Redigerer Xerxes I av Persia (avsnitt)

== Kulturelle beskrivelser ==
Xerxes er en sentral figur i dramaet ''Perserne'' (472 f.Kr.) av [[Aiskhylos]]. ''Perserne'' fokuserer på det populære greske temaet [[hybris]] (overmot) ved å legge årsaken på Persias nederlag på stoltheten til landets konge.<ref>Freeman, Charles (1999): The Greek Achievement: The Foundation of the Western World. New York: Viking Press. ISBN 0-670-88515-0, s. 244</ref> Han er også hovedfigur i operaen ''[[Serse]]'' av den tysk-engelske [[Barokkmusikk|barokkomponisten]] [[Georg Friedrich Händel]]. Det ble framført i King's Theatre i [[London]] den 15. april [[1738]].

Mordet på Xerxes, henrettelsen av kronprinsen Dareios, og Artaxerxes som tok tronen, er romantisert av den italienske poeten [[Pietro Metastasio]] i hans operalibretto ''Artaserse'' som første gang fikk musikk av [[Leonardo Vinci]] (ikke til å forveksles med [[Leonardo da Vinci]]), og siden av andre komponister som [[Johann Adolf Hasse]] og [[Johann Christian Bach]].

Senere generasjoners fascinasjon med antikkens Sparta, og i særdeleshet [[slaget ved Thermopylene]], har ført til at Xerxes har blitt portrettert i en rekke populærkulturelle verker, ofte i et negativt lys, fra usympatisk til fullstendig stormannsgal. Han ble eksempelvis framstilt av [[David Farrar]] i spillefilmen ''De 300 spartanere'' fra 1962 hvor han ble framstilt som en grusom, stormannsgal despot og dårlig hærfører. Den grafiske romanen eller tegneserien [[300 (tegneserie)|''300'']] (1998) av [[Frank Miller]], og tilsvarende i filmatiseringen av denne i ''[[300 (film)|300]]'' (2007) hvor han ble framstilt av den brasilianske skuespilleren [[Rodrigo Santoro]], var han portrettert som en mektig gudekonge. Dette portrettet var kontroversielt, særlig i Iran.<ref>Boucher, Geoff (1. juni 2010): [http://herocomplex.latimes.com/2010/06/01/xerxes-300-frank-miller-300-zack-snyder-300/ «Frank Miller returns to the '300' battlefield with 'Xerxes': 'I make no apologies whatsoever'»], ''The Los Angeles Times''</ref>

[[Gore Vidal]], i hans historiske roman ''Creation'' (1981), beskrev framveksten til akamenidedynastiet, særlig [[Dareios I av Persia]], og presenterte livet og døden til Xerxes. I Vidals versjon av perserkrigene skiller seg fra den tradisjonelle framstillingen til greske historikere, og er fortalt via den fiktive figuren Cyrus Spitama, halv gresk, halv persisk, og sønnesønn av profeten [[Zarathustra]] (eller Zoroaster). Takket være denne familieforbindelsen vokser han opp ved det persiske hoffet etter mordet på Zarathustra og blir barndomsvenn med Xerxes, og senere en diplomat som ble sendt til India og deretter til hellas, og som således har tilgang til mange av de ledende historiske figurene fra perioden.<ref>Gore Vidal (1981): ''Creation: A Novel'', Random House. I 2002 utga forfatteren en revidert utgave av romanen som økte den med fire kapitler som den tidligere redaktøren hadde fjernet. Han la også til et kort forord som forklarte begrunnelsen for dette.</ref>