Redigerer Ynglingeætten (avsnitt)

=== Moderne forskeres syn ===
Vi ser altså at de tre kildene som gir mest informasjon om Ynglingeætten – ''Historia Norvegiæ'', ''Om Opplendingenes konger'' og ''Ynglingesaga'' – har ulike versjoner av hvem ynglingene var, hvor de bodde og hvilke landskap de var konger over. Ifølge ''Historia Norvegiæ'', den eldste kilden av disse tre, var alle ynglingene opplandskonger. Ingen andre områder enn Opplandene blir nevnt. I ''Om Opplendingenes konger'' er ynglingene primært opplandskonger (det står også eksplisitt i sagaens tittel), spesifikt i Hedmark og på Romerike, mens de etterhvert vinner Vestfold og Grenland, gjennom erobring og giftermål. I ''Ynglingesaga'' får ynglingene derimot kontrollen over Vestfold en generasjon tidligere enn i ''Om Opplendingenes konger''. I ''Ynglingesaga'' får dessuten Olav Geirstadalv og Halvdan bare Vestfold, mens i ''Om Opplendingenes konger'', er Olav og sønnen Ragnvald konger i Grenland. Det er altså en tydelig utvikling i tre trinn - fra kun opplandskonger, via opplandskonger og så Vestfold-konger, til kun Vestfold-konger.

Det er imidlertid Snorres versjon i ''Ynglingesaga'' som har vært mest brukt av [[historiker]]e og [[arkeolog]]er. På 1800- og tidlig 1900-tall regnet mange forskere Snorres fortelling som en forholdsvis pålitelig historisk kilde. Dette gjelder for eksempel arkeologen [[Anton Wilhelm Brøgger]], som er kjent for å ha «plassert» Ynglingekongene i hver sine gravhauger i Vestfold, og [[Haakon Shetelig]], som også fremholdt idéen om «Vestfoldkongene».<ref>Myhre (2015): 130</ref> Etterhvert begynte imidlertid flere forskere å kritisere fremstillingen i ''Ynglingesaga''. Historiker [[Johan Schreiner]] mente i [[1936]] at Halvdan Svarte og Harald Hårfagre var blitt feilaktig koblet på ynglingeætten, og at disse hadde sin maktbase på Vestlandet. Schreiner mente likevel at Ynglingeætten trolig var en kongeslekt i Vestfold, bare uten tilknytning til Harald Hårfagre og faren hans.<ref>Myhre (1992): 261</ref> I nyere tid har også arkeologen [[Dagfinn Skre]] fremholdt en lignende hypotese.<ref>Skre (2007): 427-429</ref>

Ifølge historikeren [[Claus Krag]] handler fortellingene om Ynglingætten i Vestfold om at høymiddelalderens historieskrivere, som Snorre, ønsket å fremheve ynglingenes tilknytning til Vestfold. I virkeligheten var Vestfold helt eller delvis under kontroll av danske konger på den tiden ynglingekongene skal ha levd. De danske kongene fortsatte å være en trussel helt frem til første halvdel av 1200-tallet, da Snorre skrev ''Ynglingesaga'' og de andre sagaene i Heimskringla. Det var derfor trolig viktig for Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. Krag mener altså at fortellingen om Ynglingeætten er noe i retning av en konstruksjon, uten rot i virkeligheten.<ref>Krag (1990): 191-192</ref> Krags påstander har imidlertid ikke blitt stående uimotsagt. Blant annet har [[Bjarne Fidjestøl]], [[Jørn Sandnes]] og Dagfinn Skre alle argumentert mot Kags sene datering av ''Ynglingatal''.<ref>Myhre (2015): 121</ref>