Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Tro og religion ====

[[Fil:C. 1916 Edith Cavell propaganda stamp.JPG|miniatyr|Britisk frimerke, utgitt kort etter [[Edith Cavell]]s død, for propaganda]]
Selv om en viss [[sekularisering]] (redusert gudstro) utviklet seg på 1800-tallet, sto religion fremdeles sterkt i alle de krigførende landene. Ved utbruddet av konflikten støttet så godt som samtlige trossamfunn deltakelse i krigen, på de ulike lands side. Mange trossamfunn så også krigen som en straff fra Gud, for materialisme og gudløshet.<ref>Gregory, 420–421, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Selv om det var eksempler på trossamfunn og prester som demoniserte fienden, var det ikke entydig. Den britiske sykepleieren [[Edith Cavell]] som arbeidet i tyskokkupert Belgia var sterkt troende, og henrettelsen av henne for arbeid for fienden ble av ententemaktene brukt som et eksempel på tyskernes ugudelige fremferd. I november 1914 erklærte Essad Effendi, etter oppfordring fra osmanske myndigheter, en [[fatwa]] mot ententemaktene og påla alle muslimer å støtte [[Det osmanske rike]] i krigen. [[Den katolske kirke]]ns overhode, pave [[Benedikt XV]], var kritisk til krigen, foreslo allerede i 1914 en våpenhvile, og arbeidet for at Italia skulle forholde seg nøytralt.<ref>Gregory, 423–430, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

Hvor viktig religion var generelt for soldatene er vanskelig å si noe bestemt om av flere grunner; manglende kunnskap om soldatenes tro før krigen, varierende forhold under krigen, og kildenes partiskhet. Når det gjelder soldater fra [[Britisk India]] synes det som både muslimer og hinduer fant styrke i troen, ikke minst i at alt var forutbestemt gjennom skjebne.<ref>Gregory, 437–438, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref> Datidens venstreorienterte og nåtidens historikere har sett religion i krigsårene hovedsakelig som et ledd i elitenes sosiale kontroll av massene. Det er et argument som ikke kan avvises, men det synes like tenkelig at religionen var et middel elitene brukte for å utholde det presset de var utsatt for.<ref>Gregory, 441, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>