og ved fronten i Italia. Alle stormaktene hadde forberedt seg på en bevegelig krig i sine planer inntil 1914. Etter at [[Schlieffenplanen|Schlieffen-Moltkeplanen]] mislyktes og [[kappløpet mot havet]] endte uavgjort, gravde de stridende arméene seg ned. Grunnlaget for befestningen av frontlinjen var den militærtekniske utviklingen som favoriserte forsvareren. I tillegg kom tap av kontroll over store hærstyrker og den relative styrkebalansen.<ref name="Grabenkrieg">Hirschfeld u. a. (Hrsg.): ''Enzyklopädie Erster Weltkrieg.'' 2014, s. 542, 577 f., 703 f., 721 f., 820 ff., 864 ff.; David Stevenson: ''1914–1918. Der Erste Weltkrieg.'' Patmos Verlag, Mannheim 2010, ISBN 978-3-491-96274-3, s. 220 ff.; Keegan: ''Der Erste Weltkrieg. Eine europäische Tragödie.'' 2001, s. 251 ff.; Birger Stichelbaut, Piet Chielens: ''The Great War Seen from the Air: In Flanders Fields 1914–1918''. Brüssel 2013, ISBN 978-94-6230-026-2, s. 56 f., 64 f., 72 f., 80 f., 90 f., 104 f., 112 f., 120 f., 136 f., 144 f. (Entwicklung des Stellungssystems in Luftaufnahmen).</ref>

I januar 1915 ga den tyske overkommandoen ordre om at frontlinjen på vestfronten skulle utvides i dybden så de kunne motstå angrep fra overlegne styrker. Stridserfaringene ledet til at hovedstyrken ble flyttet bakover til en andre linje, med tilfluktsrom. Fra 1916 introduserte de stridende partene tre linjer i mange områder. For å lykkes måtte angripende styrker planlegge nøye og ha lokal overlegenhet. I et angrep ble fiendens stillinger først kraftig beskutt med artilleri. I tillegg ble det brukt stridsgass, miner (underjordiske sprengladninger i tunneler), etter hvert også stridsvogner, granatkastere og maskinpistoler. Håndgranaten fikk en renessanse, mens bajonetten nesten mistet sin betydning, i de trange skyttergravene var feltspader ofte et bedre våpen. Mot slutten av krigen endret den tyske arméen sin taktikk og brukte i [[våroffensiven]] i 1918 såkalte stormtropper, godt utstyrte elitesoldater som rykket frem i front og forsøkte å ødelegge fiendens bakre infrastruktur med ''infiltrasjonstaktikk''.<ref name="Grabenkrieg" />

Hverdagslivet til soldatene i skyttergravene ble preget av lange faser med inaktivitet, og hard kamp for overlevelse. Resultatet var at skyttergravene ofte var svært forseggjort, samtidig var soldatene utsatt for alvorlige [[nevrose|krigsnevroser]], eller inntil da ukjente angstreaksjoner som ''søvnredsel'', som innebar redsel for å sovne og bli angrepet.<ref name="Grabenkrieg" />

<gallery class="center">
Cheshire Regiment trench Somme 1916.jpg|Skyttergrav ved Somme, opprinnelig tysk, da bildet ble tatt var den erobret av britene. {{Byline|John Warwick Brooke (1886–1929)}}
Bundesarchiv Bild 146-2004-0069, Stellungsbau im Argonnerwald.jpg|Tyske soldater graver skyttergraver, [[Argonnerskogen]] 1916
In einem mit Stacheldraht abgedeckten Schützengraben.jpg|Tysk skyttergrav, dekket av piggtråd, [[Marne]] 1916
Aerial view Loos-Hulluch trench system July 1917.jpg|Skyttergraver ved Loos-Hulluch i 1917, sett fra luften - tyske skyttergraver til høyre, britiske til venstre - området i midten er [[ingenmannsland]]
Royal Irish Rifles ration party Somme July 1916.jpg|Tropp av soldater fra Irland, ved [[Somme]], juli 1916
Vimy-Tranchée.jpg|Tyske skyttergraver ved Vimy (kjent fra [[slaget om Vimyhøyden]]) bevart for ettertiden
</gallery>