Redigerer Holocaust (avsnitt)

====De allierte og USA====
{{utdypende|Nürnbergprosessen|Nürnbergprosessene}}
Nürnbergprosessen (hovedprosessen) var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter annen verdenskrig gjennomført av de allierte fra november 1945 til oktober 1946. Churchill ønsket ikke rettssak mot topplederne i naziregimet fordi det ville bli politisert, han ville i stedet henrette dem summarisk.<ref name="Goda" /> Sovjeterne og amerikanerne gikk etter hvert inn for rettsoppgjør særlig etter at den allierte krigsforbryterkommisjonen ble etablert og [[Moskvakonferansen (1943)]] ble avholdt 30. oktober 1943.<ref name="Patin" /> [[Ernst Kaltenbrunner]] ble dømt til døden og hengt i Nürnberg. Kaltebrunner var den eneste blant de øverste ansvarlige for folkemordet i hovedprosessen i Nürnberg.<ref>Aronson, S. (2010). US Intelligence, the Holocaust, and the Nuremberg Trials: Seeking Accountability for Genocide and Cultural Plunder. 2 vols. ''International History Review,''  Vol. 32, No. 3, pp. 559-562</ref> [[Evelyn Waugh]] noterte at blant de tiltalte i Nürnberg var Kaltenbrunner den eneste som fremsto som en forbryter.<ref name="Black">Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In ''Contemporary Views on the Holocaust'' (pp. 183-199). Springer, Dordrecht.</ref> Foruten Kaltenbrunner var lederne for SS og politi (HSSPF og SSPF) de øverste lederne som ble holdt ansvarlige i rettsoppgjøret.<ref name="Patin" /> [[Göring]] skulle henrettes i Nürnberg, men tok sitt eget liv kvelden før. [[Arthur Seyss-Inquart]] ble henrettet i Nürnberg i 1946.<ref name="Bartrop">{{Kilde bok|tittel=The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection|etternavn=Bartrop|fornavn=Paul R.|utgiver=ABC-CLIO|år=2017|isbn=|utgivelsessted=Santa Barbara, California|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den kjente antisemitten [[Robert Ley]] hengte seg i cellen før rettssaken.<ref name="Kershaw1998">Kershaw, I. (1998). ''Hitler,'' two volumes. London: Penguin.</ref> [[Hans Frank]] ble henrettet i Nürnberg i 1946.<ref>Cyprian, P. B. (2006). ''World Fascism: A Historical Encyclopedia.'' Volume 1. California: ABC-CLIO Inc.</ref> USA innså etter hvert at det ikke var mulig å straffeforfølge så mange krigsforbrytere som man så for seg på slutten av krigen. 

[[Einsatzgruppenprosessen]] omfattet 24 ledere fra Einsatzgruppen og var den eneste av Nürnbergprosessene som kun omhandlet holocaust. Opprinnelig var det ikke planlagt noen sak mot lederne av Einsatzgruppene.<ref>Rhodes, R. (2007). ''Masters of death: The SS-Einsatzgruppen and the invention of the Holocaust.'' Vintage/Knopf Doubleday/Random House.</ref> Disse lederne ble i praksis tiltalt for over 1 million mord.<ref name="Bertosa">{{Kilde www|url=http://www.journal.forces.gc.ca/vol12/no1/76-bertosa-eng.asp|tittel=Canadian Military Journal|besøksdato=2018-10-28|forfattere=|dato=2012|fornavn=Brian|etternavn=Bertosa|fornavn2=|etternavn2=|språk=en|verk=www.journal.forces.gc.ca|forlag=|sitat=}}</ref> Da [[Whitney R. Harris]] forberedte saken mot Kaltenbrunner spurte han [[Otto Ohlendorf]] «Well, Ohlendorf, how many men, women, and children did you kill during that year [1941]?» og Ohlendorf svarte overraskende «{{formatnum:90000}}». Dette var det første konkrete beviset for Einsatzgruppenes bidrag til holocaust, og introduserte holocaust som et element i Nürnberg.<ref>Harris, W. R. (2007). A world of peace and justice under the rule of law: from Nuremberg to the International Criminal Court. ''Wash. U. Global Stud. L. Rev.,'' 6, 689.</ref> [[Pohlprosessen]] omfattet [[Oswald Pohl]] og 17 andre offiserer fra [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]]. Pohl og flere andre fikk dødsstraff, bare Pohl ble henrettet.